1 Mosebok 31:50
«Dersom du mishandler døtrene mine eller tar andre koner i tillegg til døtrene mine – ingen er med oss; se, Gud er vitne mellom meg og deg.»
«Dersom du mishandler døtrene mine eller tar andre koner i tillegg til døtrene mine – ingen er med oss; se, Gud er vitne mellom meg og deg.»
Hvis du gjør døtrene mine noe vondt, eller hvis du tar andre koner ved siden av døtrene mine – selv om ingen andre er her – så se: Gud er vitne mellom meg og deg.»
Dersom du mishandler døtrene mine eller tar andre koner i tillegg til dem – det er ingen som er med oss – så se: Gud er vitne mellom meg og deg.»
Dersom du plager mine døtre, eller dersom du tar andre hustruer foruten mine døtre, så er det ingen mann hos oss. Se, Gud er vitne mellom meg og deg.
Hvis du mishandler mine døtre eller tar andre koner ved siden av mine døtre, selv om ingen er med oss, så se, Gud er vitne mellom meg og deg."
Hvis du plager mine døtre, eller hvis du tar andre koner ved siden av mine døtre, se, Gud er vitnet mellom meg og deg.
Hvis du vil skade mine døtre, eller ta andre koner i tillegg til mine døtre, er det ingen mann med oss; se, Gud er vitne mellom meg og deg.
Hvis du skader mine døtre eller tar flere koner enn mine døtre, selv om ingen er hos oss, så se, Gud er vitne mellom meg og deg.»
Hvis du plager mine døtre eller tar andre koner ved siden av mine døtre, selv om ingen er hos oss, så se, Gud er vitne mellom meg og deg."
Hvis du mishandler mine døtre, eller hvis du tar andre koner ved siden av mine døtre, så er det ingen mann som er med oss; se, Gud er vitne mellom meg og deg.
«Om du skulle mishandle mine døtre, eller om du tar andre koner i tillegg til dem, så skal ingen kunne stå imellom oss. Se, Gud er et vitne mellom oss.»
Hvis du mishandler mine døtre, eller hvis du tar andre koner ved siden av mine døtre, så er det ingen mann som er med oss; se, Gud er vitne mellom meg og deg.
Hvis du mishandler mine døtre eller tar andre hustruer i tillegg til dem, må Gud, som er vitnet mellom oss, dømme, selv om ingen menneskelig vitne er med oss.'
If you mistreat my daughters or take other wives besides my daughters, even though no one is with us, remember that God is a witness between you and me.'
Hvis du plager mine døtre eller tar andre koner ved siden av mine døtre, selv om ingen er med oss, så se, Gud er vitne mellom meg og deg.'
Dersom du vil gjøre mine Døttre Fortræd, og dersom du vil tage Hustruer foruden mine Døttre, (da er her vel) ikke en Mand hos os, (men) see, Gud er Vidne imellem mig og imellem dig.
If thou shalt afflict my daughters, or if thou shalt take other wives beside my daughters, no man is with us; see, God is witness betwixt me and thee.
Hvis du plager mine døtre, eller hvis du tar andre koner ved siden av mine døtre, selv om ingen er med oss, se, Gud er vitne mellom meg og deg.
If you afflict my daughters, or if you take other wives besides my daughters, no man is with us; see, God is witness between me and you.
If thou shalt afflict my daughters, or if thou shalt take other wives beside my daughters, no man is with us; see, God is witness betwixt me and thee.
Hvis du plager mine døtre, eller tar koner ved siden av mine døtre, ingen mann er med oss; se, Gud er vitne mellom meg og deg."
Hvis du mishandler mine døtre eller tar koner ved siden av mine døtre, så er det ingen mann hos oss, men se, Gud er vitne mellom meg og deg.'
Hvis du undertrykker mine døtre eller tar andre hustruer enn mine døtre, da er det ingen som er med oss, se, Gud er vårt vitne mellom meg og deg.
