2 Kongebok 4:24
Så salte hun eselinnen og sa til tjeneren: "Før dyret fram og legg i vei! Stans ikke for min skyld før jeg sier fra."
Så salte hun eselinnen og sa til tjeneren: "Før dyret fram og legg i vei! Stans ikke for min skyld før jeg sier fra."
Så salte hun eselet og sa til tjeneren: Få fart og dra av sted! Ikke hold igjen for min skyld, med mindre jeg sier fra.
Hun salet eselet og sa til tjeneren: «Før den av sted og ri! Stans ikke for min skyld før jeg sier fra.»
Hun sadlet eselet og sa til sin tjener: Driv på og ri! Saktne ikke for min skyld med mindre jeg sier til.
Så salte hun eselet og sa til tjeneren: 'Skynd deg av sted! Hold ikke igjen før jeg sier det til deg.'
Så salet hun eselet og sa til tjeneren: "Kjør fremover; ikke stopp med mindre jeg ber deg om det."
Så la hun saddelen på et esel, og sa til sin tjener: Dra av sted og reis raskt; senk ikke farten for min skyld, med mindre jeg ber deg.
Hun salte eselet og sa til tjeneren sin: Led an og gå fort fremover. Stans meg ikke, med mindre jeg ber deg om det.
Så salet hun eselet og sa til tjeneren: 'Ri raskt av gårde, stans ikke for noe unntatt hvis jeg sier det.'
Hun salte eselet og sa til tjenestegutten sin: Ri framover, og hold ikke igjen for meg med mindre jeg sier fra.
Hun sleide da en esel og sa til sin tjener: «Hopp på og skynd deg, men vent ikke med å ri med meg før jeg sier ifra.»
Hun salte eselet og sa til tjenestegutten sin: Ri framover, og hold ikke igjen for meg med mindre jeg sier fra.
Hun salte eselet og sa til tjeneren sin: «Skynd deg, ri framover. Stans ikke før jeg sier det.»
Then she saddled the donkey and said to her servant, "Lead on; don’t slow down for me unless I tell you."
Da salte hun eselet og sa til sin tjener: 'Skritt på og gå frem. Stans ikke for min skyld, utenom med mindre jeg sier fra.'
Og hun sadlede Aseninden og sagde til sin Dreng: Led (den) og gaae fort, ophold mig ikke fra at ride fort, uden jeg siger dig til.
Then she saddled an ass, and said to her servant, Drive, and go forward; slack not thy riding for me, except I bid thee.
Hun salte eselet og sa til sin tjener: Før på, skynd deg, stans ikke før jeg sier det.
Then she saddled a donkey, and said to her servant, Drive, and go forward; do not slacken your pace for me, unless I tell you.
Then she saddled an ass, and said to her servant, Drive, and go forward; slack not thy riding for me, except I bid thee.
Da salet hun eselet og sa til tjeneren: Leie nå og dra framover; ikke sakke farten med meg med mindre jeg ber deg.
Hun salet eselet og sa til gutten: 'Led og ri, og stans ikke før jeg sier fra!'
Så salet hun eselet og sa til tjeneren: Lei mer om det krevdes. Ikke stopp før jeg sier fra.
Med det salte hun eselet og sa til tjenestegutten: «Før fremover, stans ikke uten at jeg ber om det.»
And she sadled the asse, & sayde to the yongman: dryue forth, and kepe me not bak with rydinge, and do as I byd the.
Then she sadled an asse, and sayde to her seruant, Driue, and goe forward: staye not for me to get vp, except I bid thee.
Then she sadled an asse, and saide to her seruaunt: Dryue and go forwarde, staye not for me to get vp, except I hyd thee.
Then she saddled an ass, and said to her servant, Drive, and go forward; slack not [thy] riding for me, except I bid thee.
Then she saddled a donkey, and said to her servant, Drive, and go forward; don't slacken me the riding, except I bid you.
And she saddleth the ass, and saith unto her young man, `Lead, and go, do not restrain riding for me, except I have said `so' to thee.'
