1 Mosebok 32:25
Jakob ble igjen alene. Da var det en mann som kjempet med ham helt til morgengry.
Jakob ble igjen alene. Da var det en mann som kjempet med ham helt til morgengry.
Da han så at han ikke kunne vinne over ham, rørte han ved hofteskålen hans, og Jakobs hofteskål gikk ut av ledd mens han kjempet med ham.
Jakob ble alene tilbake. Da kom en mann og kjempet med ham til daggry.
Og da han så at han ikke kunne vinne over ham, rørte han ved hans hofteskål. Og Jakobs hofteskål gikk av ledd mens han kjempet med ham.
Jakob ble alene tilbake. Da kom en mann og kjempet med ham til morgenens gry.
Og da han så at han ikke kunne overvinne ham, rørte han ved hofteleddet; og Jakobs hofteledd ble ute av ledd mens han kjempet med ham.
Og da han så at han ikke kunne overvinne ham, berørte han hoftelåsen hans; og hoftelåsen til Jakobs lår ble ut av ledd, mens han kjempet med ham.
Da mannen så at han ikke kunne overvinne ham, rørte han ved Jakobs hofteskål, og hoften gikk ut av ledd mens han kjempet med ham.
Jakob ble alene, og en mann kjempet med ham til morgengryet.
Da han så at han ikke kunne vinne over ham, rørte han ved hoften hans, og Jakobs hofte gikk ut av ledd mens han kjempet med ham.
Da mannen så at han ikke kunne overvinne ham, rørte han ved Jacobs lår, og Jacobs lårledd ble skadet mens de kjempet.
Da han så at han ikke kunne vinne over ham, rørte han ved hoften hans, og Jakobs hofte gikk ut av ledd mens han kjempet med ham.
Jakob ble alene igjen, og en mann kjempet med ham helt til morgengry.
So Jacob was left alone, and a man wrestled with him until daybreak.
Jakob ble alene igjen, og en mann kjempet med ham til morgengry.
Og der han saae, at han ikke kunde overvinde ham, da rørte han ved hans Hofteskaal; og Jakobs Hofteskaal gik af Led, idet han brødes med ham.
And when he saw that he prevailed not against him, he touched the hollow of his thigh; and the hollow of Jacob's thigh was out of joint, as he wrestled with him.
Da mannen så at han ikke kunne overvinne ham, rørte han ved hoftekulen hans, og Jakobs hoftekule gikk ut av ledd mens han kjempet med ham.
And when he saw that he did not prevail against him, he touched the socket of his hip; and the socket of Jacob's hip was out of joint, as he wrestled with him.
And when he saw that he prevailed not against him, he touched the hollow of his thigh; and the hollow of Jacob's thigh was out of joint, as he wrestled with him.
Da han merket at han ikke kunne vinne over ham, rørte han ved hans hofteskål, og Jakobs hofteskål ble forstuet mens han kjempet.
Da han så at han ikke kunne overvinne ham, rørte han ved hofteskålen hans, og Jakobs hofte gikk ut av ledd mens han kjempet med ham.
Da han så at han ikke hadde overtaket, rørte han ved hoften på Jakobs lår, så hoften ble forstuet mens han kjempet med ham.
Men da mannen så at han ikke kunne overvinne Jakob, slo han hoften hans, så Jakobs hofte gikk ut av ledd mens han kjempet med ham.
And when he sawe that he coude not prevayle agaynst him he smote hi vnder the thye and the senowe of Iacobs thy shranke as he wrastled with him.
And whan he sawe yt he might not ouercome him, he touched the senowe of his thye, and ye senowe of his thye shrancke in wrestlinge with him.
And he sawe that he could not preuaile against him: therefore he touched the holowe of his thigh, and the holowe of Iaakobs thigh was loosed, as he wrestled with him.
And when he sawe that he coulde not preuayle agaynst hym, he smote hym vpon the hucklebone of his thigh, and the hucklebone of Iacobs thigh loosed out of ioynt as he wrastled with him.
And when he saw that he prevailed not against him, he touched the hollow of his thigh; and the hollow of Jacob's thigh was out of joint, as he wrestled with him.
When he saw that he didn't prevail against him, he touched the hollow of his thigh, and the hollow of Jacob's thigh was strained, as he wrestled.
and he seeth that he is not able for him, and he cometh against the hollow of his thigh, and the hollow of Jacob's thigh is disjointed in his wrestling with him;
And when he saw that he prevailed not against him, he touched the hollow of his thigh; and the hollow of Jacob's thigh was strained, as he wrestled with him.
And when he saw that he prevailed not against him, he touched the hollow of his thigh; and the hollow of Jacob's thigh was strained, as he wrestled with him.
But when the man saw that he was not able to overcome Jacob, he gave him a blow in the hollow part of his leg, so that his leg was damaged.
When he saw that he didn't prevail against him, he touched the hollow of his thigh, and the hollow of Jacob's thigh was strained, as he wrestled.
When the man saw that he could not defeat Jacob, he struck the socket of his hip so the socket of Jacob’s hip was dislocated while he wrestled with him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21«Dere skal også si: Se, din tjener Jakob er selv etter oss.» For han sa: «Jeg vil blidgjøre ham med gaven som går foran meg; siden skal jeg møte ham ansikt til ansikt, kanskje vil han ta imot meg.»
22Gaven gikk da i forveien for ham, men selv ble han i leiren den natten.
