1 Mosebok 48:11
Israel sa til Josef: «Jeg hadde ikke ventet å få se ansiktet ditt, og se, Gud har også latt meg se dine barn.»
Israel sa til Josef: «Jeg hadde ikke ventet å få se ansiktet ditt, og se, Gud har også latt meg se dine barn.»
Israel sa til Josef: Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle få se ansiktet ditt; og se, Gud har også latt meg se dine barn.
Israel sa til Josef: «Jeg trodde ikke at jeg skulle få se ansiktet ditt, og se, Gud har også latt meg se dine barn.»
Og Israel sa til Josef: Jeg hadde ikke ventet å se ditt ansikt igjen, og se, Gud har også latt meg se dine barn.
Israel sa til Josef: "Jeg hadde ikke trodd at jeg ville få se ditt ansikt; se også, Gud har latt meg se dine barn."
Israel sa til Josef: «Jeg trodde ikke jeg skulle se ditt ansikt, men se, Gud har til og med latt meg se din avkom.»
Og Israel sa til Josef: Jeg hadde ikke trodd jeg skulle få se deg igjen, og se, Gud har også vist meg dine barn.
Israel sa til Josef: "Jeg trodde ikke jeg skulle få se ansiktet ditt igjen, men se, Gud har også latt meg se dine etterkommere."
Israel sa til Josef: "Jeg trodde ikke at jeg skulle se ditt ansikt igjen, og nå har Gud latt meg se din ætt også."
Og Israel sa til Josef: Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle få se ditt ansikt, men nå har Gud også latt meg se din ætt.
Israel sa til Josef: 'Jeg hadde ikke regnet med å se ditt ansikt, men se, Gud har også vist meg dine etterkommere.'
Og Israel sa til Josef: Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle få se ditt ansikt, men nå har Gud også latt meg se din ætt.
Israel sa til Josef: 'Jeg hadde ikke trodd jeg skulle få se ditt ansikt igjen, men nå har Gud også latt meg se din ætt.'
Israel said to Joseph, 'I never expected to see your face again, but now God has even let me see your children.'
Israel sa til Josef: 'Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle få se ditt ansikt, men nå har Gud også latt meg se din ætt.'
Og Israel sagde til Joseph: Jeg havde ikke tænkt at see dit Ansigt, og see, Gud haver endog ladet mig see din Sæd.
And Israel said unto Joseph, I had not thought to see thy face: and, lo, God hath shewed me also thy seed.
Og Israel sa til Josef: Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle få se ditt ansikt igjen, og se, Gud har til og med vist meg din ætt.
And Israel said to Joseph, I had not thought to see your face: and, lo, God has shown me also your seed.
And Israel said unto Joseph, I had not thought to see thy face: and, lo, God hath shewed me also thy seed.
Israel sa til Josef: "Jeg trodde ikke jeg skulle få se ditt ansikt, og se, Gud har latt meg se dine etterkommere også."
Israel sa til Josef: 'Jeg hadde ikke trodd jeg skulle se ditt ansikt, men se, Gud har også latt meg se din ætt.'
Og Israel sa til Josef: Jeg trodde ikke jeg skulle få se ditt ansikt, men se, Gud har også latt meg få se ditt avkom.
Og Israel sa til Josef: Jeg hadde ikke håpet å få se ditt ansikt igjen, men Gud i sin nåde har latt meg se både deg og dine barn.
And Israel sayde vnto Ioseph: I had not thoughte to haue sene thy face and yet loo God hath shewed it me and also thy seed.
& saide vnto Ioseph: Beholde, I haue sene yi face, which I thought not: & lo, God hath caused me to se yi sede also.
And Israel sayde vnto Ioseph, I had not thought to haue seene thy face: yet lo, God hath shewed me also thy seede.
And Israel sayde vnto Ioseph, I had not thought to haue seene thy face: and yet loe, God hath shewed me also thy seede.
And Israel said unto Joseph, I had not thought to see thy face: and, lo, God hath shewed me also thy seed.
Israel said to Joseph, "I didn't think I would see your face, and, behold, God has let me see your seed also."
and Israel saith unto Joseph, `To see thy face I had not thought, and lo, God hath shewed me also thy seed.'
And Israel said unto Joseph, I had not thought to see thy face: and, lo, God hath let me see thy seed also.
And Israel said unto Joseph, I had not thought to see thy face: and, lo, God hath let me see thy seed also.
And Israel said to Joseph, I had no hope of seeing your face again, but God in his mercy has let me see you and your children.
Israel said to Joseph, "I didn't think I would see your face, and behold, God has let me see your seed also."
Israel said to Joseph,“I never expected to see you again, but now God has allowed me to see your children too.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Men faren nektet og sa: «Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli til et folk, også han skal bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans ætt skal bli til en mengde folk.»
20Han velsignet dem den dagen og sa: «Ved deg skal Israel velsigne og si: Må Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse.» Slik satte han Efraim foran Manasse.
21Israel sa til Josef: «Se, jeg dør. Men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til fedrenes land.»
