1 Mosebok 44:33
La derfor nå din tjener bli igjen som slave hos min herre i guttens sted, og la gutten dra opp sammen med brødrene sine.
La derfor nå din tjener bli igjen som slave hos min herre i guttens sted, og la gutten dra opp sammen med brødrene sine.
La derfor, jeg ber deg, din tjener bli igjen som slave hos min herre i stedet for gutten, og la gutten dra opp sammen med brødrene sine.
La derfor, jeg ber, din tjener bli igjen som slave hos min herre i stedet for gutten, og la gutten dra opp sammen med sine brødre.
Så la nå din tjener bli igjen i guttens sted som trell for min herre, og la gutten dra opp med sine brødre.
La derfor din tjener bli igjen her som slave for min herre i stedet for gutten, og la gutten gå tilbake med sine brødre.
Nå derfor, jeg ber deg, la din tjener bli i stedet for gutten som min herres slave; og la gutten dra opp med sine brødre.
Nå ber jeg deg, la din tjener bli i stedet for gutten som trell til min herre; og la gutten dra opp med sine brødre.
Så la meg nå, kjære herre, få bli som slave for min herre istedenfor gutten, og la gutten dra opp med brødrene sine.
Derfor, la din tjener forbli som slave hos herren min i stedet for gutten, og la gutten dra opp med sine brødre.
La derfor nå din tjener bli igjen i stedet for gutten som en slave hos min herre, og la gutten dra opp med sine brødre.
Derfor ber jeg deg: La din tjener bli, istedenfor gutten, som din herres tjener; la gutten få gå opp med sine brødre.
La derfor nå din tjener bli igjen i stedet for gutten som en slave hos min herre, og la gutten dra opp med sine brødre.
La derfor din tjener nå bli hos min herre som en slave i stedet for gutten, så kan gutten gå opp med sine brødre.
Now, therefore, please let your servant remain here as a slave to my lord in place of the boy, and let the boy return with his brothers.
La derfor din tjener bli værende som slave for min herre i guttens sted, og la gutten dra opp med sine brødre.
Og nu, Kjære, lad din Tjener blive min Herres Tjener for Drengen, at Drengen maa fare op med sine Brødre.
Now therefore, I pray thee, let thy servant abide instead of the lad a bondman to my lord; and let the lad go up with his brethren.
Så la nå din tjener bli igjen i stedet for gutten som min herres slave, og la gutten dra opp sammen med sine brødre.
Now therefore, I pray you, let your servant stay instead of the lad as a slave to my lord; and let the lad go up with his brothers.
Now therefore, I pray thee, let thy servant abide instead of the lad a bondman to my lord; and let the lad go up with his brethren.
La nå, vær så snill, din tjener bli i stedet for gutten som en trell hos min herre; og la gutten dra opp med brødrene sine.
La derfor, jeg ber deg, din tjener bli i stedet for gutten som en tjener for min herre, og la gutten dra opp med sine brødre.
La nå, kjære min herre, din tjener bli igjen i stedet for gutten som tjener for min herre; og la gutten dra opp med sine brødre.
Så la meg nå bli min herres tjener i stedet for gutten, og la ham dra tilbake med brødrene sine.
Now therfore let me thy servaunt byde here for ye lad and be my LORdes bondman: and let the lad goo home with his brethern.
Therfore let thy seruaunt byde here in steade of ye lad, to be my lordes bonde man, and let the lad go vp with his brethren.
Nowe therefore, I pray thee, let me thy seruant bide for the childe, as a seruant to my Lord, and let the childe go vp with his brethren.
Nowe therefore I pray thee, let me thy seruaunt byde here for the lad, and be my lordes bondman, and let the lad go vp with his brethren.
Now therefore, I pray thee, let thy servant abide instead of the lad a bondman to my lord; and let the lad go up with his brethren.
Now therefore, please let your servant stay instead of the boy, a bondservant to my lord; and let the boy go up with his brothers.
`And now, let thy servant, I pray thee, abide instead of the youth a servant to my lord, and the youth goeth up with his brethren,
Now therefore, let thy servant, I pray thee, abide instead of the lad a bondman to my lord; and let the lad go up with his brethren.
Now therefore, let thy servant, I pray thee, abide instead of the lad a bondman to my lord; and let the lad go up with his brethren.
So now let me be my lord's servant here in place of the boy, and let him go back with his brothers.
Now therefore, please let your servant stay instead of the boy, a bondservant to my lord; and let the boy go up with his brothers.
“So now, please let your servant remain as my lord’s slave instead of the boy. As for the boy, let him go back with his brothers.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Tar dere også denne fra mitt ansikt, og ulykken rammer ham, da sender dere mine grå hår med sorg ned i dødsriket.
30Og nå: Når jeg kommer til din tjener, min far, og gutten ikke er med oss, for hans liv er knyttet til guttens liv,
31så dør han når han ser at gutten ikke er med; og dine tjenere vil føre din tjener, vår fars grå hår, med sorg ned i dødsriket.
