Hebreerbrevet 3:6
men Kristus er som sønn over hans hus. Og hans hus er vi, så sant vi holder fast ved frimodigheten og den stolthet vi har i håpet, helt til enden.
men Kristus er som sønn over hans hus. Og hans hus er vi, så sant vi holder fast ved frimodigheten og den stolthet vi har i håpet, helt til enden.
Men Kristus er tro som Sønn over Guds hus; og vi er hans hus, så sant vi holder fast frimodigheten og den gleden vi har i håpet urokkelig helt til enden.
Men Kristus er tro som sønn over hans hus. Og vi er hans hus, så sant vi helt til slutt holder urokkelig fast ved frimodigheten og ved vår stolthet over håpet.
Men Kristus er tro som Sønn over hans eget hus. Og hans hus er vi, dersom vi holder fast ved frimodigheten og det håp vi roser oss av, fast inntil enden.
Men Kristus er som en sønn over sitt eget hus; hvis hus vi er, dersom vi holder fast på tilliten og vår glede i håpet, fast til enden.
Men Kristus er som en Sønn over sitt hus, og vi er hans hus, hvis vi holder fast på vårt mot og den stolthet vi har i håpet, helt til slutten.
Men Kristus, som sønn over sitt eget hus; vi er hans hus, dersom vi holder fast på tilliten og gleden i håpet, fast til enden.
Men Kristus er trofast som Sønnen, satt over Guds hus. Og vi er hans hus, så lenge vi holder fast på vår frimodighet og det håpet som er vår stolthet.
Men Kristus som sønn over sitt eget hus; hvis hus er vi, hvis vi holder fast ved tilliten og gleden av håpet fast til enden.
men Kristus er tro som Sønn over sitt hus. Vi er hans hus, dersom vi holder frimodigheten og håpets stolthet fast til enden.
Men Kristus som en sønn over sitt eget hus; vi er hans hus, hvis vi holder fast på frimodigheten og gleden i håpet til enden.
men Kristus er som en sønn over sitt eget hus. Hvem vi da er, hvis vi holder fast ved vår dristighet og den gleden som er et løfte om håp helt til slutten?
Men Kristus er trofast som Sønn over sitt eget hus. Hans hus er vi, dersom vi holder fast på frimodigheten og den gledelige forventningen, urokkelig helt til enden.
Men Kristus er trofast som Sønn over sitt eget hus. Hans hus er vi, dersom vi holder fast på frimodigheten og den gledelige forventningen, urokkelig helt til enden.
men Kristus er som en sønn over hans hus; og vi er hans hus, hvis vi bare holder fast på vår frimodighet og håpets stolthet inntil enden.
But Christ is faithful as the Son over God's house. And we are his house, if indeed we hold firmly to our confidence and the hope in which we boast.
Men Kristus er trofast som Sønn over Guds hus; og vi er hans hus, hvis vi holder fast ved vår tillit og det håpet vi roser oss av, helt til enden.
men Christus (er tro) som Søn over hans Huus; og hans Huus ere vi, saafremt vi indtil Enden holde fast ved Frimodigheden og det Haab, som er vor Ros.
But Christ as a son over his own house; whose house are we, if we hold fast the confidence and the rejoicing of the hope firm unto the end.
Men Kristus, som en sønn over sitt eget hus; hvilket hus vi er, hvis vi holder fast ved tilliten og gleden i håpet like til enden.
But Christ as a Son over His own house; whose house we are, if we hold fast the confidence and the rejoicing of the hope firm until the end.
But Christ as a son over his own house; whose house are we, if we hold fast the confidence and the rejoicing of the hope firm unto the end.
men Kristus er tro som en Sønn over sitt hus; og vi er hans hus, hvis vi holder fast på vår frimodighet og vår håps stolthet fast til enden.
men Kristus er trofast som Sønnen over Guds hus. Og vi er Hans hus, dersom vi holder fast ved frimodigheten og håpens glede til enden.
Men Kristus som sønn, over hans hus; vi er hans hus, hvis vi holder fast på vår frimodighet og stolthet til vårt håp til enden.
men Kristus som sønn, over sitt hus; og vi er hans hus, hvis vi holder fast ved vår håpefulle gjensvar til enden.
But Christ as a sonne hath rule over the housse whose housse are we so that we hold fast the confydence and the reioysynge of that hope vnto the ende.
But Christ as a sonne hath rule ouer his house, whose house are we, yf we holde fast the confidence and reioysinge of that hope vnto the ende.
But Christ is as the Sonne, ouer his owne house, whose house we are, if we holde fast that confidence and that reioycing of that hope vnto the ende.
But Christe as a sonne hath rule ouer his owne house, whose house are we, yf we holde fast the confidence and the reioycyng of that hope vnto the ende.
But Christ as a son over his own house; whose house are we, if we hold fast the confidence and the rejoicing of the hope firm unto the end.
but Christ is faithful as a Son over his house; whose house we are, if we hold fast our confidence and the glorying of our hope firm to the end.
and Christ, as a Son over his house, whose house are we, if the boldness and the rejoicing of the hope unto the end we hold fast.
but Christ as a son, over his house; whose house are we, if we hold fast our boldness and the glorying of our hope firm unto the end.
but Christ as a son, over his house; whose house are we, if we hold fast our boldness and the glorying of our hope firm unto the end.
But Christ as a son, over his house; whose house are we, if we keep our hearts fixed in the glad and certain hope till the end.
but Christ is faithful as a Son over his house; whose house we are, if we hold fast our confidence and the glorying of our hope firm to the end.
But Christ is faithful as a son over God’s house. We are of his house, if in fact we hold firmly to our confidence and the hope we take pride in.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14For vi har fått del i Kristus, så sant vi holder den første visshet fast helt til enden.
