1 Kongebok 17:9
Bryt opp, gå til Sarepta, som hører til Sidon, og slå deg ned der. Se, jeg har pålagt en enke der å sørge for deg.
Bryt opp, gå til Sarepta, som hører til Sidon, og slå deg ned der. Se, jeg har pålagt en enke der å sørge for deg.
Bryt opp og gå til Sarepta, som hører under Sidon, og bo der. Se, jeg har befalt en enke der å sørge for deg.
Bryt opp, gå til Sarepta som hører til Sidon, og bli der. Se, jeg har pålagt en enke der å sørge for deg.
Bryt opp og gå til Sarepta, som hører til Sidon, og bo der. Se, jeg har befalt en enke der å forsørge deg.
'Reis deg og dra til Sarepta i Sidon og bli der. Jeg har befalt en enke der å sørge for deg.'
Stå opp, gå til Sarepta i Sidons land, og bli der. Jeg har befalt en enke der å sørge for deg.
«Stå opp, gå til Sarepta som tilhører Sidon, og bo der; se, jeg har befalt en enke der å forsørge deg.»
"Stå opp, gå til Sarepta ved Sidon og bli der. Jeg har befalt en enke der å sørge for deg."
«Gå av sted til Sarepta, som hører til Sidon, og bli der. Jeg har befalt en enke der å sørge for deg.»
Reis deg og gå til Sarepta, som hører til Sidon, og bli der. Jeg har befalt en enke der å forsørge deg.
«Reis deg opp og dra til Sarefat, som tilhører Sidon, og bo der. Se, jeg har befalt en enkemor der å gi deg føde.»
Reis deg og gå til Sarepta, som hører til Sidon, og bli der. Jeg har befalt en enke der å forsørge deg.
«Stå opp, gå til Sarepta som hører til Sidon, og bli der. Se, jeg har befalt en enke der å sørge for deg.»
"Arise, go to Zarephath, which belongs to Sidon, and stay there. Look, I have commanded a widow there to provide for you."
og sa: 'Reis deg, gå til Sarepta, som hører til Sidon, og bli der. Se, jeg har befalt en enke der å forsørge deg.'
Staa op, gak til Zarepta, som er ved Zidon, og bliv der; see, jeg har budet der en Enkeqvinde, at hun skal forsørge dig.
Arise, get thee to Zarephath, which belongeth to Zidon, and dwell there: behold, I have commanded a widow woman there to sustain thee.
Stå opp og dra til Sarepta, som hører til Sidon, og bli der. Se, jeg har pålagt en enke der å gi deg mat.
Arise, go to Zarephath, which belongs to Sidon, and dwell there: behold, I have commanded a widow there to sustain you.
Arise, get thee to Zarephath, which belongeth to Zidon, and dwell there: behold, I have commanded a widow woman there to sustain thee.
Stå opp og gå til Sarepta, som hører til Sidon, og bli der. Se, jeg har befalt en enke der å sørge for deg.
'Stå opp og gå til Sarepta, som hører til Sidon, og bli der. Se, jeg har befalt en enke der å sørge for deg.'
«Gå nå til Sarepta, som hører til Sidon, og bli der. Jeg har pålagt en enke der å sørge for deg.»
Stå opp og dra til Sarepta i Sidon, og bli der. Jeg har befalt en enke der å sørge for mat til deg.
Arise, get thee to Zarephath, which belongeth to Sidon, and dwell there: behold, I have commanded a widow {H802} there to sustain thee.
Get ye vp, and go vnto Sarepta, which lieth by Sido: for there haue I commaunded a wedowe to make prouysion for the.
Vp, & get thee to Zarephath, which is in Zidon, and remaine there: beholde, I haue commanded a widow there to sustaine thee.
Up, and get thee to Zarphath, which is in Sidon, and dwell there: Beholde, I haue commaunded a wydow there to sustaine thee.
Arise, get thee to Zarephath, which [belongeth] to Zidon, and dwell there: behold, I have commanded a widow woman there to sustain thee.
