1 Mosebok 48:19
Men faren nektet og sa: «Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli til et folk, også han skal bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans ætt skal bli til en mengde folk.»
Men faren nektet og sa: «Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli til et folk, også han skal bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans ætt skal bli til en mengde folk.»
Men faren ville ikke og sa: Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli til et folk, og også han skal bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans ætt skal bli til en mengde av folkeslag.
Men faren nektet og sa: «Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli til et folk, også han skal bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans etterkommere skal bli til en mengde folk.»
Men hans far nektet og sa: Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli et folk, og også han skal bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans ætt skal bli en fylde av folkeslag.
Men hans far nektet og sa: "Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli et folk, og han skal bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn han, og hans etterkommere skal bli en mengde av folkeslag."
Men hans far nektet og sa: «Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Han skal også bli et folk, og han skal også bli stor; men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans avkom skal bli en mengde nasjoner.»
Og faren nektet og sa: Jeg vet det, min sønn. Han skal også bli et folk, og han skal også bli stor; men virkelig, hans yngre bror skal bli større enn han, og hans etterkommere skal bli en stor folkeskar av nasjoner.
Men faren nektet og sa: "Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli et folk, og han skal også bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn ham, og etterkommerne hans skal bli en stor folkemengde."
Men hans far nektet og sa: "Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Han skal også bli et folk, og han skal også bli stor. Likevel skal hans yngre bror bli større enn han, og hans ætt skal bli en mengde av folkeslag."
Men hans far nektet og sa: Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Han skal også bli et folk, og han skal også bli stor; men sannelig, hans yngre bror skal bli større enn han, og hans ætling skal bli en mengde av folkeslag.
Men faren svarte: 'Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli en nasjon og bli stor; likevel skal hans yngre bror bli større, og hans ætt skal utvikle seg til tallrike nasjoner.'
Men hans far nektet og sa: Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Han skal også bli et folk, og han skal også bli stor; men sannelig, hans yngre bror skal bli større enn han, og hans ætling skal bli en mengde av folkeslag.
Men faren nektet og sa: 'Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli til et folk, og også han skal bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn han, og hans etterkommere skal bli mange folkeslag.'
But his father refused and said, 'I know, my son, I know. He too will become a people, and he too will be great. Nevertheless, his younger brother will be greater than he, and his descendants will become a group of nations.'
Men hans far nektet og sa: 'Jeg vet, sønn, jeg vet. Han skal også bli til et folk, og han skal også bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans etterkommere skal bli en mengde nasjoner.'
Men hans Fader vægrede sig og sagde: Jeg veed det, min Søn, jeg veed, han, han skal ogsaa blive til Folk, og han skal ogsaa blive stor; men hans yngste Broder skal blive større end han, og hans Sæd skal være en stor Hob Folk.
And his father refused, and said, I know it, my son, I know it: he also shall become a people, and he also shall be great: but truly his younr brother shall be greater than he, and his seed shall become a multitude of nations.
Men hans far nektet og sa: Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Han skal også bli til et folk, og han skal også bli stor; men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans ætt skal bli til en mengde av nasjoner.
And his father refused, and said, I know it, my son, I know it: he also shall become a people, and he also shall be great: but truly his younger brother shall be greater than he, and his descendants shall become a multitude of nations.
And his father refused, and said, I know it, my son, I know it: he also shall become a people, and he also shall be great: but truly his younger brother shall be greater than he, and his seed shall become a multitude of nations.
Hans far nektet og sa: "Jeg vet, min sønn, jeg vet. Han skal også bli til et folk, og han skal også bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans slekt skal bli til en mengde av nasjoner."
Men faren nektet og sa: 'Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli et folk, og han skal også bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans ætt skal bli en myriade av nasjoner.'
Men hans far nektet og sa: Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli et folk, og han skal også bli stor; men hans yngre bror skal bli større enn han, og hans avkom skal bli til en mengde nasjoner.
Men faren ville ikke, og sa: Jeg gjør det med vilje, min sønn; han vil sikkert bli en nasjon og en stor en, men hans yngre bror vil bli større enn ham, og hans etterkommere vil bli en stor folkeslekt.
And his father wold not but sayde: I knowe it well my sonne I knowe it well. He shalbe also a people ad shalbe great. But of a troth his yonger brother shalbe greatter than he and his seed shall be full of people.
Neuertheles his father wolde not, & saide: I knowe it well my sonne, I knowe it well, this shall be a people also, & shalbe greate: but his yonger brother shal be greater the he, & his sede shal be full of people.
But his father refused, & sayd, I know well, my sonne, I know well: he shalbe also a people, and he shalbe great likewise: but his yonger brother shalbe greater then he, and his seede shall be full of nations.
And his father would not, but sayde: I knowe it well my sonne, I knowe it well, he shalbe also a people, and shalbe great: But his younger brother shalbe greater then he, and his seede shall become a great people.
And his father refused, and said, I know [it], my son, I know [it]: he also shall become a people, and he also shall be great: but truly his younger brother shall be greater than he, and his seed shall become a multitude of nations.
His father refused, and said, "I know, my son, I know. He also will become a people, and he also will be great. However, his younger brother will be greater than he, and his seed will become a multitude of nations."
And his father refuseth, and saith, `I have known, my son, I have known; he also becometh a people, and he also is great, and yet, his young brother is greater than he, and his seed is the fulness of the nations;'
And his father refused, and said, I know `it', my son, I know `it'. He also shall become a people, and he also shall be great: howbeit his younger brother shall be greater than he, and his seed shall become a multitude of nations.
And his father refused, and said, I know [it], my son, I know [it] ; he also shall become a people, and he also shall be great: howbeit his younger brother shall be greater than he, and his seed shall become a multitude of nations.
