Jeremia 14:17
Si dette ordet til dem: Øynene mine renner med tårer dag og natt og stanser ikke, for jomfruen, mitt folks datter, er knust med et stort brudd, med et svært alvorlig sår.
Si dette ordet til dem: Øynene mine renner med tårer dag og natt og stanser ikke, for jomfruen, mitt folks datter, er knust med et stort brudd, med et svært alvorlig sår.
Du skal si dette ordet til dem: La mine øyne renne med tårer natt og dag og ikke stanse, for jomfruen, mitt folks datter, er knust med et stort brudd, et svært alvorlig slag.
Du skal si dette ordet til dem: Mine øyne renner med tårer natt og dag og stanser ikke, for jomfruen, mitt folks datter, er blitt knust; hun er slått av et svært alvorlig sår.
Du skal si dette ordet til dem: La mine øyne renne med tårer natt og dag uten stans! For mitt folks jomfrudatter er rammet av et stort brudd, et svært alvorlig slag.
Du skal si denne klagen til dem: 'Mine øyne renner med tårer natt og dag, og de slutter ikke, for jomfruen, datteren av mitt folk, er knust med et dypt sår, som er svært smertefullt.'
Du skal si disse ordene til dem: La mine øyne renne med tårer natt og dag, og la dem ikke stanse; for jomfruen, min folkets datter, er skadet med et stort sår, med et meget alvorlig slag.
Derfor skal du si dette ordet til dem: La mine øyne renne over med tårer natt og dag, og la dem ikke opphøre; for min folks jomfru er knust med et stort sår, med et alvorlig brudd.
Du skal si dette til dem: «Mine øyne flommer over med tårer natt og dag uten stopp, for jomfruen, mitt folks datter, er blitt knust med et stort slag, hennes sår er alvorlige.
Si dette ordet til dem: Dine øyne skal strømme med tårer dag og natt uten opphør, for jomfruen, mitt folk, er knust med et alvorlig sår, et svært smertelig slag.
Derfor skal du si dette til dem: La mine øyne renne med tårer natt og dag, uten opphør: for jomfruen, mitt folks datter, er knust av et stort sår, et meget alvorlig slag.
Derfor skal du si dette ordet til dem: La mine øyne strømme over tårer natt og dag, uten opphold, for min folks unge datter er brutt ned av et stort og smertefullt slag.
Derfor skal du si dette til dem: La mine øyne renne med tårer natt og dag, uten opphør: for jomfruen, mitt folks datter, er knust av et stort sår, et meget alvorlig slag.
Og du skal si til dem dette ordet: Må mine øyne renne med tårer natt og dag og ikke stanse, for jomfruen, mitt folk, er knust med et stort sår.
You are to speak this word to them: 'Let my eyes flow with tears night and day without ceasing, for the virgin daughter of my people has suffered a great shattering—a crushing blow, a grievous wound.'
Tal dette ordet til dem: Måtte mine øyne renne med tårer, natt og dag uten stans, for jomfruen, datteren av mitt folk, er knust med et stort ulykkesår.
Og du skal sige dette Ord til dem: Mine Øine rinde med Graad Nat og Dag, og holde ikke op; thi Jomfruen, mit Folks Datter, er forstyrret med stor Forstyrrelse, (hendes) Saar er meget svagt.
Therefore thou shalt say this word unto them; Let mine eyes run down with tears night and day, and let them not cease: for the virgin daughter of my people is broken with a great breach, with a very grievous blow.
Derfor skal du si dette ordet til dem: La mine øyne renne ned med tårer natt og dag, og la dem ikke stoppe; for jomfruen, mitt folks datter, er blitt knust med et mektig slag, med en svært tung skade.
Therefore, you shall speak this word to them: 'Let my eyes flow with tears night and day, and let them not cease; for the virgin daughter of my people is broken with a great breach, with a very grievous blow.'
Therefore thou shalt say this word unto them; Let mine eyes run down with tears night and day, and let them not cease: for the virgin daughter of my people is broken with a great breach, with a very grievous blow.
Du skal si dette ord til dem: La mine øyne flomme med tårer dag og natt, uten stopp; for jomfruen, min folkedatter, er knust med et stort brudd, med et svært alvorlig sår.
Si til dem disse ordene: Mine øyne strømmer dag og natt med tårer uten opphold, for med stort skade er min folkes datter blitt knust, med et meget alvorlig sår.
Og du skal si dette ordet til dem: La mine øyne renne ned med tårer natt og dag, og la dem ikke stoppe; for jomfrudatteren, mitt folk, er knust med et stort brudd, med en svært alvorlig skade.
Og du skal si dette ordet til dem: La mine øyne renne med vann natt og dag, og la det ikke stoppe; for min folkes i jomfru datter er såret med et stort sår, med et veldig bittert slag.
This shalt thou saye also vnto them: Myne eyes shal wepe without ceassinge daye & night. For my people shalbe dtstroyed with greate harme, and shall perish with a greate plage.
