Jeremia 6:14
De leger mitt folks brudd lettvint og sier: "Fred, fred!" – og det er ingen fred.
De leger mitt folks brudd lettvint og sier: "Fred, fred!" – og det er ingen fred.
De har også leget skaden på mitt folks datter overfladisk, og sier: Fred, fred! – men det er ingen fred.
De leger mitt folks brudd lettvint. De sier: «Fred, fred», men det er ikke fred.
De leger mitt folks skade lettvint og sier: Fred, fred! Men det er ingen fred.
De leger bruddene til mitt folk, og sier: 'Fred, fred', men det er ikke fred.
De leger mitt folks skade på en overfladisk måte, sier: «Fred, fred», når det ikke er fred.
De har også stilt sorgen til mitt folks datter overfladisk, idet de sier: Fred, fred; når det ikke er fred.
De leger mitt folks datters skade lett, og sier: Fred, fred! mens det ikke er fred.
De har forsøkt å lege mitt folks skade lettvint og sagt: 'Fred, fred', men det er ingen fred.
De har også helbredet mitt folks skader lettvint ved å si: Fred, fred, når det ikke er noen fred.
De har bagatellisert sårene til min folks datter og sier: 'Fred, fred!', selv om det ikke er fred.
De har også helbredet mitt folks skader lettvint ved å si: Fred, fred, når det ikke er noen fred.
De har forsøkt å helbrede mitt folks skade lettferdig og sagt: «Fred, fred», når det ikke er fred.
They dress the wound of my people as though it were not serious, saying, 'Peace, peace,' when there is no peace.
De leger skaden på mitt folk som om det bare var et sår, mens de sier: ‘Fred, fred,’ men det er ingen fred.
Og de lægede mit Folks Datters Forstyrrelse, som om den havde været ringe, og sagde: Fred! Fred! dog der var ikke Fred.
They have healed also the hurt of the daughter of my people slightly, saying, Peace, peace; when there is no peace.
De har også leget mitt folks datters skade overfladisk, og sagt: Fred, fred; når det ikke er noen fred.
They have healed also the hurt of the daughter of my people slightly, saying, Peace, peace; when there is no peace.
They have healed also the hurt of the daughter of my people slightly, saying, Peace, peace; when there is no peace.
De har også helbredet mitt folks skade lett, idet de sier: «Fred, fred,» når det ikke er fred.
De helbreder mitt folks skader lettferdig, og sier, 'Fred, fred!' men det er ingen fred.
De har også bare lett behandlet såret til mitt folk, og sagt, Fred, fred; når det ikke er fred.
Og de har gjort lite av mitt folks sår, sier fred, fred; når det ikke er fred.
And besyde that, they heale the hurte of my people with swete wordes, sayenge: peace, peace, when there is no peace at all.
They haue healed also ye hurt of the daughter of my people with sweete woordes, saying, Peace, peace, when there is no peace.
And beside that, they heale the hurt of my people with sweete wordes, saying, Peace, peace: when there is no peace at all.
They have healed also the hurt [of the daughter] of my people slightly, saying, Peace, peace; when [there is] no peace.
They have healed also the hurt of my people slightly, saying, Peace, peace; when there is no peace.
And they heal the breach of the daughter of my people slightly, Saying, `Peace, peace!' and there is no peace.
They have healed also the hurt of my people slightly, saying, Peace, peace; when there is no peace.
They have healed also the hurt of my people slightly, saying, Peace, peace; when there is no peace.
And they have made little of the wounds of my people, saying, Peace, peace; when there is no peace.
They have healed also the hurt of my people superficially, saying, 'Peace, peace!' when there is no peace.
They offer only superficial help for the harm my people have suffered. They say,‘Everything will be all right!’ But everything is not all right!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Derfor vil jeg gi deres kvinner til andre, markene deres til dem som tar dem i eie. For fra den minste til den største jager alle etter urett vinning; fra profet til prest gjør alle løgn.
11De leger skaden på mitt folks datter lett, og sier: «Fred, fred!» – og det er ingen fred.
12Skammet de seg da de gjorde det avskyelige? Nei, skamme seg kan de ikke, å rødme kjenner de ikke. Derfor skal de falle blant dem som faller; når jeg holder oppgjør med dem, skal de snuble, sier Herren.
10Fordi, ja fordi, de har forført mitt folk og sagt: «Fred!» når det ikke er fred, og når én bygger en mur, stryker de den med kalk.
17Til dem som forakter meg, sier de stadig: Herren har talt: Fred skal dere ha! Og til hver som følger sitt hjertes stahet, sier de: Ulykke skal ikke komme over dere.
10Da sa jeg: Å, min Herre Gud! Sannelig, du har virkelig bedratt dette folket og Jerusalem da du sa: Fred skal dere få – mens sverdet når helt til livet.
16Israels profeter som profeterer om Jerusalem og ser syn om fred for henne, men det er ingen fred, sier Herren Gud.
13For fra den minste til den største av dem jager alle etter urett vinning; fra profet til prest farer alle med løgn.
13Da sa jeg: Akk, Herre HERRE! Se, profetene sier til dem: Dere skal ikke se sverd, og hungersnød skal ikke ramme dere; for jeg vil gi dere sann fred på dette stedet.
14HERREN sa til meg: Løgn profeterer profetene i mitt navn. Jeg har ikke sendt dem, ikke gitt dem befaling og ikke talt til dem. Syn av løgn, spådom, tomheter og svik fra sitt eget hjerte er det de profeterer for dere.
5Så sier Herren om profetene som fører mitt folk vill: Når de får noe å tygge med tennene, roper de: «Fred!» Men den som ikke legger noe i munnen deres, helliger de krig mot ham.