But his father would not, saying, I am doing it on purpose, my son; he will certainly become a nation and a great one; but his younger brother will be greater than he, and his seed will become a great family of nations.
His father refused, and said, "I know, my son, I know. He also will become a people, and he also will be great. However, his younger brother will be greater than he, and his seed will become a multitude of nations."
But his father refused and said,“I know, my son, I know. He too will become a nation and he too will become great. In spite of this, his younger brother will be even greater and his descendants will become a multitude of nations.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Israel sa til Josef: «Jeg hadde ikke ventet å få se ansiktet ditt, og se, Gud har også latt meg se dine barn.»
12Da tok Josef dem bort fra knærne hans, og han bøyde seg til jorden med ansiktet.
13Josef tok dem begge, Efraim i sin høyre hånd mot Israels venstre og Manasse i sin venstre hånd mot Israels høyre, og han førte dem fram til ham.
14Men Israel rakte ut høyre hånd og la den på Efraims hode – han var den yngste – og venstre hånd på Manasses hode; han krysset hendene, for Manasse var den førstefødte.
15Han velsignet Josef og sa: Gud, han som mine fedre Abraham og Isak vandret for hans ansikt, Gud som har vært min hyrde fra jeg ble til og til denne dag,
16engelen som har fridd meg ut fra alt ondt, han velsigne guttene! Må mitt navn og mine fedres, Abraham og Isak, bli nevnt over dem. Må de bli mange i landet.
17Da Josef så at faren la høyre hånd på Efraims hode, syntes han ikke om det. Han tok tak i farens hånd for å flytte den fra Efraims hode over på Manasses hode.
18Josef sa til sin far: «Ikke slik, far! Dette er den førstefødte. Legg høyre hånd på hans hode.»
20Han velsignet dem den dagen og sa: «Ved deg skal Israel velsigne og si: Må Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse.» Slik satte han Efraim foran Manasse.
21Israel sa til Josef: «Se, jeg dør. Men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til fedrenes land.»
10Da han fortalte den til faren og brødrene, irettesatte faren ham og sa: Hva er dette for en drøm du har hatt? Skulle jeg og moren din og brødrene dine virkelig komme og bøye oss til jorden for deg?
11Brødrene ble misunnelige på ham, men faren la det på hjertet.
4Han sa til meg: «Se, jeg vil gjøre deg fruktbar og tallrik; jeg vil gjøre deg til en forsamling av folk og gi dette landet til din ætt etter deg som evig eiendom.»
5Og nå: De to sønnene dine som er født for deg i Egypt før jeg kom til deg hit til Egypt, de er mine; Efraim og Manasse skal være mine som Ruben og Simeon.
6Men de du får etter dem, skal være dine; i sin arvelodd skal de kalles etter sine brødres navn.
26Din fars velsignelser overgår mine forfedres velsignelser, til toppen av de eldgamle hauger. De skal komme over Josefs hode, over issen til den som er skilt ut blant sine brødre.
8Da Israel så Josefs sønner, sa han: «Hvem er disse?»
9Josef sa til sin far: «Det er sønnene mine, som Gud har gitt meg her.» Han sa: «Før dem, vær så snill, hit til meg, så vil jeg velsigne dem.»
2For Juda ble den mektigste blant brødrene, og fra ham kom en fyrste. Likevel var førstefødselsretten Josefs.
3Han sa: Jeg er Gud, din fars Gud. Vær ikke redd for å dra ned til Egypt, for der vil jeg gjøre deg til et stort folk.
1En tid etter dette sa de til Josef: «Se, faren din er syk.» Da tok han med seg de to sønnene sine, Manasse og Efraim.
11Gud sa til ham: Jeg er Gud, Den allmektige. Vær fruktbar og bli mange! Et folk og en forsamling av folkeslag skal komme fra deg, og konger skal utgå fra dine lender.
29Folkeslag skal tjene deg, folk skal bøye seg for deg. Vær herre over dine brødre, og din mors sønner skal bøye seg for deg. Forbannet være de som forbanner deg, og velsignet være de som velsigner deg.
23Herren sa til henne: To folkeslag er i ditt morsliv, to folk skal skille lag fra ditt skjød. Det ene folket skal være sterkere enn det andre, og den eldste skal tjene den yngste.
38Men han sa: Min sønn skal ikke gå ned sammen med dere; hans bror er død, og han alene er igjen. Skulle en ulykke ramme ham på veien dere går, vil dere føre mine grå hår med sorg ned i dødsriket.
31Josef sa til brødrene sine og sin fars hus: Jeg vil gå opp og melde fra til Farao og si til ham: Brødrene mine og min fars hus, som var i landet Kanaan, er kommet til meg.
27Da sa din tjener, min far, til oss: Dere vet at min hustru har født meg to sønner.
51Den førstefødte kalte Josef Manasse, for: «Gud har latt meg glemme all min møye og hele min fars hus.»
2Samle dere og hør, Jakobs sønner; lytt til Israel, deres far.
23Josef fikk se Efraims barn i tredje ledd; også barna til Makir, Manasses sønn, ble født på Josefs knær.
8Brødrene hans sa til ham: Skulle du virkelig bli konge over oss? Skulle du virkelig herske over oss? Og de hatet ham enda mer for drømmene hans og for ordene hans.
20Når det gjelder Ismael, har jeg hørt deg. Se, jeg har velsignet ham; jeg vil gjøre ham fruktbar og overmåte tallrik. Han skal bli far til tolv høvdinger, og jeg vil gjøre ham til et stort folk.
12ikke av gjerninger, men av ham som kaller), fikk dette sagt: Den eldste skal tjene den yngste.