Therefore thou shalt say this worde vnto them, Let mine eyes drop downe teares night & day without ceasing: for the virgine daughter of my people is destroyed with a great destruction, and with a sore grieuous plague.
This shalt thou say also vnto them, Mine eyes shall weepe without ceassyng day and nyght: for my people shalbe destroyed with great harme, and shall perishe with a great plague.
¶ Therefore thou shalt say this word unto them; Let mine eyes run down with tears night and day, and let them not cease: for the virgin daughter of my people is broken with a great breach, with a very grievous blow.
You shall say this word to them, Let my eyes run down with tears night and day, and let them not cease; for the virgin daughter of my people is broken with a great breach, with a very grievous wound.
And thou hast said unto them this word: Tears come down mine eyes night and day, And they do not cease, For, `with' a great breach, Broken hath been the virgin daughter of my people, A very grievous stroke.
And thou shalt say this word unto them, Let mine eyes run down with tears night and day, and let them not cease; for the virgin daughter of my people is broken with a great breach, with a very grievous wound.
And thou shalt say this word unto them, Let mine eyes run down with tears night and day, and let them not cease; for the virgin daughter of my people is broken with a great breach, with a very grievous wound.
And you are to say this word to them, Let my eyes be streaming with water night and day, and let it not be stopped; for the virgin daughter of my people is wounded with a great wound, with a very bitter blow.
You shall say this word to them, Let my eyes run down with tears night and day, and let them not cease; for the virgin daughter of my people is broken with a great breach, with a very grievous wound.
Lament over Present Destruction and Threat of More to Come“Tell these people this, Jeremiah:‘My eyes overflow with tears day and night without ceasing. For my people, my dear children, have suffered a crushing blow. They have suffered a serious wound.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Sions datters eldste sitter på bakken og tier; de har strødd støv på hodet og kledd seg i sekkestrie. Jerusalems jomfruer har bøyd hodet mot jorden.
11Mine øyne er utslitt av tårer, mitt indre er i opprør; min lever er utøst på jorden over knusningen hos mitt folks datter, mens barn og spedbarn segner i byens gater.
12Til sine mødre sier de: «Hvor er korn og vin?» Idet de segner som sårede i byens gater, når deres liv renner ut i sine mødres fang.
13Hva skal jeg vitne for deg, hva skal jeg sammenligne deg med, Jerusalems datter? Hva skal jeg likne deg med for å trøste deg, jomfru, datter Sion? For stort som havet er bruddet ditt; hvem kan lege deg?
48Strømmer av vann renner fra mitt øye over ødeleggelsen av mitt folks datter.
49Mitt øye renner og holder ikke opp, uten opphold.
4Derfor sa jeg: Se bort fra meg, jeg vil gråte bittert. Press meg ikke for å trøste meg over ødeleggelsen av mitt folks datter.
5For det er en dag med larm, nedtråkking og forvirring fra Herren, Allhærs Gud, i Synedalen: Muren brytes ned, og ropet stiger mot fjellet.
1Å, om jeg i ørkenen hadde et herberge for veifarende! Da ville jeg forlate mitt folk og gå bort fra dem, for de er alle ekteskapsbrytere, en forsamling av troløse.
18Går jeg ut på marken, se, de som er drept av sverdet; går jeg inn i byen, se, de som tærer bort av hungersnød. For både profet og prest flakker omkring i landet og vet ikke råd.
19Har du helt forkastet Juda? Vemmes din sjel ved Sion? Hvorfor har du slått oss så det ikke finnes legedom? Vi venter på fred, men det kommer ikke noe godt; på en tid med legedom, men se—bare redsel.
18For et klagerop høres fra Sion: «Hvordan er vi ødelagt! Vi er dypt skamfulle, for vi har forlatt landet, for boligene våre er kastet ned.»
16Og folket som de profeterer for, skal kastes ut på Jerusalems gater på grunn av hungersnød og sverd; det finnes ingen som begraver dem—dem selv, konene deres, sønnene deres og døtrene deres. Jeg vil la deres ondskap komme over dem.
15Herren forkastet alle mine mektige midt i meg; han kalte en samling mot meg for å knuse mine unge menn. Herren tråkket jomfruen, datter Juda, i vinpressen.
16Over dette gråter jeg; mitt øye, ja, mitt øye renner med vann, for en trøster, en som kan gi min sjel ny kraft, er langt borte fra meg. Barna mine er ødelagte, for fienden har fått overtaket.
17Sion rekker ut hendene, men ingen trøster henne. Herren har befalt om Jakob at de som omgir ham, skal være hans motstandere. Jerusalem er blitt til noe urent blant dem.
18Herren er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot hans ord. Hør, alle folk, og se min smerte: Mine unge kvinner og mine unge menn gikk i fangenskap.
18Hjertet deres roper til Herren: «Mur for datter Sion, la tårene dine renne som en bekk dag og natt! Gi deg ikke ro, la ikke øyet ditt hvile.»
