Esekiel 29:7
Når de grep deg med hånden, brakk du og rev opp hele skulderen for dem; og når de støttet seg til deg, brast du og fikk alle hoftene deres til å svikte.
Når de grep deg med hånden, brakk du og rev opp hele skulderen for dem; og når de støttet seg til deg, brast du og fikk alle hoftene deres til å svikte.
Da de tok deg i hånden, brast du og rev opp hele skulderen deres; og da de støttet seg på deg, brast du og fikk lendene deres til å svikte.
Når de grep deg med hånden, brakk du og rev opp hele skulderen på dem; og når de støttet seg til deg, brast du og fikk alle hoftene deres til å skjelve.
Da de grep deg med hånden, brøt du og flenget hele deres skulder. Og da de lente seg til deg, knakk du og fikk alle deres lender til å vakle.
Når de grep deg i hånden, brakk du, og rev av skuldrene deres. Når de støttet seg på deg, brakk du, og fikk hoftene deres til å vingle.
Da de grep tak i deg med hånden, brast du og rev opp hele skulderen deres. Når de lente seg på deg, brast du og gjorde alle hoftene deres vaklende.
Da de grep fatt i deg med hånden, brakk du dem i stykker. Når de stole på deg, knakk du dem og gjorde dem helt kraftløse.
Når de tok tak i deg med hånden, brøt du og flengte opp hele siden deres. Og når de lente seg på deg, ble du brutt og gjorde alle deres hoftesider svake.
Når de griper deg med hånden, knuses du og river hele skulderen av dem. Når de støtter seg på deg, brytes du og gjør alle deres hofter vaklende.
Når de tok fatt i deg med hånden, brakk du og rev alle deres skuldre; når de lente seg mot deg, brakk du og fikk alle deres hofter til å vakle.
Da de grep deg i hånden, brøt du deres skuldre, og da de hvilte på deg, fikk du dem til å vakle ved at du svekket deres lår.
Når de tok fatt i deg med hånden, brakk du og rev alle deres skuldre; når de lente seg mot deg, brakk du og fikk alle deres hofter til å vakle.
Når de grep tak i deg, brakk du i hånden deres og rev opp alle deres skuldre; når de lente seg på deg, brakk du og lot all deres styrke svikte.
When they grasped you with their hands, you splintered and tore all their shoulders; and when they leaned on you, you broke, making their backs give way.
Når de grep deg med hånden, brakk du og rev opp hele skulderen deres. Når de lente seg på deg, brakk du og gjorde alle hoftene deres ustø.
Naar de toge fat paa dig med Haanden, saa sønderbrødes du og søndersled dem hele Siden, og naar de hældte sig paa dig, blev du sønderbrudt og kom alle Lænder paa dem til at staae (stille).
When they took hold of thee by thy hand, thou didst break, and rend all their shoulder: and when they leaned upon thee, thou brakest, and madest all their loins to be at a stand.
Når de greide fatt i deg med hånden, brakk du og rev alle skuldrene deres. Og når de lente seg på deg, brast du og gjorde alle lendene deres svake.
When they took hold of you by your hand, you broke, and tore all their shoulder: and when they leaned upon you, you broke, and made all their loins to be at a stand.
When they took hold of thee by thy hand, thou didst break, and rend all their shoulder: and when they leaned upon thee, thou brakest, and madest all their loins to be at a stand.
Når de grep deg ved hånden, brakk du, og rev alle skuldrene deres; og når de lente seg på deg, brakk du, og fikk ryggen deres til å stå stille.
Når de griper tak i deg med hånden, blir du knust og river opp alle skuldrene deres. Når de støtter seg til deg, blir du brukket og får alle lår til å vakle.
Når de grep deg ved hånden, knakk du og revnet all deres skulder; og når de lente seg på deg, brakk du og gjorde alle deres hofter lamme.
Når de grep deg med hendene, ble du knust slik at armene deres ble brukket; og når de la sin vekt på deg for støtte, ble du knust og alle musklene deres sviktet.
When they took hold of thee by thy hand, thou didst break, and didst rend all their shoulders; and when they leaned upon thee, thou brakest, and madest all their loins to be at a stand.
When they toke holde of ye wt their hode thou brakest and prycdest them on euery syde: and yff they leaned vpo the, thou brakest, ad hurtdest the reynes of their backes.
When they tooke holde of thee with their hand, thou diddest breake, & rent all their shoulder: & when they leaned vpon thee, thou brakest and madest all their loynes to stand vpright.
When they toke hold of thee with their hand, thou brakest & rent all their shoulder: & when they leaned vpon thee, thou brakest and madest all their loynes to stande vpright.
When they took hold of thee by thy hand, thou didst break, and rend all their shoulder: and when they leaned upon thee, thou brakest, and madest all their loins to be at a stand.
When they took hold of you by your hand, you did break, and did tear all their shoulders; and when they leaned on you, you broke, and mad all their loins to be at a stand.
In their taking hold of thee by thy hand, -- thou art crushed, And hast rent to them all the shoulder, And in their leaning on thee thou art broken, And hast caused all their thighs to stand.
When they took hold of thee by thy hand, thou didst break, and didst rend all their shoulders; and when they leaned upon thee, thou brakest, and madest all their loins to be at a stand.
When they took hold of thee by thy hand, thou didst break, and didst rend all their shoulders; and when they leaned upon thee, thou brakest, and madest all their loins to be at a stand.
When they took a grip of you in their hands, you were crushed so that their arms were broken: and when they put their weight on you for support, you were broken and all their muscles gave way.
When they took hold of you by your hand, you broke, and tore all their shoulders; and when they leaned on you, you broke, and paralyzed all of their thighs."
when they grasped you with their hand, you broke and tore their shoulders, and when they leaned on you, you splintered and caused their legs to be unsteady.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Da skal alle som bor i Egypt, kjenne at jeg er Herren, fordi de har vært en sivstav for Israels hus.
20I det ellevte året, i den første måneden, på den sjuende dagen i måneden, kom Herrens ord til meg, og det lød:
21Menneskesønn, jeg har brukket armen til farao, kongen av Egypt, og se, den er ikke blitt bundet opp for å få legedom; det er ikke lagt på bandasje for å forbinde den og gjøre den sterk, så den kan gripe sverdet.
22Derfor, så sier Herren Gud: Se, jeg kommer over farao, kongen av Egypt. Jeg skal bryte armene hans, både den sterke og den som er brukket, og jeg lar sverdet falle ut av hans hånd.
6Se, du stoler på denne brukne rørstaven, Egypt. Når en mann støtter seg til den, går den inn i hånden hans og gjennomborer den. Slik er farao, kongen av Egypt, for alle som setter sin lit til ham.
8Derfor, så sier Herren Gud: Se, jeg fører sverd over deg og utrydder både mennesker og dyr hos deg.
21Nå, se: Du har satt din lit til Egypt, denne knuste rørstaven som, når en mann støtter seg på den, går inn i håndflaten hans og gjennomborer den. Slik er farao, Egypts konge, for alle som stoler på ham.
13Nå vil jeg bryte hans åk av deg og rive dine bånd i stykker.
7derfor, se, jeg rekker ut hånden min mot deg og gjør deg til bytte for folkeslagene. Jeg utrydder deg blant folkene og gjør ende på deg i landene. Jeg skal tilintetgjøre deg, og du skal kjenne at jeg er Herren.
4For hver støvel som trampet i larmen, og hver kappe tilsølt av blod, ble brent og ble til brensel for ilden.
14Vil ditt hjerte holde stand, og blir dine hender sterke, på de dagene da jeg handler med deg? Jeg, Herren, har talt, og jeg vil gjøre det.
17Alle hender skal synke, og alle knær skal bli som vann.
3Egypterne er mennesker og ikke Gud, hestene deres er kjøtt og ikke ånd. Når Herren rekker ut hånden, skal hjelperen snuble og den som får hjelp, falle; sammen skal de alle gå til grunne.
5Egypterne skal kjenne at jeg er Herren når jeg rekker ut hånden mot Egypt og fører israelittene ut fra deres midte.
24Jeg styrker armene til Babylons konge og legger mitt sverd i hans hånd. Jeg bryter armene til farao, og han skal stønne som en dødelig såret foran ham.
25Jeg styrker armene til Babylons konge, men faraos armer skal falle. Og de skal kjenne at jeg er Herren når jeg legger mitt sverd i Babylons konges hånd, og han rekker det ut mot Egypts land.
16Også Nofs og Tahpanhes’ sønner skal knuse issen din.
13Jeg er Herren deres Gud som førte dere ut av Egypt, så dere ikke lenger skulle være slaver for dem. Jeg brøt stengene på åket deres og lot dere gå med løftet hode.
34Du skal drikke det og tømme det; du skal gnage på skårene og rive av dine bryster. For jeg har talt, sier Herren Gud.
14Den blir knust som når en pottemakers krukke slås i stykker, nådeløst knust; blant restene finnes ikke en skår til å hente ild fra arnen eller øse vann fra en sisterne.
23Tauene dine henger slakt; de holder ikke masten fast, seilet blir ikke bredt ut. Da blir et stort bytte delt; selv lamme plyndrer bytte.
39Jeg overgir deg i deres hånd. De skal rive ned din haug og bryte ned dine høyder, de skal kle av deg dine klær, ta dine praktsmykker og la deg stå naken og bar.
4Heltenes bue er brutt, men de som snublet, binder om seg kraft.
5Herren har knust de ondes stav, herskernes septer,
22må skulderen min falle fra ledd, og armen min bli brukket fra sin knokkel.
20For fra gammel tid brøt jeg ditt åk, jeg slet over dine bånd. Men du sa: «Jeg vil ikke tjene!» For på hver høy høyde og under hvert grønt tre la du deg ned og drev hor.
15Jeg har tuktet dem og styrket armene deres, men mot meg legger de onde planer.
21Du vendte tilbake til din ungdoms skamløshet, da egypterne tok på dine bryster for den unge barmens skyld.
28Men du skal bli knust midt iblant de uomskårne og ligge hos dem som er drept med sverd.
40Du har oppsagt pakten med din tjener, du har vanhelliget hans krone til jorden.
6Så sier Herren: Egypternes støttespillere skal falle, og hennes stolte styrke skal synke. Fra Migdol til Syene skal de falle i henne for sverdet, sier Herren Gud.
23Med deg knuser jeg hyrde og hans hjord, med deg knuser jeg bonde og hans oksespann, med deg knuser jeg stattholdere og embetsmenn.
6Og Herrens ord kom til meg:
7Menneskesønn, vend ansiktet mot Jerusalem, tal mot helligdommene og profeter mot Israels land.
23Jeg gir den i hånden på dem som plaget deg, de som sa til din sjel: «Bøy deg ned, så vi kan gå over!» Du gjorde ryggen din til jord og som en gate for dem som gikk forbi.
21Fordi dere skyver med side og skulder og stanger alle de svake med hornene deres, til dere har drevet dem ut og bort,
21Jeg river av slørene deres og berger mitt folk ut av deres hånd. De skal ikke lenger være et bytte i deres hånd. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.
8Da skal de kjenne at jeg er Herren, når jeg setter ild på Egypt, og alle hennes hjelpere blir knust.
11Når grenene tørker, blir de brutt av; kvinner kommer og tenner på dem. For det er ikke et folk med innsikt; derfor forbarmer ikke han som skapte det, seg over det, og han som formet det, viser det ikke nåde.
37Også derfra skal du gå ut med hendene på hodet. For Herren har forkastet dem du setter din lit til; du skal ikke ha framgang med dem.
7Egypts hjelp er tomhet og intet. Derfor har jeg kalt det: "Rahab – som sitter stille".
26De skal kle av deg klærne og ta smykkene som pryder deg.
7I din store høyhet slår du ned dem som reiser seg mot deg; du slipper din brennende vrede løs, den fortærer dem som stubb.
21Hva vil du si når han setter over deg dem du selv lærte opp til å være ledere? Skal ikke veer gripe deg, som hos en fødende kvinne?
18Hvem kan du lignes med i herlighet og storhet blant Edens trær? Likevel ble du ført ned med Edens trær til jordens dyp. Du skal ligge blant de uomskårne, sammen med dem som er drept med sverd. Det er farao og hele hans skare, sier Herren Gud.
6Han fastsatte det som et vitnesbyrd for Josef da han dro ut mot Egypt. En fremmed røst hører jeg:
15Bryt den ondes arm! Hold ham til ansvar for hans ondskap, så du ikke finner mer.
29De skal behandle deg med hat, ta alt du har strevd sammen og la deg stå naken og bar. De skal avdekke din hore-nakenhet, din skamløshet og dine horerier.
17Se, Herren skal kaste deg med et voldsomt kast, du sterke mann; han skal rulle deg sammen.
34Da du ble knust på havet i dype vann, falt dine varer og hele forsamlingen din som var hos deg.