Hebreerbrevet 4:6
Siden det altså fortsatt er noen som skal gå inn i den, og de som tidligere fikk det gode budskapet, ikke kom inn på grunn av ulydighet.
Siden det altså fortsatt er noen som skal gå inn i den, og de som tidligere fikk det gode budskapet, ikke kom inn på grunn av ulydighet.
Så står det altså fast at noen skal gå inn til den, men de som først fikk høre budskapet, gikk ikke inn på grunn av vantro.
Siden det altså fortsatt gjenstår at noen skal gå inn til den, mens de som først fikk det gode budskapet, ikke kom inn på grunn av ulydighet.
Siden det altså gjenstår at noen skal komme inn til hvilen, og de som først fikk det gode budskap, ikke kom inn på grunn av ulydighet,
Etter som det da står igjen at noen må komme inn, og de som først fikk forkynnelsen kom ikke inn på grunn av vantro.
Siden det derfor fortsatt er noen som skal komme inn i den, og de som først fikk høre det, ikke kom inn på grunn av sin ulydighet:
Ser vi derfor at det fortsatt er de som må gå inn dit, og de som først hørte evangeliet, kom ikke inn på grunn av vantro.
Siden det altså gjenstår at noen skal komme inn til den, og de som først fikk forkynt løftet ikke kom inn på grunn av vantro,
Ettersom det altså står tilbake at noen skal komme inn til den, og de som først fikk høre forkynnelsen, gikk ikke inn på grunn av vantro,
Så det gjenstår for noen å gå inn i den, men de som tidligere fikk budskapet, gikk ikke inn på grunn av ulydighet.
Det gjenstår derfor at noen må gå inn i den, og de som først fikk det forkynt, kom ikke inn på grunn av vantro.
Derfor ser vi at det fremdeles er noe som må inntredes; de som først fikk budskapet, gikk ikke inn på grunn av vantro.
Siden det altså gjenstår at noen skal gå inn til hvilen, og de som først fikk høre evangeliet, ikke gikk inn på grunn av sin vantro,
Siden det altså gjenstår at noen skal gå inn til hvilen, og de som først fikk høre evangeliet, ikke gikk inn på grunn av sin vantro,
Siden det står igjen at noen skal komme inn til den, og de som tidligere hadde fått det gode nyheten, gikk ikke inn på grunn av ulydighet,
Therefore, since it remains for some to enter it, and those who previously had the good news proclaimed to them did not enter because of disobedience,
Derfor står det fremdeles åpent for noen å komme inn i den, og de som først mottok det gode budskapet, kom ikke inn på grunn av ulydighet.
Efterdi det altsaa er tilbage, at Nogle skulle indgaae til den, og de, hvem Forjættelsen først var forkyndt, ikke kom ind formedelst Vantro,
Seeing therefore it remaineth that some must enter therein, and they to whom it was first preached entered not in because of unbelief:
Siden det derfor gjenstår at noen må gå inn, og de som først fikk det forkynt, kom ikke inn på grunn av vantro.
Seeing therefore it remains that some must enter therein, and they to whom it was first preached did not enter because of unbelief:
Seeing therefore it remaineth that some must enter therein, and they to whom it was first preached entered not in because of unbelief:
Det er altså ennå noen som skal komme inn til den, og de som først fikk det gode budskap forkynt, kom ikke inn på grunn av ulydighet.
Det gjenstår da for noen å gå inn i den, mens de som først hørte det gode budskap, ikke gikk inn på grunn av vantro.
Da det derfor fortsatt er noen som skal komme inn til den, og de som først fikk god nyhet forkynt, ikke klarte å komme inn på grunn av ulydighet,
Så det er tydelig at noen må gå inn, og de første som hørte det gode budskapet, kunne ikke gå inn fordi de gikk imot Guds befalinger.
Seynge therfore it foloweth that some muste enter therinto and they to who it was fyrst preached entred not therin for vnbeleves sake.
Seynge it foloweth the, that some must enter there in to: and they, to whom it was first preached, entred not therin for vnbeleues sake,
Seeing therefore it remaineth that some must enter thereinto, & they to whom it was first preached, entred not therein for vnbeliefes sake:
Seing therfore it foloweth, that some must enter there into, and they to who the Gospell was first preached entred not therin for vnbeliefe.
Seeing therefore it remaineth that some must enter therein, and they to whom it was first preached entered not in because of unbelief:
Seeing therefore it remains that some should enter therein, and they to whom the good news was before preached failed to enter in because of disobedience,
since then, it remaineth for certain to enter into it, and those who did first hear good news entered not in because of unbelief --
Seeing therefore it remaineth that some should enter thereinto, and they to whom the good tidings were before preached failed to enter in because of disobedience,
Seeing therefore it remaineth that some should enter thereinto, and they to whom the good tidings were before preached failed to enter in because of disobedience,
So that as it is clear that some have to go in, and that the first hearers of the good news were not able to go in because they went against God's orders,
Seeing therefore it remains that some should enter therein, and they to whom the good news was before preached failed to enter in because of disobedience,
Therefore it remains for some to enter it, yet those to whom it was previously proclaimed did not enter because of disobedience.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Når det sies: «I dag, om dere hører hans røst, forherd ikke deres hjerter som ved opprøret.»
16Hvem var det da som gjorde opprør, enda de hadde hørt? Var det ikke alle dem som dro ut av Egypt ved Moses?
17Og hvem var det han var harm på i førti år? Var det ikke dem som syndet, de hvis lik falt i ørkenen?
18Og hvem sverget han at de ikke skulle gå inn til hans hvile, om ikke dem som var ulydige?
19Og vi ser at de ikke kunne gå inn på grunn av vantro.
