Hebreerbrevet 9:7
Men inn i den andre går bare ypperstepresten, og det én gang i året, ikke uten blod, som han bærer fram for seg selv og for folkets synder begått i uvitenhet.
Men inn i den andre går bare ypperstepresten, og det én gang i året, ikke uten blod, som han bærer fram for seg selv og for folkets synder begått i uvitenhet.
Men inn i det andre gikk bare øverstepresten, og det én gang i året, ikke uten blod, som han bar fram for seg selv og for folkets forseelser.
Men inn i det andre rommet går bare øverstepresten, og det bare én gang i året, og aldri uten blod, som han bærer fram for seg selv og for folkets synder gjort i uvitenhet.
Men i det andre gikk bare ypperstepresten inn, én gang om året, og ikke uten blod, som han bar fram for seg selv og for folkets synder begått i uvitenhet.
Men den store presten gikk alene inn i den andre, én gang i året, ikke uten blod, som han bar frem for seg selv og for folkets ubevisste synder.
Men i den andre tabernakelen gikk ypperstepresten én gang i året, og ikke uten blod, som han alltid ofret for seg selv og for folkets uvitende.
Men den øverstepresten gikk alene inn i den andre én gang hvert år, og han gikk inn ikke uten blod, som han ofret for seg selv og for folkets synder:
Men inn i det andre rommet gikk bare ypperstepresten, en gang i året, og ikke uten blod, som han ofret for seg selv og folkets synder.
Men i det andre gikk ypperstepresten alene en gang hvert år, ikke uten blod, som han ofret for seg selv, og for folkets feiltrinn:
Men inn i det andre rommet gikk bare ypperstepresten én gang i året, ikke uten blod, som han ofrer for seg selv og folkets synder.
Men inn i det andre gikk ypperstepresten alene en gang i året, ikke uten blod, som han ofret for seg selv og for folkets synder.
Men inn i det andre gikk kun ypperstepresten én gang i året, og han gjorde det ikke uten å ofre blod, som han ofret for seg selv og for folkets overtredelser.
Men inn i det andre gikk bare øverstepresten én gang i året, aldri uten blod, som han ofret for seg selv og for folkets synder.
Men inn i det andre gikk bare øverstepresten én gang i året, aldri uten blod, som han ofret for seg selv og for folkets synder.
Men inn i det andre rommet gikk bare ypperstepresten, én gang hvert år, og da ikke uten blod, som han bød for seg selv og folkets synder i uvitenhet.
But only the high priest entered the second room, and only once a year, never without blood, which he offered for himself and for the sins the people had committed in ignorance.
Men inn i det andre rommet gikk bare ypperstepresten én gang i året, ikke uten blod, som han ofret for seg selv og for folkets synder som ble begått i uvitenhet.
men i det andet gik den Ypperstepræst alene ind eengang om Aaret, ikke uden Blod, hvilket han offrede for sig selv og for Folkets Forseelser;
But into the second went the high priest alone once every year, not without blood, which he offered for himself, and for the errors of the people:
Men inn i den andre avdelingen gikk bare øverstepresten, én gang i året, ikke uten blod, som han bar frem for seg selv og for folkets feiltrinn.
But into the second the high priest went alone once every year, not without blood, which he offered for himself and for the errors of the people:
But into the second went the high priest alone once every year, not without blood, which he offered for himself, and for the errors of the people:
Men kun ypperstepresten gikk inn i den andre, én gang i året, uten blod, som han ofret for seg selv og folkets synder.
Og inn i det andre, en gang i året, gikk bare ypperstepresten, ikke uten blod, som han ga for seg selv og for folkets feiltrinn.
Men inn i det andre gikk bare ypperstepresten, en gang i året, og aldri uten blod, som han ofret for seg selv og folkets synder.
Men bare ypperstepresten gikk inn i det andre, en gang i året, ikke uten å gi et blodsoffer for seg selv og for folkets synder.
But into the seconde went the hye prest alone once every yeare: and not with out bloud which he offered for him silfe and for the ignoraunce of ye people.
But in to the seconde wente the hye prest alone once in the yeare, not without bloude, which he offred for himselfe and for the ignoraunce of the people.
