Salmenes bok 106:14
De ble grådige i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken.
De ble grådige i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken.
Men de ga etter for sine lyster i overmål i ørkenen og fristet Gud i ødemarken.
De lot seg rive av begjær i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken.
De ble grepet av begjær i ørkenen og fristet Gud i ødemarken.
De ble lystne i ørkenen, de fristet Gud i ødemarken.
Men de ga seg hen til begjær i ørkenen, og fristet Gud på hedeslettene.
Men de begjærte overmåte i ørkenen og fristet Gud der.
De ble grådige i ørkenen, og satte Gud på prøve i det øde landet.
De ble begjærlige i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken.
De lot seg friste av sine lyster i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken.
I stedet hengte de seg altfor sterkt til lyst i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken.
De lot seg friste av sine lyster i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken.
De ga etter for lysten i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken.
In the wilderness, they craved intensely and tested God in the wasteland.
De ga seg til å begjære sterkt i ørkenen og fristet Gud i ødemarken.
Men de fik stor Begjærlighed i Ørken, og fristede Gud paa det øde (Sted).
But lusted exceedingly in the wilderness, and tempted God in the desert.
I stedet begjærte de sterkt i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken.
But lusted exceedingly in the wilderness, and tempted God in the desert.
But lusted exceedingly in the wilderness, and tempted God in the desert.
men ga etter for sine lyster i ørkenen, og satte Gud på prøve i ødemarken.
De ble grådige i ødemarken og satte Gud på prøve i ørkenen.
De var grådige i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken.
De ga etter for sine onde begjær i ørkenen, og satte Gud på prøve i tørre land.
But lusted exceedingly in the wilderness, And tempted God in the desert.
But lusted exceedingly in the wilderness, and tempted God in the desert.
A lust came vpo them in the wildernesse, so that they tempted God in the deserte.
But lusted with concupiscence in the wildernes, and tempted God in the desert.
And they were taken with a great lust in the wyldernesse: and they tempted God in the desert.
But lusted exceedingly in the wilderness, and tempted God in the desert.
But gave in to craving in the desert, And tested God in the wasteland.
And they lust greatly in a wilderness, And try God in a desert.
But lusted exceedingly in the wilderness, And tempted God in the desert.
But lusted exceedingly in the wilderness, And tempted God in the desert.
They gave way to their evil desires in the waste land, and put God to the test in the dry places.
but gave in to craving in the desert, and tested God in the wasteland.
In the wilderness they had an insatiable craving for meat; they challenged God in the wastelands.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Men de fortsatte å synde mot ham og satte Den Høyeste på prøve i det tørre landet.
18De fristet Gud i sitt hjerte ved å kreve mat for sin appetitt.
19De talte mot Gud og sa: Kan Gud dekke bord i ørkenen?
40Hvor ofte trosset de ham i ørkenen, bedrøvet ham i ødemarken!
41Igjen og igjen vendte de seg bort og fristet Gud, de krenket Israels Hellige.
15Han ga dem det de ba om, men sendte tæring inn i dem.
16De ble misunnelige på Moses i leiren, på Aron, Herrens hellige.
56Men de fristet og trosset Gud, Den Høyeste; hans vitnesbyrd holdt de ikke.
29De spiste og ble overmåte mette; det de ønsket, lot han komme til dem.
30De hadde ennå ikke lagt sin lyst fra seg; maten var ennå i munnen deres
31da Guds vrede steg opp mot dem. Han drepte de kraftigste blant dem, Israels unge menn slo han til jorden.
32Tross alt dette syndet de fortsatt og trodde ikke på hans under.
24De vraket det herlige landet; de trodde ikke hans ord.
25De murret i teltene sine; de ville ikke høre på Herrens røst.
26Han løftet sin hånd mot dem og svor å felle dem i ørkenen,
5Likevel hadde Gud ikke behag i de fleste av dem; de ble slått ned i ørkenen.
6Dette hendte som forbilder for oss, for at vi ikke skal ha lyst til det onde, slik de hadde.
