Hebreerbrevet 3:17

Norsk lingvistic Aug 2025

Og hvem var det han var harm på i førti år? Var det ikke dem som syndet, de hvis lik falt i ørkenen?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 4 Mos 14:29 : 29 «I denne ørkenen skal likene deres falle, ja alle dere som ble talt i manntallet, hele tallet av dere fra tjue år og oppover, dere som har klaget mot meg.»
  • Jud 1:5 : 5 Men jeg vil minne dere, enda dere en gang for alle vet dette, at Herren, som frelste et folk ut av Egyptens land, siden ødela dem som ikke trodde.
  • 4 Mos 14:22 : 22 for alle de mennene som har sett min herlighet og mine tegn, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og likevel har fristet meg nå ti ganger og ikke har hørt på min røst,
  • 4 Mos 14:32-33 : 32 «Men dere – likene deres skal falle i denne ørkenen.» 33 «Sønnene deres skal være gjetere i ørkenen i førti år og bære straffen for deres troløshet, til likene deres blir tilintetgjort i ørkenen.»
  • 4 Mos 26:64-65 : 64 Blant disse var det ikke en eneste mann av dem som Moses og presten Aron hadde talt da de telte israelittene i Sinaj-ørkenen. 65 For Herren hadde sagt til dem: De skal sannelig dø i ørkenen. Og det var ingen igjen av dem, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
  • 5 Mos 2:15-16 : 15 Også Herrens hånd var mot dem for å gjøre ende på dem midt i leiren, til de var borte. 16 Da alle krigsmenn var døde ut av folket,
  • Jer 9:22 : 22 Så sier Herren: Den vise skal ikke rose seg av sin visdom, den sterke ikke av sin styrke, den rike ikke av sin rikdom.
  • 1 Kor 10:1-9 : 1 Jeg vil ikke at dere skal være uvitende, søsken: Alle våre fedre var under skyen, og alle gikk gjennom havet. 2 Og alle ble døpt til Moses i skyen og i havet. 3 Og alle spiste den samme åndelige maten. 4 Og alle drakk den samme åndelige drikken. For de drakk av en åndelig klippe som fulgte dem, og den klippen var Kristus. 5 Likevel hadde Gud ikke behag i de fleste av dem; de ble slått ned i ørkenen. 6 Dette hendte som forbilder for oss, for at vi ikke skal ha lyst til det onde, slik de hadde. 7 Bli heller ikke avgudsdyrkere, slik noen av dem ble, som det står skrevet: Folket satte seg for å spise og drikke, og så reiste de seg for å more seg. 8 La oss heller ikke drive hor, slik noen av dem gjorde; og på én dag falt tjuetre tusen. 9 La oss heller ikke sette Kristus på prøve, slik også noen av dem gjorde, og de ble drept av slanger. 10 Murr heller ikke, slik også noen av dem gjorde, og de ble ødelagt av ødeleggeren. 11 Dette hendte med dem som forbilder, og det ble skrevet til formaning for oss, som de siste tider har nådd fram til. 12 Derfor: Den som mener seg å stå, se til at han ikke faller. 13 Ingen fristelse har rammet dere uten det som er menneskelig. Gud er trofast; han vil ikke la dere bli fristet over evne, men vil sammen med fristelsen også gi en utvei, så dere kan holde ut.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    18Og hvem sverget han at de ikke skulle gå inn til hans hvile, om ikke dem som var ulydige?

    19Og vi ser at de ikke kunne gå inn på grunn av vantro.

  • 40Hvor ofte trosset de ham i ørkenen, bedrøvet ham i ødemarken!

  • 5Likevel hadde Gud ikke behag i de fleste av dem; de ble slått ned i ørkenen.

  • 16Hvem var det da som gjorde opprør, enda de hadde hørt? Var det ikke alle dem som dro ut av Egypt ved Moses?

  • 79%

    9der fedrene deres satte meg på prøve, de utfordret meg enda de hadde sett min gjerning.

    10I førti år hadde jeg avsky for denne slekten, og jeg sa: "De er et folk med et villfarent hjerte, de kjenner ikke mine veier."

    11Så sverget jeg i min vrede: "De skal ikke komme inn til min hvile."

  • 79%

    8forherd ikke deres hjerter som ved opprøret, på prøvelsens dag i ørkenen,

    9der fedrene deres prøvde meg og satte meg på prøve, enda de så mine gjerninger

    10i førti år. Derfor ble jeg harm på den slekten og sa: Alltid farer de vill i sitt hjerte; de har ikke kjent mine veier.

    11Så sverget jeg i min vrede: «De skal aldri komme inn til min hvile.»

  • 29«I denne ørkenen skal likene deres falle, ja alle dere som ble talt i manntallet, hele tallet av dere fra tjue år og oppover, dere som har klaget mot meg.»

  • 18I omkring førti år bar han over med dem i ørkenen.

  • 13Herrens vrede brant mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, til hele generasjonen som gjorde det som var ondt i Herrens øyne, tok slutt.

  • 76%

    32«Men dere – likene deres skal falle i denne ørkenen.»

