Hebreerbrevet 3:16

Norsk lingvistic Aug 2025

Hvem var det da som gjorde opprør, enda de hadde hørt? Var det ikke alle dem som dro ut av Egypt ved Moses?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 4 Mos 14:2 : 2 Alle israelittene knurret mot Moses og Aron, og hele menigheten sa til dem: «Hadde vi bare dødd i Egypt eller dødd i denne ørkenen!»
  • 4 Mos 14:30 : 30 «Ingen av dere skal komme inn i det landet som jeg løftet min hånd og svor at jeg ville la dere bo i, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.»
  • 5 Mos 1:38 : 38 Josva, Nuns sønn, som står foran deg, han skal gå inn dit. Styrk ham, for han skal la Israel få det til arv.
  • 4 Mos 14:24 : 24 «Men min tjener Kaleb – fordi det var en annen ånd i ham, og han helhjertet fulgte meg – ham vil jeg føre inn i landet han kom inn i, og hans etterkommere skal ta det i eie.»
  • 4 Mos 14:4 : 4 Og de sa til hverandre: «La oss sette en leder og vende tilbake til Egypt.»
  • Jos 14:7-9 : 7 Jeg var førti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte meg ut fra Kadesj-Barnea for å speide landet, og jeg kom tilbake til ham med den meldingen som jeg hadde på hjertet. 8 Mine brødre som gikk opp sammen med meg, fikk folket til å miste motet. Men jeg fulgte Herren min Gud helhjertet. 9 Den dagen sverget Moses: Sannelig, det landet som din fot har trådt på, skal være din og dine sønners arvelodd for alltid, fordi du helhjertet har fulgt Herren, min Gud. 10 Og nå har Herren holdt meg i live, slik han sa, i førtifem år siden den gangen Herren talte dette ordet til Moses, mens Israel vandret i ørkenen. Og se, i dag er jeg åttifem år gammel. 11 Enda i dag er jeg like sterk som den dagen Moses sendte meg; som min kraft var den gang, slik er min kraft nå, både til krig og til å gå ut og komme inn.
  • Sal 78:17 : 17 Men de fortsatte å synde mot ham og satte Den Høyeste på prøve i det tørre landet.
  • Rom 11:4-5 : 4 Men hva er Guds svar til ham? Jeg har latt bli igjen for meg sju tusen menn, som ikke har bøyd kne for Baal. 5 På samme måte finnes det også i vår tid en rest etter nådens utvelgelse.
  • Hebr 3:9-9 : 9 der fedrene deres prøvde meg og satte meg på prøve, enda de så mine gjerninger 10 i førti år. Derfor ble jeg harm på den slekten og sa: Alltid farer de vill i sitt hjerte; de har ikke kjent mine veier.
  • 4 Mos 14:38 : 38 Men Josva, sønn av Nun, og Kaleb, sønn av Jefunne, ble i live av de mennene som hadde gått for å speide i landet.
  • 4 Mos 26:65 : 65 For Herren hadde sagt til dem: De skal sannelig dø i ørkenen. Og det var ingen igjen av dem, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
  • 5 Mos 1:35-36 : 35 Ingen av disse mennene, denne onde generasjonen, skal få se det gode landet som jeg med ed lovte å gi fedrene deres, 36 unntatt Kaleb, sønn av Jefunne. Han skal få se det. Landet han satte foten på, vil jeg gi ham og hans sønner, fordi han helhjertet fulgte HERREN.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 79%

    17Og hvem var det han var harm på i førti år? Var det ikke dem som syndet, de hvis lik falt i ørkenen?

    18Og hvem sverget han at de ikke skulle gå inn til hans hvile, om ikke dem som var ulydige?

  • 15Når det sies: «I dag, om dere hører hans røst, forherd ikke deres hjerter som ved opprøret.»

  • 75%

    8forherd ikke deres hjerter som ved opprøret, på prøvelsens dag i ørkenen,

    9der fedrene deres prøvde meg og satte meg på prøve, enda de så mine gjerninger

    10i førti år. Derfor ble jeg harm på den slekten og sa: Alltid farer de vill i sitt hjerte; de har ikke kjent mine veier.

    11Så sverget jeg i min vrede: «De skal aldri komme inn til min hvile.»

  • 74%

    40Hvor ofte trosset de ham i ørkenen, bedrøvet ham i ødemarken!

    41Igjen og igjen vendte de seg bort og fristet Gud, de krenket Israels Hellige.

  • 5Likevel hadde Gud ikke behag i de fleste av dem; de ble slått ned i ørkenen.

  • 11HERREN sa til Moses: «Hvor lenge vil dette folket forakte meg? Hvor lenge vil de nekte å tro på meg, enda de har sett alle de tegnene jeg har gjort blant dem?»

  • 18Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: «Dette er din Gud, som førte deg opp fra Egypt», og de begikk store gudsbespottelser,

  • 72%

    32Ved Meribas vann gjorde de ham vred; det gikk galt for Moses for deres skyld,

    33for de trosset hans Ånd, og han talte overilt med sine lepper.

  • 22Ved Tabera, ved Massa og ved Kibrot-Hattaava gjorde dere også Herren vred.

