Esekiel 21:15
Det er kvesset for å slakte, polert for å glinse som lyn. Eller skal vi juble? Septeret, min sønn, forakter alt tre.
Det er kvesset for å slakte, polert for å glinse som lyn. Eller skal vi juble? Septeret, min sønn, forakter alt tre.
Jeg har rettet sverdets spiss mot alle deres porter, for at hjertet deres skal smelte og fallene deres bli mange. Å! Det er gjort blankt, gjort klart for slakting.
Det er skjerpet for å slakte, polert så det blinker som lyn. Skal vi da juble? Min sønns septer forakter hvert tre.
Jeg har satt sverdets odd mot alle deres porter, for at deres hjerte skal smelte og deres fall bli mange. Å! Det er gjort blankt, det er innhyllet til slakt.
For sverdet vekker frykt; det blinker som lyn. Er det glede i dette? Kommer ikke scepteret til å ramme hvert tre?
Jeg har satt sverdet mot alle deres porter, så deres hjerte kan svikte og deres ruiner mangedobles. Å! Det er gjort klart til å glinse, det er dekket til slakting.
Jeg har satt spissen på sverdet mot alle deres porter, så deres hjerte skal svinne, og ruinene deres bli mange: åh! Det er gjort klart og forberedt for slakt.
For at hjerter skal smelte og mange falle, har jeg rettet sverdsodd mot alle deres porter; akk! Det er gjort for å glitre, klar til å å drepe.
Det er gjort klart for en massakre, slipet for å slynge som lyn; det er gitt til å kutte og avvise alle andre trær.
Jeg har satt sverdets spiss mot alle deres porter, så deres hjerter kan smelte, og deres ruiner blir mange: akk! det er polert, det er klart for slakt.
Jeg har rettet sverdets egg mot alle deres porter, for at deres hjerter skal svikte og deres ruiner forstørres. Ak, det er gjort skarpt og innpakket for slakting!
Jeg har satt sverdets spiss mot alle deres porter, så deres hjerter kan smelte, og deres ruiner blir mange: akk! det er polert, det er klart for slakt.
For slakting er det gjort klart, for å glimte som lyn er det polert. Skal vi da glede oss? Den forakter stavens disiplin som enhver trestab forakter.
sharpened to slaughter, polished to flash like lightning! Should we rejoice in the scepter of My son, which despises every tree?'
For å utføre en stor slakt er det kvesset, for å lyne er det pusset. Skal vi da juble? Sønnen min, kjeppen som forakter treet.
Paa det at (hvert) Hjerte skal smelte, og der skal blive mange Stød, haver jeg sat Sværdets Od imod alle deres Porte; ak! det er gjort til at blinke, det er indstukket til at slagte.
I have set the point of the sword against all their gates, that their heart may faint, and their ruins be multiplied: ah! it is made bright, it is wrapped up for the slaughter.
Jeg har satt spissen av sverdet mot alle deres porter, for at deres hjerter skal svinne hen og deres ruiner økes: akk! det er gjort skinnende, det er pakket inn for slaktingen.
I have set the point of the sword against all their gates, that their heart may faint, and their ruins be multiplied: ah! it is made bright, it is wrapped up for the slaughter.
I have set the point of the sword against all their gates, that their heart may faint, and their ruins be multiplied: ah! it is made bright, it is wrapped up for the slaughter.
Jeg har satt det truende sverdet mot alle deres porter, så deres hjerter kan smelte, og deres snublinger bli mangedoblet: åh! det er gjort som lyn, det er spisset for drap.
For å svekke hjertene og formere ruinene, ved alle portene har jeg plassert spissen av et sverd. Å, det er gjort for å skinne, pakket inn for slakt.
Jeg har satt det truende sverdet mot alle deres porter, så deres hjerter kan smelte, og deres fall bli mange: åh! det er gjort som lyn, det er skjerpet for nedslakting.
For å gjøre hjertene myke, og øke antall de falne, har jeg sendt døden ved sverdet mot alle deres dører: du er blitt som en flamme, du er polert for døden.
I have set the threatening sword against all their gates, that their heart may melt, and their stumblings be multiplied: ah! it is made as lightning, it is pointed for slaughter.
to make them aba?shed & faynte at the hertes, & in all gates to make some of them fall. O how bright and sharpe is it, how wel dight & mete for ye slaughter?
I haue brought the feare of the sword into all their gates to make their heart to faint, and to multiplie their ruines. Ah it is made bright, and it is dressed for the slaughter.