Hvis du er hard mot mine døtre eller tar andre koner ved siden av dem, da er Gud vitne mellom oss, selv om ingen mann ser det.
If thou shalt afflict my daughters, and if thou shalt take wives besides my daughters, no man is with us; see, God is witness betwixt me and thee.
that thou shalt not vexe my doughters nether shalt take other wyves vnto them. Here is no man with vs: beholde God is wytnesse betwixte the and me.
yf thou vexe my doughters, or take other wyues vnto them. There is no ma with vs, but lo, God is the wytnesse betwene me and the.
If thou shalt vexe my daughters, or shalt take wiues beside my daughters: there is no man with vs, beholde, God is witnesse betweene me and thee.
If thou shalt vexe my daughters, or shalt take other wyues beside my daughters: here is no man with vs, beholde, God is wytnesse betwixt me and thee.
If thou shalt afflict my daughters, or if thou shalt take [other] wives beside my daughters, no man [is] with us; see, God [is] witness betwixt me and thee.
If you will afflict my daughters, and if you will take wives besides my daughters, no man is with us; behold, God is witness between me and you."
if thou afflict my daughters, or take wives beside my daughters -- there is no man with us -- see, God `is' witness between me and thee.'
If thou shalt afflict my daughters, and if thou shalt take wives besides my daughters, no man is with us; see, God is witness betwixt me and thee.
If thou shalt afflict my daughters, and if thou shalt take wives besides my daughters, no man is with us; see, God is witness betwixt me and thee.
If you are cruel to my daughters, or if you take other wives in addition to my daughters, then though no man is there to see, God will be the witness between us.
If you afflict my daughters, or if you take wives besides my daughters, no man is with us; behold, God is witness between me and you."
If you mistreat my daughters or if you take wives besides my daughters, although no one else is with us, realize that God is witness to your actions.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
48Laban sa: «Denne haugen skal være et vitne mellom meg og deg i dag.» Derfor kalte han den Galed
49og Mispa, for han sa: «Må Herren holde vakt mellom meg og deg når vi ikke ser hverandre.»
51Laban sa til Jakob: «Se denne haugen, og se denne støtten som jeg har reist mellom meg og deg.
52Denne haugen skal være et vitne, og støtten et vitne: Jeg vil ikke gå forbi denne haugen mot deg, og du skal ikke gå forbi denne haugen og denne støtten mot meg for å gjøre ondt.
53Abrahams Gud og Nahors Gud, deres fars Gud, skal dømme mellom oss.» Da sverget Jakob ved sin fars, Isaks, redsel.
42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks redsel, vært med meg, da hadde du nå sendt meg bort tomhendt. Men Gud så min nød og mine henders slit, og han felte dom i går.
43Da svarte Laban og sa til Jakob: «Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, flokken er min flokk, og alt du ser, er mitt. Men hva kan jeg i dag gjøre for disse døtrene mine eller for barna de har født?
44Kom nå, la oss slutte en pakt, du og jeg, og den skal være et vitne mellom meg og deg.»
28Du lot meg ikke få kysse barnebarna og døtrene mine farvel. Nå har du handlet tåpelig.
29Det står i min makt å gjøre dere ondt. Men din fars Gud sa til meg i natt: ‘Ta deg i vare for å si noe til Jakob, verken godt eller ondt.’
30Og nå, når du virkelig ville dra fordi du lengtet så sterkt til din fars hus – men hvorfor har du stjålet gudene mine?»
31Jakob svarte Laban: «Jeg var redd. Jeg tenkte at du kom til å rive døtrene dine fra meg.
32Men den som du finner gudene dine hos, skal ikke få leve. Se her, i nærvær av våre slektninger: Finn ut hva jeg har hos meg og ta det med deg.» Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
33Laban gikk inn i Jakobs telt, Leas telt og teltene til de to trellkvinnene, men han fant ingenting. Så gikk han ut av Leas telt og inn i Rakels telt.
5Han sa til dem: «Jeg ser på ansiktet til faren deres at han ikke er mot meg som før. Men min fars Gud har vært med meg.
