1 Mosebok 21:30
Han svarte: Du skal ta imot disse sju søyene av meg, så skal de være et vitnesbyrd for meg på at det er jeg som har gravd denne brønnen.
Han svarte: Du skal ta imot disse sju søyene av meg, så skal de være et vitnesbyrd for meg på at det er jeg som har gravd denne brønnen.
Han svarte: Disse sju hunnlammene skal du ta av min hånd, så de kan være et vitnesbyrd for meg på at det er jeg som har gravd denne brønnen.
Han svarte: «Du skal ta imot disse sju søyelammene fra min hånd; de skal være et vitnesbyrd for meg på at jeg har gravd denne brønnen.»
Og han sa: Disse syv lammene skal du ta imot av min hånd, for at de skal være et vitne for meg om at jeg har gravd denne brønnen.
Han svarte: 'Du skal motta disse syv lammene fra meg som et vitnesbyrd på at jeg har gravd denne brønnen.'
Han sa: For at du skal ta imot disse syv lam fra min hånd, for at de skal være et vitnesbyrd om at jeg har gravd denne brønnen.
Og han sa, For disse syv lammene skal du ta fra min hånd, at de må være et vitne for meg, at jeg har gravd denne brønnen.
Han svarte: Ta disse syv lamene fra meg som et vitnesbyrd om at jeg har gravd denne brønnen.
Abraham svarte: På den måten skal du ta de sju hunnlammene fra min hånd som vitne på at jeg har gravd denne brønnen.
Og han sa: Du skal ta disse sju hunnlam fra min hånd som et vitnesbyrd om at jeg har gravd denne kilden.
Og han svarte: 'Disse syv jentelammene skal du ta fra min hånd, som et vitnesbyrd for meg om at jeg har gravd denne brønnen.'
Og han sa: Du skal ta disse sju hunnlam fra min hånd som et vitnesbyrd om at jeg har gravd denne kilden.
Han svarte: "Disse syv lammene skal du ta fra min hånd som et vitnesbyrd om at jeg har gravd denne brønnen."
He replied, 'Accept these seven lambs from my hand as a witness that I dug this well.'
Abraham svarte: Du skal ta imot de syv lamungene fra min hånd så de kan være et vitnesbyrd for meg om at jeg har gravd denne brønnen.
Og han svarede: Fordi du skal tage syv Lam af min Haand; og det skal være mig til et Vidnesbyrd, at jeg haver gravet denne Brønd.
And he said, For these seven ewe lambs shalt thou take of my hand, that they may be a witness unto me, that I have digd this well.
Og han sa: For disse syv lammene skal du ta av min hånd, for at de skal være et vitnesbyrd for meg, at jeg har gravd denne brønnen.
And he said, For these seven ewe lambs you shall take from my hand, that they may be a witness that I have dug this well.
And he said, For these seven ewe lambs shalt thou take of my hand, that they may be a witness unto me, that I have digged this well.
Han sa: "Du skal ta disse syv unge søyene av meg, som et vitnesbyrd om at jeg har gravd denne brønnen."
Han svarte: «Disse syv lammene skal du ta imot fra meg som et vitnesbyrd for at jeg har gravd denne brønnen.»
Og han sa: De sju hunnlamene skal du ta fra min hånd, så de kan være et vitnesbyrd for meg at jeg har gravd denne brønnen.
Og han sa: Ta disse sju lammene fra meg som et vitne på at jeg har gravd denne brønnen.
And he answered: vij. lambes shalt thou take of my hande that it maye be a wytnesse vnto me that I haue dygged this well:
He answered: seue lambes shalt thou take of my hande, that they maye be wytnes vnto me, that I haue dygged this well.
And he answered, Because thou shalt receiue of mine hand these seuen lambes, that it may be a witnes vnto me, that I haue digged this well.
He aunswered: for these seuen ewe lambes shalt thou take of my hande, that they may be a wytnesse vnto me, that I haue digged this well.
And he said, For [these] seven ewe lambs shalt thou take of my hand, that they may be a witness unto me, that I have digged this well.
He said, "You shall take these seven ewe lambs from my hand, that it may be a witness to me, that I have dug this well."
And he saith, `For -- the seven lambs thou dost accept from my hand, so that it becometh a witness for me that I have digged this well;'
And he said, These seven ewe lambs shalt thou take of my hand, that it may be a witness unto me, that I have digged this well.
And he said, These seven ewe lambs shalt thou take of my hand, that it may be a witness unto me, that I have digged this well.
And he said, Take these seven lambs from me as a witness that I have made this water-hole.
He said, "You shall take these seven ewe lambs from my hand, that it may be a witness to me, that I have dug this well."
He replied,“You must take these seven ewe lambs from my hand as legal proof that I dug this well.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22På den tiden sa Abimelek og Pikol, hærføreren hans, til Abraham: Gud er med deg i alt du gjør.
23Sverg nå for meg ved Gud her at du ikke vil fare med svik mot meg, mot mine barn og barnebarn, men at du vil vise meg og landet der du bor som innflytter, den samme trofasthet som jeg har vist deg.
24Abraham sa: Jeg sverger.
25Men Abraham klaget til Abimelek om en brønn med vann som Abimeleks tjenere hadde tatt.
26Abimelek sa: Jeg vet ikke hvem som har gjort dette. Du har heller ikke fortalt meg om det, og jeg har ikke hørt om det før i dag.
27Så tok Abraham småfe og storfe og ga det til Abimelek, og de to sluttet en pakt.
