1 Kongebok 18:2
Elia gikk for å vise seg for Akab. Hungersnøden var hard i Samaria.
Elia gikk for å vise seg for Akab. Hungersnøden var hard i Samaria.
Elia gikk av sted for å vise seg for Ahab. Det var en hard hungersnød i Samaria.
Da gikk Elia for å vise seg for Ahab. Hungersnøden var hard i Samaria.
Elia gikk for å vise seg for Akab. Hungersnøden var stor i Samaria.
Så dro Elia av sted for å vise seg for Akab. Det var en alvorlig hungersnød i Samaria.
Elia gikk for å vise seg for Akab. Det var en stor hunger i Samaria.
Og Elias gikk for å vise seg for Ahab. Og det var en alvorlig hungersnød i Samaria.
Så dro Elia av sted for å møte Akab. Hungersnøden var alvorlig i Samaria.
Og Elia gikk for å vise seg for Akab. Hungersnøden var stor i Samaria.
Og Elia gikk for å vise seg for Akab. Det var en stor hungersnød i Samaria.
Elias gikk for å vise seg for Ahab, og det var en alvorlig hungersnød i Samaria.
Og Elia gikk for å vise seg for Akab. Det var en stor hungersnød i Samaria.
Så gikk Elia for å vise seg for Akab. Hungersnøden var hard i Samaria.
So Elijah went to appear before Ahab. The famine in Samaria was severe.
Elia gikk for å vise seg for Akab. Nå var hungersnøden sterk i Samaria.
Og Elias gik at lade sig see for Achab; og Hungeren var svar i Samaria.
And Elijah went to shew himself unto Ahab. And there was a sore famine in Samaria.
Da gikk Elia for å vise seg for Akab. Det var en alvorlig hungersnød i Samaria.
And Elijah went to show himself to Ahab. And there was a severe famine in Samaria.
And Elijah went to shew himself unto Ahab. And there was a sore famine in Samaria.
Elia dro for å vise seg for Akab. Hungersnøden var stor i Samaria.
Og Elia gikk for å vise seg for Akab. Hungersnøden var alvorlig i Samaria,
Elia gikk for å vise seg for Akab. Hungersnøden var stor i Samaria.
Da gikk Elia for å vise seg for Akab. Det var stor mangel på mat i Samaria.
And Elias wente to shewe him selfe vnto Achab. But there was a greate derth i Samaria.
And Eliiah went to shew himselfe vnto Ahab, and there was a great famine in Samaria.
And Elias went to shewe him selfe vnto Ahab: and there was a great famishment in Samaria.
And Elijah went to shew himself unto Ahab. And [there was] a sore famine in Samaria.
Elijah went to show himself to Ahab. The famine was sore in Samaria.
and Elijah goeth to appear unto Ahab. And the famine is severe in Samaria,
And Elijah went to show himself unto Ahab. And the famine was sore in Samaria.
And Elijah went to show himself unto Ahab. And the famine was sore in Samaria.
So Elijah went to let Ahab see him. Now there was no food to be had in Samaria.
Elijah went to show himself to Ahab. The famine was severe in Samaria.
So Elijah went to make an appearance before Ahab.Now the famine was severe in Samaria.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1En lang tid etter kom Herrens ord til Elia i det tredje året: Gå og vis deg for Akab, så vil jeg sende regn over landet.
11Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her!
12Men når jeg går fra deg, kan Herrens Ånd bære deg bort til et sted jeg ikke kjenner. Kommer jeg så og forteller Akab det, og han ikke finner deg, dreper han meg, enda jeg, din tjener, har fryktet Herren fra min ungdom av.
13Er det ikke blitt fortalt min herre hva jeg gjorde da Jesabel drepte Herrens profeter? Jeg skjulte hundre av Herrens profeter, femti i hver hule, og forsørget dem med brød og vann.
14Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her! – så dreper han meg.
15Elia sa: Så sant Herren, Allhærs Gud, lever, han som jeg står for: I dag skal jeg vise meg for ham.
16Da gikk Obadja for å møte Akab og fortalte det for ham, og Akab gikk for å møte Elia.
17Da Akab fikk se Elia, sa han til ham: Er det du som fører Israel i ulykke?
41Elia sa til Akab: Gå opp, spis og drikk, for jeg hører lyden av styrtregn.
42Akab gikk opp for å spise og drikke. Men Elia gikk opp til toppen av Karmel; der bøyde han seg mot jorden og la ansiktet mellom knærne.
43Han sa til tjeneren sin: Gå opp, se ut mot havet! Han gikk opp, så og sa: Det er ingenting. Han sa: Gå tilbake sju ganger.
44Den sjuende gangen sa han: Se, en liten sky, så stor som en manns hånd, stiger opp av havet. Da sa han: Gå opp og si til Akab: Spenn for og dra ned, så ikke regnet stanser deg!
45Imens ble himmelen mørk av skyer og vind, og det kom et stort regn. Akab steg opp i vognen og kjørte til Jisreel.
