1 Mosebok 20:5
Var det ikke han som sa til meg: 'Hun er søsteren min'? Og hun sa også: 'Han er broren min.' I oppriktighet av mitt hjerte og med rene hender har jeg gjort dette.
Var det ikke han som sa til meg: 'Hun er søsteren min'? Og hun sa også: 'Han er broren min.' I oppriktighet av mitt hjerte og med rene hender har jeg gjort dette.
Sa ikke han til meg: Hun er min søster? Og hun, ja, hun selv sa: Han er min bror. Med oppriktig hjerte og rene hender har jeg gjort dette.
Han sa jo selv til meg: «Hun er min søster», og også hun sa: «Han er min bror.» I hjertets oppriktighet og med rene hender har jeg gjort dette.
Sa han ikke til meg: Hun er min søster? Og hun selv sa også: Han er min bror. I mitt hjertes oppriktighet og med uskyldige hender har jeg gjort dette.
Sa han ikke til meg: 'Hun er min søster'? Sa ikke hun også: 'Han er min bror'? Jeg handlet med et rent hjerte og uskyldige hender.
Sa han ikke til meg: Hun er min søster? Og hun sa selv: Han er min bror. I mitt hjertes oppriktighet og med uskyldige hender har jeg gjort dette.
Sa han ikke til meg: «Hun er min søster?» Og hun selv sa: «Han er min bror.» Jeg har handlet i hjertets renhet.
Har ikke han selv sagt til meg: 'Hun er min søster'? Og hun har også sagt: 'Han er min bror.' Jeg handlet i god tro og med rene hender da jeg gjorde dette.
'Sa ikke han til meg: Hun er min søster? Og sa ikke Sara selv: Han er min bror? I min ærlighet og med rene hender har jeg gjort dette.'
Sa han ikke til meg: Hun er min søster? Og også hun sa selv: Han er min bror. Med et ærlig hjerte og rene hender har jeg gjort dette.
Han sa vel ikke til meg: 'Hun er min søster,' og hun selv sa: 'Han er min bror.' Med oppriktighet i mitt hjerte og uskyld i mine hender har jeg handlet slik.
Sa han ikke til meg: Hun er min søster? Og også hun sa selv: Han er min bror. Med et ærlig hjerte og rene hender har jeg gjort dette.
Sa han ikke til meg: 'Hun er min søster'? Og hun sa selv: 'Han er min bror.' Jeg handlet i god tro og med rene hender når jeg gjorde dette."
'Did he not say to me,
Han sa jo til meg: 'Hun er min søster,' og hun, selv, sa også: 'Han er min bror.' I full integritet og renhet av mitt hjerte har jeg gjort dette.'
Haver han ei selv sagt til mig: Hun er min Søster? og hun, ja hun haver ogsaa selv sagt: Han er min Broder; i mit Hjertes Oprigtighed og med uskyldige Hænder gjorde jeg dette.
Said he not unto me, She is my sister? and she, even she herself said, He is my brother: in the integrity of my heart and innocency of my hands have I done this.
Sa ikke han til meg: 'Hun er min søster'? Og hun selv sa også: 'Han er min bror.' Dette har jeg gjort i god tro og med reine hender.»
Did he not say to me, She is my sister? and she, even she herself, said, He is my brother. In the integrity of my heart and innocence of my hands have I done this.
Said he not unto me, She is my sister? and she, even she herself said, He is my brother: in the integrity of my heart and innocency of my hands have I done this.
Sa ikke han til meg: 'Hun er min søster?' Selv hun sa: 'Han er min bror.' Med integritet i hjertet og uskyldig av hensikt har jeg gjort dette."
Har han ikke selv sagt til meg: Hun er min søster? Og selv sa hun: Han er min bror. I hjertets oppriktighet og med rene hender har jeg gjort dette.'
Sa han ikke selv til meg: 'Hun er min søster'? Og også hun sa: 'Han er min bror.' I hjertets oppriktighet og med rent sinn har jeg gjort dette.»
Sa han ikke selv til meg: Hun er min søster? Og selv sa hun: Han er min bror. Med ærlig hjerte og rene hender har jeg gjort dette.
sayde not he vnto me that she was hys sister? yee and sayde not she herself that he was hir brother? wyth a pure herte and innocent handes haue I done this.
Sayde not he vnto me: she is my sister? Yee and sayde not she her self also: he is my brother? With a pure hert & with innocent handes haue I done this.
Said not he vnto me, She is my sister? yea, and she her selfe said, He is my brother: with an vpright minde, and innocent handes haue I done this.
Saide not he vnto me, she is my sister? yea and she her selfe sayde, he is my brother: with a single heart, and innocent handes haue I done this.
Said he not unto me, She [is] my sister? and she, even she herself said, He [is] my brother: in the integrity of my heart and innocency of my hands have I done this.
Didn't he tell me, 'She is my sister?' She, even she herself said, 'He is my brother.' In the integrity of my heart and the innocence of my hands have I done this."
hath not he himself said to me, She `is' my sister! and she, even she herself, said, He `is' my brother; in the integrity of my heart, and in the innocency of my hands, I have done this.'
Said he not himself unto me, She is my sister? And she, even she herself said, He is my brother. In the integrity of my heart and the innocency of my hands have I done this.
Said he not himself unto me, She is my sister? and she, even she herself said, He is my brother: in the integrity of my heart and the innocency of my hands have I done this.
Did he not say to me himself, She is my sister? and she herself said, He is my brother: with an upright heart and clean hands have I done this.