32For din tjener gikk i borgen for gutten overfor min far og sa: Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg, skal jeg bære skylden for min far alle mine dager.
34For hvordan kan jeg dra opp til min far når gutten ikke er med meg? Jeg kan ikke se den ulykken som vil ramme min far.
17Men han sa: Det være langt fra meg å gjøre dette! Mannen som begeret ble funnet hos, han skal være min slave. Dere andre kan dra opp i fred til deres far.
18Da trådte Juda fram og sa: Hør, min herre! La din tjener få tale et ord i min herres øre, og la ikke din vrede brenne mot din tjener, for du er som farao.
19Min herre spurte sine tjenere: Har dere en far eller en bror?
20Vi svarte min herre: Vi har en gammel far og en ung sønn, født i hans alderdom. Hans bror er død, og han er den eneste som er igjen for sin mor, og hans far elsker ham.
21Du sa til dine tjenere: Før ham ned til meg, så vil jeg ha mitt øye på ham.
22Vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far. Forlater han sin far, dør han.
23Du sa til dine tjenere: Dersom deres yngste bror ikke kommer ned sammen med dere, skal dere ikke lenger få se mitt ansikt.
24Da vi kom opp til din tjener, vår far, fortalte vi ham min herres ord.
25Vår far sa: Dra tilbake og kjøp litt mat til oss.
26Vi sa: Vi kan ikke dra ned. Bare om vår yngste bror er med oss, vil vi dra ned; for vi kan ikke vise oss for mannen uten at vår yngste bror er med oss.
27Da sa din tjener, min far, til oss: Dere vet at min hustru har født meg to sønner.
33Da sa mannen, landets herre, til oss: Ved dette skal jeg vite at dere er ærlige: La én av brødrene deres bli hos meg, ta med dere mat for sulten i husene deres og gå.
34Bring så den yngste broren deres til meg, så skal jeg vite at dere ikke er spioner, men ærlige. Da vil jeg gi dere broren tilbake, og dere kan drive handel i landet.
8Da sa Juda til Israel, sin far: Send gutten med meg, så drar vi av sted, og vi skal leve og ikke dø, både vi og du og våre små.
9Jeg går god for ham; du kan kreve ham av min hånd. Hvis jeg ikke fører ham tilbake til deg og stiller ham fram for deg, skal jeg bære skylden mot deg alle mine dager.
7De svarte ham: Hvorfor taler min herre slike ord? Det være langt fra dine tjenere å gjøre noe slikt.
9Den av dine tjenere som det blir funnet hos, skal dø; og vi andre skal være min herres slaver.
10Han sa: Ja vel, som dere har sagt: Den det blir funnet hos, skal være min slave; men dere andre skal gå fri.
13Ta med dere broren deres også, og bryt opp og reis tilbake til mannen.
14Må Gud, Den Allmektige, la dere finne barmhjertighet hos mannen, så han sender deres andre bror og Benjamin tilbake til dere. Og jeg – som jeg er blitt barnløs, så blir jeg barnløs.
13Men han sa til ham: Min herre vet at barna er små, og at småfeet og storfeet har unger som dier. Driver en dem hardt én dag, dør hele småfeet.
14Gå du, min herre, foran din tjener; selv vil jeg føre flokken langsomt, i det tempo som buskapen og barna kan holde, til jeg kommer til min herre i Se’ir.
38Men han sa: Min sønn skal ikke gå ned sammen med dere; hans bror er død, og han alene er igjen. Skulle en ulykke ramme ham på veien dere går, vil dere føre mine grå hår med sorg ned i dødsriket.
23Jeg sa til deg: La min sønn gå, så han kan tjene meg! Men du nektet å la ham gå. Se, jeg vil drepe din sønn, din førstefødte.»
3Han sa: Herre, dersom jeg har funnet nåde for dine øyne, gå ikke forbi din tjener.
34Han sa: «Jeg er Abrahams tjener.
29Da sa Jakob til ham: Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan det har gått med buskapen din hos meg.
3Juda sa til ham: Mannen advarte oss strengt og sa: Dere får ikke tre fram for meg uten at broren deres er med dere.
4Hvis du lar vår bror bli med oss, drar vi ned og kjøper mat til deg.
44Bli hos ham noen dager, til din brors vrede legger seg.
5Tjeneren sa til ham: «Hva om kvinnen ikke vil følge meg til dette landet? Skal jeg da føre din sønn tilbake til landet du kom fra?»
49Og nå: Hvis dere vil vise godhet og trofasthet mot min herre, så si meg det; hvis ikke, så si meg det, så jeg kan vende meg til høyre eller til venstre.»
37Din tjener skal bare følge kongen et lite stykke over Jordan. Hvorfor skulle kongen belønne meg med en slik belønning?
6Dere vet jo at med all min kraft har jeg tjent faren deres.
56Han sa til dem: «Hold meg ikke tilbake! Herren har latt min vei lykkes. Send meg av sted, så jeg kan dra til min herre.»