1 Mosebok 45:14
Så falt han Benjamin, sin bror, om halsen og gråt, og Benjamin gråt ved hans hals.
Så falt han Benjamin, sin bror, om halsen og gråt, og Benjamin gråt ved hans hals.
Så falt han Benjamin, broren sin, om halsen og gråt, og Benjamin gråt på hans hals.
Så kastet han seg om halsen på Benjamin, broren sin, og gråt, og Benjamin gråt om halsen på ham.
Og han falt sin bror Benjamin om halsen og gråt, og Benjamin gråt ved hans hals.
Så kastet han seg om halsen til Benjamin, sin bror, og gråt, og Benjamin gråt om halsen hans.
Så falt han om halsen på sin bror Benjamin og gråt, og Benjamin gråt på hans hals.
Og han omfavnet sin bror Benjamin og gråt; og Benjamin gråt hos ham.
Så kastet han seg om halsen på Benjamin, broren sin, og gråt, og Benjamin gråt om halsen hans.
Så kastet han seg rundt halsen på broren Benjamin og gråt, og Benjamin gråt ved hans hals.
Og han falt om halsen på broren Benjamin og gråt; og Benjamin gråt på hans hals.
Han omfavnet sin bror Benjamin og gråt, og Benjamin gråt sammen med ham.
Og han falt om halsen på broren Benjamin og gråt; og Benjamin gråt på hans hals.
Så kastet han seg om halsen på Benjamin, sin bror, og gråt. Benjamin gråt også på hans hals.
Then he threw himself on the neck of his brother Benjamin and wept, and Benjamin wept on his neck.
Så falt han om halsen på Benjamin, sin bror, og gråt, og Benjamin gråt på hans hals.
Saa faldt han om Benjamins, sin Broders, Hals og græd, og Benjamin græd om hans Hals.
And he fell upon his brother Benjamin's neck, and wept; and Benjamin wept upon his neck.
Da omfavnet han sin bror Benjamin og gråt, og Benjamin gråt på hans skulder.
And he fell on his brother Benjamin's neck and wept; and Benjamin wept on his neck.
And he fell upon his brother Benjamin's neck, and wept; and Benjamin wept upon his neck.
Han falt om halsen på Benjamin, sin bror, og gråt, og Benjamin gråt på hans hals.
Da falt han om halsen på sin bror Benjamin og gråt, og Benjamin gråt på hans hals.
Så kastet han seg om halsen på sin bror Benjamin og gråt, og Benjamin gråt på hans skulder.
Da tok han Benjamin i armene sine og gråt, og Benjamin gråt også på Josephs skulder.
And he fell upon his brother Benjamin's neck, and wept; and Benjamin wept upon his neck.
And he fell upon his brother Benjamin's neck, and wept; and Benjamin wept upon his neck.
And he fell on his brother Ben Iamis necke and wepte and Ben Iamin wepte on his necke.
And he fell aboute his brother Ben Iamyns neck, and wepte, and Ben Iamin wepte vpon his neck also.
Then hee fell on his brother Beniamins necke, & wept, and Beniamin wept on his necke.
And he fel on his brother Beniamins necke, and wept: and Beniamin wept on his necke.
And he fell upon his brother Benjamin's neck, and wept; and Benjamin wept upon his neck.
He fell on his brother Benjamin's neck, and wept, and Benjamin wept on his neck.
And he falleth on the neck of Benjamin his brother, and weepeth, and Benjamin hath wept on his neck;
And he fell upon his brother Benjamin's neck, and wept; and Benjamin wept upon his neck.
And he fell upon his brother Benjamin's neck, and wept; and Benjamin wept upon his neck.
Then, weeping, he took Benjamin in his arms, and Benjamin himself was weeping on Joseph's neck.
He fell on his brother Benjamin's neck, and wept, and Benjamin wept on his neck.
Then he threw himself on the neck of his brother Benjamin and wept, and Benjamin wept on his neck.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Han kysset alle brødrene sine og gråt ved dem. Etter dette snakket brødrene med ham.
29Josef spente for vognen sin og dro opp for å møte Israel, faren sin, i Gosen. Han viste seg for ham, falt ham om halsen og gråt lenge.
1Josef kastet seg over sin fars ansikt, gråt over ham og kysset ham.
3Selv gikk han foran dem og bøyde seg til jorden sju ganger, til han kom nær broren sin.
4Da løp Esau ham i møte, omfavnet ham, falt ham om halsen og kysset ham; og de gråt.
29Da løftet han blikket og fikk se Benjamin, sin mors sønn, og han sa: Er dette deres yngste bror, han som dere fortalte meg om? Og han sa: Gud være nådig mot deg, min sønn.
30Josef skyndte seg ut, for han ble overveldet av medfølelse for sin bror, og han ville gråte. Han gikk inn i kammeret og gråt der.
12Se, øynene deres ser, og min bror Benjamin ser, at det er jeg som taler til dere.
13Fortell min far om all min ære i Egypt og om alt dere har sett, og skynd dere og før min far hit.
11Jakob kysset Rakel; han løftet røsten og gråt.
4Da sa Josef til brødrene sine: «Kom nærmere til meg, vær så snill.» De gikk nærmere, og han sa: «Jeg er Josef, broren deres, han dere solgte til Egypt.»
14Må Gud, Den Allmektige, la dere finne barmhjertighet hos mannen, så han sender deres andre bror og Benjamin tilbake til dere. Og jeg – som jeg er blitt barnløs, så blir jeg barnløs.
15Mennene tok med seg gaven, og de tok dobbelt så mye penger i hendene og Benjamin. De brøt opp, dro ned til Egypt og trådte fram for Josef.
10Israels øyne var blitt tunge av alder, han kunne ikke se. Josef førte dem nær til ham, og han kysset dem og omfavnet dem.
24Han vendte seg bort fra dem og gråt. Så vendte han tilbake til dem og talte til dem. Han tok Simeon fra dem og bandt ham for øynene deres.
17Slik skal dere si til Josef: Vi ber deg, tilgi dine brødres overtredelse og deres synd, for de har gjort ondt mot deg. Og nå ber vi: Tilgi overtredelsen til din fars Guds tjenere. Josef gråt da de talte slik til ham.
18Siden kom også brødrene hans og falt ned for ham og sa: Se, vi er dine tjenere.
14Juda og brødrene hans kom inn i Josefs hus mens han ennå var der; de kastet seg til jorden for ham.
1Da klarte ikke Josef å holde seg lenger for alle som sto hos ham. Han ropte: «Få alle ut herfra!» Så var det ingen til stede hos ham da Josef ga seg til kjenne for brødrene sine.
2Han brast i gråt, så egypterne hørte det, og det ble også hørt i Faraos hus.
36Da sa Jakob, faren deres, til dem: Dere har gjort meg barnløs! Josef er borte, og Simeon er borte, og Benjamin vil dere ta. Alt kommer over meg.
13Da Laban hørte meldingen om Jakob, sønnen til hans søster, løp han ham i møte, omfavnet ham, kysset ham og førte ham hjem. Og Jakob fortalte Laban alt som hadde hendt.
37Alle brast i gråt, de falt Paulus om halsen og kysset ham igjen og igjen,