23Samme natt sto han opp, tok sine to koner, sine to trellkvinner og sine elleve barn og gikk over vadestedet ved Jabbok.
24Han tok dem med seg og førte dem over bekken; og han førte over også alt det han eide.
26Da han så at han ikke kunne vinne over ham, rørte han ved hofteskålen hans, og Jakobs hofteskål gikk ut av ledd mens han kjempet med ham.
27Da sa han: «Slipp meg, for morgenen gryr.» Men Jakob svarte: «Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.»
28Han spurte: «Hva heter du?» Han svarte: «Jakob.»
29Da sa han: «Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet.»
30Jakob spurte: «Si meg, vær så snill, hva du heter.» Han svarte: «Hvorfor spør du om navnet mitt?» Og han velsignet ham der.
31Jakob kalte stedet Peniel, for han sa: «Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og likevel berget jeg livet.»
32Solen steg opp over ham da han var gått forbi Penuel, og han haltet på hoften.
3Herren har sak med Juda; han vil straffe Jakob etter hans veier, etter hans gjerninger gjengjelder han ham.
4I mors liv holdt han broren i hælen, og i sin kraft kjempet han med Gud.
26Deretter kom broren ut, og hånden hans holdt fast i hælen til Esau. Derfor fikk han navnet Jakob. Isak var seksti år gammel da de ble født.
42Men når dyrene var svake, la han dem ikke fram. De svake ble Labans, og de sterke Jakobs.
35Men han sa: Din bror kom med svik og tok din velsignelse.
36Da sa han: Er det derfor han heter Jakob? Nå har han lurt meg to ganger. Fødselsretten min tok han, og se, nå har han tatt velsignelsen min også. Har du ikke holdt av en velsignelse til meg?
9Gud viste seg igjen for Jakob da han kom fra Paddan-Aram, og han velsignet ham.
10Gud sa til ham: Du heter Jakob, men du skal ikke lenger hete Jakob; Israel skal være navnet ditt. Så kalte han ham Israel.
22Jakob gikk nærmere sin far Isak, som kjente på ham og sa: Røsten er Jakobs røst, men hendene er Esaus hender.
23Han kjente ham ikke igjen, for hendene hans var hårete som hendene til Esau, broren hans. Og han velsignet ham.
8Da ble Jakob svært redd og engstelig. Han delte folket som var med ham, og småfeet, storfeet og kamelene, i to leirer.
9Han sa: «Om Esau kommer over den ene leiren og slår den, kan den leiren som er igjen, slippe unna.»
25Da Laban nådde igjen Jakob, hadde Jakob slått opp teltet sitt på fjellet, og Laban slo leir med sine slektninger på Gilead-fjellet.
10Men Jakob sa: Nei, vær så snill! Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så ta imot gaven min av min hånd. For jeg har sett ansiktet ditt som en ser Guds ansikt, og du har tatt vennlig imot meg.
8Da sa Rakel: Med Guds mektige bryting har jeg kjempet med søsteren min, og jeg vant. Hun kalte ham Naftali.
2Abraham sa til sin tjener, den eldste i huset hans, som rådde over alt han eide: «Legg nå hånden under låret mitt,
42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks redsel, vært med meg, da hadde du nå sendt meg bort tomhendt. Men Gud så min nød og mine henders slit, og han felte dom i går.
9Da la tjeneren hånden under låret til sin herre Abraham og svor ham på dette.
21Han flyktet med alt han eide. Han brøt opp, krysset elven og satte kursen mot Gilead.
24Men buen hans ble stående fast, armene og hendene hans ble smidige ved hendene til Jakobs Mektige – derfra Hyrden, Israels stein.
11Når menn slåss sammen, en mann og hans bror, og den enes kone kommer nær for å redde sin mann fra den som slår ham, og hun rekker ut hånden og griper tak i hans kjønnsorganer,
33Da sa Jakob: Sverg det til meg i dag! Han sverget og solgte førstefødselsretten sin til Jakob.
36Da ble Jakob harm og gikk i rette med Laban. Jakob tok til orde og sa til Laban: «Hva er min forseelse, hva er min synd, siden du har satt etter meg?
29En gang kokte Jakob en stuing, og Esau kom inn fra marken, utslitt.
11Han kom til et sted og overnattet der, for solen var gått ned. Han tok noen av steinene på stedet, la dem under hodet og la seg til å sove der.
31Han sa: Hva skal jeg gi deg? Jakob svarte: Du skal ikke gi meg noe. Hvis du gjør dette for meg, vil jeg igjen gjete og vokte flokken din:
30Så snart Isak var ferdig med å velsigne Jakob, og Jakob knapt hadde gått ut fra sin far Isak, kom Esau, broren hans, hjem fra jakten.
7Når de grep deg med hånden, brakk du og rev opp hele skulderen for dem; og når de støttet seg til deg, brast du og fikk alle hoftene deres til å svikte.
11For Herren har frikjøpt Jakob og løst ham fra en som var sterkere enn ham.
1Laban sto tidlig opp om morgenen, kysset sønnene og døtrene sine og velsignet dem. Så dro han av sted, og Laban vendte tilbake til sitt hjemsted.
12Han sa: ‘Løft nå øynene og se: Alle bukkene som parrer seg med flokken, er stripete, flekkete og spraglete. For jeg har sett alt det Laban gjør mot deg.