1La oss derfor være på vakt, så ingen av dere skal vise seg å ha blitt stående tilbake, mens løftet om å komme inn til hans hvile ennå står ved lag.
2For også vi har fått det gode budskapet forkynt, slik som de; men ordet de hørte, ble dem ikke til nytte, fordi det ikke var forenet med tro hos dem som hørte.
3For vi som har trodd, går inn til hvilen, slik han har sagt: 'Så sverget jeg i min vrede: De skal aldri komme inn til min hvile!' – enda hans gjerninger var fullført fra verdens grunnleggelse.
4For et sted sier han om den sjuende dag: 'Og Gud hvilte på den sjuende dagen fra alle sine gjerninger.'
5Og her sier han igjen: 'De skal aldri komme inn til min hvile.'
7Bestemmer han igjen en dag – 'i dag' – når han sier ved David, lenge etterpå: 'I dag, om dere hører hans røst, forherd ikke deres hjerter.'
8For hadde Josva gitt dem hvile, ville Gud ikke senere ha talt om en annen dag.
9Altså venter det Guds folk en sabbatshvile.
10For den som er gått inn til hans hvile, har også selv fått hvile fra sine gjerninger, slik Gud fra sine egne.
11La oss derfor legge vinn på å komme inn til den hvilen, for at ingen skal falle etter samme eksempel på ulydighet.
10i førti år. Derfor ble jeg harm på den slekten og sa: Alltid farer de vill i sitt hjerte; de har ikke kjent mine veier.
11Så sverget jeg i min vrede: «De skal aldri komme inn til min hvile.»
12Se til, søsken, at det ikke hos noen av dere finnes et ondt hjerte av vantro som vender seg bort fra den levende Gud.
7Derfor, som Den hellige Ånd sier: «I dag, om dere hører hans røst,»
8forherd ikke deres hjerter som ved opprøret, på prøvelsens dag i ørkenen,
11Så sverget jeg i min vrede: "De skal ikke komme inn til min hvile."
39Og alle disse, selv om de fikk godt vitnesbyrd ved sin tro, fikk likevel ikke det som var lovt,
40fordi Gud hadde forut sett noe bedre for oss, for at de ikke skulle nå fullendelsen uten oss.
4For det er umulig for dem som én gang er blitt opplyst, som har smakt den himmelske gave og er blitt delaktige i Den Hellige Ånd,
5og som har smakt Guds gode ord og kreftene i den kommende verden,
6og som er falt fra, å fornye dem igjen til omvendelse, fordi de for sin del korsfester Guds Sønn på nytt og gjør ham til spott.
1Derfor må vi desto mer holde fast ved det vi har hørt, så vi ikke driver bort.
2For dersom det ordet som ble talt ved engler, stod fast, og hver overtredelse og ulydighet fikk sin rettferdige straff,
3hvordan skal vi da unnslippe hvis vi forsømmer en så stor frelse? Den ble først forkynt av Herren og ble bekreftet for oss av dem som hørte ham.
16Men ikke alle var lydige mot evangeliet. For Jesaja sier: «Herre, hvem trodde vårt budskap?»
12så dere ikke blir sløve, men blir etterfølgere av dem som ved tro og tålmod arver løftene.
22for alle de mennene som har sett min herlighet og mine tegn, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og likevel har fristet meg nå ti ganger og ikke har hørt på min røst,
23de skal sannelig ikke få se det landet som jeg lovet deres fedre med ed; ingen av dem som forakter meg, skal få se det.»
36Dere trenger utholdenhet, for at dere, når dere har gjort Guds vilje, kan få det som er lovt.
8Ved dette viser Den hellige Ånd at veien inn til helligdommen ennå ikke er blitt åpenbart så lenge det første teltet fortsatt står.
25Se til at dere ikke avviser ham som taler. For dersom de ikke slapp unna da de avviste ham som gav guddommelig advarsel på jorden, hvor mye mindre gjør da vi, om vi vender oss bort fra ham som taler fra himmelen!
7For hadde den første vært uten svakhet, ville det ikke vært behov for en annen.
3Hva så om noen var troløse? Kan vel deres troløshet oppheve Guds trofasthet?
21men som det står skrevet: "De som ikke har fått høre om ham, skal se, og de som ikke har hørt, skal forstå."
26For synder vi med vilje etter at vi har fått sannhetens erkjennelse, finnes det ikke lenger noe offer for synder,
5Men jeg vil minne dere, enda dere en gang for alle vet dette, at Herren, som frelste et folk ut av Egyptens land, siden ødela dem som ikke trodde.
30For slik som dere en gang var ulydige mot Gud, men nå har fått barmhjertighet på grunn av deres ulydighet,
11Om dette har vi mye å si, og det er vanskelig å forklare, fordi dere er blitt trege til å høre.
12Han sa til dem: Dette er roen; la den trette få hvile. Dette er hvilen. Men de ville ikke høre.
17Derfor ville Gud, da han enda tydeligere ville vise for løftets arvinger at hans råd er uforanderlig, bekrefte det med ed,
17For dere vet at han også senere, da han ville arve velsignelsen, ble avvist; han fant nemlig ikke rom for omvendelse, enda han søkte den med tårer.
6Uten tro er det umulig å behage ham; for den som kommer til Gud, må tro at han finnes og at han lønner dem som søker ham.
11Sannelig, ingen av de menn som dro opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal få se det landet som jeg svor å gi Abraham, Isak og Jakob, for de fulgte meg ikke helhjertet,
24De vraket det herlige landet; de trodde ikke hans ord.
13I tro døde alle disse uten å ha fått det som var lovet; de så det langt borte og hilste det og bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden.