Hebreerbrevet 3:15

Norsk lingvistic Aug 2025

Når det sies: «I dag, om dere hører hans røst, forherd ikke deres hjerter som ved opprøret.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Hebr 3:7-8 : 7 Derfor, som Den hellige Ånd sier: «I dag, om dere hører hans røst,» 8 forherd ikke deres hjerter som ved opprøret, på prøvelsens dag i ørkenen,
  • Sal 95:7 : 7 For han er vår Gud, vi er folket han gjeter, den flokken han leder. Om dere i dag ville lytte til hans røst!
  • Hebr 10:38 : 38 Og min rettferdige skal leve ved tro; men om han trekker seg tilbake, har min sjel ikke behag i ham.
  • Hebr 10:29 : 29 Hvor mye hardere straff mener dere ikke at den skal få som har tråkket Guds Sønn ned, som har regnet paktens blod – som han ble helliget ved – som noe alminnelig, og som har spottet nådens Ånd?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 90%

    6men Kristus er som sønn over hans hus. Og hans hus er vi, så sant vi holder fast ved frimodigheten og den stolthet vi har i håpet, helt til enden.

    7Derfor, som Den hellige Ånd sier: «I dag, om dere hører hans røst,»

    8forherd ikke deres hjerter som ved opprøret, på prøvelsens dag i ørkenen,

    9der fedrene deres prøvde meg og satte meg på prøve, enda de så mine gjerninger

    10i førti år. Derfor ble jeg harm på den slekten og sa: Alltid farer de vill i sitt hjerte; de har ikke kjent mine veier.

    11Så sverget jeg i min vrede: «De skal aldri komme inn til min hvile.»

    12Se til, søsken, at det ikke hos noen av dere finnes et ondt hjerte av vantro som vender seg bort fra den levende Gud.

    13Men forman hverandre hver dag, så lenge det heter «i dag», for at ingen av dere skal bli forherdet ved syndens svik.

    14For vi har fått del i Kristus, så sant vi holder den første visshet fast helt til enden.

  • 86%

    5Og her sier han igjen: 'De skal aldri komme inn til min hvile.'

    6Siden det altså fortsatt er noen som skal gå inn i den, og de som tidligere fikk det gode budskapet, ikke kom inn på grunn av ulydighet.

    7Bestemmer han igjen en dag – 'i dag' – når han sier ved David, lenge etterpå: 'I dag, om dere hører hans røst, forherd ikke deres hjerter.'

  • 86%

    7For han er vår Gud, vi er folket han gjeter, den flokken han leder. Om dere i dag ville lytte til hans røst!

    8Gjør ikke hjertene harde som ved Meriba, som den dagen ved Massa i ørkenen,

    9der fedrene deres satte meg på prøve, de utfordret meg enda de hadde sett min gjerning.

  • 79%

    16Hvem var det da som gjorde opprør, enda de hadde hørt? Var det ikke alle dem som dro ut av Egypt ved Moses?

    17Og hvem var det han var harm på i førti år? Var det ikke dem som syndet, de hvis lik falt i ørkenen?

    18Og hvem sverget han at de ikke skulle gå inn til hans hvile, om ikke dem som var ulydige?

    19Og vi ser at de ikke kunne gå inn på grunn av vantro.

  • 5Men med din hardhet og ditt uomvendte hjerte samler du deg opp vrede til vredens dag og åpenbaringen av Guds rettferdige dom.

  • 6Hvorfor forherder dere hjertene deres slik egypterne og farao forherdet sine? Var det ikke slik: Da han hadde handlet hardt med dem, lot de dem gå, og de dro av sted.

  • 1La oss derfor være på vakt, så ingen av dere skal vise seg å ha blitt stående tilbake, mens løftet om å komme inn til hans hvile ennå står ved lag.

  • 25Se til at dere ikke avviser ham som taler. For dersom de ikke slapp unna da de avviste ham som gav guddommelig advarsel på jorden, hvor mye mindre gjør da vi, om vi vender oss bort fra ham som taler fra himmelen!

  • 11Om dette har vi mye å si, og det er vanskelig å forklare, fordi dere er blitt trege til å høre.

  • 1Derfor må vi desto mer holde fast ved det vi har hørt, så vi ikke driver bort.

  • 15Ja, helt til i dag ligger et slør over deres hjerte når Moses blir lest.

  • 51Stivnakkede og uomskårne på hjerte og ører! Dere står alltid Den Hellige Ånd imot; som deres fedre, slik også dere.

  • 11La oss derfor legge vinn på å komme inn til den hvilen, for at ingen skal falle etter samme eksempel på ulydighet.

  • 3For vi som har trodd, går inn til hvilen, slik han har sagt: 'Så sverget jeg i min vrede: De skal aldri komme inn til min hvile!' – enda hans gjerninger var fullført fra verdens grunnleggelse.

  • 40Hvor ofte trosset de ham i ørkenen, bedrøvet ham i ødemarken!

  • 21Dere fedre, gjør ikke barna deres bitre, så de ikke mister motet.

  • 5Og dere har glemt den formaning som taler til dere som til sønner: Min sønn, forakt ikke Herrens oppdragelse, og mist ikke motet når han refser deg.

  • 18Og nå vil dere i dag vende dere bort fra Herren? Hvis dere i dag gjør opprør mot Herren, så vil han i morgen bli vred på hele Israels menighet.

  • 16Men de og våre fedre handlet i overmot; de stivet nakken og hørte ikke på dine bud.

  • 13Men Faraos hjerte ble hardt, og han ville ikke høre på dem, slik Herren hadde sagt.

  • 14Men de ville ikke høre. De gjorde nakken stiv som fedrene deres, som ikke trodde på Herren, sin Gud.

  • 16Omskjær derfor hjertets forhud, og vær ikke lenger stivnakkede.

  • 8Nå, gjør ikke nakken stiv som fedrene deres; overgi dere til Herren, kom inn i hans helligdom, som han har helliget for alltid, og tjen Herren deres Gud, så hans brennende vrede vender seg fra dere.

  • 15Se til at ingen går glipp av Guds nåde; at ingen bitter rot skyter opp og gjør skade, så mange blir smittet.

  • 15Men hvis dere ikke vil høre på Herrens røst, men trosser Herrens ord, da skal Herrens hånd være mot dere, som den var mot fedrene deres.

  • 39Ham ville ikke våre fedre være lydige mot; de støtet ham bort og vendte i sine hjerter tilbake til Egypt,

  • 30Og gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, han som dere ble beseglet med til forløsningens dag.

  • 69%

    18Dere er jo ikke kommet til et fjell som kan berøres, til flammende ild, til skodde, mørke og storm,

    19til basunstøt og en røst av ord; de som hørte, ba om at det ikke måtte bli talt mer til dem.

  • 3hvordan skal vi da unnslippe hvis vi forsømmer en så stor frelse? Den ble først forkynt av Herren og ble bekreftet for oss av dem som hørte ham.

  • 22Ved Tabera, ved Massa og ved Kibrot-Hattaava gjorde dere også Herren vred.

  • 1Den som ofte blir irettesatt, men gjør nakken stiv, blir brått knust uten redning.

  • 14Lykkelig er den som alltid er på vakt; men den som forherder sitt hjerte, faller i ulykke.

  • 7For jeg advarte fedrene deres den dagen jeg førte dem opp fra Egypt og helt til denne dag, stadig, igjen og igjen, og sa: Hør på min røst!

  • 31Det er forferdelig å falle i hendene på den levende Gud.