1 Mosebok 24:56
Han sa til dem: «Hold meg ikke tilbake! Herren har latt min vei lykkes. Send meg av sted, så jeg kan dra til min herre.»
Han sa til dem: «Hold meg ikke tilbake! Herren har latt min vei lykkes. Send meg av sted, så jeg kan dra til min herre.»
Han sa til dem: Hold meg ikke tilbake, siden Herren har latt min vei lykkes. Send meg av sted, så jeg kan dra til min herre.
Han sa til dem: «Hold meg ikke tilbake! Herren har latt reisen min lykkes. Send meg av sted, så jeg kan dra tilbake til min herre.»
Men han sa til dem: «Hold meg ikke tilbake, for HERREN har gitt min reise fremgang. Send meg av sted, så jeg kan dra til min herre.»
Men han svarte dem: «Ikke hold meg igjen, for Herren har latt reisen min lykkes. La meg dra, så jeg kan vende tilbake til min herre.»
Han sa til dem: "Hold meg ikke tilbake, siden Herren har latt min vei lykkes. Send meg, så jeg kan dra til min herre."
Og de svarte, Hinder meg ikke; for Herren har fått min vei til å lykkes; send meg av sted så jeg kan gå til min herre.
Men han sa til dem: «Hold meg ikke igjen, for Herren har gjort reisen min vellykket. La meg dra, så jeg kan komme til min herre.»
Men han sa til dem: 'Utsett meg ikke, ettersom Herren har gitt meg hell på veien. La meg dra så jeg kan komme tilbake til min herre.'
Men han sa til dem: 'Ikke hold meg igjen, siden Herren har gitt meg fremgang; send meg av sted så jeg kan gå til min herre.'
Han svarte: «Forstyrr meg ikke, for Herren har gjort min ferd vellykket; la meg dra, så jeg kan gå til min herre.»
Men han sa til dem: 'Ikke hold meg igjen, siden Herren har gitt meg fremgang; send meg av sted så jeg kan gå til min herre.'
Men han sa til dem: Ikke hold meg tilbake, for Herren har gitt meg framgang. La meg dra, så jeg kan reise tilbake til min herre.
But he said to them, 'Do not delay me. The Lord has given success to my journey. Send me on my way so that I may go to my master.'
Men han sa til dem: «Ikke hold meg igjen, for Herren har gjort min ferd vellykket. Send meg av sted, så jeg kan dra tilbake til min herre.»
Og han sagde til dem: Holder mig ikke op, thi Herren haver givet mig Lykke paa min Reise; lader mig fare, og jeg vil vandre til min Herre.
And he said unto them, Hinder me not, seeing the LORD hath prospered my way; send me away that I may go to my master.
Han svarte: Hold meg ikke tilbake, siden Herren har gitt meg vellykket reise; la meg dra til min herre.
And he said to them, "Do not hinder me, since the LORD has prospered my way; send me away so that I may go to my master."
And he said unto them, Hinder me not, seeing the LORD hath prospered my way; send me away that I may go to my master.
Han sa til dem: «Ikke hold meg tilbake, siden Herren har gjort reisen min vellykket. La meg dra tilbake til min herre.»
Men han sa til dem: "Ikke nøl med å la meg dra nå som Herren har gjort min ferd vellykket; send meg bort så jeg kan dra tilbake til min herre.
Han sa til dem: Hindr meg ikke, siden Herren har gjort min vei vellykket. Send meg av sted så jeg kan dra til min herre.
Og han sa: Ikke hold meg tilbake; Herren har gitt et godt utfall til min reise; la meg nå dra tilbake til min herre.
And he sayde vnto them hinder me not: for the LORde hath prospered my iourney. Sende me awaye yt I maye goo vnto my master.
Then sayde he vnto them: holde me not, for the LORDE hath prospered my iourney: let me go, that I maye departe vnto my master.
But he said vnto them, Hinder you me not, seeing the Lord hath prospered my iourney: send me away, that I may goe to my master.
He sayde vnto them: hynder me not, beholde, the Lorde hath prospered my iourney, sende me away therefore, that I may go to my maister.
And he said unto them, Hinder me not, seeing the LORD hath prospered my way; send me away that I may go to my master.
He said to them, "Don't hinder me, seeing Yahweh has prospered my way. Send me away that I may go to my master."
And he saith unto them, `Do not delay me, seeing Jehovah hath prospered my way; send me away, and I go to my lord;'
And he said unto them, Hinder me not, seeing Jehovah hath prospered my way. Send me away that I may go to my master.
And he said unto them, Hinder me not, seeing Jehovah hath prospered my way; send me away that I may go to my master.
And he said, Do not keep me; the Lord has given a good outcome to my journey; let me now go back to my master.
He said to them, "Don't hinder me, since Yahweh has prospered my way. Send me away that I may go to my master."
But he said to them,“Don’t detain me– the LORD has granted me success on my journey. Let me leave now so I may return to my master.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
37Min herre lot meg sverge og sa: ‘Du skal ikke ta en kone til min sønn fra døtrene til kanaaneerne i landet hvor jeg bor.
38Nei, du skal gå til min fars hus og til min slekt og hente en kone til min sønn.’
39Da sa jeg til min herre: ‘Kanskje vil ikke kvinnen følge meg.’
40Han sa til meg: ‘Herren, som jeg har vandret for, skal sende sin engel med deg og la din vei lykkes. Du skal ta en kone til min sønn av min slekt og av min fars hus.
41Da skal du være fri for eden min når du kommer til min slekt; og dersom de ikke vil gi, skal du være fri for eden min.’