But into the second went the hie Priest alone, once euery yere, not without blood which hee offered for himselfe, and for the ignorances of the people.
But into ye seconde (went) the hye priest alone once euery yere, not without blood, which he offered for hym selfe, & for the ignorauncies of the people.
But into the second [went] the high priest alone once every year, not without blood, which he offered for himself, and [for] the errors of the people:
but into the second the high priest alone, once in the year, not without blood, which he offers for himself, and for the errors of the people.
and into the second, once in the year, only the chief priest, not apart from blood, which he doth offer for himself and the errors of the people,
but into the second the high priest alone, once in the year, not without blood, which he offereth for himself, and for the errors of the people:
but into the second the high priest alone, once in the year, not without blood, which he offereth for himself, and for the errors of the people:
But only the high priest went into the second, once a year, not without making an offering of blood for himself and for the errors of the people:
but into the second the high priest alone, once in the year, not without blood, which he offers for himself, and for the errors of the people.
But only the high priest enters once a year into the inner tent, and not without blood that he offers for himself and for the sins of the people committed in ignorance.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21På samme måte stenket han også teltet og alle redskapene for tjenesten med blod.
22Ja, etter loven blir nesten alt renset med blod, og uten at blod blir utgytt, skjer det ikke tilgivelse.
23Det var altså nødvendig at forbildene av de himmelske tingene ble renset på denne måten, men de himmelske selv med bedre offer enn disse.
24For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som er gjort med hender, en etterligning av den sanne, men inn i selve himmelen for nå å tre fram for Guds ansikt for vår skyld.
25Han gikk heller ikke inn for å ofre seg selv mange ganger, slik som ypperstepresten går inn i helligdommen hvert år med blod som ikke er hans eget;
26ellers måtte han ha lidd mange ganger siden verdens grunnleggelse. Men nå, ved tidens ende, er han blitt åpenbart én gang for å ta bort synden ved sitt offer.
6Da dette var ordnet slik, går prestene stadig inn i den første delen av teltet og utfører sine tjenestehandlinger.
26For en slik yppersteprest trengte vi: hellig, uskyldig, ren, skilt fra syndere og opphøyd over himlene.
27Han trenger ikke hver dag, slik som yppersteprestene, først å bære fram offer for sine egne synder og deretter for folkets; for dette gjorde han én gang for alle da han bar fram seg selv.
28For loven setter mennesker med svakhet til yppersteprester, men ordet i eden, som kom etter loven, setter Sønnen, som er gjort fullkommen for evig.
11Men Kristus kom som yppersteprest for de kommende goder, gjennom det større og mer fullkomne teltet, som ikke er gjort med hender – det vil si, som ikke tilhører denne skapte verden.
12Han gikk heller ikke inn med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod, én gang for alle, inn i helligdommen, og han vant en evig forløsning.
13For dersom blod av okser og bukker og asken av en kvige, når de blir stenket på de urene, helliger til legemlig renhet,
14hvor mye mer skal da Kristi blod – han som i kraft av den evige Ånd bar seg selv fram for Gud som et lytefritt offer – rense deres samvittighet fra døde gjerninger, så dere kan tjene den levende Gud?
8Ved dette viser Den hellige Ånd at veien inn til helligdommen ennå ikke er blitt åpenbart så lenge det første teltet fortsatt står.
9Dette er et bilde for den nåværende tid: Etter denne ordningen blir både gaver og offer båret fram, men de kan ikke gjøre den som tjener Gud fullkommen etter samvittigheten.
11For blodet av disse dyrene blir båret inn i helligdommen av øverstepresten som offer for synd, mens kroppene deres blir brent utenfor leiren.
12Derfor led også Jesus utenfor porten for å hellige folket ved sitt eget blod.
14Han skal ta noe av oksens blod og stenke det med fingeren på framsiden av soningsstedet mot øst. Foran soningsstedet skal han stenke av blodet med fingeren sju ganger.
15Så skal han slakte syndofferbukken som er for folket og bære blodet inn innenfor forhenget. Han skal gjøre med blodet slik han gjorde med oksens blod: stenke det på soningsstedet og foran soningsstedet.
