1 Mosebok 32:25

Norsk lingvistic Aug 2025

Jakob ble igjen alene. Da var det en mann som kjempet med ham helt til morgengry.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Hos 12:3-4 : 3 Herren har sak med Juda; han vil straffe Jakob etter hans veier, etter hans gjerninger gjengjelder han ham. 4 I mors liv holdt han broren i hælen, og i sin kraft kjempet han med Gud.
  • 1 Mos 32:32 : 32 Solen steg opp over ham da han var gått forbi Penuel, og han haltet på hoften.
  • 2 Kor 12:7-9 : 7 Og for at jeg, ved de overmåte store åpenbaringene, ikke skulle bli hovmodig, ble det gitt meg en torn i kjødet, en Satans engel, for at han skulle slå meg, for at jeg ikke skulle bli hovmodig. 8 Om dette ba jeg Herren tre ganger at den måtte forlate meg. 9 Men han har sagt til meg: Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet. Derfor vil jeg helst rose meg av mine svakheter, for at Kristi kraft kan ta bolig over meg.
  • 1 Mos 19:22 : 22 «Skynd deg, fly dit! For jeg kan ikke gjøre noe før du kommer dit.» Derfor fikk byen navnet Soar.
  • 4 Mos 14:13-14 : 13 Moses sa til HERREN: «Da vil egypterne høre det, du som med din kraft har ført dette folket opp fra deres land.» 14 «De vil si det til innbyggerne i dette landet. De har hørt at du, HERRE, er midt iblant dette folket, at du, HERRE, viser deg for dem ansikt til ansikt, at din sky står over dem, og at du går foran dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte.»
  • Sal 30:6-7 : 6 Et øyeblikk varer hans vrede, men i hans godvilje er det liv. Om kvelden tar gråten nattely, men om morgenen er det jubel. 7 Men jeg sa i min trygghet: Jeg skal aldri rokkes.
  • Jes 41:14 : 14 Frykt ikke, Jakobs mark, Israels lille flokk! Jeg hjelper deg, sier Herren; din gjenløser er Israels Hellige.
  • Jes 45:11 : 11 Så sier Herren, Israels Hellige og hans skaper: Vil dere spørre meg om det som skal komme? Vil dere gi meg ordre om mine sønner og om mine henders verk?
  • Matt 15:22-28 : 22 Og se, en kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.» 23 Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene hans kom og ba ham: «Send henne bort; hun roper etter oss.» 24 Han svarte: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne fårene i Israels hus.» 25 Men hun kom og kastet seg ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!» 26 Han svarte: «Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det til hundene.» 27 Hun sa: «Ja, Herre, men hundene spiser jo smulene som faller fra bordet til eierne deres.» 28 Da sa Jesus til henne: «Kvinne, stor er troen din! Det skal skje deg som du vil.» Og fra den stund ble datteren hennes frisk.
  • Matt 26:41 : 41 Våk og be, så dere ikke kommer i fristelse! Ånden er villig, men kroppen er svak.
  • Matt 26:44 : 44 Så forlot han dem, gikk bort igjen og ba for tredje gang med de samme ordene.
  • Luk 11:5-8 : 5 Han sa til dem: Tenk dere at en av dere har en venn. Han går til ham midt på natten og sier: Venn, lån meg tre brød, 6 for en venn av meg er kommet til meg fra reisen, og jeg har ikke noe å sette fram for ham. 7 Og han der inne svarer: Gjør meg ikke bry! Døren er allerede stengt, og barna mine er med meg i sengen. Jeg kan ikke stå opp og gi deg noe. 8 Jeg sier dere: Om han ikke står opp og gir ham noe fordi han er vennen hans, så vil han likevel, på grunn av den pågående pågåenheten hans, stå opp og gi ham det han trenger.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    21«Dere skal også si: Se, din tjener Jakob er selv etter oss.» For han sa: «Jeg vil blidgjøre ham med gaven som går foran meg; siden skal jeg møte ham ansikt til ansikt, kanskje vil han ta imot meg.»

    22Gaven gikk da i forveien for ham, men selv ble han i leiren den natten.

    23Samme natt sto han opp, tok sine to koner, sine to trellkvinner og sine elleve barn og gikk over vadestedet ved Jabbok.

    24Han tok dem med seg og førte dem over bekken; og han førte over også alt det han eide.

  • 83%

    26Da han så at han ikke kunne vinne over ham, rørte han ved hofteskålen hans, og Jakobs hofteskål gikk ut av ledd mens han kjempet med ham.

    27Da sa han: «Slipp meg, for morgenen gryr.» Men Jakob svarte: «Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.»

    28Han spurte: «Hva heter du?» Han svarte: «Jakob.»

    29Da sa han: «Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet.»

    30Jakob spurte: «Si meg, vær så snill, hva du heter.» Han svarte: «Hvorfor spør du om navnet mitt?» Og han velsignet ham der.