42I dag kom jeg til kilden og sa: ‘Herren, min herre Abrahams Gud, la det nå lykkes på veien jeg går.
54Så spiste og drakk han og mennene som var med ham, og de overnattet. Da de sto opp om morgenen, sa han: «La meg dra tilbake til min herre.»
55Men broren og moren hennes sa: «La jenta bli hos oss noen dager, i alle fall ti; siden kan hun dra.»
12Han sa: «Herren, min herre Abrahams Gud, la det lykkes for meg i dag, og vis godhet mot min herre Abraham.
27Han sa: «Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har forlatt sin godhet og sin trofasthet mot min herre! Herren har ledet meg på veien til min herres slektshus.»
28Den unge kvinnen løp av sted og fortalte i sin mors hus om alt dette.
57De sa: «La oss kalle på jenta og spørre henne selv.»
58De kalte på Rebekka og sa til henne: «Vil du gå med denne mannen?» Hun svarte: «Jeg vil gå.»
59Så sendte de av sted Rebekka, søsteren sin, og ammen hennes, sammen med Abrahams tjener og mennene hans.
48Jeg bøyde meg og tilba Herren; jeg priste Herren, min herre Abrahams Gud, som hadde ledet meg på den rette veien, så jeg kunne hente min herres brors datter til hans sønn.
49Og nå: Hvis dere vil vise godhet og trofasthet mot min herre, så si meg det; hvis ikke, så si meg det, så jeg kan vende meg til høyre eller til venstre.»
50Da svarte Laban og Betuel: «Dette kommer fra Herren; vi kan ikke si deg verken ondt eller godt.
51Se, Rebekka står foran deg. Ta henne og gå, og la henne bli en kone for din herres sønn, slik Herren har sagt.»
25Da Rakel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: La meg reise, så jeg kan dra tilbake til mitt hjem og mitt land.
26Gi meg mine koner og mine barn som jeg har tjent deg for, så vil jeg dra. Du vet selv hvordan jeg har tjent deg.
33La derfor nå din tjener bli igjen som slave hos min herre i guttens sted, og la gutten dra opp sammen med brødrene sine.
34For hvordan kan jeg dra opp til min far når gutten ikke er med meg? Jeg kan ikke se den ulykken som vil ramme min far.
5Tjeneren sa til ham: «Hva om kvinnen ikke vil følge meg til dette landet? Skal jeg da føre din sønn tilbake til landet du kom fra?»
6Da sa Abraham: «Pass deg for å føre min sønn dit tilbake!
7Herren, himmelens Gud, som tok meg bort fra min fars hus og landet jeg ble født i, som talte til meg og sverget og sa: ‘Din ætt vil jeg gi dette landet’ – han skal sende sin engel foran deg, og du skal hente en kone til min sønn derfra.
8Men hvis kvinnen ikke vil følge deg, er du løst fra denne eden min. Bare før ikke min sønn tilbake dit.»
29Han sa: ‘La meg gå, jeg ber deg, for familien vår har et offer i byen, og broren min har gitt meg beskjed. Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, la meg slippe, så jeg kan se brødrene mine.’ Derfor kom han ikke til kongens bord.»
12Han sa: La oss bryte opp og dra av sted, så skal jeg gå foran deg.
3Han sa: Herre, dersom jeg har funnet nåde for dine øyne, gå ikke forbi din tjener.
30Han svarte: Jeg vil ikke gå med; jeg drar heller til mitt land og til min slekt.
31Men han sa: Vær så snill, forlat oss ikke! For du vet hvor vi slår leir i ørkenen, og du skal være våre øyne.
14Gå du, min herre, foran din tjener; selv vil jeg føre flokken langsomt, i det tempo som buskapen og barna kan holde, til jeg kommer til min herre i Se’ir.
15Esau sa: Da skal jeg i det minste la noen av folkene som er med meg, bli hos deg. Han svarte: Hvorfor det? La meg bare finne velvilje i min herres øyne.
24Så salte hun eselinnen og sa til tjeneren: "Før dyret fram og legg i vei! Stans ikke for min skyld før jeg sier fra."
24Så sendte han brødrene sine av sted, og de dro. Han sa til dem: «Krangle ikke på veien!»
3Da sa en av dem: Vær så snill, bli med tjenerne dine! Han svarte: Jeg skal gå.
18Gå, vær så snill, ikke herfra før jeg kommer tilbake til deg. Jeg skal komme med min gave og legge den fram for deg. Han svarte: Jeg blir her til du kommer tilbake.
61Rebekka og tjenestejentene hennes reiste seg, satte seg på kamelene og fulgte mannen. Tjeneren tok Rebekka med seg og drog av sted.
22Farao sa til ham: Hva mangler du hos meg siden du nå vil dra til ditt land? Han svarte: Ingenting; men send meg av sted!
9Skynd dere, dra opp til min far og si til ham: Så sier din sønn Josef: Gud har gjort meg til herre over hele Egypt. Kom ned til meg, og drøy ikke!
23Jeg sa til deg: La min sønn gå, så han kan tjene meg! Men du nektet å la ham gå. Se, jeg vil drepe din sønn, din førstefødte.»
21Mannen så undrende på henne i stillhet for å finne ut om Herren lot reisen hans lykkes eller ikke.
18Da No'omi så at hun var fast bestemt på å gå med henne, sluttet hun å tale til henne.
22Men hvis jeg sier til gutten: ‘Se, pilene er lenger borte, der borte!’, da gå, for HERREN sender deg bort.
22Vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far. Forlater han sin far, dør han.
34Han sa: «Jeg er Abrahams tjener.
24Da vi kom opp til din tjener, vår far, fortalte vi ham min herres ord.