Esekiel 21:30
Og du, vanhellige, ugudelige fyrste i Israel, din dag er kommet, tiden da skylden får sin ende.
Og du, vanhellige, ugudelige fyrste i Israel, din dag er kommet, tiden da skylden får sin ende.
Skal jeg få det til å gå tilbake i sliren? Jeg vil dømme deg der du ble skapt, i landet der du ble født.
Og du, vanhellige, ugudelige fyrste i Israel—din dag er kommet, i tiden da skylden får sin ende.
Skal jeg føre det tilbake i sliren? Jeg vil dømme deg på det stedet der du ble skapt, i ditt fødeland.
Og du, onde fyrste i Israel, dagen er kommet for deg, hvor tiden for misgjerning er over.
Skal jeg få det til å returnere til sin slire? Jeg vil dømme deg der du ble skapt, i ditt fødelands land.
Skal jeg la det returnere til sliren? Jeg vil dømme deg der du ble dannet, i landet der du ble født.
Sett sverdet tilbake i sliren; på stedet der du ble skapt, i landet der du har drevet handel, vil jeg dømme deg.
Og du, vanærede onde fyrste i Israel, hvis dag kommer, når misgjerningen har ført til straffens ende.
Skal jeg få det til å vende tilbake til sin slire? Jeg vil dømme deg der hvor du ble skapt, i ditt fødeland.
Skal jeg få det til å vende tilbake til sitt skjede? Jeg skal dømme deg der du ble skapt, i ditt fødeland.
Skal jeg få det til å vende tilbake til sin slire? Jeg vil dømme deg der hvor du ble skapt, i ditt fødeland.
Mens det vises deg falskhet, idet det spås en løgn for deg, for å legge deg på halsene til de onde, som deres dag har kommet, på tiden for deres straff.
As for you, profane and wicked prince of Israel, your day has come, the time of your final punishment.
Og du, skammelige og onde fyrste i Israel, din dag er kommet ved urettens ende.
Stik (Sværdet) i sin Skede igjen; paa det Sted, hvor du er skabt, i det Land, hvor du haver havt din Handel, vil jeg dømme dig.
Shall I cause it to return into his sheath? I will judge thee in the place where thou wast created, in the land of thy nativity.
Skal jeg få det til å returnere til sliren? Jeg vil dømme deg på stedet der du ble skapt, i landets fødested.
Shall I cause it to return into its sheath? I will judge you in the place where you were created, in the land of your birth.
Shall I cause it to return into his sheath? I will judge thee in the place where thou wast created, in the land of thy nativity.
La det vende tilbake til sin slire. Der hvor du ble skapt, i ditt fødeland, skal jeg dømme deg.
Snu det tilbake til sliren, der du ble født, i ditt fødeland vil jeg holde dom over deg.
Få det til å vende tilbake til sin slire. Der hvor du ble skapt, i landet av din fødsel, vil jeg dømme deg.
Gå tilbake til ditt skjul. På det stedet der du ble skapt, i det landet du ble tatt fra, vil jeg være din dommer.
Though it were put vp agayne into the sheath, yet will I punysh the, in the londe where thou wast norished & borne,
Shall I cause it to returne into his sheath? I will iudge thee in the place where thou wast created, euen in the land of thine habitation.
Shoulde I cause it to returne into his sheath? In the place where thou wast created, in the lande of thine habitation wyll I iudge thee:
Shall I cause [it] to return into his sheath? I will judge thee in the place where thou wast created, in the land of thy nativity.
Cause it to return into its sheath. In the place where you were created, in the land of your birth, will I judge you.
Turn `it' back unto its scabbard, In the place where thou wast produced, In the land of thy birth I do judge thee.
Cause it to return into its sheath. In the place where thou wast created, in the land of thy birth, will I judge thee.
Cause it to return into its sheath. In the place where thou wast created, in the land of thy birth, will I judge thee.
Go back into your cover. In the place where you were made, in the land from which you were taken, I will be your judge.