Didn't he tell me, 'She is my sister?' She, even she herself, said, 'He is my brother.' In the integrity of my heart and the innocence of my hands have I done this."
Did Abraham not say to me,‘She is my sister’? And she herself said,‘He is my brother.’ I have done this with a clear conscience and with innocent hands!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Abraham sa om Sara, sin kone: "Hun er min søster." Da sendte Abimelek, kongen i Gerar, bud og tok Sara.
3Men Gud kom til Abimelek i en drøm om natten og sa til ham: "Se, du er dødsens på grunn av kvinnen du har tatt; for hun er gift med en mann."
4Abimelek hadde ikke kommet nær henne, og han sa: "Herre, vil du også drepe et uskyldig folk?"
6Da sa Gud til ham i drømmen: "Også jeg vet at du gjorde dette i oppriktighet av ditt hjerte; det var også jeg som holdt deg tilbake fra å synde mot meg. Derfor lot jeg deg ikke røre henne."
7Gi derfor tilbake mannens kone, for han er en profet; han skal be for deg, så skal du leve. Men hvis du ikke gir henne tilbake, skal du vite at du helt sikkert skal dø, du og alt som er ditt."
8Tidlig neste morgen sto Abimelek opp, kalte sammen alle tjenerne sine og fortalte dem alt dette. Og mennene ble svært redde.
9Så kalte Abimelek på Abraham og sa til ham: "Hva er det du har gjort mot oss? Hva har jeg syndet mot deg siden du har brakt over meg og over riket mitt en stor skyld? Slikt som ikke bør gjøres, har du gjort mot meg."
10Abimelek sa til Abraham: "Hva var det du så, siden du gjorde dette?"
11Abraham sa: "Jeg tenkte: Det finnes sannelig ingen gudsfrykt på dette stedet, og de vil drepe meg for min kones skyld."
12Og dessuten er hun virkelig min søster, min fars datter, men ikke min mors datter. Hun ble min kone.
13Da Gud lot meg vandre bort fra min fars hus, sa jeg til henne: 'Dette er den troskapen du skal vise meg: Ved hvert sted vi kommer til, skal du si om meg: Han er min bror.'"
9Abimelek kalte på Isak og sa: Se, det er jo din kone! Hvordan kunne du si: Hun er min søster? Isak svarte ham: Fordi jeg tenkte at jeg ellers kunne miste livet for hennes skyld.
10Abimelek sa: Hva er det du har gjort mot oss? Nesten kunne en av folket ha ligget med din kone, og da ville du ha brakt skyld over oss.
11Abimelek ga hele folket denne ordren: Den som rører denne mannen eller hans kone, skal dødsstraffes.
26Abimelek sa: Jeg vet ikke hvem som har gjort dette. Du har heller ikke fortalt meg om det, og jeg har ikke hørt om det før i dag.
18Da kalte Farao på Abram og sa: «Hva er det du har gjort mot meg? Hvorfor fortalte du meg ikke at hun er din kone?
19Hvorfor sa du: ‘Hun er min søster’, så jeg tok henne til kone? Nå, her er din kone. Ta henne og gå!»
13Si, jeg ber deg, at du er min søster, så det går meg godt for din skyld, og jeg får leve på grunn av deg.»
22På den tiden sa Abimelek og Pikol, hærføreren hans, til Abraham: Gud er med deg i alt du gjør.
23Sverg nå for meg ved Gud her at du ikke vil fare med svik mot meg, mot mine barn og barnebarn, men at du vil vise meg og landet der du bor som innflytter, den samme trofasthet som jeg har vist deg.
24Abraham sa: Jeg sverger.
6Så slo Isak seg ned i Gerar.
7Da mennene på stedet spurte om hans kone, sa han: Hun er min søster. For han var redd for å si: Hun er min kone – ellers kunne mennene på stedet drepe meg for Rebekkas skyld, for hun var vakker å se på.
15Abimelek sa: "Se, landet mitt ligger åpent foran deg. Bo der hvor du synes det er best."
9Han har ikke større myndighet i dette huset enn jeg, og han har ikke nektet meg noe, unntatt deg, for du er hans kone. Hvordan skulle jeg da kunne gjøre denne store ondskapen og synde mot Gud?
12Hun sa til ham: Nei, bror, gjør meg ikke vold! Slikt blir ikke gjort i Israel. Gjør ikke denne skammelige ugjerningen.
17Abraham ba til Gud, og Gud helbredet Abimelek, hans kone og hans slavekvinner, og de fikk barn.
18For Herren hadde stengt hvert morsliv i Abimeleks hus på grunn av Sara, Abrahams kone.
16og sa: Jeg sverger ved meg selv, sier Herren: Fordi du gjorde dette og ikke sparte sønnen din, den eneste,
30Han svarte: Du skal ta imot disse sju søyene av meg, så skal de være et vitnesbyrd for meg på at det er jeg som har gravd denne brønnen.
15Men Sara nektet og sa: Jeg lo ikke! – for hun var redd. Han sa: Jo, du lo.
7De svarte ham: Hvorfor taler min herre slike ord? Det være langt fra dine tjenere å gjøre noe slikt.
16Og nå: Dersom dere har handlet i sannhet og redelighet da dere gjorde Abimelek til konge, og dersom dere har gjort godt mot Jerubbaal og hans hus og har gjort mot ham etter hans henders gjerning,
5Sarai sa til Abram: Uretten jeg lider, er din skyld! Jeg gav slavekvinnen min i din favn, og da hun så at hun var med barn, blir jeg foraktet i hennes øyne. Herren skal dømme mellom meg og deg.