46Herrens hånd kom over Elia; han bandt opp kjortelen om livet og løp foran Akab helt til han kom til Jisreel.
27Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine og tok sekkestrie på kroppen; han fastet, lå i sekkestrie og gikk stille og rolig.
28Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe:
1Elia fra Tisjbe blant innbyggerne i Gilead sa til Akab: Så sant Herren lever, Israels Gud, han som jeg tjener: I disse årene skal det ikke komme dugg eller regn uten etter mitt ord.
2Da kom Herrens ord til ham:
7En tid etter tørket bekken inn, for det var ikke kommet regn i landet.
8Da kom Herrens ord til ham:
9Bryt opp, gå til Sarepta, som hører til Sidon, og slå deg ned der. Se, jeg har pålagt en enke der å sørge for deg.
3Akab kalte til seg Obadja, som hadde tilsyn med palasset. Obadja fryktet Herren svært.
4Da Jesabel utryddet Herrens profeter, tok Obadja hundre profeter og skjulte dem, femti i hver hule, og forsynte dem med brød og vann.
5Akab sa til Obadja: Gå gjennom landet til alle vannkilder og alle bekkene! Kanskje finner vi gress, så vi kan holde hester og muldyr i live og ikke miste noe av buskapen.
6Så delte de landet mellom seg for å dra gjennom det. Akab gikk den ene veien alene, og Obadja gikk den andre veien alene.
7Mens Obadja var på veien, se, da kom Elia ham i møte. Han kjente ham igjen, falt ned på sitt ansikt og sa: Er det du, min herre Elia?
8Han sa: Det er meg. Gå og si til din herre: Se, Elia er her.
9Han sa: Hva har jeg syndet, siden du vil overgi din tjener i Akabs hånd, så han dreper meg?
17Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe:
18Stå opp, gå ned og møt Akab, Israels konge i Samaria. Se, han er i Nabots vinmark; dit har han gått ned for å ta den i besittelse.
2Etter noen år dro han ned til Akab i Samaria. Akab slaktet for ham og for folket som var med ham en mengde småfe og storfe, og han lokket ham til å dra opp mot Ramot i Gilead.
20Akab sendte bud til alle israelittene og samlet profetene på Karmelfjellet.
1Elisja talte til kvinnen som han hadde vekket sønnen hennes til live, og sa: Stå opp og dra av sted, du og huset ditt, og bo som innflytter der du kan bo. For Herren har kalt fram hungersnød; den skal også komme over landet i sju år.
25Sannelig sier jeg dere: Det var mange enker i Israel på Elias’ tid, den gangen himmelen ble stengt i tre år og seks måneder, så det ble en stor hungersnød i hele landet.
15Da sa Herrens engel til Elia: Gå ned med ham; vær ikke redd for ham. Han reiste seg og gikk ned med ham til kongen.
8Da sto han opp, spiste og drakk. Og ved kraften i den maten gikk han i førti dager og førti netter til Guds fjell, Horeb.
9Der gikk han inn i en hule og overnattet der. Da kom Herrens ord til ham: «Hva gjør du her, Elia?»
3Da talte Herrens engel til Elia fra Tisjbe: Stå opp, gå og møt sendebudene fra kongen i Samaria, og si til dem: Er det fordi det ikke er noen Gud i Israel at dere går for å spørre Baal-Sebub, guden i Ekron?
13Da sa Elia til henne: Vær ikke redd! Gå og gjør som du har sagt. Men lag først en liten brødkake til meg og bær den ut til meg; deretter kan du lage til for deg og din sønn.
24Senere hendte det at Ben-Hadad, kongen i Aram, samlet hele hæren sin. Han dro opp og beleiret Samaria.
15Hun gikk og gjorde som Elia hadde sagt. Så hadde både hun og han og huset hennes mat i lang tid.
25Derfra gikk han til Karmel, og derfra vendte han tilbake til Samaria.
13Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen, gikk ut og stilte seg i inngangen til hulen. Og se, en røst kom til ham og sa: «Hva gjør du her, Elia?»
13Da kom en profet bort til Ahab, Israels konge, og sa: "Så sier Herren: Har du sett hele denne store hopen? Se, i dag gir jeg den i din hånd, og da skal du kjenne at jeg er Herren."
36Ved tiden for grødeofferet trådte profeten Elia fram og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud! La det i dag bli kjent at du er Gud i Israel, at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette på ditt ord.
1Hungersnøden var hard i landet.
3Da ble han redd; han brøt opp og flyktet for livet. Han kom til Beersjeba i Juda, og der lot han tjeneren sin bli igjen.
9Han sendte en kaptein over femti med hans femti til ham. Kapteinen gikk opp til ham, og se, han satt på toppen av fjellet. Han sa til ham: Guds mann, kongen sier: Kom ned!
1Akab fortalte Jesabel alt det Elia hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverd.
1Da Herren skulle ta Elia opp til himmelen i en virvelvind, gikk Elia og Elisja fra Gilgal.