26Datter av mitt folk, bind sekk om deg og velt deg i aske! Hold sorg som over en eneste sønn, gjør bitter klage, for plutselig kommer ødeleggeren over oss.
17Men vil dere ikke høre, gråter min sjel i lønndom for deres hovmod; øyet mitt gråter, ja, renner over av tårer, for Herrens flokk er bortført i fangenskap.
8Derfor vil jeg klage og jamre, jeg vil gå naken og barføtt; jeg vil holde klage som sjakalene og sørge som strutsene.
9For hennes sår er ubotelige; det er kommet helt til Juda, det har nådd mitt folks port, helt til Jerusalem.
20Se, Herre, og legg merke til: Hvem har du gjort dette mot? Skal kvinner spise sin frukt, sine små som de har pleiet? Skal prest og profet bli drept i Herrens helligdom?
21Ung og gammel ligger på bakken i gatene; mine unge kvinner og mine unge menn er falt for sverd. Du drepte på din vredes dag, du slaktet uten å spare.
12Gjelder det dere ikke, alle som går forbi? Se og legg merke til om det finnes en smerte som min smerte, som er blitt påført meg, som Herren påførte meg på dagen for sin brennende vrede.
2Juda sørger, og portene hennes er avmektige; de er blitt mørke og bøyd mot jorden, og Jerusalems skrik har steget opp.
8Klag som en jomfru kledd i sekkestrie over sin ungdoms brudgom.
20For døden har steget inn gjennom vinduene våre, den er kommet inn i palassene våre for å utrydde barna ute, de unge mennene fra torgene.
2Gråtende gråter hun om natten, tårene renner nedover kinnene. Blant alle hennes elskere har hun ingen trøster; alle hennes venner har sviktet henne, de er blitt hennes fiender.
21Over skaden på mitt folks datter er jeg knust; jeg går i sorg. Forferdelse har grepet meg.
19Ve meg for mitt brudd! Uhelbredelig er mitt sår. Men jeg sa: Ja, dette er min plage, og jeg må bære den.
16Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Herren: På alle torg skal det være klage, og på alle gater skal de si: «Ve, ve!» Til sorg kaller de bonden, og til klagesang dem som kan sørgesang.
11De leger skaden på mitt folks datter lett, og sier: «Fred, fred!» – og det er ingen fred.
31For jeg hører en røst som fra en kvinne i barnsnød, angst som hos en førstegangsfødende: Sions datters røst gisper etter luft; hun brer ut hendene: Ve meg, for min sjel er utmattet av drapsmenn!
17Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, gråte og si: ‘Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til vanære, så folkeslag får herske over dem! Hvorfor skal det sies blant folkene: Hvor er deres Gud?’
19Hør skriket fra mitt folks datter fra et land langt borte: «Er ikke Herren i Sion? Er ikke kongen hennes der?» «Hvorfor har de egget meg til vrede med sine utskårne bilder, med fremmede tomguder?»
19To ting har rammet deg – hvem synes synd på deg? Ødeleggelse og knusning, sult og sverd. Hvem skal trøste deg?
14De leger mitt folks brudd lettvint og sier: "Fred, fred!" – og det er ingen fred.
16Menneskesønn, se, jeg tar fra deg med et slag det som er øyenstenen din. Du skal ikke sørge og ikke gråte, og ingen tårer skal renne.
4Sions veier sørger, for ingen kommer til høytid. Alle hennes porter står øde; prestene hennes sukker, jomfruene hennes sørger, og hun selv er bitter.
6Straffen for mitt folks datters skyld er større enn Sodomas synd, som ble omstyrtet på et øyeblikk, uten at menneskehender ble lagt på den.
22Men se, det blir igjen en rest der, noen som blir ført ut, sønner og døtre. De kommer ut til dere; dere skal se deres ferd og deres gjerninger, og dere skal bli trøstet for den ulykken jeg førte over Jerusalem, alt det jeg førte over byen.
12For så sier Herren: Uhelbredelig er ditt brudd, din skade er alvorlig.
15Så sier Herren: En røst høres i Rama, klage og bitter gråt. Rakel gråter over barna sine; hun vil ikke la seg trøste for barna sine, for de er ikke mer.
16Så sier Herren: Hold stemmen din fra gråt og øynene dine fra tårer! For det er lønn for ditt arbeid, sier Herren. De skal vende tilbake fra fiendens land.
14Da kom Herrens ord til meg og sa:
9Kvinnene i mitt folk jager dere bort fra deres kjære hjem; min herlighet tar dere fra deres barn for alltid.
10Jeg vil gjøre Jerusalem til ruinhauger, et tilhold for sjakaler. Byene i Juda gjør jeg til øde, uten en eneste beboer.
11Den er gjort til ødemark; den sørger foran meg, den ligger øde. Hele landet er øde, for ingen tar det til hjertet.
9Om profetene: Mitt hjerte er knust i meg, alle mine ben skjelver. Jeg er som en drukken mann, som en som vinen har overmannet, på grunn av Herren og på grunn av hans hellige ord.