Arise, get you to Zarephath, which belongs to Sidon, and dwell there: behold, I have commanded a widow there to sustain you.
`Rise, go to Zarephath, that `is' to Zidon, and thou hast dwelt there; lo, I have commanded there a widow woman to sustain thee.'
Arise, get thee to Zarephath, which belongeth to Sidon, and dwell there: behold, I have commanded a widow there to sustain thee.
Arise, get thee to Zarephath, which belongeth to Sidon, and dwell there: behold, I have commanded a widow there to sustain thee.
Up! go now to Zarephath, in Zidon, and make your living-place there; I have given orders to a widow woman there to see that you have food.
"Arise, go to Zarephath, which belongs to Sidon, and stay there. Behold, I have commanded a widow there to sustain you."
“Get up, go to Zarephath in Sidonian territory, and live there. I have already told a widow who lives there to provide for you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Han brøt opp og gikk til Sarepta. Da han kom til byporten, var det der en enke som sanket ved. Han ropte til henne og sa: Vær så snill, hent litt vann til meg i et kar, så jeg får drikke.
11Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne: Vær så snill, ta også med et stykke brød i hånden.
12Hun sa: Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke noe brød; bare en håndfull mel i krukken og litt olje i kannen. Nå sanker jeg to vedpinner; så går jeg hjem og lager det til for meg og min sønn. Vi skal spise det og så dø.
13Da sa Elia til henne: Vær ikke redd! Gå og gjør som du har sagt. Men lag først en liten brødkake til meg og bær den ut til meg; deretter kan du lage til for deg og din sønn.
14For så sier Herren, Israels Gud: Melkrukken skal ikke tømmes og oljekannen ikke bli tom før den dagen Herren lar det regne over jorden.
15Hun gikk og gjorde som Elia hadde sagt. Så hadde både hun og han og huset hennes mat i lang tid.
16Melkrukken ble ikke tømt, og oljekannen ble ikke tom, slik Herren hadde sagt ved Elia.
17En tid etter hendte det at sønnen til kvinnen, husets frue, ble syk. Sykdommen hans ble så alvorlig at han til sist ikke pustet mer.
18Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, Guds mann? Er du kommet til meg for å minne om min skyld og la min sønn dø?
19Han sa til henne: Gi meg sønnen din! Han tok ham ut av fanget hennes, bar ham opp i loftskammeret der han bodde, og la ham på sengen sin.
20Så ropte han til Herren og sa: Herre, min Gud, vil du også gjøre ondt mot enken som jeg bor hos, så du lar sønnen hennes dø?
1Elia fra Tisjbe blant innbyggerne i Gilead sa til Akab: Så sant Herren lever, Israels Gud, han som jeg tjener: I disse årene skal det ikke komme dugg eller regn uten etter mitt ord.
2Da kom Herrens ord til ham:
3Gå herfra, vend deg østover og gjem deg ved bekken Krit, som er øst for Jordan.
4Der skal du drikke av bekken, og jeg har pålagt ravnene å sørge for deg der.
5Han gikk og gjorde etter Herrens ord. Han gikk og slo seg ned ved bekken Krit, som er øst for Jordan.
6Ravnene brakte ham brød og kjøtt om morgenen og brød og kjøtt om kvelden, og han drakk av bekken.
7En tid etter tørket bekken inn, for det var ikke kommet regn i landet.
8Da kom Herrens ord til ham:
1Elisja talte til kvinnen som han hadde vekket sønnen hennes til live, og sa: Stå opp og dra av sted, du og huset ditt, og bo som innflytter der du kan bo. For Herren har kalt fram hungersnød; den skal også komme over landet i sju år.
2Kvinnen brøt opp og gjorde som Guds mann hadde sagt; hun dro av sted med husstanden sin og slo seg ned som innflytter i filisternes land i sju år.
25Sannelig sier jeg dere: Det var mange enker i Israel på Elias’ tid, den gangen himmelen ble stengt i tre år og seks måneder, så det ble en stor hungersnød i hele landet.
26Likevel ble Elia ikke sendt til noen av dem, men til en enke i Sarepta i Sidon.
17Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe:
18Stå opp, gå ned og møt Akab, Israels konge i Samaria. Se, han er i Nabots vinmark; dit har han gått ned for å ta den i besittelse.
1En kvinne blant profetdisiplenes koner ropte til Elisja: "Din tjener, min mann, er død. Du vet jo at din tjener fryktet Herren. Nå kommer kreditoren for å ta mine to sønner som slaver."
2Elisja sa til henne: "Hva skal jeg gjøre for deg? Fortell meg: Hva har du i huset?" Hun svarte: "Din tjenestekvinne har ingenting i huset, bare en krukke med olje."
3Da sa han: "Gå og lån deg kar ute fra alle naboene dine, tomme kar; ta ikke for få."
7Hun kom og fortalte det til Guds mann. Han sa: "Gå og selg oljen og betal gjelden din! Du og sønnene dine kan leve av det som blir igjen."
8En dag kom Elisja til Sjunem. Der bodde en velstående kvinne; hun nødet ham til å komme og spise. Hver gang han kom forbi, stanset han der for å spise.
8Da sto han opp, spiste og drakk. Og ved kraften i den maten gikk han i førti dager og førti netter til Guds fjell, Horeb.
9Der gikk han inn i en hule og overnattet der. Da kom Herrens ord til ham: «Hva gjør du her, Elia?»
23Elia tok gutten, bar ham ned fra loftskammeret til huset og ga ham til moren. Elia sa: Se, sønnen din lever.
24Da sa kvinnen til Elia: Nå vet jeg at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.
2Elia gikk for å vise seg for Akab. Hungersnøden var hard i Samaria.
11Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her!
12Men når jeg går fra deg, kan Herrens Ånd bære deg bort til et sted jeg ikke kjenner. Kommer jeg så og forteller Akab det, og han ikke finner deg, dreper han meg, enda jeg, din tjener, har fryktet Herren fra min ungdom av.
13Er det ikke blitt fortalt min herre hva jeg gjorde da Jesabel drepte Herrens profeter? Jeg skjulte hundre av Herrens profeter, femti i hver hule, og forsørget dem med brød og vann.
25Hun dro av sted og kom til Guds mann på Karmel. Da Guds mann fikk se henne på avstand, sa han til Gehasi, tjeneren sin: "Se, der er sjunamittkvinnen."
15Da sa han: Kom hjem med meg og spis et måltid.
3Da talte Herrens engel til Elia fra Tisjbe: Stå opp, gå og møt sendebudene fra kongen i Samaria, og si til dem: Er det fordi det ikke er noen Gud i Israel at dere går for å spørre Baal-Sebub, guden i Ekron?
4Derfor sier Herren: Sengen du har gått opp i, skal du ikke komme ned fra; du skal dø. Så gikk Elia.
28Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe:
1Elisa, profeten, kalte til seg en av profetsønnene og sa til ham: Bind beltet om livet, ta denne oljeflasken i hånden og gå til Ramot i Gilead.
2Når du kommer dit, skal du se etter Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimsi. Gå inn, få ham til å reise seg bort fra sine menn og før ham inn i det innerste rommet.
30Guttens mor sa: "Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke." Da sto han opp og fulgte etter henne.
23Han sa: "Hvorfor vil du gå til ham i dag? Det er verken nymåne eller sabbat." Hun svarte: "Det går bra."
15Da sa han: "Kall henne!" Han kalte henne, og hun ble stående i døråpningen.
3Hun sa til sin husfrue: "Om bare min herre var hos profeten i Samaria! Da ville han ta bort hudsykdommen hans."
13Han sa til ham: "Si til henne: Du har vist oss all denne omsorgen; hva kan vi gjøre for deg? Skal jeg tale for deg til kongen eller til hærføreren?" Hun svarte: "Jeg bor blant mitt eget folk."