To make them faynt at the heartes, and to multiplie their falles, in all their gates, haue I geuen the terrour of the sworde: Ah it is made bright, and dressed for the slaughter.
I have set the point of the sword against all their gates, that [their] heart may faint, and [their] ruins be multiplied: ah! [it is] made bright, [it is] wrapped up for the slaughter.
I have set the threatening sword against all their gates, that their heart may melt, and their stumblings be multiplied: ah! it is made as lightning, it is pointed for slaughter.
To melt the heart, and to multiply the ruins, By all their gates I have set the point of a sword. Ah, it is made for brightness, Wrapt up for slaughter.
I have set the threatening sword against all their gates, that their heart may melt, and their stumblings be multiplied: ah! it is made as lightning, it is pointed for slaughter.
I have set the threatening sword against all their gates, that their heart may melt, and their stumblings be multiplied: ah! it is made as lightning, it is pointed for slaughter.
In order that hearts may become soft, and the number of those who are falling may be increased, I have sent death by the sword against all their doors: you are made like a flame, you are polished for death.
I have set the threatening sword against all their gates, that their heart may melt, and their stumblings be multiplied: ah! it is made as lightning, it is pointed for slaughter.
So hearts melt with fear and many stumble. At all their gates I have stationed the sword for slaughter. Ah! It is made to flash, it is drawn for slaughter!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Menneskesønn, profeter og si: Så sier Herren Gud: Sverd, sverd! Det er kvesset og også polert.
3Du skal si til skogen i Negev: Hør Herrens ord! Så sier Herren Gud: Se, jeg tenner en ild i deg; den skal fortære i deg hvert grønt og hvert tørt tre. Den flammende lue skal ikke slokne, og alle ansikter skal bli svidd av den, fra sør til nord.
4Alt som lever skal se at jeg, Herren, har tent den; den slokner ikke.
5Da sa jeg: Akk, Herre Gud! De sier om meg: «Er han ikke bare en som taler i lignelser?»
6Og Herrens ord kom til meg:
7Menneskesønn, vend ansiktet mot Jerusalem, tal mot helligdommene og profeter mot Israels land.
8Du skal si til Israels land: Så sier Herren: Se, jeg kommer imot deg; jeg drar mitt sverd ut av sliren og utrydder fra deg både rettferdig og urettferdig.
9Fordi jeg utrydder fra deg både rettferdig og urettferdig, skal mitt sverd derfor gå ut av sliren mot alt kjød, fra sør til nord,
10og alle som lever skal forstå at jeg, Herren, har dratt mitt sverd ut av sliren; det skal ikke vende tilbake mer.
11Og du, menneskesønn, sukk! Knust i hoftene og i bitter smerte skal du sukke for øynene på dem.
12Og når de sier til deg: «Hvorfor sukker du?», skal du svare: På grunn av budskapet som kommer. Da skal hvert hjerte smelte, alle hender bli slappe, all ånd svinne, og alle knær bli som vann. Se, det kommer og det skjer, sier Herren Gud.
28Men for dem blir det i deres øyne som falsk spådom; de er bundet av eder. Men han minner om skyld, så de blir grepet.
9Jeg fyller mange folks hjerter med uro når jeg fører din undergang ut blant folkene, til land som du ikke kjenner.
10Jeg gjør mange folk målløse over deg; kongene deres skal skjelve av skrekk for deg når jeg svinger sverdet mitt foran dem. De skal skjelve hvert øyeblikk, hver for sitt liv, på den dagen du faller.
11For så sier Herren Gud: Kongen av Babels sverd skal komme over deg.
12Jeg lar dine horder falle for heltenes sverd, ubarmhjertige folkeslag, alle som én. De skal ødelegge Egypts stolthet, og hele hennes mengde skal bli utslettet.
20For at hjertet skal smelte og de snublende bli mange, har jeg satt sverdhogget ved alle deres porter. Å, det er gjort til å lyne, polert for slakt.
21Gi derfor sønnene deres over til hungersnød; overgi dem til sverdet. La konene deres bli berøvet barn og bli enker. La mennene deres bli drept, deres unge menn hugget ned med sverd i krigen.
16Det er gitt for å poleres, for å kunne gripes i hånden. Sverdet er kvesset og det er polert, for å gi det i bødlens hånd.
8Dere har vært redde for sverd, og sverd vil jeg føre over dere, sier Herren Gud.
21Jeg kaller sverdet mot ham over alle mine fjell, sier Herren Gud. Hver manns sverd skal vendes mot hans bror.
25Utenfor skal sverdet gjøre barnløst, og inne skal redsel råde – både ung mann og jomfru, spedbarn og olding.