Then she saddled an ass, and said to her servant, Drive, and go forward; slacken me not the riding, except I bid thee.
Then she saddled an ass, and said to her servant, Drive, and go forward; slacken me not the riding, except I bid thee.
Then she made the ass ready and said to her servant, Keep driving on; do not make a stop without orders from me.
Then she saddled a donkey, and said to her servant, "Drive, and go forward! Don't slow down for me, unless I ask you to."
She saddled the donkey and told her servant,“Lead on. Do not stop unless I say so.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Hun gikk opp og la ham på sengen til Guds mann, lukket døren etter ham og gikk ut.
22Hun ropte på mannen sin og sa: "Send meg, vær så snill, en av tjenerne og en eselinne! Jeg vil skynde meg til Guds mann og komme tilbake."
23Han sa: "Hvorfor vil du gå til ham i dag? Det er verken nymåne eller sabbat." Hun svarte: "Det går bra."
25Hun dro av sted og kom til Guds mann på Karmel. Da Guds mann fikk se henne på avstand, sa han til Gehasi, tjeneren sin: "Se, der er sjunamittkvinnen."
26"Løp henne i møte og si: Står det bra til med deg? Står det bra til med mannen din? Står det bra til med gutten?" Hun svarte: "Det går bra."
27Da hun kom til Guds mann på fjellet, grep hun om føttene hans. Gehasi gikk fram for å skyve henne bort, men Guds mann sa: "La henne være! Hun er bitter i sjelen, og Herren har skjult det for meg og ikke latt meg vite det."
28Hun sa: "Ba jeg min herre om en sønn? Sa jeg ikke: Du må ikke lure meg?"
29Da sa han til Gehasi: "Bind beltet om livet, ta staven min i hånden og gå! Møter du noen, skal du ikke hilse på ham, og om noen hilser på deg, skal du ikke svare. Legg staven min på guttens ansikt."
30Guttens mor sa: "Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke." Da sto han opp og fulgte etter henne.
13Han sa til sønnene sine: Sal opp eselet for meg! De salte eselet for ham, og han steg opp og red.
27Så sa han til sønnene sine: Sal opp eselet for meg! Og de salte.
28Han sa til henne: Reis deg, så går vi! Men det kom ikke noe svar. Da løftet han henne opp på eselet. Mannen reiste seg og dro hjem.
19Hun sa til tjenesteguttene sine: «Gå i forveien! Se, jeg kommer etter dere.» Men til sin mann Nabal sa hun ingenting.
20Mens hun red på eselet og kom ned i ly av fjellet, se, da kom David og hans menn ned imot henne, og hun møtte dem.
12Han sa til Gehasi, tjeneren sin: "Kall hit denne sjunamittkvinnen." Han kalte på henne, og hun ble stående foran ham.
13Han sa til ham: "Si til henne: Du har vist oss all denne omsorgen; hva kan vi gjøre for deg? Skal jeg tale for deg til kongen eller til hærføreren?" Hun svarte: "Jeg bor blant mitt eget folk."
14Han spurte: "Hva kan da gjøres for henne?" Gehasi sa: "Hun har ingen sønn, og mannen hennes er gammel."
15Da sa han: "Kall henne!" Han kalte henne, og hun ble stående i døråpningen.
16Han sa: "Ved denne tiden neste år skal du holde en sønn i armene." Hun sa: "Nei, herre, Guds mann, ikke lyv for din tjenestekvinne."
23Da han hadde spist og drukket, salte han eselet for profeten som hadde ført ham tilbake.
17Tjeneren løp henne i møte og sa: «La meg få drikke litt vann av krukken din, vær så snill.»
18Hun sa: «Drikk, herre!» Hun skyndte seg, lot krukken gli ned på hånden og ga ham å drikke.
19Da hun var ferdig med å gi ham å drikke, sa hun: «Jeg vil også dra opp vann til kamelene dine, til de er ferdige med å drikke.»
20Hun skyndte seg og tømte krukken i trauet, sprang så igjen til brønnen for å dra opp mer vann, og hun dro opp til alle kamelene hans.
