1 Mosebok 35:20
Jakob satte opp en steinstøtte over graven hennes; det er Rakels gravstøtte til denne dag.
Jakob satte opp en steinstøtte over graven hennes; det er Rakels gravstøtte til denne dag.
Jakob reiste en støtte på graven hennes; det er Rakels gravstøtte den dag i dag.
Jakob reiste en steinstøtte over hennes grav; det er gravstøtten over Rakels grav den dag i dag.
Og Jakob reiste en minnestein over hennes grav. Det er Rakels gravstein den dag i dag.
Jakob reiste en steinmarkering over hennes grav. Det er betegnelsen ‘Rakel grav’, som er der den dag i dag.
Jakob reiste en minnestein på graven hennes. Det er Rakels gravstein som den står den dag i dag.
Og Jakob reiste en søyle over hennes grav; det er søylen til Rakels grav helt til denne dag.
Jakob reiste en minnestein over graven hennes; denne gravsteinen er Rakels gravstein til denne dag.
Jakob reiste en minnestein på Rakels grav. Denne minnesteinen er der til denne dag.
Jakob satte opp en steinstøtte på hennes grav, som er Rachels gravstøtte til denne dag.
Jakob reiste en søyle over hennes grav, og den kalles fremdeles Rachels gravsøyle.
Jakob satte opp en steinstøtte på hennes grav, som er Rachels gravstøtte til denne dag.
Jakob reiste en minnestein over hennes grav. Dette er Rakels gravsteinsmonument som står den dag i dag.
Jacob set up a pillar on her grave; that pillar marks Rachel's grave to this day.
Jakob satte opp en minnestein på hennes grav. Det er Rachels gravstein som står der til denne dag.
Og Jakob satte et Kjendetegn over hendes Grav; dette er Rachels Gravs Kjendetegn indtil denne Dag.
And Jacob set a pillar upon her grave: that is the pillar of Rachel's grave unto this day.
Jakob reiste en støtte på hennes grav; det er Rachels gravstøtte til denne dag.
And Jacob set a pillar upon her grave: that is the pillar of Rachel's grave to this day.
And Jacob set a pillar upon her grave: that is the pillar of Rachel's grave unto this day.
Jakob reiste en minnestein på hennes grav. Den står som Rachels gravstein den dag i dag.
Jakob satte opp en minnestein over hennes grav; det er Rakels gravminne, som står der den dag i dag.
Jakob reiste en minnestein over hennes grav. Dette er Rakels gravstein til denne dag.
Jakob reiste en steinstøtte over hennes grav, som er Rachels gravstein til denne dag.
And Iacob sett vp a piller apon hir graue which is called Rahels graue piller vnto this daye.
And Iacob set vp a piller vpon hir graue, there is Rachels grauestone vnto this daye.
And Iaakob set a pillar vpon her graue: This is the pillar of Rahels graue vnto this day.
And Iacob set vp a stone on ende vpon her graue: whiche is called Rachels grauestone vnto this day.
And Jacob set a pillar upon her grave: that [is] the pillar of Rachel's grave unto this day.
Jacob set up a pillar on her grave. The same is the Pillar of Rachel's grave to this day.
and Jacob setteth up a standing pillar over her grave; which `is' the standing pillar of Rachel's grave unto this day.
And Jacob set up a pillar upon her grave: the same is the Pillar of Rachel's grave unto this day.
And Jacob set up a pillar upon her grave: the same is the Pillar of Rachel's grave unto this day.
And Jacob put up a pillar on her resting-place; which is named, The Pillar of the resting-place of Rachel, to this day.
Jacob set up a pillar on her grave. The same is the Pillar of Rachel's grave to this day.
Jacob set up a marker over her grave; it is the Marker of Rachel’s Grave to this day.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Så døde Rakel, og hun ble gravlagt ved veien til Efrata – det er Betlehem.
45Så tok Jakob en stein og reiste den som en støtte.
46Jakob sa til sine slektninger: «Samle steiner!» De tok steiner og la opp en haug, og de holdt måltid der på haugen.
47Laban kalte den Jegar-Sahaduta, men Jakob kalte den Galed.