  • 39Ham ville ikke våre fedre være lydige mot; de støtet ham bort og vendte i sine hjerter tilbake til Egypt,

  • 71%

    8Gjør ikke hjertene harde som ved Meriba, som den dagen ved Massa i ørkenen,

    9der fedrene deres satte meg på prøve, de utfordret meg enda de hadde sett min gjerning.

    10I førti år hadde jeg avsky for denne slekten, og jeg sa: "De er et folk med et villfarent hjerte, de kjenner ikke mine veier."

  • 56Men de fristet og trosset Gud, Den Høyeste; hans vitnesbyrd holdt de ikke.

  • 71%

    22for alle de mennene som har sett min herlighet og mine tegn, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og likevel har fristet meg nå ti ganger og ikke har hørt på min røst,

    23de skal sannelig ikke få se det landet som jeg lovet deres fedre med ed; ingen av dem som forakter meg, skal få se det.»

  • 20Men de hørte ikke på Moses; noen lot noe bli igjen av det til morgenen. Da kom det mark i det og det begynte å lukte vondt, og Moses ble harm på dem.

  • 17Men de fortsatte å synde mot ham og satte Den Høyeste på prøve i det tørre landet.

  • 19Men jeg sier: Forsto ikke Israel? Allerede Moses sier: «Jeg vil gjøre dere nidkjære ved et folk som ikke er et folk; ved et uforstandig folk vil jeg egge dere til vrede.»

  • 9Moses talte slik til israelittene, men de ville ikke høre på ham på grunn av mismot og det harde arbeidet.

  • 70%

    2Folket kjeklet med Moses og sa: «Gi oss vann, så vi kan drikke!» Moses sa til dem: «Hvorfor kjekler dere med meg? Hvorfor setter dere Herren på prøve?»

    3Men der tørstet folket etter vann, og de murret mot Moses og sa: «Hvorfor førte du oss opp fra Egypt? Var det for å la meg, barna mine og buskapen min dø av tørst?»

  • 16Men de og våre fedre handlet i overmot; de stivet nakken og hørte ikke på dine bud.

  • 41Men Moses sa: «Hvorfor går dere nå over HERRENS ord? Det vil ikke lykkes.»

  • 2Hele Israels menighet knurret mot Moses og Aron i ørkenen.

  • 6Hvorfor forherder dere hjertene deres slik egypterne og farao forherdet sine? Var det ikke slik: Da han hadde handlet hardt med dem, lot de dem gå, og de dro av sted.

  • 69%

    26Men dere ville ikke dra opp; dere var ulydige mot HERREN deres Guds ord.

    27Dere murret i teltene deres og sa: Fordi HERREN hater oss, førte han oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd og utrydde oss.

  • 69%

    7Husk, glem ikke hvordan du gjorde Herren din Gud vred i ørkenen, fra den dagen du dro ut av Egypt til dere kom til dette stedet. Dere har vært oppsetsige mot Herren.

    8Ved Horeb gjorde dere også Herren vred, og Herren ble så harm på dere at han ville utslette dere.

  • 6Siden det altså fortsatt er noen som skal gå inn i den, og de som tidligere fikk det gode budskapet, ikke kom inn på grunn av ulydighet.

  • 16De egget ham til nidkjærhet med fremmede guder, med avskyelige ting vakte de hans vrede.

  • 26Men de handlet troløst og gjorde opprør mot deg. De kastet din lov bak ryggen, de drepte dine profeter som vitnet mot dem for å få dem til å vende tilbake til deg, og de begikk store gudsbespottelser.

  • 25De murret i teltene sine; de ville ikke høre på Herrens røst.

  • 36Han førte dem ut og gjorde under og tegn i Egyptens land, ved Rødehavet og i ørkenen i førti år.

  • 11De sa til Moses: «Var det fordi det ikke fantes graver i Egypt, at du har tatt oss hit for å dø i ørkenen? Hva er det du har gjort mot oss ved å føre oss ut av Egypt?»

  • 11Sannelig, ingen av de menn som dro opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal få se det landet som jeg svor å gi Abraham, Isak og Jakob, for de fulgte meg ikke helhjertet,

  • 10Moses hørte at folket gråt, familie for familie, hver mann ved inngangen til sitt telt. Da ble Herren svært sint, og det var ille i Moses’ øyne.

  • 10Murr heller ikke, slik også noen av dem gjorde, og de ble ødelagt av ødeleggeren.

  • 27«Hvor lenge skal denne onde menigheten klage mot meg? Jeg har hørt israelittenes klage som de fører mot meg.»

  • 13Moses sa til HERREN: «Da vil egypterne høre det, du som med din kraft har ført dette folket opp fra deres land.»

  • 34HERREN hørte lyden av ordene deres. Han ble vred og sverget:

  • 7Han kalte stedet Massa og Meriba, fordi israelittene kjeklet og fordi de satte Herren på prøve da de sa: «Er Herren blant oss eller ikke?»

  • 12Moses sendte bud for å kalle på Datan og Abiram, Eliabs sønner. Men de sa: Vi kommer ikke!