Hebreerbrevet 3:8
forherd ikke deres hjerter som ved opprøret, på prøvelsens dag i ørkenen,
forherd ikke deres hjerter som ved opprøret, på prøvelsens dag i ørkenen,
gjør ikke hjertene harde som under opprøret, på prøvelsens dag i ørkenen,
forherd ikke hjertene deres, som i opprøret, på prøvelsens dag i ørkenen,
da forherd ikke deres hjerter som ved forbitrelsen, på fristelsens dag i ørkenen,
Harden ikke deres hjerter, slik som i provokasjonen, på den dagen da dere ble fristet i ørkenen;
Så ikke forherd hjertene deres, slik som i opprøret, den dagen da dere ble fristet i ørkenen.
Harden ikke deres hjerter, som i opprøret, på fristelsens dag i ørkenen:
da forherd ikke hjertene deres som under oppvigleriet på prøvelsens dag i ørkenen,
forherd ikke deres hjerter, som ved forbitrelsen, på fristelsens dag i ørkenen,
forherd ikke deres hjerter som ved hendelsen som vekket harme, slik det skjedde på fristelsens dag i ørkenen,
forherd ikke deres hjerter, som ved opprøret, på fristelsens dag i ørkenen,
forherd ikke hjertene deres, slik de gjorde ved provokasjonen, på syndens dag i ørkenen;
så forherd ikke deres hjerter, som ved opprøret på fristelsens dag i ørkenen,
så forherd ikke deres hjerter, som ved opprøret på fristelsens dag i ørkenen,
forherd ikke deres hjerter, som ved opposisjonen, på fristelsens dag i ørkenen,
do not harden your hearts as you did in the rebellion, during the time of testing in the wilderness,
forherd ikke deres hjerter, slik de gjorde ved den bitre episoden, på prøvelsens dag i ørkenen,
da forhærder ikke eders Hjerter, som (det skede) i Forbittrelsen paa Fristelsens Dag i Ørkenen,
Harden not your hearts, as in the provocation, in the day of temptation in the wilderness:
forherd ikke deres hjerter, som ved oppvigleriet, på fristelsens dag i ørkenen,
Do not harden your hearts, as in the rebellion, in the day of temptation in the wilderness,
Harden not your hearts, as in the provocation, in the day of temptation in the wilderness:
forharde ikke deres hjerter, som under provokasjonen, som på prøvelsens dag i ørkenen,
forherd ikke deres hjerter, som ved provokasjonen, på fristelsens dag i ørkenen,
forherd ikke deres hjerter, som ved oppvigleriet, som på prøvelsens dag i ørkenen,
forherd ikke deres hjerter som i forbitrelsen, på prøvelsens dag i ørkenen,
Harden not your hearts, as in the provocation, Like as in the day of the trial in the wilderness,
Harden not your hearts, as in the provocation, in the day of temptation in the wilderness:
harden not youre hertes after the rebellyon in the daye of temptacion in the wildernes
harden not youre hertes, as in the prouokynke in the daye of temptacion in the wyldernes,
Harden not your hearts, as in the prouocation, according to the day of the tentation in the wildernes,
Harden not your heartes, as in the prouokyng, in the day of the temptation in the wyldernesse,
Harden not your hearts, as in the provocation, in the day of temptation in the wilderness:
Don't harden your hearts, as in the provocation, Like as in the day of the trial in the wilderness,
ye may not harden your hearts, as in the provocation, in the day of the temptation in the wilderness,
Harden not your hearts, as in the provocation, Like as in the day of the trial in the wilderness,
Harden not your hearts, as in the provocation, Like as in the day of the trial in the wilderness,
Be not hard of heart, as when you made me angry, on the day of testing in the waste land,
don't harden your hearts, as in the rebellion, like as in the day of the trial in the wilderness,
“Do not harden your hearts as in the rebellion, in the day of testing in the wilderness.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Gjør ikke hjertene harde som ved Meriba, som den dagen ved Massa i ørkenen,
9der fedrene deres satte meg på prøve, de utfordret meg enda de hadde sett min gjerning.
10I førti år hadde jeg avsky for denne slekten, og jeg sa: "De er et folk med et villfarent hjerte, de kjenner ikke mine veier."
15Når det sies: «I dag, om dere hører hans røst, forherd ikke deres hjerter som ved opprøret.»
16Hvem var det da som gjorde opprør, enda de hadde hørt? Var det ikke alle dem som dro ut av Egypt ved Moses?
17Og hvem var det han var harm på i førti år? Var det ikke dem som syndet, de hvis lik falt i ørkenen?
18Og hvem sverget han at de ikke skulle gå inn til hans hvile, om ikke dem som var ulydige?
7Derfor, som Den hellige Ånd sier: «I dag, om dere hører hans røst,»
9der fedrene deres prøvde meg og satte meg på prøve, enda de så mine gjerninger
10i førti år. Derfor ble jeg harm på den slekten og sa: Alltid farer de vill i sitt hjerte; de har ikke kjent mine veier.
