1 Mosebok 48:10
Israels øyne var blitt tunge av alder, han kunne ikke se. Josef førte dem nær til ham, og han kysset dem og omfavnet dem.
Israels øyne var blitt tunge av alder, han kunne ikke se. Josef førte dem nær til ham, og han kysset dem og omfavnet dem.
Israels øyne var blitt svake av alder, så han ikke kunne se. Josef førte dem bort til ham, og han kysset dem og omfavnet dem.
Israels øyne var blitt svake av alder; han kunne ikke se. Josef førte dem nær til ham, og han kysset dem og omfavnet dem.
Men Israels øyne var sløve av alderdom, så han ikke kunne se. Og Josef førte dem bort til ham, og han kysset dem og omfavnet dem.
Israels øyne var blitt svake av alderdom, og han kunne ikke se godt. Derfor førte Josef dem nærmere til ham, og han kysset dem og omfavnet dem.
Israels øyne var trette av alderdom, så han kunne ikke se. Han førte dem nærmere ham, og han kysset dem og omfavnet dem.
Nå var Israels øyne skumle av alderdom, så han kunne ikke se. Og han brakte dem nær til seg; og han kysset dem og omfavnet dem.
Israels øyne var svake av alder, han kunne ikke se. Josef førte sønnene sine nær til ham, og han kysset og omfavnet dem.
Israels øyne var blitt svake av alderdom, så han kunne ikke se godt. Så Josef brakte dem nær ham, og han kysset dem og klemte dem.
Israel hadde nå svakt syn på grunn av alderdom og kunne ikke se. Og Josef førte dem nær til ham, og han kysset dem og omfavnet dem.
Israel hadde blitt så gammel at øynene var svake og han kunne ikke se. Likevel førte han dem nær, kysset dem og omfavnet dem.
Israel hadde nå svakt syn på grunn av alderdom og kunne ikke se. Og Josef førte dem nær til ham, og han kysset dem og omfavnet dem.
Israels øyne var blitt svake av alderdom, han kunne ikke se. Josef førte dem nær til ham, og han kysset dem og omfavnet dem.
Now Israel’s eyes were failing due to old age—he could not see well. Joseph brought the boys near to him, and he kissed them and embraced them.
Israels øyne var tåkete av alderdom, så han kunne ikke se tydelig. Josef førte dem nær ham, og Israel kysset og omfavnet dem.
Og Israels Øine vare dumme af Alder, han kunde ikke see; og han lod dem komme til ham, og han kyssede dem og tog dem i Favn.
Now the eyes of Israel were dim for a, so that he could not see. And he brought them near unto him; and he kissed them, and embraced them.
Nå var Israels øyne svekket på grunn av alder, slik at han ikke kunne se. Og han førte dem nær til ham; og han kysset dem og omfavnet dem.
Now the eyes of Israel were dim with age, so that he could not see. And he brought them near to him; and he kissed them, and embraced them.
Now the eyes of Israel were dim for age, so that he could not see. And he brought them near unto him; and he kissed them, and embraced them.
Israel var svaksynt på grunn av alder og kunne ikke se. Han førte dem nær ham, og han kysset dem og omfavnet dem.
Israles øyne var blitt svake av alderdom, så han kunne ikke se. Josef førte dem nær ham, og han kysset dem og omfavnet dem.
Nå var Israels øyne svake av alderdom, så han kunne ikke se. Og han førte dem nær til ham, og han kysset dem og omfavnet dem.
Fordi Israel var gammel, var ikke synet hans klart, og han kunne ikke se. Så han lot dem komme nærmere, og han kysset dem og omfavnet dem.
And the eyes of Israell were dymme for age so that he coude not see. And he broughte them to him ad he kyssed the and embraced them.
(For Israels eyes were heuy for age, & he coude not well se.) And he brought the vnto him. So he kyssed them, & enbraced the,
(For the eyes of Israel were dimme for age, so that hee coulde not well see) Then he caused them to come to him, & he kissed them and embraced them.
(And the eyes of Israel were dymme for age, so that he coulde not well see) And he brought them to hym, and he kyssed them, and imbraced them.
Now the eyes of Israel were dim for age, [so that] he could not see. And he brought them near unto him; and he kissed them, and embraced them.
Now the eyes of Israel were dim for age, so that he couldn't see. He brought them near to him; and he kissed them, and embraced them.
And the eyes of Israel have been heavy from age, he is unable to see; and he bringeth them nigh unto him, and he kisseth them, and cleaveth to them;
Now the eyes of Israel were dim for age, so that he could not see. And he brought them near unto him; and he kissed them, and embraced them.
Now the eyes of Israel were dim for age, so that he could not see. And he brought them near unto him; and he kissed them, and embraced them.