    31Jakob kalte stedet Peniel, for han sa: «Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og likevel berget jeg livet.»

    32Solen steg opp over ham da han var gått forbi Penuel, og han haltet på hoften.

  • 77%

    3Herren har sak med Juda; han vil straffe Jakob etter hans veier, etter hans gjerninger gjengjelder han ham.

    4I mors liv holdt han broren i hælen, og i sin kraft kjempet han med Gud.

  • 26Deretter kom broren ut, og hånden hans holdt fast i hælen til Esau. Derfor fikk han navnet Jakob. Isak var seksti år gammel da de ble født.

  • 42Men når dyrene var svake, la han dem ikke fram. De svake ble Labans, og de sterke Jakobs.

  • 69%

    35Men han sa: Din bror kom med svik og tok din velsignelse.

    36Da sa han: Er det derfor han heter Jakob? Nå har han lurt meg to ganger. Fødselsretten min tok han, og se, nå har han tatt velsignelsen min også. Har du ikke holdt av en velsignelse til meg?

  • 69%

    9Gud viste seg igjen for Jakob da han kom fra Paddan-Aram, og han velsignet ham.

    10Gud sa til ham: Du heter Jakob, men du skal ikke lenger hete Jakob; Israel skal være navnet ditt. Så kalte han ham Israel.

  • 69%

    22Jakob gikk nærmere sin far Isak, som kjente på ham og sa: Røsten er Jakobs røst, men hendene er Esaus hender.

    23Han kjente ham ikke igjen, for hendene hans var hårete som hendene til Esau, broren hans. Og han velsignet ham.

  • 68%

    8Da ble Jakob svært redd og engstelig. Han delte folket som var med ham, og småfeet, storfeet og kamelene, i to leirer.

    9Han sa: «Om Esau kommer over den ene leiren og slår den, kan den leiren som er igjen, slippe unna.»

  • 25Da Laban nådde igjen Jakob, hadde Jakob slått opp teltet sitt på fjellet, og Laban slo leir med sine slektninger på Gilead-fjellet.

  • 10Men Jakob sa: Nei, vær så snill! Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så ta imot gaven min av min hånd. For jeg har sett ansiktet ditt som en ser Guds ansikt, og du har tatt vennlig imot meg.

  • 8Da sa Rakel: Med Guds mektige bryting har jeg kjempet med søsteren min, og jeg vant. Hun kalte ham Naftali.

  • 2Abraham sa til sin tjener, den eldste i huset hans, som rådde over alt han eide: «Legg nå hånden under låret mitt,

  • 42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks redsel, vært med meg, da hadde du nå sendt meg bort tomhendt. Men Gud så min nød og mine henders slit, og han felte dom i går.

  • 9Da la tjeneren hånden under låret til sin herre Abraham og svor ham på dette.

  • 21Han flyktet med alt han eide. Han brøt opp, krysset elven og satte kursen mot Gilead.

  • 24Men buen hans ble stående fast, armene og hendene hans ble smidige ved hendene til Jakobs Mektige – derfra Hyrden, Israels stein.

  • 11Når menn slåss sammen, en mann og hans bror, og den enes kone kommer nær for å redde sin mann fra den som slår ham, og hun rekker ut hånden og griper tak i hans kjønnsorganer,

  • 33Da sa Jakob: Sverg det til meg i dag! Han sverget og solgte førstefødselsretten sin til Jakob.

  • 36Da ble Jakob harm og gikk i rette med Laban. Jakob tok til orde og sa til Laban: «Hva er min forseelse, hva er min synd, siden du har satt etter meg?

  • 29En gang kokte Jakob en stuing, og Esau kom inn fra marken, utslitt.

  • 11Han kom til et sted og overnattet der, for solen var gått ned. Han tok noen av steinene på stedet, la dem under hodet og la seg til å sove der.

  • 31Han sa: Hva skal jeg gi deg? Jakob svarte: Du skal ikke gi meg noe. Hvis du gjør dette for meg, vil jeg igjen gjete og vokte flokken din:

  • 30Så snart Isak var ferdig med å velsigne Jakob, og Jakob knapt hadde gått ut fra sin far Isak, kom Esau, broren hans, hjem fra jakten.

  • 7Når de grep deg med hånden, brakk du og rev opp hele skulderen for dem; og når de støttet seg til deg, brast du og fikk alle hoftene deres til å svikte.

  • 11For Herren har frikjøpt Jakob og løst ham fra en som var sterkere enn ham.

  • 1Laban sto tidlig opp om morgenen, kysset sønnene og døtrene sine og velsignet dem. Så dro han av sted, og Laban vendte tilbake til sitt hjemsted.

  • 12Han sa: ‘Løft nå øynene og se: Alle bukkene som parrer seg med flokken, er stripete, flekkete og spraglete. For jeg har sett alt det Laban gjør mot deg.