2 Kongebok 4:8
En dag kom Elisja til Sjunem. Der bodde en velstående kvinne; hun nødet ham til å komme og spise. Hver gang han kom forbi, stanset han der for å spise.
En dag kom Elisja til Sjunem. Der bodde en velstående kvinne; hun nødet ham til å komme og spise. Hver gang han kom forbi, stanset han der for å spise.
En dag kom Elisa til Sjunem. Der var det en velstående kvinne, og hun bad ham inntrengende om å spise hos seg. Siden, hver gang han kom forbi, tok han inn der for å spise.
En dag kom Elisja forbi Sjunem. Der bodde det en velstående kvinne, og hun nødet ham til å komme og spise. Hver gang han kom forbi, stanset han der for å spise.
En dag dro Elisja gjennom Sjunem. Der bodde en velstående kvinne som nødte ham til å spise. Og hver gang han dro gjennom, tok han inn der for å spise.
En dag kom Elisja til Sjunem. Der bodde en rik kvinne, som holdt ham tilbake for at han skulle spise hos henne. Fra da av, hver gang han dro forbi, tok han inn der og spiste.
En dag dro Elisja til Sjunem, hvor det var en velstående kvinne. Hun overtalte ham til å spise hos henne. Hver gang han dro forbi, pleide han å gå inn der for å spise.
En dag dro Elisha til Shunem, hvor det bodde en sterk kvinne; hun ba ham om å spise brød. Så ofte han dro forbi, stanset han der for å spise.
En dag drog Elisa til byen Sunem, og der var det en velstående kvinne, som overtalte ham til å spise et måltid. Hver gang han dro forbi, tok han veien om der for å spise.
En dag kom Elisja til Sjunem, hvor det bodde en betydelig kvinne. Hun inviterte ham til å spise, og hver gang han kom forbi, stoppet han der for å spise.
En dag dro Elisja til Sjunem. Der var det en rik kvinne som ba ham inntrengende om å spise. Så ofte han kom forbi, stakk han innom for å spise.
En dag gikk Elisha forbi Shunem, der det bodde en fornem kvinne, som inviterte ham inn for å spise. Slik ble det at hver gang han var i nærheten, gikk han inn for å spise hos henne.
En dag dro Elisja til Sjunem. Der var det en rik kvinne som ba ham inntrengende om å spise. Så ofte han kom forbi, stakk han innom for å spise.
En dag kom Elisja forbi Sjunem, der det bodde en velstående kvinne. Hun ba ham spise hos dem. Fra da av kom han dit hver gang han passerte, for å spise.
One day, Elisha went to Shunem, where there was a prominent woman who urged him to stay for a meal. So whenever he passed by, he would stop there to eat.
En dag skjedde det at Elisja gikk til Sunem, hvor det var en rik kvinne, og hun nødet ham til å spise et måltid. Og hver gang han kom forbi, pleide han å gå inn der for å ete.
Og det skede en Dag, at Elisa gik over til Sunem, og der var en rig Qvinde, og hun holdt ved ham, at han skulde æde Brød; og det skede, saa tidt han gik der igjennom, veg han (af Veien) derhen at æde Brød.
And it fell on a day, that Elisha passed to Shunem, where was a great woman; and she constrained him to eat bread. And so it was, that as oft as he passed by, he turned in thither to eat bread.
En dag skjedde det at Elisja dro til Sunem, hvor det bodde en rik kvinne. Hun ba ham inntrengende om å spise hos dem. Hver gang han kom forbi, gikk han inn der for å spise.
And it happened one day, that Elisha went to Shunem, where there was a great woman; and she constrained him to eat bread. And so it was, that as often as he passed by, he turned in there to eat bread.
And it fell on a day, that Elisha passed to Shunem, where was a great woman; and she constrained him to eat bread. And so it was, that as oft as he passed by, he turned in thither to eat bread.
En dag skjedde det at Elisja dro til Shunem, der bodde det en betydelig kvinne; hun ba ham inn for å spise brød. Så ofte han dro forbi, gikk han inn for å spise brød der.
På en dag dro Elisja til Shunem, og der bodde det en velstående kvinne. Hun ba ham om å komme inn og spise brød. Fra da av, hver gang han dro forbi, gikk han inn for å spise brød der.
En dag kom Elisja til Sunem. Der var det en rik kvinne; hun nødet ham til å spise brød. Og hver gang han kom forbi, tok han inn der for å spise.
En dag dro Elisa til Sjunem, og der bodde en velstående kvinne som insisterte på at han skulle komme inn og spise hos henne. Etter dette, hver gang han reiste forbi, stanset han hos henne for et måltid.
