4 Mosebok 14:16

Norsk lingvistic Aug 2025

‘Fordi HERREN ikke maktet å føre dette folket inn i det landet som han med ed hadde lovet dem, drepte han dem i ørkenen.’»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 9:28 : 28 Ellers vil de som bor i landet som du førte oss ut fra, si: «Fordi Herren ikke maktet å føre dem inn i det landet han hadde lovt dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.»
  • Jos 7:9 : 9 Kanaanittene og alle som bor i landet vil høre det; de vil samle seg mot oss og utrydde navnet vårt fra jorden. Hva vil du da gjøre for ditt store navn?
  • 5 Mos 32:26-27 : 26 Jeg sa: Jeg vil blåse dem bort, gjøre minnet om dem til intet blant menneskene. 27 Hadde det ikke vært for fiendens hån, som jeg fryktet – at motstanderne deres skulle misforstå, at de skulle si: Vår hånd har hatt overtaket, ikke HERREN har gjort alt dette.
  • Jos 7:7 : 7 Og Josva sa: Akk, Herre Gud! Hvorfor førte du dette folket over Jordan? Var det for å gi oss i amorittenes hånd og utrydde oss? Hadde vi bare bestemt oss for å bli på den andre siden av Jordan!

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 28Ellers vil de som bor i landet som du førte oss ut fra, si: «Fordi Herren ikke maktet å føre dem inn i det landet han hadde lovt dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.»

  • 15«Dersom du dreper dette folket som én mann, vil de folkene som har hørt ryktet om deg, si:

  • 77%

    10Den dagen flammet Herrens vrede opp, og han svor:

    11Sannelig, ingen av de menn som dro opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal få se det landet som jeg svor å gi Abraham, Isak og Jakob, for de fulgte meg ikke helhjertet,

  • 6I førti år vandret israelittene i ørkenen, til hele folket, krigsmennene, som dro ut av Egypt, tok ende fordi de ikke hadde lyttet til Herrens røst. Herren hadde sverget at han ikke skulle la dem se det landet som Herren med ed hadde lovet fedrene deres å gi oss, et land som flyter med melk og honning.

  • 12Da sa Herren til Moses og Aron: Fordi dere ikke trodde på meg og ikke holdt meg hellig for øynene på israelittene, skal dere ikke føre denne menigheten inn i landet jeg har gitt dem.

  • 76%

    22for alle de mennene som har sett min herlighet og mine tegn, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og likevel har fristet meg nå ti ganger og ikke har hørt på min røst,

    23de skal sannelig ikke få se det landet som jeg lovet deres fedre med ed; ingen av dem som forakter meg, skal få se det.»

  • 76%

    35«Jeg, HERREN, har talt: Sannelig, slik vil jeg gjøre med hele denne onde menigheten som er samlet mot meg. I denne ørkenen skal de gå til grunne, og der skal de dø.»

    36De mennene som Moses hadde sendt for å speide i landet, kom tilbake og fikk hele menigheten til å knurre mot ham ved å spre et ondt rykte om landet.

    37Disse mennene, som hadde spredt et ondt rykte om landet, døde av en plage, foran HERREN.

  • 76%

    14Tiden vi gikk fra Kadesj-Barnea til vi hadde krysset Sered-bekken, var trettiåtte år, til det var slutt på hele generasjonen av stridsmenn i leiren, slik Herren hadde sverget dem.

    15Også Herrens hånd var mot dem for å gjøre ende på dem midt i leiren, til de var borte.

  • 76%

    34HERREN hørte lyden av ordene deres. Han ble vred og sverget:

    35Ingen av disse mennene, denne onde generasjonen, skal få se det gode landet som jeg med ed lovte å gi fedrene deres,

  • 75%

    17Og hvem var det han var harm på i førti år? Var det ikke dem som syndet, de hvis lik falt i ørkenen?

    18Og hvem sverget han at de ikke skulle gå inn til hans hvile, om ikke dem som var ulydige?

  • 51fordi dere var troløse mot meg blant Israels barn ved Meriba-vannet ved Kadesj i ørkenen Sin, og fordi dere ikke helliget meg blant Israels barn.

  • 75%

    29«I denne ørkenen skal likene deres falle, ja alle dere som ble talt i manntallet, hele tallet av dere fra tjue år og oppover, dere som har klaget mot meg.»