Now because Israel was old, his eyes were no longer clear, and he was not able to see. So he made them come near to him, and he gave them a kiss, folding them in his arms.
Now the eyes of Israel were dim for age, so that he couldn't see. He brought them near to him; and he kissed them, and embraced them.
Now Israel’s eyes were failing because of his age; he was not able to see well. So Joseph brought his sons near to him, and his father kissed them and embraced them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Da Israel så Josefs sønner, sa han: «Hvem er disse?»
9Josef sa til sin far: «Det er sønnene mine, som Gud har gitt meg her.» Han sa: «Før dem, vær så snill, hit til meg, så vil jeg velsigne dem.»
11Israel sa til Josef: «Jeg hadde ikke ventet å få se ansiktet ditt, og se, Gud har også latt meg se dine barn.»
12Da tok Josef dem bort fra knærne hans, og han bøyde seg til jorden med ansiktet.
13Josef tok dem begge, Efraim i sin høyre hånd mot Israels venstre og Manasse i sin venstre hånd mot Israels høyre, og han førte dem fram til ham.
14Men Israel rakte ut høyre hånd og la den på Efraims hode – han var den yngste – og venstre hånd på Manasses hode; han krysset hendene, for Manasse var den førstefødte.
15Han velsignet Josef og sa: Gud, han som mine fedre Abraham og Isak vandret for hans ansikt, Gud som har vært min hyrde fra jeg ble til og til denne dag,
1Josef kastet seg over sin fars ansikt, gråt over ham og kysset ham.
2Josef befalte tjenerne sine, legene, å balsamere sin far; og legene balsamerte Israel.
28Han sendte Juda i forveien til Josef for at han skulle vise vei til Gosen. Så kom de til landet Gosen.
29Josef spente for vognen sin og dro opp for å møte Israel, faren sin, i Gosen. Han viste seg for ham, falt ham om halsen og gråt lenge.
30Israel sa til Josef: Nå kan jeg dø, etter at jeg har sett ansiktet ditt, for du er ennå i live.
20Han velsignet dem den dagen og sa: «Ved deg skal Israel velsigne og si: Må Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse.» Slik satte han Efraim foran Manasse.
21Israel sa til Josef: «Se, jeg dør. Men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til fedrenes land.»
1En tid etter dette sa de til Josef: «Se, faren din er syk.» Da tok han med seg de to sønnene sine, Manasse og Efraim.
2Så fortalte de Jakob og sa: «Se, sønnen din Josef kommer til deg.» Israel tok seg sammen og satte seg opp i sengen.
26Så sa faren hans Isak til ham: Kom hit og kyss meg, min sønn.
27Han kom nær og kysset ham. Da han kjente lukten av klærne hans, velsignet han ham og sa: Se, lukten av min sønn er som lukten av en mark som Herren har velsignet.
4Jeg går ned med deg til Egypt, og jeg skal også føre deg opp igjen. Josef skal legge hånden på øynene dine.
29Da tiden nærmet seg da Israel skulle dø, kalte han på sønnen sin Josef og sa til ham: «Om jeg har funnet nåde i dine øyne, legg, jeg ber deg, hånden din under låret mitt og vis meg godhet og troskap: Ikke begrav meg i Egypt.»
14Så falt han Benjamin, sin bror, om halsen og gråt, og Benjamin gråt ved hans hals.
15Han kysset alle brødrene sine og gråt ved dem. Etter dette snakket brødrene med ham.
4Da løp Esau ham i møte, omfavnet ham, falt ham om halsen og kysset ham; og de gråt.
7Josef førte sin far Jakob inn og stilte ham fram for farao. Jakob hilste på farao.
28Israel sa: «Det er nok! Min sønn Josef lever ennå. La meg dra og se ham før jeg dør.»
3Israel elsket Josef mer enn alle sine sønner, for han var sønn av hans alderdom. Han laget en fotsid kjortel til ham.
17Da Josef så at faren la høyre hånd på Efraims hode, syntes han ikke om det. Han tok tak i farens hånd for å flytte den fra Efraims hode over på Manasses hode.
18Josef sa til sin far: «Ikke slik, far! Dette er den førstefødte. Legg høyre hånd på hans hode.»
23Josef fikk se Efraims barn i tredje ledd; også barna til Makir, Manasses sønn, ble født på Josefs knær.
1Da Isak var blitt gammel og øynene hans var blitt svake, så han ikke kunne se, kalte han til seg Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: Min sønn! Han svarte: Her er jeg.
21Du sa til dine tjenere: Før ham ned til meg, så vil jeg ha mitt øye på ham.
2Samle dere og hør, Jakobs sønner; lytt til Israel, deres far.