11Så sverget jeg i min vrede: «De skal aldri komme inn til min hvile.»
12Se til, søsken, at det ikke hos noen av dere finnes et ondt hjerte av vantro som vender seg bort fra den levende Gud.
13Men forman hverandre hver dag, så lenge det heter «i dag», for at ingen av dere skal bli forherdet ved syndens svik.
6Siden det altså fortsatt er noen som skal gå inn i den, og de som tidligere fikk det gode budskapet, ikke kom inn på grunn av ulydighet.
7Bestemmer han igjen en dag – 'i dag' – når han sier ved David, lenge etterpå: 'I dag, om dere hører hans røst, forherd ikke deres hjerter.'
40Hvor ofte trosset de ham i ørkenen, bedrøvet ham i ødemarken!
41Igjen og igjen vendte de seg bort og fristet Gud, de krenket Israels Hellige.
6Hvorfor forherder dere hjertene deres slik egypterne og farao forherdet sine? Var det ikke slik: Da han hadde handlet hardt med dem, lot de dem gå, og de dro av sted.
8Og ikke bli som sine fedre, en vrang og trassig slekt, en slekt som ikke gjorde sitt hjerte fast, og hvis ånd ikke var tro mot Gud.
5Men med din hardhet og ditt uomvendte hjerte samler du deg opp vrede til vredens dag og åpenbaringen av Guds rettferdige dom.
7Vær ikke som fedrene og brødrene deres, som var troløse mot Herren, fedrenes Gud, så han gjorde dem til skrekk og gru, slik dere ser.
8Nå, gjør ikke nakken stiv som fedrene deres; overgi dere til Herren, kom inn i hans helligdom, som han har helliget for alltid, og tjen Herren deres Gud, så hans brennende vrede vender seg fra dere.
2Husk hele den veien som Herren din Gud lot deg gå i disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å finne ut hva som var i hjertet ditt, om du ville holde hans bud eller ikke.
7Husk, glem ikke hvordan du gjorde Herren din Gud vred i ørkenen, fra den dagen du dro ut av Egypt til dere kom til dette stedet. Dere har vært oppsetsige mot Herren.
8Ved Horeb gjorde dere også Herren vred, og Herren ble så harm på dere at han ville utslette dere.
16Men de og våre fedre handlet i overmot; de stivet nakken og hørte ikke på dine bud.
9La oss heller ikke sette Kristus på prøve, slik også noen av dem gjorde, og de ble drept av slanger.
17Men de fortsatte å synde mot ham og satte Den Høyeste på prøve i det tørre landet.
18De fristet Gud i sitt hjerte ved å kreve mat for sin appetitt.
16Omskjær derfor hjertets forhud, og vær ikke lenger stivnakkede.
22Ved Tabera, ved Massa og ved Kibrot-Hattaava gjorde dere også Herren vred.
39Ham ville ikke våre fedre være lydige mot; de støtet ham bort og vendte i sine hjerter tilbake til Egypt,
13Men Faraos hjerte ble hardt, og han ville ikke høre på dem, slik Herren hadde sagt.
14Herren sa til Moses: Faraos hjerte er hardt; han nekter å la folket gå.
21Dere fedre, gjør ikke barna deres bitre, så de ikke mister motet.
14De ble grådige i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken.
8Slik gjorde fedrene deres da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å se landet.
51Stivnakkede og uomskårne på hjerte og ører! Dere står alltid Den Hellige Ånd imot; som deres fedre, slik også dere.
16Dere skal ikke sette Herren deres Gud på prøve slik dere gjorde ved Massa.
1Herren sa til Moses: Gå til farao! For jeg har gjort hjertet hans og hjertet til hans tjenere hardt, for at jeg kan gjøre disse tegnene mine midt iblant dem.
15han som ledet deg gjennom den store og skremmende ørkenen med giftslanger og skorpioner, et uttørret land uten vann, han som lot vann strømme for deg ut av den harde flintklippen.
16han som ga deg manna å spise i ørkenen, noe fedrene dine ikke kjente, for å ydmyke deg og prøve deg og gjøre vel mot deg til slutt.
15Da sa magikerne til Farao: «Det er Guds finger!» Men Faraos hjerte ble hardt, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
14Men de ville ikke høre. De gjorde nakken stiv som fedrene deres, som ikke trodde på Herren, sin Gud.
18Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: «Dette er din Gud, som førte deg opp fra Egypt», og de begikk store gudsbespottelser,
56Men de fristet og trosset Gud, Den Høyeste; hans vitnesbyrd holdt de ikke.
12Men Herren gjorde Faraos hjerte hardt, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt til Moses.
27Men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han ville ikke la dem gå.
22for alle de mennene som har sett min herlighet og mine tegn, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og likevel har fristet meg nå ti ganger og ikke har hørt på min røst,
35Faraos hjerte ble hardt, og han lot ikke israelittene dra, slik Herren hadde sagt gjennom Moses.