    30«Ingen av dere skal komme inn i det landet som jeg løftet min hånd og svor at jeg ville la dere bo i, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.»

    31«Men de småbarna deres, som dere sa skulle bli til bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal lære å kjenne landet som dere har foraktet.»

    32«Men dere – likene deres skal falle i denne ørkenen.»

    33«Sønnene deres skal være gjetere i ørkenen i førti år og bære straffen for deres troløshet, til likene deres blir tilintetgjort i ørkenen.»

  • 15Også jeg løftet min hånd og svor for dem i ørkenen at jeg ikke skulle føre dem inn i landet som jeg hadde gitt dem, et land som flyter av melk og honning, det fagreste av alle land,

  • 11De sa til Moses: «Var det fordi det ikke fantes graver i Egypt, at du har tatt oss hit for å dø i ørkenen? Hva er det du har gjort mot oss ved å føre oss ut av Egypt?»

  • 26Han løftet sin hånd mot dem og svor å felle dem i ørkenen,

  • 21Herren ble harm på meg for deres skyld, og han sverget at jeg ikke skulle gå over Jordan og ikke komme inn i det gode landet som Herren din Gud gir deg til arv.

  • 65For Herren hadde sagt til dem: De skal sannelig dø i ørkenen. Og det var ingen igjen av dem, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.

  • 37Også på meg ble HERREN vred for deres skyld og sa: Heller ikke du skal komme dit.

  • 11HERREN sa til Moses: «Hvor lenge vil dette folket forakte meg? Hvor lenge vil de nekte å tro på meg, enda de har sett alle de tegnene jeg har gjort blant dem?»

  • 27Dere murret i teltene deres og sa: Fordi HERREN hater oss, førte han oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd og utrydde oss.

  • 17«Men la nå min Herres kraft vise seg stor, slik du har sagt:

  • 73%

    41Men Moses sa: «Hvorfor går dere nå over HERRENS ord? Det vil ikke lykkes.»

    42«Dra ikke opp! For HERREN er ikke midt iblant dere, og dere vil bli slått av fiendene deres.»

    43«For amalekittene og kanaaneerne er der foran dere, og dere vil falle for sverdet. Fordi dere har vendt dere bort fra HERREN, vil HERREN ikke være med dere.»

  • 4Hvorfor har dere ført Herrens menighet inn i denne ørkenen, så vi og buskapen vår må dø her?

  • 15Dersom dere vender dere bort fra ham, vil han igjen la dem bli værende i ørkenen, og dere kommer til å ødelegge hele dette folket.

  • 24Aron skal samles til sitt folk; for han skal ikke gå inn i landet som jeg har gitt israelittene, fordi dere gjorde opprør mot mitt ord ved Meribas vann.

  • 13Herrens vrede brant mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, til hele generasjonen som gjorde det som var ondt i Herrens øyne, tok slutt.

  • 5Likevel hadde Gud ikke behag i de fleste av dem; de ble slått ned i ørkenen.

  • 26Men Herren var vred på meg for deres skyld og hørte ikke på meg. Herren sa til meg: Det er nok! Snakk ikke mer til meg om denne saken.

  • 15Hver gang de dro ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt, og slik Herren hadde sverget til dem. Og de kom i stor nød.

  • 39Da Moses hadde sagt disse ordene til alle israelittene, sørget folket svært.

  • 6De sa ikke: «Hvor er Herren, han som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, et land med øde stepper og dype kløfter, et land av tørke og dødsskygge, et land som ingen har gått gjennom og der ingen har bodd.»

  • 11Så sverget jeg i min vrede: «De skal aldri komme inn til min hvile.»

  • 14fordi dere satte dere opp mot min befaling i ørkenen Sin da menigheten kranglet, ved at dere ikke helliget meg for øynene deres ved vannet. Dette er Meriba-vannet ved Kadesh i ørkenen Sin.

  • 3Hvorfor fører HERREN oss inn i dette landet for at vi skal falle for sverdet? Konene og småbarna våre blir til bytte. Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?

  • 14Du har heller ikke ført oss til et land som flyter av melk og honning eller gitt oss å eie mark og vingård. Vil du rive ut øynene på disse mennene? Vi kommer ikke!

  • 11Så sverget jeg i min vrede: "De skal ikke komme inn til min hvile."