16Slik skal han gjøre soning for helligdommen på grunn av israelittenes urenheter og deres overtredelser, alle deres synder. Slik skal han også gjøre for Åpenbaringsteltet, som er hos dem midt i deres urenheter.
17Ingen må være i Åpenbaringsteltet når han går inn for å gjøre soning i helligdommen, før han går ut igjen. Han skal gjøre soning for seg selv, for sitt hus og for hele Israels menighet.
18Deretter skal han gå ut til alteret som står foran Herren og gjøre soning for det. Han skal ta noe av oksens blod og noe av bukkens blod og stryke det på alterets horn rundt omkring.
19Han skal stenke noe av blodet på det med fingeren sju ganger, og han skal rense det og hellige det fra israelittenes urenheter.
3Bak det andre forhenget var det rommet som kalles Det aller helligste.
3Derfor må han, liksom han bærer fram offer for folkets synder, også bære fram offer for sine egne synder.
1For enhver yppersteprest blir valgt blant mennesker og innsatt for menneskers skyld i tjeneste for Gud, for å bære fram gaver og offer for synder.
1For loven har bare en skygge av de goder som skulle komme, ikke selve virkeligheten av tingene. Derfor kan den aldri, med de samme offer som år etter år stadig blir båret fram, gjøre fullkomne dem som trer fram.
2Ellers ville de vel ha opphørt å bli båret fram, for de som tilber, som én gang for alle var renset, ville jo ikke lenger ha noen bevissthet om synd.
3Men ved dem kommer det år etter år en påminnelse om synder.
4For det er umulig at blod av okser og bukker kan ta bort synder.
19Siden vi da, søsken, har frimodighet til å gå inn i helligdommen ved Jesu blod,
2En som gjør tjeneste i helligdommen og i det sanne teltet, det som Herren, og ikke et menneske, har reist.
3For hver øversteprest blir innsatt for å bære fram både gaver og offer; derfor må også han ha noe å bære fram.
18Derfor ble heller ikke den første pakten innviet uten blod.
19For da Moses hadde kunngjort alle budene etter loven for hele folket, tok han blodet av kalver og bukker, sammen med vann, skarlagenrød ull og isop, og han stenket både selve boken og hele folket,
33Han skal gjøre soning for det hellige, for Åpenbaringsteltet og for alteret. Han skal gjøre soning for prestene og for hele folkets menighet.
34Dette skal være en evig ordning for dere: Det skal gjøres soning for israelittene for alle deres synder én gang i året. Og han gjorde slik Herren hadde befalt Moses.
11Hver prest står daglig og gjør tjeneste og bærer gang på gang fram de samme offer, som aldri kan ta bort synder;
10En gang om året skal Aron gjøre soning på hornene på det – med blodet fra syndofferet til soning. En gang om året skal han gjøre soning på det gjennom alle slektsledd. Det er høyhellig for Herren.
5Den salvede presten skal ta noe av oksens blod og bære det inn i telthelligdommen.
6Presten skal dyppe fingeren i blodet og stenke noe av blodet sju ganger for Herrens ansikt, foran forhenget i helligdommen.
17Presten skal dyppe fingeren i blodet og stenke det sju ganger for Herrens ansikt, foran forhenget.
3Slik skal Aron gå inn i helligdommen: med en ungokse til syndoffer og en vær til brennoffer.
28slik skal også Kristus, som én gang ble ofret for å bære manges synder, for annen gang tre fram, uten å ha med synd, for dem som venter på ham, til frelse.
3Hvis presten som er salvet, synder så folket blir skyldig, skal han for den synden han har gjort, føre fram for Herren en okse, en ung okse uten feil, som syndoffer.
15Så bar han fram folkets offer. Han tok geitebukken, syndofferet som var for folket, slaktet den og frambar den som syndoffer, slik som den første.
7Dette er loven om grødeofferet: Arons sønner skal bære det fram for Herrens ansikt, foran alteret.
27Når han den dagen går inn i helligdommen igjen, til den indre forgården for å gjøre tjeneste i helligdommen, skal han bære fram sitt syndoffer, sier Herren Gud.
17Derfor måtte han i alle ting bli lik sine søsken, for at han kunne bli en barmhjertig og trofast øversteprest i Guds tjeneste og gjøre soning for folkets synder.