Esekiel 21:6
Og Herrens ord kom til meg:
Og Herrens ord kom til meg:
Sukk derfor, du menneskesønn, med brist i lendene; og sukk med bitterhet for øynene deres.
Herrens ord kom til meg:
Sukk derfor, menneskesønn, som om lendene dine brytes i stykker, og sukk med bitterhet for deres øyne.
Ordet fra Herren kom igjen til meg og sa:
Derfor, menneskesønn, sukk med brytende korsrygg og sukk bittert foran deres øyne.
Sukk derfor, du menneskesønn, med dyp smerte; og med hjertesorg, sukk foran dem.
Du menneskesønn! Sukk med smerte i hoftene, med bitterhet skal du sukke for deres øyne.
Herrens ord kom til meg igjen, og det lød:
Sukk derfor, du menneskesønn, med knugende smerte og med bitterhet for deres øyne.
Sørg derfor, du menneskesønn, med dine knuste lår; gråt bittert foran deres øyne.
Sukk derfor, du menneskesønn, med knugende smerte og med bitterhet for deres øyne.
Og Herrens ord kom til meg, og sa:
Then the word of the LORD came to me, saying:
Herrens ord kom til meg igjen og sa:
Og du Menneskesøn! suk; saa det bryder i (dine) Lænder, og saa det er dig bittert, skal du sukke for deres Øine.
Sigh therefore, thou son of man, with the breaking of thy loins; and with bitterness sigh before their eyes.
Sukk derfor, du menneskesønn, med brist i dine lender; og sukk med bitterhet foran øynene deres.
Sigh therefore, son of man, with the breaking of your loins; and with bitterness sigh before their eyes.
Sigh therefore, thou son of man, with the breaking of thy loins; and with bitterness sigh before their eyes.
Sukk derfor, du menneskesønn; med sammenbrutte hofter og i bitterhet skal du sukke for deres øyne.
Og du, menneskesønn, sukk med smerte, ja, med bitterhet skal du sukke foran deres øyne.
Sukk derfor, du menneskesønn, med bristende hofter og i bitterhet, mens du sukker for deres øyne.
Lag lyder av sorg, menneskesønn; med bøyd kropp og bittert hjerte, sør for øynene deres.
Sigh therefore, thou son of man; with the breaking of thy loins and with bitterness shalt thou sigh before their eyes.
Sigh therefore, thou son of man, with the breaking of thy loins; and with bitterness sigh before their eyes.
Mourne therfore (o thou sonne of man) yt thy loynes crack withall, yee mourne bytterly for them:
Mourne therefore, thou sonne of man, as in the paine of thy reines, and mourne bitterly before them.
Mourne therfore O thou sonne of man, yea euen with the breakyng of thy loynes, mourne bitterly in their presence.
Sigh therefore, thou son of man, with the breaking of [thy] loins; and with bitterness sigh before their eyes.
Sigh therefore, you son of man; with the breaking of your loins and with bitterness shall you sigh before their eyes.
And thou, son of man, sigh with breaking of loins, yea, with bitterness thou dost sigh before their eyes,
Sigh therefore, thou son of man; with the breaking of thy loins and with bitterness shalt thou sigh before their eyes.
Sigh therefore, thou son of man; with the breaking of thy loins and with bitterness shalt thou sigh before their eyes.
Make sounds of grief, son of man; with body bent and a bitter heart make sounds of grief before their eyes.
Sigh therefore, you son of man; with the breaking of your thighs and with bitterness you will sigh before their eyes.
“And you, son of man, groan with an aching heart and bitterness; groan before their eyes.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Menneskesønn, vend ansiktet mot Jerusalem, tal mot helligdommene og profeter mot Israels land.
8Du skal si til Israels land: Så sier Herren: Se, jeg kommer imot deg; jeg drar mitt sverd ut av sliren og utrydder fra deg både rettferdig og urettferdig.
9Fordi jeg utrydder fra deg både rettferdig og urettferdig, skal mitt sverd derfor gå ut av sliren mot alt kjød, fra sør til nord,
12Og når de sier til deg: «Hvorfor sukker du?», skal du svare: På grunn av budskapet som kommer. Da skal hvert hjerte smelte, alle hender bli slappe, all ånd svinne, og alle knær bli som vann. Se, det kommer og det skjer, sier Herren Gud.
15Herrens ord kom til meg, og det lød:
16Menneskesønn, se, jeg tar fra deg med et slag det som er øyenstenen din. Du skal ikke sørge og ikke gråte, og ingen tårer skal renne.
2Et hardt syn er blitt kunngjort meg: Forræderen forråder, ødeleggeren ødelegger. Dra opp, Elam! Beleir, Media! Jeg har gjort slutt på all hennes klage.
3Derfor er lendene mine fylt av angst; veer har grepet meg, som en fødende kvinnes veer. Jeg er bøyd av det jeg hører, forferdet over det jeg ser.
14Menneskesønn, profeter og si: Så sier Herren Gud: Sverd, sverd! Det er kvesset og også polert.
15Det er kvesset for å slakte, polert for å glinse som lyn. Eller skal vi juble? Septeret, min sønn, forakter alt tre.
6Spør nå og se: Fødder en mann barn? Hvorfor ser jeg hver mann med hendene på hoftene som en fødende kvinne? Alle ansikter er blitt likbleke.
23Turbanene deres skal være på hodene, og sandalene på føttene. Dere skal ikke sørge og ikke gråte. Dere skal tæres bort i deres skyld og stønne, den ene til den andre.
24Esekiel skal være et tegn for dere. Slik han har gjort, skal dere gjøre. Når det kommer, skal dere kjenne at jeg er Herren Gud.
25Og du, menneskesønn: Den dagen jeg tar fra dem deres tilflukt, gleden og prakten deres, øyenstenen deres og det som de setter sitt hjerte på – deres sønner og døtre,
4Derfor, profeter mot dem; profeter, menneskesønn!
1Og Herrens ord kom til meg:
2Menneskesønn, vend ansiktet ditt mot sør, tal mot sør og profeter mot skogen i Negev.
3Og du, menneskesønn, ta deg eksilutstyr og dra i eksil midt på dagen for øynene på dem. Du skal flytte fra ditt sted til et annet sted mens de ser på. Kanskje vil de se det, for de er et trassig folk.
11Så sier Herren Gud: Slå i hendene og stamp med foten og si: Å, ve! over alle de onde, avskyelige gjerningene i Israels hus. De skal falle for sverd, sult og pest.
29Derfor, så sier Herren Gud: Fordi dere bringer deres skyld i erindring når deres lovbrudd blir avslørt, så deres synder blir synlige i alle deres gjerninger — fordi dere blir husket — skal dere bli grepet i hånden.
17Si dette ordet til dem: Øynene mine renner med tårer dag og natt og stanser ikke, for jomfruen, mitt folks datter, er knust med et stort brudd, med et svært alvorlig sår.
2Menneskesønn, tal til dine landsmenn og si til dem: Når jeg bringer sverd over et land, og folket i landet tar ut en mann blant seg og setter ham til vakt for seg,
6For øynene på dem skal du bære det på skulderen; i mørket skal du føre det ut. Dekk til ansiktet ditt, så du ikke ser landet. For jeg har gjort deg til et tegn for Israels hus.
2Menneske, stem i klagesang over Tyrus,
17Alle hender skal synke, og alle knær skal bli som vann.
17så de skal mangle brød og vann. De blir forferdet, den ene og den andre, og de tæres bort i sin skyld.
11Herrens ord kom til meg:
13Menneskesønn, når et land synder mot meg ved å være troløst, og jeg rekker ut hånden mot det, bryter brødets stav, sender sult over det og utrydder både mennesker og dyr der:
2Menneskesønn, profetér og si: Så sier Herren Gud: Klag: Ve over dagen!
4Og Herren sa til ham: «Gå gjennom byen, gjennom Jerusalem, og sett et merke på pannene til de mennene som sukker og stønner over alle avskyelighetene som blir gjort i den.»
7Derfor blir alle hender slappe, hvert menneskehjerte smelter.
26Datter av mitt folk, bind sekk om deg og velt deg i aske! Hold sorg som over en eneste sønn, gjør bitter klage, for plutselig kommer ødeleggeren over oss.
20Se, HERRE, for jeg er i trengsel; mine innvoller er i opprør, hjertet er vendt om i meg, for jeg har vært svært opprørsk. Utenfor gjør sverdet barnløs, i huset er det som døden.
3Du sa: Ve meg! For Herren har lagt sorg til min smerte. Jeg er trett av mitt sukk, og hvile fant jeg ikke.
21Herrens ord kom til meg:
11Han sa til meg: Menneske, disse knoklene er hele Israels hus. De sier: Knoklene våre er tørket inn, håpet vårt er tapt; vi er avskåret.
7Når de grep deg med hånden, brakk du og rev opp hele skulderen for dem; og når de støttet seg til deg, brast du og fikk alle hoftene deres til å svikte.
25Og du, menneskesønn: Se, de skal legge bånd på deg og binde deg med dem, så du ikke kan gå ut blant dem.
17Herrens ord kom til meg:
18Menneskesønn, du skal spise brødet ditt skjelvende og drikke vannet ditt med uro og bekymring.
22Bare hans eget legeme kjenner smerte, og hans sjel sørger over ham.
15Så sier Herren Gud til Tyrus: Skjelver ikke kystlandene ved lyden av ditt fall, når de sårede stønner og det blir slakt i din midte?
7Rett ansiktet ditt mot beleiringen av Jerusalem, og med armen bar skal du profetere mot den.
8Se, jeg legger bånd på deg, så du ikke kan vende deg fra den ene siden til den andre før du har fullført dagene for din beleiring.
18Menneskesønn, klag over Egypts store mengde og før henne ned – henne og de mektige blant folkeslagene – til jordens dyp, til dem som far ned i graven.
21Hva vil du si når han setter over deg dem du selv lærte opp til å være ledere? Skal ikke veer gripe deg, som hos en fødende kvinne?
1Herrens ord kom til meg, og det lød:
20Herrens ord kom til meg:
2Menneskesønn, vend ansiktet mot Israels fjell og profeter mot dem.
17Menneskesønn, jeg har satt deg til vakt for Israels hus. Når du hører et ord fra min munn, skal du advare dem fra meg.