3og jeg lar deg sverge ved Herren, himmelens og jordens Gud, at du ikke skal ta en kone til min sønn fra døtrene til kanaaneerne som jeg bor blant.
26Laban sa til Jakob: «Hva er det du har gjort? Du har bedratt meg og ført døtrene mine bort som krigsfanger.
19Laban svarte: «Det er bedre at jeg gir henne til deg enn at jeg gir henne til en annen mann. Bli hos meg.»
40Han sa til meg: ‘Herren, som jeg har vandret for, skal sende sin engel med deg og la din vei lykkes. Du skal ta en kone til min sønn av min slekt og av min fars hus.
41Da skal du være fri for eden min når du kommer til min slekt; og dersom de ikke vil gi, skal du være fri for eden min.’
37Min herre lot meg sverge og sa: ‘Du skal ikke ta en kone til min sønn fra døtrene til kanaaneerne i landet hvor jeg bor.
38Nei, du skal gå til min fars hus og til min slekt og hente en kone til min sønn.’
7Herren, himmelens Gud, som tok meg bort fra min fars hus og landet jeg ble født i, som talte til meg og sverget og sa: ‘Din ætt vil jeg gi dette landet’ – han skal sende sin engel foran deg, og du skal hente en kone til min sønn derfra.
8Men hvis kvinnen ikke vil følge deg, er du løst fra denne eden min. Bare før ikke min sønn tilbake dit.»
36Da ble Jakob harm og gikk i rette med Laban. Jakob tok til orde og sa til Laban: «Hva er min forseelse, hva er min synd, siden du har satt etter meg?
37Du har gjennomsøkt alle mine eiendeler. Hva har du funnet av noe som hører ditt hus til? Legg det her fram for mine og dine brødre, så får de dømme mellom oss to.
14Da svarte Rakel og Lea: «Har vi ennå noen del og arv i vår fars hus?
1Da kalte Isak Jakob til seg, velsignet ham og sa til ham: Du skal ikke ta deg en kone av Kanaans døtre.
2Bryt opp, gå til Paddan-Aram, til Betuels hus, din mors far. Ta deg derfra en kone av døtrene til Laban, din mors bror.
26Gi meg mine koner og mine barn som jeg har tjent deg for, så vil jeg dra. Du vet selv hvordan jeg har tjent deg.
16Den rikdommen som Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og barna våre. Gjør nå alt det Gud har sagt til deg.»
2Jakob merket på Labans ansikt at han ikke lenger var som før mot ham.
3Da sa Herren til Jakob: «Vend tilbake til landet der dine fedre bor og til ditt fødeland. Jeg vil være med deg.»
7Hva skal vi gjøre for dem som er igjen, så de får koner? Vi har jo sverget ved Herren ikke å gi dem noen av våre døtre til koner.
31Han sa: Hva skal jeg gi deg? Jakob svarte: Du skal ikke gi meg noe. Hvis du gjør dette for meg, vil jeg igjen gjete og vokte flokken din:
12Han sa: ‘Løft nå øynene og se: Alle bukkene som parrer seg med flokken, er stripete, flekkete og spraglete. For jeg har sett alt det Laban gjør mot deg.
6Esau så at Isak hadde velsignet Jakob og sendt ham til Paddan-Aram for å ta seg en kone derfra, og at han, da han velsignet ham, hadde befalt ham: Du skal ikke ta en kone av Kanaans døtre.
28De svarte: Vi har tydelig sett at Herren er med deg. Derfor sa vi: La det være en ed mellom oss, mellom oss og deg; la oss slutte en pakt med deg.
16«Da vil vi gi dere døtrene våre, og deres døtre vil vi ta til oss. Vi vil bo hos dere, og vi blir ett folk.»
29Tar dere også denne fra mitt ansikt, og ulykken rammer ham, da sender dere mine grå hår med sorg ned i dødsriket.
1Israels menn sverget i Mispa og sa: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin som kone.