28Abraham stilte sju søyer av småfeet for seg selv.
29Da sa Abimelek til Abraham: Hva betyr disse sju søyene av småfeet som du har stilt for deg selv?
31Derfor kalte han stedet Beersjeba, for der sverget de begge.
32Så sluttet de en pakt i Beersjeba. Abimelek og Pikol, hærføreren hans, brøt opp og vendte tilbake til filisternes land.
13Da Gud lot meg vandre bort fra min fars hus, sa jeg til henne: 'Dette er den troskapen du skal vise meg: Ved hvert sted vi kommer til, skal du si om meg: Han er min bror.'"
14Da tok Abimelek småfe og storfe, slaver og slavekvinner, og han ga det til Abraham; og han gav ham Sara, sin kone, tilbake.
15Abimelek sa: "Se, landet mitt ligger åpent foran deg. Bo der hvor du synes det er best."
15Og alle brønnene som hans fars tjenere hadde gravd i Abrahams dager, dem fylte filisterne igjen og tettet dem med jord.
2Da fikk han se en brønn ute på marken, og se, der lå tre flokker med småfe ved den; for fra den brønnen vannet de flokkene. Og steinen over brønnens åpning var stor.
3Når alle flokkene var samlet der, rullet de steinen bort fra brønnens åpning, vannet småfeet og la steinen tilbake på brønnens åpning, på plass.
9Så kalte Abimelek på Abraham og sa til ham: "Hva er det du har gjort mot oss? Hva har jeg syndet mot deg siden du har brakt over meg og over riket mitt en stor skyld? Slikt som ikke bør gjøres, har du gjort mot meg."
10Abimelek sa til Abraham: "Hva var det du så, siden du gjorde dette?"
18Isak vendte tilbake og gravde opp igjen vannbrønnene som var gravd i Abrahams, hans fars, dager, og som filisterne hadde tettet etter Abrahams død. Han ga dem de samme navnene som hans far hadde gitt dem.
19Isaks tjenere gravde i dalen og fant der en brønn med friskt, rennende vann.
20Men hyrdene i Gerar kom i strid med Isaks hyrder og sa: Vannet er vårt! Derfor kalte han brønnen Esek, fordi de hadde kranglet med ham.
21Så gravde de en annen brønn, og de kom også i strid om den. Derfor kalte han den Sitna.
22Da flyttet han seg derfra og gravde en annen brønn, og om den var det ingen strid. Han kalte den Rehobot og sa: For nå har Herren gitt oss rom, så vi kan bli fruktbare i landet.
14La det gå slik at den unge kvinnen jeg sier til: ‘Hold nå krukken din så jeg får drikke’, og som svarer: ‘Drikk, og jeg vil også vanne kamelene dine’, henne har du utpekt for din tjener Isak. Ved henne skal jeg vite at du har vist godhet mot min herre.»
32Samme dag kom Isaks tjenere og fortalte ham om brønnen de hadde gravd. De sa til ham: Vi har funnet vann!
33Han kalte den Sjibea. Derfor heter byen Beersjeba den dag i dag.
9Da la tjeneren hånden under låret til sin herre Abraham og svor ham på dette.
9Slik tok Gud småfeet fra faren deres og ga det til meg.
25Han bygde der et alter og påkalte Herrens navn. Der slo han opp teltet, og der gravde Isaks tjenere en brønn.
8Han talte med dem og sa: Hvis dere er villige til at jeg gravlegger min døde bort fra meg, så hør på meg og legg et godt ord inn for meg hos Efron, Sohars sønn,
9så han gir meg Makpela-hulen, som er hans, den som ligger ytterst på marken hans. For full pris skal han gi den til meg som gravplass blant dere.
42I dag kom jeg til kilden og sa: ‘Herren, min herre Abrahams Gud, la det nå lykkes på veien jeg går.
43Se, jeg står ved vannkilden. La det skje at den unge kvinnen som kommer ut for å hente vann, og som jeg sier til: «Gi meg litt vann å drikke fra krukken din, vær så snill»,—
2Abraham sa til sin tjener, den eldste i huset hans, som rådde over alt han eide: «Legg nå hånden under låret mitt,
3og jeg lar deg sverge ved Herren, himmelens og jordens Gud, at du ikke skal ta en kone til min sønn fra døtrene til kanaaneerne som jeg bor blant.
52Denne haugen skal være et vitne, og støtten et vitne: Jeg vil ikke gå forbi denne haugen mot deg, og du skal ikke gå forbi denne haugen og denne støtten mot meg for å gjøre ondt.
44Kom nå, la oss slutte en pakt, du og jeg, og den skal være et vitne mellom meg og deg.»
20Slik gikk marken og hulen i den over til Abraham fra Hets sønner som gravplass til eie.
5Var det ikke han som sa til meg: 'Hun er søsteren min'? Og hun sa også: 'Han er broren min.' I oppriktighet av mitt hjerte og med rene hender har jeg gjort dette.
19Så vendte Abraham tilbake til tjenerne sine. De brøt opp og dro sammen til Beersjeba. Abraham ble boende i Beersjeba.
5Da svarte Hets sønner Abraham og sa til ham:
17Slik ble Efrons mark ved Makpela, som ligger foran Mamre – marken og hulen som er i den, og alle trærne som var på marken innenfor hele grenselinjen rundt –
14Derfor fikk brønnen navnet Beer-Lahai-Roi; den ligger mellom Kadesj og Bered.