Cause it to return into its sheath. In the place where you were created, in the land of your birth, will I judge you.
Return it to its sheath! In the place where you were created, in your native land, I will judge you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Så sier Herren Gud: Ta turbanen av og løft av kronen! Dette skal ikke være som før. Det lave skal opphøyes, og det høye skal ydmykes.
26Jeg skal kaste deg og din mor som fødte deg ut til et annet land, hvor dere ikke er født; der skal dere dø.
41Når jeg kvesser mitt lynende sverd, og min hånd griper til dom, vil jeg ta hevn over mine motstandere og gjengjelde dem som hater meg.
3Du skal si til skogen i Negev: Hør Herrens ord! Så sier Herren Gud: Se, jeg tenner en ild i deg; den skal fortære i deg hvert grønt og hvert tørt tre. Den flammende lue skal ikke slokne, og alle ansikter skal bli svidd av den, fra sør til nord.
4Alt som lever skal se at jeg, Herren, har tent den; den slokner ikke.
5Da sa jeg: Akk, Herre Gud! De sier om meg: «Er han ikke bare en som taler i lignelser?»
38Jeg vil dømme deg med dommen som gjelder for ekteskapsbrytersker og blodutgytere, og jeg lar min vrede og min nidkjærhet komme over deg.
39Jeg overgir deg i deres hånd. De skal rive ned din haug og bryte ned dine høyder, de skal kle av deg dine klær, ta dine praktsmykker og la deg stå naken og bar.
8Dere har vært redde for sverd, og sverd vil jeg føre over dere, sier Herren Gud.
9Jeg vil føre dere ut av den og overgi dere i hendene på fremmede, og jeg vil holde dom over dere.
10For sverd skal dere falle; ved Israels grense vil jeg dømme dere. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.
11Denne byen skal ikke være en gryte for dere, og dere skal ikke være kjøtt i den. Ved Israels grense vil jeg dømme dere.
8Nå, snart, vil jeg utøse min vrede over deg, jeg vil gjøre ende på min harme mot deg. Jeg dømmer deg etter dine veier og lar alle dine vederstyggeligheter komme over deg.
14Jeg vil gjøre deg til øde og til spott blant folkene som er rundt deg, for øynene på alle som går forbi.
15Du skal bli til spott og hån, til advarsel og skrekk for folkene rundt deg, når jeg holder dom over deg med vrede og harme og med strenge refselser. Jeg, Herren, har talt.
14Vil ditt hjerte holde stand, og blir dine hender sterke, på de dagene da jeg handler med deg? Jeg, Herren, har talt, og jeg vil gjøre det.
29så frykt sverdet for deres egen del! For vrede fører til straff med sverd, så dere kan vite at det er en dom.
28Fordi ditt raseri mot meg og ditt overmot er kommet opp i mine ører, setter jeg min krok i din nese og mitt bissel i dine lepper, og jeg fører deg tilbake den veien du kom.
29Skulle jeg ikke straffe for slikt? sier Herren. Skulle ikke min sjel ta hevn på et folk som dette?
13Din rikdom og dine skatter gir jeg som bytte, uten betaling, på grunn av alle dine synder, over hele ditt land.
14Jeg lar fienden føre deg til et land du ikke kjenner. For en ild er tent i min vrede; den skal brenne mot dere.
7derfor, se, jeg sender fremmede mot deg, de mest brutale blant folkene. De skal trekke sverdene sine mot din visdoms skjønnhet og vanhellige din prakt.
14Jeg, Herren, har talt; det kommer, og jeg gjør det. Jeg går ikke tilbake, jeg skåner ikke og angrer ikke. Etter dine veier og dine gjerninger dømmer de deg, sier Herren Gud.
24Jeg vil gjengjelde Babel og alle kaldeernes innbyggere all den ondskap de har gjort i Sion, for øynene deres, sier Herren.
43Fordi du ikke husket ungdommens dager og egget meg med alt dette, se, så lar jeg din ferd komme over ditt eget hode, sier Herren Gud. Og du skal ikke lenger gjøre denne skamløsheten i tillegg til alle dine avskyeligheter.
20Men Herren, hærskarenes Gud, som dømmer rettferdig, som prøver nyrer og hjerte: La meg få se din hevn over dem, for til deg har jeg lagt fram min sak.
20Jeg vil spenne ut mitt nett over ham, og han skal bli grepet i min snare. Jeg vil føre ham til Babel og holde dom over ham der for den troløsheten han har vist mot meg.
29Fordi ditt raseri mot meg og din tross er nådd mine ører, setter jeg min krok i din nese og mitt bissel i dine lepper; jeg fører deg tilbake den veien du kom.
14Jeg vil straffe dere etter frukten av gjerningene deres, sier Herren. Jeg tenner en ild i skogen hennes, og den skal fortære alt rundt henne.
3Din nakenhet blir avdekket, også din skam blir synlig. Jeg vil ta hevn, jeg vil ikke skåne noen.
3Si til brødrene deres: 'Mitt folk', og til søstrene deres: 'Har fått miskunn'.
4Om de går i fangenskap for sine fiender, vil jeg befale sverdet der, og det skal drepe dem. Jeg fester blikket på dem til ulykke og ikke til det gode.
11derfor overgir jeg ham i hånden på en mektig blant folkene; han skal gjøre med ham som han vil. Etter hans ondskap drev jeg ham bort.
5For mitt sverd er mettet i himmelen. Se, det faller ned over Edom, over folket jeg har viet til bann, for å holde dom.
36Derfor sier Herren: Se, jeg fører din sak og tar hevn for deg. Jeg tørker ut havet hennes og lar kilden hennes tørke.
17Rop og klag, menneskesønn! For det er over mitt folk; det rammer alle Israels fyrster. De er overgitt til sverdets redsel sammen med mitt folk. Derfor, slå deg på låret!
18Han skal rulle deg sammen, rulle deg som en ball og kaste deg til et vidstrakt land. Der skal du dø, og der skal vognene som var din stolthet, være – til skam for din herres hus.
31Så tømte jeg min harme over dem; med min vredes ild gjorde jeg ende på dem. Jeg lot deres ferd komme over hodet på dem, sier Herren Gud.
9Jeg fyller mange folks hjerter med uro når jeg fører din undergang ut blant folkene, til land som du ikke kjenner.
8Derfor, så sier Herren Gud: Se, jeg fører sverd over deg og utrydder både mennesker og dyr hos deg.
17Men du er mettet med den ugudeliges dom; dom og rett tar tak.
9Over fjellene vil jeg løfte gråt og klage, over ørkenens beitemarker en sørgesang; for de er lagt øde, ingen går forbi. Ingen hører lenger lyden av buskap; både himmelens fugler og dyrene er flyktet, de er borte.
24Låner du penger til mitt folk, til den fattige hos deg, skal du ikke opptre som en kreditor; dere skal ikke legge rente på ham.
21Jeg vil samle dere og blåse på dere med min vredes ild, og dere skal smeltes der inne.
7Se, jeg lar dem reise seg fra stedet der dere solgte dem, og jeg lar gjengjeldelsen deres komme over hodet på dere.
3Nå er enden over deg. Jeg sender min vrede mot deg og dømmer deg etter dine veier; jeg lar alle dine vederstyggeligheter komme over deg.
11derfor, så sant jeg lever, sier Herren Gud: Jeg vil gjøre med deg etter din vrede og etter din nidkjærhet, som du viste i ditt hat mot dem. Og jeg vil gjøre meg kjent blant dem når jeg dømmer deg.
35Jeg vil føre dere inn i folkenes ørken, og der vil jeg gå i rette med dere, ansikt til ansikt.
13Derfor har også jeg begynt å slå deg, legge deg øde for dine synder.