Hebreerbrevet 3:16
Hvem var det da som gjorde opprør, enda de hadde hørt? Var det ikke alle dem som dro ut av Egypt ved Moses?
Hvem var det da som gjorde opprør, enda de hadde hørt? Var det ikke alle dem som dro ut av Egypt ved Moses?
For noen, da de hørte, gjorde opprør — om enn ikke alle som kom ut av Egypt ved Moses.
For hvem var det som gjorde opprør etter å ha hørt? Var det ikke de som dro ut av Egypt ved Moses? Men ikke alle.
For hvem var det som hørte og likevel var trassige? Var det ikke alle de som dro ut av Egypt ved Moses?
For noen, da de hørte, provoserte; men ikke alle som kom ut av Egypt under Moses.
Hvem var det som, etter å ha hørt, oppviglet? Var det ikke alle som kom ut av Egypt under Moses?
For noen, da de hørte, provoserte; men ikke alle som kom ut av Egypt med Moses.
Hvem var det som hørte og likevel gjorde opprør? Var det ikke alle som kom ut av Egypten under Moses?
For hvem var det som hadde hørt og tirret ham? Var det ikke alle de som gikk ut av Egypt ved Moses?
For hvem var det som, da de hørte, gjorde opprør? Var det ikke alle de som kom ut av Egypt ved Moses?
For noen, da de hadde hørt, opprørte; men ikke alle som kom ut av Egypt ved Moses.
For noen, da de hørte dette, ble oppildnet, men ikke alle som kom ut av Egypt sammen med Moses.
For noen, etter at de hadde hørt det, gjorde opprør, men ikke alle som kom ut fra Egypt ved Moses.
For noen, etter at de hadde hørt det, gjorde opprør, men ikke alle som kom ut fra Egypt ved Moses.
For hvilke som hørte, provoserte? Var det ikke alle de som kom ut av Egypt ved Moses?
For who were they who heard and rebelled? Were they not all those who came out of Egypt under the leadership of Moses?
For hvem var det som hørte og likevel gjorde opprør? Var det ikke alle dem som kom ut av Egypt, ledet av Moses?
hvo vare da vel de, som hørte den, og dog forbittrede ham? Mon ikke Alle, som udgik af Ægypten ved Moses?
For some, when they had heard, did provoke: howbeit not all that came out of Egypt by Moses.
For noen, da de hørte, gjorde opprør; men ikke alle som kom ut av Egypt ved Moses.
For some, when they heard, did provoke: yet not all who came out of Egypt by Moses.
For some, when they had heard, did provoke: howbeit not all that came out of Egypt by Moses.
For hvem, når de hørte, gjorde opprør? Var det ikke alle de som kom ut av Egypt ved Moses?
For noen hørte og provoserte, men ikke alle som kom ut fra Egypt med Moses.
For hvem var det som hørte og likevel gjorde opprør? Var det ikke alle de som kom ut av Egypt ved Moses?
Hvem var det som gjorde ham harm da de hørte hans røst? Var det ikke alle dem som kom ut av Egypt med Moses?
For some whe they hearde rebelled: howbe it not all yt ca out of Egypt vnder Moses.
For some whan they herde, prouoked. Howbeit not all they yt came out of Egipte by Moses.
For some when they heard, prouoked him to anger: howbeit, not all that came out of Egypt by Moses.
For some when they had hearde, dyd prouoke: howe be it, not all that came out of Egypt by Moyses.
For some, when they had heard, did provoke: howbeit not all that came out of Egypt by Moses.
For who, when they heard, rebelled? No, didn't all those who came out of Egypt by Moses?
for certain having heard did provoke, but not all who did come out of Egypt through Moses;
For who, when they heard, did provoke? nay, did not all they that came out of Egypt by Moses?
For who, when they heard, did provoke? nay, did not all they that came out of Egypt by Moses?
Who made him angry when his voice came to them? was it not all those who came out of Egypt with Moses?
For who, when they heard, rebelled? No, didn't all those who came out of Egypt by Moses?
For which ones heard and rebelled? Was it not all who came out of Egypt under Moses’ leadership?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Og hvem var det han var harm på i førti år? Var det ikke dem som syndet, de hvis lik falt i ørkenen?
18Og hvem sverget han at de ikke skulle gå inn til hans hvile, om ikke dem som var ulydige?
15Når det sies: «I dag, om dere hører hans røst, forherd ikke deres hjerter som ved opprøret.»
8forherd ikke deres hjerter som ved opprøret, på prøvelsens dag i ørkenen,
9der fedrene deres prøvde meg og satte meg på prøve, enda de så mine gjerninger
10i førti år. Derfor ble jeg harm på den slekten og sa: Alltid farer de vill i sitt hjerte; de har ikke kjent mine veier.
11Så sverget jeg i min vrede: «De skal aldri komme inn til min hvile.»
40Hvor ofte trosset de ham i ørkenen, bedrøvet ham i ødemarken!
41Igjen og igjen vendte de seg bort og fristet Gud, de krenket Israels Hellige.
5Likevel hadde Gud ikke behag i de fleste av dem; de ble slått ned i ørkenen.
11HERREN sa til Moses: «Hvor lenge vil dette folket forakte meg? Hvor lenge vil de nekte å tro på meg, enda de har sett alle de tegnene jeg har gjort blant dem?»
18Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: «Dette er din Gud, som førte deg opp fra Egypt», og de begikk store gudsbespottelser,
32Ved Meribas vann gjorde de ham vred; det gikk galt for Moses for deres skyld,
33for de trosset hans Ånd, og han talte overilt med sine lepper.
22Ved Tabera, ved Massa og ved Kibrot-Hattaava gjorde dere også Herren vred.
39Ham ville ikke våre fedre være lydige mot; de støtet ham bort og vendte i sine hjerter tilbake til Egypt,
8Gjør ikke hjertene harde som ved Meriba, som den dagen ved Massa i ørkenen,
9der fedrene deres satte meg på prøve, de utfordret meg enda de hadde sett min gjerning.
10I førti år hadde jeg avsky for denne slekten, og jeg sa: "De er et folk med et villfarent hjerte, de kjenner ikke mine veier."
56Men de fristet og trosset Gud, Den Høyeste; hans vitnesbyrd holdt de ikke.
22for alle de mennene som har sett min herlighet og mine tegn, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og likevel har fristet meg nå ti ganger og ikke har hørt på min røst,
23de skal sannelig ikke få se det landet som jeg lovet deres fedre med ed; ingen av dem som forakter meg, skal få se det.»
20Men de hørte ikke på Moses; noen lot noe bli igjen av det til morgenen. Da kom det mark i det og det begynte å lukte vondt, og Moses ble harm på dem.
17Men de fortsatte å synde mot ham og satte Den Høyeste på prøve i det tørre landet.
19Men jeg sier: Forsto ikke Israel? Allerede Moses sier: «Jeg vil gjøre dere nidkjære ved et folk som ikke er et folk; ved et uforstandig folk vil jeg egge dere til vrede.»
9Moses talte slik til israelittene, men de ville ikke høre på ham på grunn av mismot og det harde arbeidet.
2Folket kjeklet med Moses og sa: «Gi oss vann, så vi kan drikke!» Moses sa til dem: «Hvorfor kjekler dere med meg? Hvorfor setter dere Herren på prøve?»
3Men der tørstet folket etter vann, og de murret mot Moses og sa: «Hvorfor førte du oss opp fra Egypt? Var det for å la meg, barna mine og buskapen min dø av tørst?»
16Men de og våre fedre handlet i overmot; de stivet nakken og hørte ikke på dine bud.
41Men Moses sa: «Hvorfor går dere nå over HERRENS ord? Det vil ikke lykkes.»
2Hele Israels menighet knurret mot Moses og Aron i ørkenen.
6Hvorfor forherder dere hjertene deres slik egypterne og farao forherdet sine? Var det ikke slik: Da han hadde handlet hardt med dem, lot de dem gå, og de dro av sted.
26Men dere ville ikke dra opp; dere var ulydige mot HERREN deres Guds ord.
27Dere murret i teltene deres og sa: Fordi HERREN hater oss, førte han oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd og utrydde oss.
7Husk, glem ikke hvordan du gjorde Herren din Gud vred i ørkenen, fra den dagen du dro ut av Egypt til dere kom til dette stedet. Dere har vært oppsetsige mot Herren.
8Ved Horeb gjorde dere også Herren vred, og Herren ble så harm på dere at han ville utslette dere.
6Siden det altså fortsatt er noen som skal gå inn i den, og de som tidligere fikk det gode budskapet, ikke kom inn på grunn av ulydighet.
16De egget ham til nidkjærhet med fremmede guder, med avskyelige ting vakte de hans vrede.
26Men de handlet troløst og gjorde opprør mot deg. De kastet din lov bak ryggen, de drepte dine profeter som vitnet mot dem for å få dem til å vende tilbake til deg, og de begikk store gudsbespottelser.
25De murret i teltene sine; de ville ikke høre på Herrens røst.
36Han førte dem ut og gjorde under og tegn i Egyptens land, ved Rødehavet og i ørkenen i førti år.
11De sa til Moses: «Var det fordi det ikke fantes graver i Egypt, at du har tatt oss hit for å dø i ørkenen? Hva er det du har gjort mot oss ved å føre oss ut av Egypt?»
11Sannelig, ingen av de menn som dro opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal få se det landet som jeg svor å gi Abraham, Isak og Jakob, for de fulgte meg ikke helhjertet,
10Moses hørte at folket gråt, familie for familie, hver mann ved inngangen til sitt telt. Da ble Herren svært sint, og det var ille i Moses’ øyne.
10Murr heller ikke, slik også noen av dem gjorde, og de ble ødelagt av ødeleggeren.
27«Hvor lenge skal denne onde menigheten klage mot meg? Jeg har hørt israelittenes klage som de fører mot meg.»
13Moses sa til HERREN: «Da vil egypterne høre det, du som med din kraft har ført dette folket opp fra deres land.»
34HERREN hørte lyden av ordene deres. Han ble vred og sverget:
7Han kalte stedet Massa og Meriba, fordi israelittene kjeklet og fordi de satte Herren på prøve da de sa: «Er Herren blant oss eller ikke?»
12Moses sendte bud for å kalle på Datan og Abiram, Eliabs sønner. Men de sa: Vi kommer ikke!