1 Mosebok 31:32
Men den som du finner gudene dine hos, skal ikke få leve. Se her, i nærvær av våre slektninger: Finn ut hva jeg har hos meg og ta det med deg.» Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
Men den som du finner gudene dine hos, skal ikke få leve. Se her, i nærvær av våre slektninger: Finn ut hva jeg har hos meg og ta det med deg.» Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
Men den du finner gudene dine hos, skal ikke få leve. Foran våre brødre, undersøk nøye hva som er ditt hos meg, og ta det med deg.» Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
«Den hos hvem du finner dine guder, skal ikke få leve. Se selv, i våre slektningers nærvær: Finn ut hva jeg har hos meg, og ta det.» Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
Den du finner dine guder hos, skal ikke leve. Finn ut hva som er ditt hos meg i våre brødres påsyn, og ta det! For Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
Den som du finner dine guder hos, skal ikke leve. Her foran våre slektninger, sjekk hva jeg har, og ta det som er ditt." Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
Med hvem du finner dine guder, la ham ikke leve: foran våre brødre, se etter det som er ditt hos meg, og ta det. For Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
Og hvem helst du finner dine guder, må han ikke leve; foran våre brødre, se hva som er ditt med meg og ta det. For Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
Men hos den du finner dine guder, skal ikke leve. Undersøk selv blant våre slektninger det du har hos meg, og ta det.» Jakob visste nemlig ikke at Rakel hadde stjålet dem.
Den som du finner dine guder hos, skal ikke få leve. Her foran våre brødre, se etter hva jeg har av ditt og ta det." Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
Den som du finner dine guder hos, la ham ikke få leve. Her foran våre slektninger, se hva som er ditt hos meg, og ta det.' For Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
«La den som enn måtte finne mine guder, ikke få leve! La våre brødre først avgjøre hva som virkelig tilhører deg hos meg, og hent det tilbake til deg.» For Jacob visste ikke at det var Rachel som hadde stjålet dem.
Den som du finner dine guder hos, la ham ikke få leve. Her foran våre slektninger, se hva som er ditt hos meg, og ta det.' For Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
Men den som du finner dine guder hos, skal ikke leve. Foran våre slektninger, se etter det jeg har hos meg og ta det.' Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
But if you find anyone who has your gods, that person shall not live. In the presence of our relatives, see for yourself whether anything of yours is here with me; and if so, take it.' Now Jacob did not know that Rachel had stolen the gods.
Men den du finner dine guder hos, skal ikke leve. Undersøk selv foran våre brødre hva som finnes hos meg som tilhører deg, og ta det.' Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
(Men) hos hvilken du finder dine Guder, den skal ikke leve; undersøg for vore Brødre det, dig tilhører hos mig, og tag dig det; men Jakob vidste ikke, at Rachel havde stjaalet dem.
With whomsoever thou findest thy gods, let him not live: before our brethren discern thou what is thine with me, and take it to thee. For Jacob knew not that Rachel had stolen them.
Den hos hvem du finner dine guder, skal ikke leve. Foran våre brødre, se etter det du har hos meg og ta det. Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
With whomever you find your gods, let him not live: before our brethren discern what is yours with me, and take it to you. For Jacob did not know that Rachel had stolen them.
With whomsoever thou findest thy gods, let him not live: before our brethren discern thou what is thine with me, and take it to thee. For Jacob knew not that Rachel had stolen them.
Den hos hvem du finner dine guder, skal ikke leve. Undersøk foran våre slektninger hva som er ditt hos meg, og ta det." For Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
Den som du finner gudene dine hos, skal ikke bli i live. Foran slektningene våre kan du se etter hva som er ditt hos meg og ta det.' Men Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
Den som du finner dine guder hos, skal ikke få leve: for våre brødre, finn det du har hos meg, som er ditt, og ta det. Jakob visste nemlig ikke at Rakel hadde stjålet dem.
Når det gjelder dine guder, så la den som har dem, dø: søk gjennom våre ting foran våre slektninger, og ta det som er ditt. Jakob visste ikke at Rakel hadde tatt dem.
But with whome soeuer thou fyndest thy goddes let him dye here before oure brethre. Seke that thine is by me and take it to the: for Iacob wist not that Rahel had stolle the.
but loke by whom thou fyndest thy goddes, let the same dye here before oure brethren. Seke that thine is by me, and take it awaye. (But he knew not, that Rachel had stollen them.)
But with whome thou findest thy gods, let him not liue. Search thou before our brethre what I haue of thine, & take it to thee, (but Iaakob wist not that Rahel had stolen them)
But with whomsoeuer thou findest thy gods, let hym dye. Here before our brethren, seeke that thyne is by me, and take it to thee: But Iacob wyst not that Rachel had stolen them.
With whomsoever thou findest thy gods, let him not live: before our brethren discern thou what [is] thine with me, and take [it] to thee. For Jacob knew not that Rachel had stolen them.
With whoever you find your gods, he shall not live. Before our relatives, discern what is yours with me, and take it." For Jacob didn't know that Rachel had stolen them.
with whomsoever thou findest thy gods -- he doth not live; before our brethren discern for thyself what `is' with me, and take to thyself:' and Jacob hath not known that Rachel hath stolen them.
With whomsoever thou findest thy gods, he shall not live: before our brethren discern thou what is thine with me, and take it to thee. For Jacob knew not that Rachel had stolen them.
With whomsoever thou findest thy gods, he shall not live: before our brethren discern thou what is thine with me, and take it to thee. For Jacob knew not that Rachel had stolen them.
As for your gods, if anyone of us has them, let him be put to death: make search before us all for what is yours, and take it. For Jacob had no knowledge that Rachel had taken them.
Anyone you find your gods with shall not live. Before our relatives, discern what is yours with me, and take it." For Jacob didn't know that Rachel had stolen them.
Whoever has taken your gods will be put to death! In the presence of our relatives identify whatever is yours and take it.”(Now Jacob did not know that Rachel had stolen them.)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
33Laban gikk inn i Jakobs telt, Leas telt og teltene til de to trellkvinnene, men han fant ingenting. Så gikk han ut av Leas telt og inn i Rakels telt.
34Rakel hadde tatt husgudene, lagt dem i kamelens sal og satt seg oppå dem. Laban gjennomsøkte hele teltet, men fant dem ikke.
35Hun sa til faren sin: «Herre, bli ikke vred fordi jeg ikke kan reise meg for deg; jeg har det som kvinner har det.» Han lette, men fant ikke husgudene.
36Da ble Jakob harm og gikk i rette med Laban. Jakob tok til orde og sa til Laban: «Hva er min forseelse, hva er min synd, siden du har satt etter meg?
37Du har gjennomsøkt alle mine eiendeler. Hva har du funnet av noe som hører ditt hus til? Legg det her fram for mine og dine brødre, så får de dømme mellom oss to.
18Han drev av sted all buskapen sin og alt godset han hadde skaffet seg, buskapen han hadde vunnet i Paddan-Aram, for å dra til Isak, sin far, til landet Kanaan.
19Mens Laban var gått for å klippe flokken sin, stjal Rakel husgudene som tilhørte faren hennes.
20Jakob lurte Laban, arameeren, ved at han ikke sa fra at han rømte.
29Det står i min makt å gjøre dere ondt. Men din fars Gud sa til meg i natt: ‘Ta deg i vare for å si noe til Jakob, verken godt eller ondt.’
30Og nå, når du virkelig ville dra fordi du lengtet så sterkt til din fars hus – men hvorfor har du stjålet gudene mine?»
31Jakob svarte Laban: «Jeg var redd. Jeg tenkte at du kom til å rive døtrene dine fra meg.
25Da Laban nådde igjen Jakob, hadde Jakob slått opp teltet sitt på fjellet, og Laban slo leir med sine slektninger på Gilead-fjellet.
26Laban sa til Jakob: «Hva er det du har gjort? Du har bedratt meg og ført døtrene mine bort som krigsfanger.
27Hvorfor stakk du av i hemmelighet og stjal deg bort fra meg uten å si fra til meg? Jeg ville ha sendt deg av sted med glede og med sanger, med tromme og lyre.
1Jakob hørte at Labans sønner sa: «Jakob har tatt alt som tilhørte vår far, og av det som var vår fars, har han skaffet seg all denne rikdommen.»
2Jakob merket på Labans ansikt at han ikke lenger var som før mot ham.
3Da sa Herren til Jakob: «Vend tilbake til landet der dine fedre bor og til ditt fødeland. Jeg vil være med deg.»
4Så sendte Jakob bud og kalte til seg Rakel og Lea ut på marken, der flokken hans var.
5Han sa til dem: «Jeg ser på ansiktet til faren deres at han ikke er mot meg som før. Men min fars Gud har vært med meg.
14Da svarte Rakel og Lea: «Har vi ennå noen del og arv i vår fars hus?
12Han sa: ‘Løft nå øynene og se: Alle bukkene som parrer seg med flokken, er stripete, flekkete og spraglete. For jeg har sett alt det Laban gjør mot deg.
42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks redsel, vært med meg, da hadde du nå sendt meg bort tomhendt. Men Gud så min nød og mine henders slit, og han felte dom i går.
43Da svarte Laban og sa til Jakob: «Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, flokken er min flokk, og alt du ser, er mitt. Men hva kan jeg i dag gjøre for disse døtrene mine eller for barna de har født?
50«Dersom du mishandler døtrene mine eller tar andre koner i tillegg til døtrene mine – ingen er med oss; se, Gud er vitne mellom meg og deg.»
51Laban sa til Jakob: «Se denne haugen, og se denne støtten som jeg har reist mellom meg og deg.
2Da ble Jakob harm på Rakel og sa: Er jeg i Guds sted, han som har nektet deg frukt av morslivet?
16Den rikdommen som Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og barna våre. Gjør nå alt det Gud har sagt til deg.»
9Mens han ennå snakket med dem, kom Rakel med småfeet som tilhørte hennes far, for hun var gjeter.
4Da ga de Jakob alle de fremmede gudene de hadde i sin hånd, og ringene som de bar i ørene. Jakob gravde dem ned under terebinten ved Sikem.
2Da sa Jakob til sitt hus og til alle som var med ham: Få bort de fremmede gudene som er hos dere! Rens dere og skift klær.
31Han sa: Hva skal jeg gi deg? Jakob svarte: Du skal ikke gi meg noe. Hvis du gjør dette for meg, vil jeg igjen gjete og vokte flokken din:
12Jakob fortalte Rakel at han var en slektning av hennes far, og at han var Rebekkas sønn. Da løp hun av sted og fortalte det til sin far.