16Og folket som de profeterer for, skal kastes ut på Jerusalems gater på grunn av hungersnød og sverd; det finnes ingen som begraver dem—dem selv, konene deres, sønnene deres og døtrene deres. Jeg vil la deres ondskap komme over dem.
17Si dette ordet til dem: Øynene mine renner med tårer dag og natt og stanser ikke, for jomfruen, mitt folks datter, er knust med et stort brudd, med et svært alvorlig sår.
18Går jeg ut på marken, se, de som er drept av sverdet; går jeg inn i byen, se, de som tærer bort av hungersnød. For både profet og prest flakker omkring i landet og vet ikke råd.
19Har du helt forkastet Juda? Vemmes din sjel ved Sion? Hvorfor har du slått oss så det ikke finnes legedom? Vi venter på fred, men det kommer ikke noe godt; på en tid med legedom, men se—bare redsel.
25Angst kommer. De søker fred, men den finnes ikke.
15Vi håpet på fred, men det var ikke noe godt; på en tid til legedom – og se, redsel!
8Fredens vei kjenner de ikke, og det er ingen rett på deres stier. Stiene sine gjør de krokete; hver den som går der, kjenner ikke fred.
6Se, jeg bringer henne legedom og helse; jeg vil lege dem og åpenbare for dem overflod av fred og sannhet.
6De har sett tomhet og spådd løgn, de som sier: «Så sier Herren», enda Herren ikke har sendt dem, og likevel håper de at ordet skal bli stadfestet.
6Fra fotsåle til hode er det ikke noe helt: sår og blåmerker og friske skader, ikke renset, ikke forbundet, ikke bløtgjort med olje.
11For både Israels hus og Judas hus har vært troløse mot meg, sier Herren.
12De har fornektet Herren og sagt: «Det er ikke så! Ulykke skal ikke komme over oss; sverd og hungersnød skal vi ikke få se.»
31Profetene profeterer løgn, prestene styrer etter deres råd, og mitt folk elsker det slik. Men hva vil dere gjøre når enden kommer?
22Det finnes ingen fred for de urettferdige, sier Herren.
5Du bor midt i svik; ved svik nekter de å kjenne meg, sier Herren.
6Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg vil smelte dem og prøve dem; for hvordan skulle jeg ellers gjøre med mitt folks datter?
15Skammet de seg da de gjorde noe avskyelig? Nei, de skammet seg ikke, de visste ikke å rødme. Derfor skal de falle blant dem som faller; når jeg holder oppgjør med dem, skal de snuble, sier Herren.
9For hennes sår er ubotelige; det er kommet helt til Juda, det har nådd mitt folks port, helt til Jerusalem.
4Hennes profeter er lettsindige, troløse menn. Hennes prester vanhelliger det hellige, de gjør vold på loven.
11Hennes ledere feller dom for bestikkelser, hennes prester lærer for betaling, og hennes profeter spår for penger. Likevel støtter de seg til Herren og sier: «Er ikke Herren midt iblant oss? Ulykke skal ikke komme over oss.»
20For de taler ikke fred; mot de stille i landet planlegger de svikefulle ord.
12For så sier Herren: Uhelbredelig er ditt brudd, din skade er alvorlig.
5For så sier Herren: Vi har hørt et rop av skjelving, frykt og ikke fred.
17og fredens vei kjenner de ikke.
6«Slutt å profetere!», profeterer de. «De skal ikke profetere om slike ting!» – men skammene skal ikke vike.
28Og profetene hennes smører over dem med kalk, de ser falske syner og spår løgn for dem. De sier: Så sier Herren Gud, enda Herren ikke har talt.
31Så kommer de til deg som folk pleier å komme, de setter seg foran deg som mitt folk og hører dine ord, men de gjør dem ikke. Med munnen synger de kjærlighetssanger, men hjertet jager etter vinning.
21Ingen fred, sier min Gud, for de urettferdige.
22Er det ikke balsam i Gilead? Finnes det ingen lege der? Hvorfor er ikke mitt folks datter blitt helbredet?
10De sier til seerne: "Se ikke!" og til profetene: "Ha ikke syner for oss det som er rett; tal smigrende ord til oss, profeter bedrag!"
8Skulle jeg ikke straffe dem for dette? sier Herren. Skulle ikke min sjel ta hevn på et slikt folk?
3Hver og en må passe seg for sin neste; stol ikke på noen bror. For hver bror bedrar til det ytterste, og hver venn går omkring og baktaler.
6Mitt folk er bortkomne sauer; deres gjetere har ført dem vill. De har ført dem fra fjell til ås, de har glemt sitt hvilested.
10Når du kunngjør for dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: «Hvorfor har Herren talt all denne store ulykken mot oss? Hva er vår skyld, og hva er vår synd, som vi har syndet mot Herren vår Gud?»
3Når de sier: "Fred og trygghet," da kommer plutselig undergang over dem, som fødselsveer over en kvinne som er med barn, og de skal ikke slippe unna.
12Så sier Herren: Er de uskadde og tallrike, blir de likevel skåret ned, og det er forbi. Har jeg plaget deg, plager jeg deg ikke mer.
1Når jeg vil lege Israel, blir Efraims skyld og Samarias ondskap avslørt. For de bedriver falskhet: Tyven bryter inn, en røverbande plyndrer ute på gaten.
14Profetene dine har sett tomhet og løgn for deg; de avslørte ikke din skyld for å vende din skjebne. De bar fram for deg budskap av løgn og bedrag.
15Se, de sier til meg: Hvor er Herrens ord? La det komme nå!