61Rebekka og tjenestejentene hennes reiste seg, satte seg på kamelene og fulgte mannen. Tjeneren tok Rebekka med seg og drog av sted.
3Da brøt mannen hennes opp og dro etter henne for å tale vennlig til henne og føre henne tilbake. Tjeneren hans var med, sammen med et par esler. Hun førte ham inn i sin fars hus. Da jentas far så ham, gikk han ham glad i møte.
36Han ropte på Gehasi og sa: "Kall på sjunamittkvinnen!" Han kalte henne inn, og da hun kom til ham, sa han: "Ta sønnen din."
37Hun kom, falt ned for føttene hans og bøyde seg til jorden. Så tok hun sønnen sin og gikk ut.
21Så sto Bileam opp om morgenen, salte eselinnen sin og dro av sted med Moabs høvdinger.
22Da ble Guds vrede tent fordi han dro; Herrens engel stilte seg på veien som en motstander for ham. Bileam red på eselinnen sin, og to tjenere var med ham.
39Da sa jeg til min herre: ‘Kanskje vil ikke kvinnen følge meg.’
10Men mannen ville ikke bli natten over. Han sto opp og dro av sted og kom frem til Jebus – det er Jerusalem. Med ham var et par sadlede esler, og hans medhustru var med ham.
18Da No'omi så at hun var fast bestemt på å gå med henne, sluttet hun å tale til henne.
14Da hun kom, fikk hun ham til å be sin far om en åker. Hun steg av eselet, og Kaleb spurte henne: Hva vil du?
56Han sa til dem: «Hold meg ikke tilbake! Herren har latt min vei lykkes. Send meg av sted, så jeg kan dra til min herre.»
18Da hun kom, overtalte hun ham til å be sin far om en mark. Hun steg ned av eselet, og Kaleb sa til henne: «Hva vil du?»
42Abigail skyndte seg, sto opp, steg opp på eselet, og hennes fem tjenestepiker fulgte henne til fots. Hun gikk etter Davids sendebud og ble hans kone.
8En dag kom Elisja til Sjunem. Der bodde en velstående kvinne; hun nødet ham til å komme og spise. Hver gang han kom forbi, stanset han der for å spise.
9Hun sa til sin mann: "Hør, jeg vet at han som stadig kommer forbi oss, er en hellig Guds mann."
23Da Abigail fikk øye på David, skyndte hun seg, steg ned av eselet, falt ned for David med ansiktet mot jorden og bøyde seg til jorden.
33Eselinnen så meg og svingte unna for meg disse tre gangene. Hadde den ikke svingt unna for meg, ville jeg nå ha drept deg, men latt den leve.
25Da eselinnen så Herrens engel, trengte den seg inn mot muren og presset Bileams fot mot muren; han fortsatte å slå den.
8Men hvis kvinnen ikke vil følge deg, er du løst fra denne eden min. Bare før ikke min sønn tilbake dit.»
44og som sier: «Drikk du, og jeg vil også dra opp vann til kamelene dine»—hun er kvinnen som Herren har utpekt for min herres sønn.’
3Tidlig neste morgen sto Abraham opp, salet på eselet sitt og tok med seg to av tjenerne sine og Isak, sønnen sin. Han kløvde ved til brennofferet, og så brøt han opp og dro til stedet som Gud hadde sagt ham om.
19Vi har både halm og fôr til eslene våre, og dessuten brød og vin til meg, til din tjenestekvinne og til gutten som er sammen med dine tjenere. Vi mangler ingenting.
5Tjeneren sa til ham: «Hva om kvinnen ikke vil følge meg til dette landet? Skal jeg da føre din sønn tilbake til landet du kom fra?»
5Da de kom til landet Suf, sa Saul til tjeneren som var med ham: «Kom, la oss vende tilbake! Ellers slutter min far å bry seg om eselinnene og blir bekymret for oss.»
26Da han kom til Jerusalem for å møte kongen, sa kongen til ham: «Hvorfor dro du ikke med meg, Mefibosjet?»