And it fortuned at ye same tyme, that Eliseus wente vnto Sunem. And there was a riche woman, which helde him to eate with her: & as he passed oft thorow yt waye, he wete in vnto her: & ate wt her.
And on a time Elisha came to Shunem, and there a woman of great estimation constrained him to eate bread: and as he passed by, he turned in thither to eate bread.
And it fell on a day, that Elisa came to Sunem, where was a great woman, that toke him in for to eate bread: And so it came to passe, that from that tyme foorth (as oft as he came that way) he turned in thyther to eate bread.
¶ And it fell on a day, that Elisha passed to Shunem, where [was] a great woman; and she constrained him to eat bread. And [so] it was, [that] as oft as he passed by, he turned in thither to eat bread.
It fell on a day, that Elisha passed to Shunem, where was a great woman; and she constrained him to eat bread. So it was, that as often as he passed by, he turned in there to eat bread.
And the day cometh that Elisha passeth over unto Shunem, and there `is' a great woman, and she layeth hold on him to eat bread, and it cometh to pass, at the time of his passing over, he turneth aside thither to eat bread,
And it fell on a day, that Elisha passed to Shunem, where was a great woman; and she constrained him to eat bread. And so it was, that as oft as he passed by, he turned in thither to eat bread.
And it fell on a day, that Elisha passed to Shunem, where was a great woman; and she constrained him to eat bread. And so it was, that as oft as he passed by, he turned in thither to eat bread.
Now there came a day when Elisha went to Shunem, and there was a woman of high position living there, who made him come in and have a meal with her. And after that, every time he went by, he went into her house for a meal.
It fell on a day, that Elisha passed to Shunem, where there was a prominent woman; and she persuaded him to eat bread. So it was, that as often as he passed by, he turned in there to eat bread.
Elisha Gives Life to a Boy One day Elisha traveled to Shunem, where a prominent woman lived. She insisted that he stop for a meal. So whenever he was passing through, he would stop in there for a meal.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Hun sa til sin mann: "Hør, jeg vet at han som stadig kommer forbi oss, er en hellig Guds mann."
10"La oss bygge et lite rom på taket og sette inn der en seng, et bord, en stol og en lampe. Når han kommer til oss, kan han ta inn der."
11En dag kom han dit, han gikk opp i rommet og la seg der.
12Han sa til Gehasi, tjeneren sin: "Kall hit denne sjunamittkvinnen." Han kalte på henne, og hun ble stående foran ham.
13Han sa til ham: "Si til henne: Du har vist oss all denne omsorgen; hva kan vi gjøre for deg? Skal jeg tale for deg til kongen eller til hærføreren?" Hun svarte: "Jeg bor blant mitt eget folk."
14Han spurte: "Hva kan da gjøres for henne?" Gehasi sa: "Hun har ingen sønn, og mannen hennes er gammel."
15Da sa han: "Kall henne!" Han kalte henne, og hun ble stående i døråpningen.
16Han sa: "Ved denne tiden neste år skal du holde en sønn i armene." Hun sa: "Nei, herre, Guds mann, ikke lyv for din tjenestekvinne."
17Kvinnen ble med barn og fødte en sønn på den tiden året etter, slik Elisja hadde sagt til henne.
18Gutten vokste til. En dag gikk han ut til sin far, til høstfolkene.
21Hun gikk opp og la ham på sengen til Guds mann, lukket døren etter ham og gikk ut.
22Hun ropte på mannen sin og sa: "Send meg, vær så snill, en av tjenerne og en eselinne! Jeg vil skynde meg til Guds mann og komme tilbake."
23Han sa: "Hvorfor vil du gå til ham i dag? Det er verken nymåne eller sabbat." Hun svarte: "Det går bra."
24Så salte hun eselinnen og sa til tjeneren: "Før dyret fram og legg i vei! Stans ikke for min skyld før jeg sier fra."
25Hun dro av sted og kom til Guds mann på Karmel. Da Guds mann fikk se henne på avstand, sa han til Gehasi, tjeneren sin: "Se, der er sjunamittkvinnen."
26"Løp henne i møte og si: Står det bra til med deg? Står det bra til med mannen din? Står det bra til med gutten?" Hun svarte: "Det går bra."
27Da hun kom til Guds mann på fjellet, grep hun om føttene hans. Gehasi gikk fram for å skyve henne bort, men Guds mann sa: "La henne være! Hun er bitter i sjelen, og Herren har skjult det for meg og ikke latt meg vite det."
7Hun kom og fortalte det til Guds mann. Han sa: "Gå og selg oljen og betal gjelden din! Du og sønnene dine kan leve av det som blir igjen."
15Da sa han: Kom hjem med meg og spis et måltid.
36Han ropte på Gehasi og sa: "Kall på sjunamittkvinnen!" Han kalte henne inn, og da hun kom til ham, sa han: "Ta sønnen din."
37Hun kom, falt ned for føttene hans og bøyde seg til jorden. Så tok hun sønnen sin og gikk ut.
38Elisja vendte tilbake til Gilgal. Det var hungersnød i landet, og profetdisiplene satt foran ham. Han sa til tjeneren sin: "Sett den store gryten over og kok en stuing for profetdisiplene."
1Elisja talte til kvinnen som han hadde vekket sønnen hennes til live, og sa: Stå opp og dra av sted, du og huset ditt, og bo som innflytter der du kan bo. For Herren har kalt fram hungersnød; den skal også komme over landet i sju år.
2Kvinnen brøt opp og gjorde som Guds mann hadde sagt; hun dro av sted med husstanden sin og slo seg ned som innflytter i filisternes land i sju år.
3Da de sju årene var gått, kom kvinnen tilbake fra filisternes land. Hun gikk for å klage for kongen over huset og marken sin.
4Mens kongen holdt samtale med Gehasi, tjeneren til Guds mann, sa han: Fortell meg, jeg ber deg, om alle de store gjerningene Elisja har gjort.
5Akkurat mens han fortalte kongen hvordan han hadde vekket en død til live, kom kvinnen som han hadde vekket sønnen hennes til live, og ropte til kongen om huset og marken sin. Da sa Gehasi: Min herre konge, dette er kvinnen, og dette er sønnen hennes som Elisja vekket til live.
6Kongen spurte kvinnen, og hun fortalte ham alt. Da satte kongen over henne en hoffmann og sa: Gi henne tilbake alt som er hennes, og all avkastningen av marken fra den dagen hun forlot landet og fram til nå.
15Hun gikk og gjorde som Elia hadde sagt. Så hadde både hun og han og huset hennes mat i lang tid.
9Bryt opp, gå til Sarepta, som hører til Sidon, og slå deg ned der. Se, jeg har pålagt en enke der å sørge for deg.
10Han brøt opp og gikk til Sarepta. Da han kom til byporten, var det der en enke som sanket ved. Han ropte til henne og sa: Vær så snill, hent litt vann til meg i et kar, så jeg får drikke.
11Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne: Vær så snill, ta også med et stykke brød i hånden.
22Hør nå også du på din tjenestekvinnes ord! La meg sette fram et stykke brød for deg, og spis, så får du styrke når du skal gå videre.
23Men han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Da trengte tjenerne hans og også kvinnen seg inn på ham, og han hørte på dem. Han reiste seg fra jorden og satte seg på sengen.
24Kvinnen hadde en gjødd kalv i huset. Hun skyndte seg og slaktet den, tok mel, knadde deigen og bakte usyret brød.
1En kvinne blant profetdisiplenes koner ropte til Elisja: "Din tjener, min mann, er død. Du vet jo at din tjener fryktet Herren. Nå kommer kreditoren for å ta mine to sønner som slaver."
2Elisja sa til henne: "Hva skal jeg gjøre for deg? Fortell meg: Hva har du i huset?" Hun svarte: "Din tjenestekvinne har ingenting i huset, bare en krukke med olje."
42En mann kom fra Baal‑Sjalisja og brakte Guds mann brød av førstegrøden: tjue byggbrød og nyhøstet korn i sekken. Han sa: "Gi det til folket, så de kan spise."
19Så vendte han tilbake med ham, og han spiste brød i huset hans og drakk vann.
26Mens Israels konge gikk forbi på muren, ropte en kvinne til ham: Hjelp, min herre konge!
17En tid etter hendte det at sønnen til kvinnen, husets frue, ble syk. Sykdommen hans ble så alvorlig at han til sist ikke pustet mer.
13Da sa Elia til henne: Vær ikke redd! Gå og gjør som du har sagt. Men lag først en liten brødkake til meg og bær den ut til meg; deretter kan du lage til for deg og din sønn.
44Så satte han det fram for dem. De spiste og fikk til overs, etter Herrens ord.
25Sannelig sier jeg dere: Det var mange enker i Israel på Elias’ tid, den gangen himmelen ble stengt i tre år og seks måneder, så det ble en stor hungersnød i hele landet.
5Den fjerde dagen sto de tidlig opp om morgenen, og han gjorde seg klar til å reise. Men jentas far sa til svigersønnen: Ta deg litt brød for å styrke deg, så kan dere siden dra.
3Men han trengte veldig på dem, så de tok av inn til ham og kom inn i huset hans. Han laget et måltid for dem og bakte usyret brød, og de spiste.
28Kongen spurte henne: Hva går det på? Hun svarte: Denne kvinnen sa til meg: Gi meg sønnen din, så spiser vi ham i dag, og i morgen skal vi spise min sønn.