48Laban sa: «Denne haugen skal være et vitne mellom meg og deg i dag.» Derfor kalte han den Galed
7Da jeg kom fra Paddan, døde Rakel til min sorg i Kanaan, på veien, mens det ennå var et stykke vei igjen til Efrata. Jeg gravla henne der på veien til Efrata – det er Betlehem.
14Jakob reiste en steinstøtte på stedet der han hadde talt med ham, en steinstøtte. Han helte vin som drikkoffer på den og helte olje på den.
15Jakob kalte stedet der Gud hadde talt med ham Betel.
16De brøt opp fra Betel. Da det ennå var et stykke vei igjen til Efrata, fødte Rakel, og hun hadde vanskelige fødsler.
21Israel brøt opp og slo opp teltet sitt bortenfor Migdal-Eder.
18Tidlig neste morgen sto Jakob opp, tok steinen som han hadde hatt under hodet, satte den opp som en støtte og helte olje på toppen av den.
51Laban sa til Jakob: «Se denne haugen, og se denne støtten som jeg har reist mellom meg og deg.
52Denne haugen skal være et vitne, og støtten et vitne: Jeg vil ikke gå forbi denne haugen mot deg, og du skal ikke gå forbi denne haugen og denne støtten mot meg for å gjøre ondt.
9Mens han ennå snakket med dem, kom Rakel med småfeet som tilhørte hennes far, for hun var gjeter.
10Da Jakob fikk se Rakel, datteren til Laban, morbroren hans, og Labans småfe, gikk han bort, rullet steinen fra brønnens åpning og vannet småfeet til Laban, morbroren hans.
11Jakob kysset Rakel; han løftet røsten og gråt.
12Jakob fortalte Rakel at han var en slektning av hennes far, og at han var Rebekkas sønn. Da løp hun av sted og fortalte det til sin far.
34Rakel hadde tatt husgudene, lagt dem i kamelens sal og satt seg oppå dem. Laban gjennomsøkte hele teltet, men fant dem ikke.
28Jakob gjorde så og fullførte uken. Så ga Laban ham Rakel, datteren sin, til kone.
29Laban ga Bilha, slavekvinnen sin, til Rakel, datteren sin, som slavekvinne.
1Da Rakel merket at hun ikke fødte barn til Jakob, ble hun misunnelig på sin søster og sa til Jakob: Gi meg barn, ellers dør jeg!
2Da ble Jakob harm på Rakel og sa: Er jeg i Guds sted, han som har nektet deg frukt av morslivet?
3Hun sa: Her er min slavekvinne Bilha; gå inn til henne, så hun kan føde på mine knær, og ved henne kan også jeg få barn.
31Der begravde de Abraham og Sara, hans kone; der begravde de Isak og Rebekka, hans kone; og der begravde jeg Lea.
11Han kom til et sted og overnattet der, for solen var gått ned. Han tok noen av steinene på stedet, la dem under hodet og la seg til å sove der.
4Så sendte Jakob bud og kalte til seg Rakel og Lea ut på marken, der flokken hans var.
19Mens Laban var gått for å klippe flokken sin, stjal Rakel husgudene som tilhørte faren hennes.
32Men den som du finner gudene dine hos, skal ikke få leve. Se her, i nærvær av våre slektninger: Finn ut hva jeg har hos meg og ta det med deg.» Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
14Da svarte Rakel og Lea: «Har vi ennå noen del og arv i vår fars hus?
3La oss bryte opp og dra opp til Betel. Der vil jeg gjøre et alter for Gud, han som svarte meg den dagen jeg var i nød, og som var med meg på veien jeg gikk.
22Gud husket Rakel; Gud hørte henne og åpnet morslivet hennes.
18"En røst ble hørt i Rama: klage, gråt og høylitt sørging; Rakel gråter over sine barn og vil ikke la seg trøste, for de er ikke mer."
20Der reiste han et alter og kalte det: El, Israels Gud.
1Gud sa til Jakob: Stå opp, dra opp til Betel og bo der! Lag der et alter for Gud som åpenbarte seg for deg da du flyktet for Esau, din bror.
25Da Rakel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: La meg reise, så jeg kan dra tilbake til mitt hjem og mitt land.