28Han sendte Juda i forveien til Josef for at han skulle vise vei til Gosen. Så kom de til landet Gosen.
29Josef spente for vognen sin og dro opp for å møte Israel, faren sin, i Gosen. Han viste seg for ham, falt ham om halsen og gråt lenge.
30Israel sa til Josef: Nå kan jeg dø, etter at jeg har sett ansiktet ditt, for du er ennå i live.
31Josef sa til brødrene sine og sin fars hus: Jeg vil gå opp og melde fra til Farao og si til ham: Brødrene mine og min fars hus, som var i landet Kanaan, er kommet til meg.
8Da Israel så Josefs sønner, sa han: «Hvem er disse?»
9Josef sa til sin far: «Det er sønnene mine, som Gud har gitt meg her.» Han sa: «Før dem, vær så snill, hit til meg, så vil jeg velsigne dem.»
10Israels øyne var blitt tunge av alder, han kunne ikke se. Josef førte dem nær til ham, og han kysset dem og omfavnet dem.
12Da tok Josef dem bort fra knærne hans, og han bøyde seg til jorden med ansiktet.
13Josef tok dem begge, Efraim i sin høyre hånd mot Israels venstre og Manasse i sin venstre hånd mot Israels høyre, og han førte dem fram til ham.
1En tid etter dette sa de til Josef: «Se, faren din er syk.» Da tok han med seg de to sønnene sine, Manasse og Efraim.
2Så fortalte de Jakob og sa: «Se, sønnen din Josef kommer til deg.» Israel tok seg sammen og satte seg opp i sengen.
3Jakob sa til Josef: Gud, Den Allmektige, viste seg for meg i Lus i landet Kanaan og velsignet meg.
4Han sa til meg: «Se, jeg vil gjøre deg fruktbar og tallrik; jeg vil gjøre deg til en forsamling av folk og gi dette landet til din ætt etter deg som evig eiendom.»
15Han velsignet Josef og sa: Gud, han som mine fedre Abraham og Isak vandret for hans ansikt, Gud som har vært min hyrde fra jeg ble til og til denne dag,
28Israel sa: «Det er nok! Min sønn Josef lever ennå. La meg dra og se ham før jeg dør.»
23Josef fikk se Efraims barn i tredje ledd; også barna til Makir, Manasses sønn, ble født på Josefs knær.
24Josef sa til brødrene sine: Jeg er i ferd med å dø. Men Gud skal sannelig se til dere og føre dere opp fra dette landet til det landet han lovte med ed til Abraham, Isak og Jakob.
25Josef lot Israels sønner sverge og sa: Gud skal sannelig se til dere. Da skal dere føre mine ben opp herfra.
1Josef kastet seg over sin fars ansikt, gråt over ham og kysset ham.
5Han sa til dem: «Jeg ser på ansiktet til faren deres at han ikke er mot meg som før. Men min fars Gud har vært med meg.
3Han sa: Jeg er Gud, din fars Gud. Vær ikke redd for å dra ned til Egypt, for der vil jeg gjøre deg til et stort folk.
4Jeg går ned med deg til Egypt, og jeg skal også føre deg opp igjen. Josef skal legge hånden på øynene dine.
29Da løftet han blikket og fikk se Benjamin, sin mors sønn, og han sa: Er dette deres yngste bror, han som dere fortalte meg om? Og han sa: Gud være nådig mot deg, min sønn.
8Det er altså ikke dere som sendte meg hit, men Gud. Han har satt meg til far for Farao, til herre over hele hans hus og til hersker over hele Egypt.
9Skynd dere, dra opp til min far og si til ham: Så sier din sønn Josef: Gud har gjort meg til herre over hele Egypt. Kom ned til meg, og drøy ikke!
10Du skal bo i landet Gosjen og være nær meg, du og dine barn og barnebarn, småfeet og storfeet ditt og alt du har.
21Du sa til dine tjenere: Før ham ned til meg, så vil jeg ha mitt øye på ham.
29Da tiden nærmet seg da Israel skulle dø, kalte han på sønnen sin Josef og sa til ham: «Om jeg har funnet nåde i dine øyne, legg, jeg ber deg, hånden din under låret mitt og vis meg godhet og troskap: Ikke begrav meg i Egypt.»
30«Når jeg legger meg til hvile hos fedrene mine, skal du føre meg ut av Egypt og gravlegge meg i deres grav.» Han sa: «Jeg skal gjøre som du sier.»
12Se, øynene deres ser, og min bror Benjamin ser, at det er jeg som taler til dere.
23Du sa til dine tjenere: Dersom deres yngste bror ikke kommer ned sammen med dere, skal dere ikke lenger få se mitt ansikt.
7Josef førte sin far Jakob inn og stilte ham fram for farao. Jakob hilste på farao.
10Men Jakob sa: Nei, vær så snill! Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så ta imot gaven min av min hånd. For jeg har sett ansiktet ditt som en ser Guds ansikt, og du har tatt vennlig imot meg.