15Når det sies: «I dag, om dere hører hans røst, forherd ikke deres hjerter som ved opprøret.»
1Derfor, hellige søsken, dere som har del i et himmelsk kall: Rett tankene mot apostelen og øverstepresten for vår bekjennelse, Kristus Jesus.
2Han er tro mot ham som innsatte ham, slik Moses også var det i hele hans hus.
3For han er blitt funnet verdig større herlighet enn Moses, i den grad som den som bygger huset, har større ære enn huset.
4For hvert hus blir bygd av noen, men den som har bygd alt, er Gud.
5Og Moses var tro som tjener i hele hans hus, til vitnesbyrd om det som skulle sies;
7Derfor, som Den hellige Ånd sier: «I dag, om dere hører hans røst,»
17Derfor ville Gud, da han enda tydeligere ville vise for løftets arvinger at hans råd er uforanderlig, bekrefte det med ed,
18for at vi ved to uforanderlige ting, som Gud ikke kan lyve i, skulle ha en sterk oppmuntring, vi som har tatt vår tilflukt til å gripe det håpet som ligger foran oss.
19Dette håpet er for sjelen et anker, trygt og fast, som når inn bak forhenget,
20dit Jesus gikk inn som en forløper for oss, han som er blitt øversteprest for alltid etter Melkisedeks orden.
23La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av vårt håp – for han som ga løftet, er trofast.
11Vi ønsker at hver og en av dere skal vise den samme iver for å nå fram til håpets fulle visshet, helt til enden,
12så dere ikke blir sløve, men blir etterfølgere av dem som ved tro og tålmod arver løftene.
21og siden vi har en stor prest over Guds hus,
12i ham har vi frimodighet og adgang med tillit, ved troen på ham.
1Vi vet at om det jordiske huset vårt, teltet, blir revet ned, har vi en bygning fra Gud, en bolig ikke gjort med hender, evig i himmelen.
2For også i dette sukker vi, mens vi lengter etter å bli kledd med vår bolig fra himmelen.
14Siden vi har en stor øversteprest som er gått gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, la oss holde fast ved bekjennelsen.
4En slik tillit har vi til Gud ved Kristus.
12Siden vi altså har et slikt håp, opptrer vi med stor frimodighet
9Men når det gjelder dere, kjære, er vi overbevist om bedre ting, ting som hører frelsen til, selv om vi taler slik.
9For vi er Guds medarbeidere; dere er Guds åkerland, Guds bygning.
6Derfor kan vi med frimodighet si: Herren er min hjelper; jeg skal ikke frykte. Hva kan et menneske gjøre meg?
19Siden vi da, søsken, har frimodighet til å gå inn i helligdommen ved Jesu blod,
15Men dersom jeg drøyer, er det for at du skal vite hvordan en bør opptre i Guds hus, som er den levende Guds menighet, sannhetens søyle og grunnvoll.
10Så la oss, så lenge vi har tid, gjøre det gode mot alle, og særlig mot dem som hører til troens familie.
7Derfor er du ikke lenger slave, men barn; og er du barn, er du også arving, innsatt av Gud gjennom Kristus.
2Mine kjære, nå er vi Guds barn, og ennå er det ikke blitt åpenbart hva vi skal bli. Men vi vet at når han åpenbares, skal vi bli ham like, for vi skal se ham slik han er.
2men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har han innsatt som arving til alt; ved ham skapte han også verden.
1Hovedsaken i det vi sier, er dette: Vi har en slik øversteprest, som satte seg ved høyre side av Majestetens trone i himlene.
2En som gjør tjeneste i helligdommen og i det sanne teltet, det som Herren, og ikke et menneske, har reist.
7for at vi, rettferdiggjort ved hans nåde, skulle bli arvinger med håp om evig liv.
2Ved ham har vi også ved troen fått adgang til denne nåden som vi står i, og vi roser oss i håpet om Guds herlighet.
25Men nå som troen er kommet, er vi ikke lenger under en oppdrager.
26For dere er alle Guds barn ved troen, i Kristus Jesus.
3For vi som har trodd, går inn til hvilen, slik han har sagt: 'Så sverget jeg i min vrede: De skal aldri komme inn til min hvile!' – enda hans gjerninger var fullført fra verdens grunnleggelse.
12For at vi skulle være til pris for hans herlighet, vi som først satte vårt håp til Kristus.
24For i håpet ble vi frelst. Et håp som en ser, er ikke noe håp; hvem håper vel på det han ser?
5blir også dere, som levende steiner, bygget opp til et åndelig hus, et hellig presteskap, til å bære fram åndelige offer, Gud til behag, ved Jesus Kristus.
35Kast derfor ikke bort frimodigheten, den har stor lønn.
3hvordan skal vi da unnslippe hvis vi forsømmer en så stor frelse? Den ble først forkynt av Herren og ble bekreftet for oss av dem som hørte ham.
8For nå lever vi, når dere står fast i Herren.
5(For om noen ikke vet å lede sitt eget hus, hvordan skal han da ta seg av Guds menighet?)
16La oss derfor tre fram med frimodighet for nådens trone, så vi kan få barmhjertighet og finne nåde til hjelp i rett tid.
11Men Kristus kom som yppersteprest for de kommende goder, gjennom det større og mer fullkomne teltet, som ikke er gjort med hender – det vil si, som ikke tilhører denne skapte verden.
29Og hører dere Kristus til, er dere dermed Abrahams ætt og arvinger etter løftet.
1Derfor, siden også vi er omgitt av en så stor sky av vitner, så legg av alt som tynger og synden som lett fanger oss, og la oss med utholdenhet løpe i det løpet som ligger foran oss.
3Og dette skal vi gjøre, om Gud vil.