1 Mosebok 31:51

Norsk lingvistic Aug 2025

Laban sa til Jakob: «Se denne haugen, og se denne støtten som jeg har reist mellom meg og deg.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 91%

    52Denne haugen skal være et vitne, og støtten et vitne: Jeg vil ikke gå forbi denne haugen mot deg, og du skal ikke gå forbi denne haugen og denne støtten mot meg for å gjøre ondt.

    53Abrahams Gud og Nahors Gud, deres fars Gud, skal dømme mellom oss.» Da sverget Jakob ved sin fars, Isaks, redsel.

  • 85%

    42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks redsel, vært med meg, da hadde du nå sendt meg bort tomhendt. Men Gud så min nød og mine henders slit, og han felte dom i går.

    43Da svarte Laban og sa til Jakob: «Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, flokken er min flokk, og alt du ser, er mitt. Men hva kan jeg i dag gjøre for disse døtrene mine eller for barna de har født?

    44Kom nå, la oss slutte en pakt, du og jeg, og den skal være et vitne mellom meg og deg.»

    45Så tok Jakob en stein og reiste den som en støtte.

    46Jakob sa til sine slektninger: «Samle steiner!» De tok steiner og la opp en haug, og de holdt måltid der på haugen.

    47Laban kalte den Jegar-Sahaduta, men Jakob kalte den Galed.

    48Laban sa: «Denne haugen skal være et vitne mellom meg og deg i dag.» Derfor kalte han den Galed

    49og Mispa, for han sa: «Må Herren holde vakt mellom meg og deg når vi ikke ser hverandre.»

    50«Dersom du mishandler døtrene mine eller tar andre koner i tillegg til døtrene mine – ingen er med oss; se, Gud er vitne mellom meg og deg.»

  • 76%

    1Jakob hørte at Labans sønner sa: «Jakob har tatt alt som tilhørte vår far, og av det som var vår fars, har han skaffet seg all denne rikdommen.»

    2Jakob merket på Labans ansikt at han ikke lenger var som før mot ham.

    3Da sa Herren til Jakob: «Vend tilbake til landet der dine fedre bor og til ditt fødeland. Jeg vil være med deg.»

    4Så sendte Jakob bud og kalte til seg Rakel og Lea ut på marken, der flokken hans var.

    5Han sa til dem: «Jeg ser på ansiktet til faren deres at han ikke er mot meg som før. Men min fars Gud har vært med meg.

  • 76%

    25Da Laban nådde igjen Jakob, hadde Jakob slått opp teltet sitt på fjellet, og Laban slo leir med sine slektninger på Gilead-fjellet.

    26Laban sa til Jakob: «Hva er det du har gjort? Du har bedratt meg og ført døtrene mine bort som krigsfanger.

  • 75%

    36Da ble Jakob harm og gikk i rette med Laban. Jakob tok til orde og sa til Laban: «Hva er min forseelse, hva er min synd, siden du har satt etter meg?

    37Du har gjennomsøkt alle mine eiendeler. Hva har du funnet av noe som hører ditt hus til? Legg det her fram for mine og dine brødre, så får de dømme mellom oss to.

  • 75%

    11Guds engel sa til meg i drømmen: ‘Jakob!’ Jeg svarte: ‘Her er jeg.’

    12Han sa: ‘Løft nå øynene og se: Alle bukkene som parrer seg med flokken, er stripete, flekkete og spraglete. For jeg har sett alt det Laban gjør mot deg.

    13Jeg er Gud i Betel, der du salvet en støtte, og der du avla et løfte til meg. Stå nå opp, dra ut fra dette landet og vend tilbake til ditt fødeland.’»

  • 73%

    30Og nå, når du virkelig ville dra fordi du lengtet så sterkt til din fars hus – men hvorfor har du stjålet gudene mine?»

    31Jakob svarte Laban: «Jeg var redd. Jeg tenkte at du kom til å rive døtrene dine fra meg.

    32Men den som du finner gudene dine hos, skal ikke få leve. Se her, i nærvær av våre slektninger: Finn ut hva jeg har hos meg og ta det med deg.» Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.

    33Laban gikk inn i Jakobs telt, Leas telt og teltene til de to trellkvinnene, men han fant ingenting. Så gikk han ut av Leas telt og inn i Rakels telt.

  • 19Laban svarte: «Det er bedre at jeg gir henne til deg enn at jeg gir henne til en annen mann. Bli hos meg.»

  • 34Laban sa: Godt! Må det bli som du sier.

  • 36Og han satte en avstand på tre dagsreiser mellom seg og Jakob, mens Jakob gjette Labans øvrige buskap.

  • 72%

    14Laban sa til ham: «Du er sannelig mitt eget kjøtt og blod.» Jakob ble hos ham en måneds tid.

    15Så sa Laban til Jakob: «Skal du tjene meg gratis fordi du er slektningen min? Si meg hva lønnen din skal være.»

  • 20Jakob satte opp en steinstøtte over graven hennes; det er Rakels gravstøtte til denne dag.

  • 14Jakob reiste en steinstøtte på stedet der han hadde talt med ham, en steinstøtte. Han helte vin som drikkoffer på den og helte olje på den.

  • 71%

    27Laban svarte: Måtte jeg finne velvilje i dine øyne! Jeg har merket at Herren har velsignet meg for din skyld.

    28Han sa: Sett selv din lønn, så skal jeg gi deg den.

  • 40Jakob skilte ut lammene og lot dyrene vende ansiktet mot de stripete og alle de mørke i Labans flokk. Slik skaffet han seg egne hjorder, og han satte dem ikke sammen med Labans flokk.

  • 31Han sa: Hva skal jeg gi deg? Jakob svarte: Du skal ikke gi meg noe. Hvis du gjør dette for meg, vil jeg igjen gjete og vokte flokken din: