Esekiel 21:5
Da sa jeg: Akk, Herre Gud! De sier om meg: «Er han ikke bare en som taler i lignelser?»
Da sa jeg: Akk, Herre Gud! De sier om meg: «Er han ikke bare en som taler i lignelser?»
så alle mennesker skal vite at jeg, Herren, har trukket mitt sverd opp av sliren; det skal ikke settes tilbake igjen.
Jeg sa: Akk, Herre Gud! De sier om meg: «Er det ikke bare lignelser?»
Og alt kjød skal kjenne at jeg, HERREN, har dratt mitt sverd ut av sliren. Det skal ikke vende tilbake igjen.
Jeg sa: Å, herre Gud, de sier til meg: 'Er han ikke bare en som gir advarsler?'
Alle skal da forstå at jeg, Herren, har trukket sverdet mitt fra sin slire; det skal ikke returnere igjen.
At alt kjøtt må vite at jeg, Herren, har trukket mitt sverd ut av sliren; det skal ikke vende tilbake mer.
Alle levende vesener skal forstå at jeg, Herren, har trukket mitt sverd fra sliren; det skal ikke vende tilbake.
Da sa jeg: Å, Herre Gud, de sier om meg: 'Forteller han ikke bare lignelser?'.
Slik at alt kjød skal vite at jeg, Herren, har trukket mitt sverd ut av sin slire: det skal ikke vende tilbake mer.
Så alle mennesker skal vite at jeg, Herren, har trukket mitt sverd fra sitt skjede, og at det aldri skal trekkes tilbake igjen.
Slik at alt kjød skal vite at jeg, Herren, har trukket mitt sverd ut av sin slire: det skal ikke vende tilbake mer.
Da sa jeg: Å, Herre Gud! De sier om meg: 'Snakker ikke han bare i gåter?'
Then I said, 'Alas, Sovereign LORD! They are saying of me, "Is he not just speaking in riddles?"'
Da sa jeg: Å, Herre Gud! De sier om meg: Forteller han ikke bare allegorier?
Og alt Kjød skal fornemme, at jeg, Herren, jeg haver uddraget mit Sværd af sin Skede; det skal ikke ydermere vende tilbage.
That all flesh may know that I the LORD have drawn forth my sword out of his sheath: it shall not return any more.
Slik at alt kjød skal forstå at jeg, Herren, har dradd mitt sverd ut av sliren; det skal ikke vende tilbake mer.
That all flesh may know that I the LORD have drawn forth my sword out of its sheath; it shall not return anymore.
That all flesh may know that I the LORD have drawn forth my sword out of his sheath: it shall not return any more.
og alt kjød skal vite at jeg, Herren, har dratt mitt sverd ut av sliren; det skal ikke vende tilbake mer.
Da skal alle mennesker vite at jeg, Herren, har trukket mitt sverd fra sliren, og det skal ikke vende tilbake igjen.
Og alt kjød skal vite at jeg, Herren, har trukket mitt sverd ut av sliren; det skal ikke vende tilbake lenger.
Og alt kjød skal se at jeg, Herren, har trukket mitt sverd ut av sliren, og det vil aldri vende tilbake.
that all flesh maye knowe, how that I the LORDE haue drawen my swearde out of the sheth, & it shal not be put in agayne.
That all flesh may knowe that I the Lorde haue drawen my sworde out of his sheath, and it shall not returne any more.
That all fleshe may knowe howe that I the Lorde haue drawne my sworde out of the sheath, and it shall not be put in agayne.
That all flesh may know that I the LORD have drawn forth my sword out of his sheath: it shall not return any more.
and all flesh shall know that I, Yahweh, have drawn forth my sword out of its sheath; it shall not return any more.
And known have all flesh that I, Jehovah, Have brought out My sword from its scabbard, It doth not turn back any more.
and all flesh shall know that I, Jehovah, have drawn forth my sword out of its sheath; it shall not return any more.
and all flesh shall know that I, Jehovah, have drawn forth my sword out of its sheath; it shall not return any more.
And all flesh will see that I the Lord have taken my sword out of its cover: and it will never go back.
and all flesh shall know that I, Yahweh, have drawn forth my sword out of its sheath; it shall not return any more.
Then everyone will know that I am the LORD, who drew my sword from its sheath– it will not be sheathed again!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Du skal si til skogen i Negev: Hør Herrens ord! Så sier Herren Gud: Se, jeg tenner en ild i deg; den skal fortære i deg hvert grønt og hvert tørt tre. Den flammende lue skal ikke slokne, og alle ansikter skal bli svidd av den, fra sør til nord.
4Alt som lever skal se at jeg, Herren, har tent den; den slokner ikke.
5For mitt sverd er mettet i himmelen. Se, det faller ned over Edom, over folket jeg har viet til bann, for å holde dom.
17Eller om jeg lar sverdet komme over det landet og sier: «Sverd, dra fram gjennom landet!», og jeg utrydder derfra både mennesker og dyr,
21Alle hans flyktninger i alle hans avdelinger skal falle for sverdet, og de som er igjen, skal spres for alle vinder. Da skal dere kjenne at jeg, Herren, har talt.
30Og du, vanhellige, ugudelige fyrste i Israel, din dag er kommet, tiden da skylden får sin ende.
31Så sier Herren Gud: Ta turbanen av og løft av kronen! Dette skal ikke være som før. Det lave skal opphøyes, og det høye skal ydmykes.
8Du skal si til Israels land: Så sier Herren: Se, jeg kommer imot deg; jeg drar mitt sverd ut av sliren og utrydder fra deg både rettferdig og urettferdig.
9Fordi jeg utrydder fra deg både rettferdig og urettferdig, skal mitt sverd derfor gå ut av sliren mot alt kjød, fra sør til nord,
8Derfor, så sier Herren Gud: Se, jeg fører sverd over deg og utrydder både mennesker og dyr hos deg.
15Det er kvesset for å slakte, polert for å glinse som lyn. Eller skal vi juble? Septeret, min sønn, forakter alt tre.
21Jeg kaller sverdet mot ham over alle mine fjell, sier Herren Gud. Hver manns sverd skal vendes mot hans bror.
8Dere har vært redde for sverd, og sverd vil jeg føre over dere, sier Herren Gud.
11Og du, menneskesønn, sukk! Knust i hoftene og i bitter smerte skal du sukke for øynene på dem.
12Og når de sier til deg: «Hvorfor sukker du?», skal du svare: På grunn av budskapet som kommer. Da skal hvert hjerte smelte, alle hender bli slappe, all ånd svinne, og alle knær bli som vann. Se, det kommer og det skjer, sier Herren Gud.
13Og Herrens ord kom til meg:
11For så sier Herren Gud: Kongen av Babels sverd skal komme over deg.
10De skal kjenne at jeg er Herren: Jeg har ikke talt forgjeves når jeg sa at jeg ville gjøre denne ulykken mot dem.
5Jeg vil selv kjempe mot dere med utstrakt hånd og med sterk arm, i vrede, i harme og i stor vrede.
31Larmen når til jordens ende, for Herren fører sak mot folkene; han går til doms med alle mennesker. De onde overgir han til sverdet, sier Herren.
17Jeg sender over dere sult og onde villdyr, som skal gjøre deg barnløs, og pest og blod skal gå gjennom deg. Jeg vil føre sverd mot deg. Jeg, Herren, har talt.
21Jeg setter min herlighet blant folkene. Alle folkene skal se den dommen jeg har fullbyrdet, og min hånd som jeg har lagt på dem.
17Rop og klag, menneskesønn! For det er over mitt folk; det rammer alle Israels fyrster. De er overgitt til sverdets redsel sammen med mitt folk. Derfor, slå deg på låret!
18For det er prøvet. Og hva om også septeret forakter? Nei, det skal ikke bli stående, sier Herren Gud.
14Jeg, Herren, har talt; det kommer, og jeg gjør det. Jeg går ikke tilbake, jeg skåner ikke og angrer ikke. Etter dine veier og dine gjerninger dømmer de deg, sier Herren Gud.
16For ved ild holder Herren dom, og ved sitt sverd over alt kjøtt; mange blir Herrens drepte.
10For sverd skal dere falle; ved Israels grense vil jeg dømme dere. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.
28Men for dem blir det i deres øyne som falsk spådom; de er bundet av eder. Men han minner om skyld, så de blir grepet.
13Da skal min vrede få sin ende; jeg lar min harme legge seg over dem og blir tilfredsstilt. Og de skal kjenne at jeg er Herren; jeg har talt i min nidkjærhet når jeg gjør ende på min harme over dem.
4Om de går i fangenskap for sine fiender, vil jeg befale sverdet der, og det skal drepe dem. Jeg fester blikket på dem til ulykke og ikke til det gode.
29så frykt sverdet for deres egen del! For vrede fører til straff med sverd, så dere kan vite at det er en dom.
41Når jeg kvesser mitt lynende sverd, og min hånd griper til dom, vil jeg ta hevn over mine motstandere og gjengjelde dem som hater meg.
21Derfor, se, denne gangen vil jeg la dem få vite det: Jeg vil la dem kjenne min hånd og min kraft, og de skal forstå at mitt navn er Herren.
10Med sverd skal alle synderne i mitt folk dø, de som sier: Ulykken skal ikke nå oss eller komme over oss.
23Ved meg selv har jeg sverget; et rett ord har gått ut av min munn og skal ikke kalles tilbake: For meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge skal sverge.
24Låner du penger til mitt folk, til den fattige hos deg, skal du ikke opptre som en kreditor; dere skal ikke legge rente på ham.
6Datterbyene hennes på fastlandet skal falle for sverdet, og de skal kjenne at jeg er Herren.
29For se, i den byen som er kalt med mitt navn, begynner jeg å la ulykken komme. Og dere – skal dere slippe ustraffet? Nei, dere skal ikke slippe ustraffet! For jeg kaller sverdet over alle som bor på jorden, sier Herren, Allhærs Gud.
17Jeg skal gjøre store hevnakter mot dem med strenge straffedommer i brennende vrede. Da skal de kjenne at jeg er Herren når jeg lar min hevn komme over dem.
28Derfor skal landet sørge, og himmelen der oppe bli mørk. For jeg har talt, jeg har besluttet; jeg angrer ikke og vender ikke om fra det.
7derfor, se, jeg rekker ut hånden min mot deg og gjør deg til bytte for folkeslagene. Jeg utrydder deg blant folkene og gjør ende på deg i landene. Jeg skal tilintetgjøre deg, og du skal kjenne at jeg er Herren.
15Du skal bli til spott og hån, til advarsel og skrekk for folkene rundt deg, når jeg holder dom over deg med vrede og harme og med strenge refselser. Jeg, Herren, har talt.
25Han drar den ut, og den kommer ut av ryggen; den glitrende odden går ut fra gallen hans; redsler kommer over ham.
23Jeg sender pest og blod inn i gatene hennes; det skal falle drepte i henne, sverdet kommer mot henne fra alle kanter. Da skal de kjenne at jeg er Herren.
6Sverdet skal herje i hans byer, det skal gjøre ende på portbjelkene hans og fortære på grunn av deres planer.
16Så sier Herren, hærskarenes Gud: Tenk etter og kall på klagekvinnene, la dem komme! Send bud etter de kyndige kvinnene, la dem komme!
15Hver som blir funnet, blir gjennomboret, og hver som blir tatt, faller for sverdet.
24Da skal alle markens trær kjenne at jeg er Herren. Jeg gjør det høye treet lavt og det lave treet høyt. Det friske treet tørker jeg ut, og det tørre lar jeg blomstre. Jeg, Herren, har talt og vil gjøre det.