    33«Sønnene deres skal være gjetere i ørkenen i førti år og bære straffen for deres troløshet, til likene deres blir tilintetgjort i ørkenen.»

    34«Etter tallet på de dagene dere speidet i landet, førti dager – ett år for hver dag, ett år for hver dag – skal dere bære skylden for deres misgjerninger, i førti år. Da skal dere få kjenne min motstand.»

  • 11HERREN sa til Moses: «Hvor lenge vil dette folket forakte meg? Hvor lenge vil de nekte å tro på meg, enda de har sett alle de tegnene jeg har gjort blant dem?»

  • 6I førti år vandret israelittene i ørkenen, til hele folket, krigsmennene, som dro ut av Egypt, tok ende fordi de ikke hadde lyttet til Herrens røst. Herren hadde sverget at han ikke skulle la dem se det landet som Herren med ed hadde lovet fedrene deres å gi oss, et land som flyter med melk og honning.

  • 16‘Fordi HERREN ikke maktet å føre dette folket inn i det landet som han med ed hadde lovet dem, drepte han dem i ørkenen.’»

  • 75%

    10Den dagen flammet Herrens vrede opp, og han svor:

    11Sannelig, ingen av de menn som dro opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal få se det landet som jeg svor å gi Abraham, Isak og Jakob, for de fulgte meg ikke helhjertet,

  • 34HERREN hørte lyden av ordene deres. Han ble vred og sverget:

  • 17Men de fortsatte å synde mot ham og satte Den Høyeste på prøve i det tørre landet.

  • 74%

    22for alle de mennene som har sett min herlighet og mine tegn, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og likevel har fristet meg nå ti ganger og ikke har hørt på min røst,

    23de skal sannelig ikke få se det landet som jeg lovet deres fedre med ed; ingen av dem som forakter meg, skal få se det.»

  • 74%

    2Folket kjeklet med Moses og sa: «Gi oss vann, så vi kan drikke!» Moses sa til dem: «Hvorfor kjekler dere med meg? Hvorfor setter dere Herren på prøve?»

    3Men der tørstet folket etter vann, og de murret mot Moses og sa: «Hvorfor førte du oss opp fra Egypt? Var det for å la meg, barna mine og buskapen min dø av tørst?»

  • 74%

    14Tiden vi gikk fra Kadesj-Barnea til vi hadde krysset Sered-bekken, var trettiåtte år, til det var slutt på hele generasjonen av stridsmenn i leiren, slik Herren hadde sverget dem.

    15Også Herrens hånd var mot dem for å gjøre ende på dem midt i leiren, til de var borte.

  • 27Dere murret i teltene deres og sa: Fordi HERREN hater oss, førte han oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd og utrydde oss.

  • 37Også på meg ble HERREN vred for deres skyld og sa: Heller ikke du skal komme dit.

  • 27«Hvor lenge skal denne onde menigheten klage mot meg? Jeg har hørt israelittenes klage som de fører mot meg.»

  • 32Ved Meribas vann gjorde de ham vred; det gikk galt for Moses for deres skyld,

  • 14De ble grådige i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken.

  • 22Ved Tabera, ved Massa og ved Kibrot-Hattaava gjorde dere også Herren vred.

  • 6Siden det altså fortsatt er noen som skal gå inn i den, og de som tidligere fikk det gode budskapet, ikke kom inn på grunn av ulydighet.

  • 51fordi dere var troløse mot meg blant Israels barn ved Meriba-vannet ved Kadesj i ørkenen Sin, og fordi dere ikke helliget meg blant Israels barn.

  • 25De murret i teltene sine; de ville ikke høre på Herrens røst.

  • 2Hele Israels menighet knurret mot Moses og Aron i ørkenen.

  • 36Han førte dem ut og gjorde under og tegn i Egyptens land, ved Rødehavet og i ørkenen i førti år.

  • 14fordi dere satte dere opp mot min befaling i ørkenen Sin da menigheten kranglet, ved at dere ikke helliget meg for øynene deres ved vannet. Dette er Meriba-vannet ved Kadesh i ørkenen Sin.

  • 39Ham ville ikke våre fedre være lydige mot; de støtet ham bort og vendte i sine hjerter tilbake til Egypt,

  • 8Ved Horeb gjorde dere også Herren vred, og Herren ble så harm på dere at han ville utslette dere.

  • 26Men Herren var vred på meg for deres skyld og hørte ikke på meg. Herren sa til meg: Det er nok! Snakk ikke mer til meg om denne saken.

  • 31da Guds vrede steg opp mot dem. Han drepte de kraftigste blant dem, Israels unge menn slo han til jorden.

  • 21I førti år sørget du for dem i ørkenen; de manglet ingenting. Klærne deres ble ikke utslitt, og føttene deres svulmet ikke.

  • 4Hvorfor har dere ført Herrens menighet inn i denne ørkenen, så vi og buskapen vår må dø her?

  • 33Mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før det var tyggd ferdig, flammet Herrens vrede opp mot folket, og Herren slo folket med et meget stort slag.