13Men snart glemte de hans gjerninger; de ventet ikke på hans råd.
22for alle de mennene som har sett min herlighet og mine tegn, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og likevel har fristet meg nå ti ganger og ikke har hørt på min røst,
16Dere skal ikke sette Herren deres Gud på prøve slik dere gjorde ved Massa.
8forherd ikke deres hjerter som ved opprøret, på prøvelsens dag i ørkenen,
9der fedrene deres prøvde meg og satte meg på prøve, enda de så mine gjerninger
29De vakte hans harme med sine gjerninger, og en plage brøt ut blant dem.
5Sultne var de og også tørste; kraften sviktet dem.
32Ved Meribas vann gjorde de ham vred; det gikk galt for Moses for deres skyld,
33for de trosset hans Ånd, og han talte overilt med sine lepper.
22Ved Tabera, ved Massa og ved Kibrot-Hattaava gjorde dere også Herren vred.
17Og hvem var det han var harm på i førti år? Var det ikke dem som syndet, de hvis lik falt i ørkenen?
9der fedrene deres satte meg på prøve, de utfordret meg enda de hadde sett min gjerning.
9La oss heller ikke sette Kristus på prøve, slik også noen av dem gjorde, og de ble drept av slanger.
34Stedet fikk navnet Kibrot-Hattaava, for der begravde de folket som hadde gitt etter for begjæret.
2Hele Israels menighet knurret mot Moses og Aron i ørkenen.
3Israelittene sa til dem: Om bare vi hadde fått dø for Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og åt brød til vi ble mette! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele denne forsamlingen dø av sult.
18Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: «Dette er din Gud, som førte deg opp fra Egypt», og de begikk store gudsbespottelser,
14fordi dere satte dere opp mot min befaling i ørkenen Sin da menigheten kranglet, ved at dere ikke helliget meg for øynene deres ved vannet. Dette er Meriba-vannet ved Kadesh i ørkenen Sin.
5Folket talte mot Gud og mot Moses: «Hvorfor førte dere oss opp fra Egypt for at vi skal dø i ørkenen? Her er verken brød eller vann, og vi er blitt leie av denne elendige maten.»
18I omkring førti år bar han over med dem i ørkenen.
16De egget ham til nidkjærhet med fremmede guder, med avskyelige ting vakte de hans vrede.
7Husk, glem ikke hvordan du gjorde Herren din Gud vred i ørkenen, fra den dagen du dro ut av Egypt til dere kom til dette stedet. Dere har vært oppsetsige mot Herren.
8Ved Horeb gjorde dere også Herren vred, og Herren ble så harm på dere at han ville utslette dere.
19De laget en kalv ved Horeb og bøyde seg for et støpt bilde.
4Den blandede folkemengden som var iblant dem, ble grepet av lyst; også Israels barn tok til å gråte og sa: Hvem vil gi oss kjøtt å spise?
43Mange ganger fridde han dem ut, men de trosset ham med sine planer, og de sank ned i sin skyld.
16‘Fordi HERREN ikke maktet å føre dette folket inn i det landet som han med ed hadde lovet dem, drepte han dem i ørkenen.’»
16han som ga deg manna å spise i ørkenen, noe fedrene dine ikke kjente, for å ydmyke deg og prøve deg og gjøre vel mot deg til slutt.
7Våre fedre i Egypt skjønte ikke dine under. De husket ikke din store miskunn, men satte seg opp mot ham ved havet, ved Sivsjøen.
39De gjorde seg urene med sine gjerninger og drev hor med sine handlinger.
26Men dere ville ikke dra opp; dere var ulydige mot HERREN deres Guds ord.
6De sa ikke: «Hvor er Herren, han som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, et land med øde stepper og dype kløfter, et land av tørke og dødsskygge, et land som ingen har gått gjennom og der ingen har bodd.»
15Du gav dem brød fra himmelen mot sulten og lot vann komme ut av klippen for tørsten deres. Du sa til dem at de skulle gå inn for å ta i eie det landet du med løftet hånd hadde lovet å gi dem.