17Eller om jeg lar sverdet komme over det landet og sier: «Sverd, dra fram gjennom landet!», og jeg utrydder derfra både mennesker og dyr,
15Hver som blir funnet, blir gjennomboret, og hver som blir tatt, faller for sverdet.
36Sverd over spåmennene, så de blir til dårer! Sverd over hennes krigere, så de blir motløse!
37Sverd over hestene og vognene hennes og over hele den blandede folkemengden i hennes midte, så de blir som kvinner! Sverd over hennes skatter, så de blir plyndret!
22Også jeg skal slå hånd mot hånd og la min vrede legge seg. Jeg, Herren, har talt.
7derfor, se, jeg sender fremmede mot deg, de mest brutale blant folkene. De skal trekke sverdene sine mot din visdoms skjønnhet og vanhellige din prakt.
31Så sier Herren Gud: Ta turbanen av og løft av kronen! Dette skal ikke være som før. Det lave skal opphøyes, og det høye skal ydmykes.
7Jeg setter ødeleggere mot deg, hver med sine våpen; de skal hugge ned de fineste av dine sedrer og kaste dem på ilden.
31Så tømte jeg min harme over dem; med min vredes ild gjorde jeg ende på dem. Jeg lot deres ferd komme over hodet på dem, sier Herren Gud.
18For det er prøvet. Og hva om også septeret forakter? Nei, det skal ikke bli stående, sier Herren Gud.
3Mot ham som spenner buen, la bueskytteren spenne sin bue, og mot ham som tar på seg brynjen! Skån ikke hennes unge menn; vier til bann hele hæren hennes.
20De skal falle blant dem som er drept med sverd. Sverdet er gitt; dra henne bort og hele hennes mengde!
15Sverdet er ute, og pest og hungersnød er inne. Den som er ute på marken, skal falle for sverdet; og den som er i byen, skal hungersnød og pest fortære.
8Derfor, så sier Herren Gud: Se, jeg fører sverd over deg og utrydder både mennesker og dyr hos deg.
15Sverdet deres skal trenge inn i deres eget hjerte, og buene deres skal brytes.
21Alle hans flyktninger i alle hans avdelinger skal falle for sverdet, og de som er igjen, skal spres for alle vinder. Da skal dere kjenne at jeg, Herren, har talt.
21Ung og gammel ligger på bakken i gatene; mine unge kvinner og mine unge menn er falt for sverd. Du drepte på din vredes dag, du slaktet uten å spare.
4Om de går i fangenskap for sine fiender, vil jeg befale sverdet der, og det skal drepe dem. Jeg fester blikket på dem til ulykke og ikke til det gode.
8Dine datterbyer på marken skal han drepe med sverdet. Han skal reise en beleiringsmur mot deg, kaste opp en vold mot deg og sette opp skjoldtak mot deg.
9Slagene fra hans rambukk skal han rette mot murene dine, og tårnene dine skal han bryte ned med sine våpen.
6Dere har gjort mange av deres egne til falne i denne byen, og dere har fylt dens gater med drepte.
1Han ropte med høy røst i mine ører: «Kom nær, dere som skal straffe byen! Hver mann med sitt ødeleggelsesvåpen i hånden.»
21Si til Israels hus: Så sier Herren Gud: Se, jeg vanhelliger min helligdom, stoltheten og styrken deres, øyenstenen deres og det som dere har kjær. Deres sønner og døtre, som dere har latt bli igjen, skal falle for sverdet.
10For jeg har vendt mitt ansikt mot denne byen til ulykke og ikke til det gode, sier Herren. Den skal gis i hendene på Babels konge, og han skal brenne den med ild.
2Et hardt syn er blitt kunngjort meg: Forræderen forråder, ødeleggeren ødelegger. Dra opp, Elam! Beleir, Media! Jeg har gjort slutt på all hennes klage.
8Enkene deres er blitt flere for meg enn havets sand. Jeg førte over dem, over mor til den unge mannen, en ødelegger midt på dagen. Jeg lot brått angst og skrekk falle over henne.
1Jeg så Herren stå ved alteret, og han sa: Slå til mot kapitélene, så tersklene skjelver! Knus dem over hodet på dem alle, og det som blir igjen, skal jeg drepe med sverdet. Den som flykter, skal ikke slippe unna, og ingen skal berge seg.
37Jeg skremmer Elam for sine fiender og for dem som står dem etter livet. Jeg fører ulykke over dem, min brennende vrede, sier Herren. Jeg sender sverdet etter dem til jeg gjør ende på dem.