1 Kongebok 19:3
Da ble han redd; han brøt opp og flyktet for livet. Han kom til Beersjeba i Juda, og der lot han tjeneren sin bli igjen.
Da ble han redd; han brøt opp og flyktet for livet. Han kom til Beersjeba i Juda, og der lot han tjeneren sin bli igjen.
Da han så det, brøt han opp og flyktet for livet. Han kom til Beersjeba, som hører til Juda, og lot tjeneren sin bli igjen der.
Da ble han redd; han brøt opp og flyktet for å berge livet. Han kom til Beersjeba i Juda og lot tjeneren sin bli igjen der.
Da han sa det, brøt han opp og gikk for å berge livet. Han kom til Beer-Sjeba, som hører til Juda, og lot sin tjener bli igjen der.
Elia ble redd og flyktet for sitt liv. Han kom til Beersheba i Juda og lot sin tjener bli igjen der.
Da han så dette, sto han opp og flyktet for sitt liv. Han kom til Beersheba i Juda og lot sin tjener bli der.
Og da han så dette, sto han opp og flyktet for livet sitt og kom til Beersheba, som tilhørte Juda, og han lot sin tjener bli der.
Da Elias så dette, reiste han seg og flyktet for livet. Han kom til Beersheba i Juda, og der lot han sin tjener bli igjen.
Da ble Elia redd, reiste seg og dro for å berge livet, og han kom til Be’er-Sheva i Juda, hvor han lot tjeneren være igjen.
Da han så dette, reiste han seg og flyktet for livet, og kom til Beersheba i Juda, hvor han etterlot tjeneren sin.
Da han fikk høre dette, reiste han seg og flyktet for livet, og kom til Beersheba, som tilhørte Juda, og han lot tjeneren sin bli igjen der.
Da han så dette, reiste han seg og flyktet for livet, og kom til Beersheba i Juda, hvor han etterlot tjeneren sin.
Da ble Elias redd og rømte for livet til Beersheba i Juda. Der forlot han sin tjener.
Elijah was afraid and ran for his life. When he came to Beersheba in Judah, he left his servant there.
Elia ble redd, stod opp og flyktet for sitt liv. Han kom til Beersjeba i Juda, og der lot han tjeneren sin bli igjen.
Der han det saae, da stod han op og gik for (at redde) sit Liv, og kom til Beershaba, som hører til Juda, og han lod sin Dreng blive der.
And when he saw that, he arose, and went for his life, and came to Beer-sheba, which belongeth to Judah, and left his servant there.
Da Elia så dette, sto han opp og flyktet for sitt liv, og kom til Be’er-Sjeva i Juda, og lot sin tjener bli der.
And when he saw that, he arose, and ran for his life, and came to Beersheba, which belongs to Judah, and left his servant there.
And when he saw that, he arose, and went for his life, and came to Beersheba, which belongeth to Judah, and left his servant there.
Da han så dette, sto han opp og flyktet for livet, og kom til Beersheba som hører til Juda, og lot sin tjener bli der.
Elia ble redd og flyktet for sitt liv. Han kom til Beer-Sheba i Juda og lot tjenestegutten bli der.
Da han så det, sto han opp og flyktet for livet og kom til Beer-Seba, som tilhører Juda, og der lot han sin tjener bli igjen.
Han reiste seg, redd for sitt liv, og flyktet til Beersheba i Juda, hvor han forlot tjeneren sin.
And when he saw that, he arose, and went for his life, and came to Beer-sheba, which belongeth to Judah, and left his servant there.
Then was he afrayed, & gat him vp, & wente where he wolde, & came vnto Berseba in Iuda, and lefte his lad there.
When he sawe that, he arose, and went for his life, and came to Beer-sheba, which is in Iudah, and left his seruant there.
When he sawe that, he arose, and went for his life, and came to Beerseba in Iuda, and left his seruaunt there.
And when he saw [that], he arose, and went for his life, and came to Beersheba, which [belongeth] to Judah, and left his servant there.
When he saw that, he arose, and went for his life, and came to Beersheba, which belongs to Judah, and left his servant there.
And he feareth, and riseth, and goeth for his life, and cometh in to Beer-Sheba, that `is' Judah's, and leaveth his young man there,
And when he saw that, he arose, and went for his life, and came to Beer-sheba, which belongeth to Judah, and left his servant there.
And when he saw that, he arose, and went for his life, and came to Beer-sheba, which belongeth to Judah, and left his servant there.
And he got up, fearing for his life, and went in flight, and came to Beer-sheba in Judah, parting there from his servant;
When he saw that, he arose, and went for his life, and came to Beersheba, which belongs to Judah, and left his servant there.
Elijah was afraid, so he got up and fled for his life to Beer Sheba in Judah. He left his servant there,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Selv gikk han en dagsreise ut i ørkenen. Han kom og satte seg under en gyvelbusk, ønsket seg døden og sa: «Det er nok. Nå, Herre, ta livet mitt! For jeg er ikke bedre enn fedrene mine.»
5Så la han seg og sov under gyvelbusken. Men se, en engel rørte ved ham og sa: «Stå opp og spis.»
6Han så opp, og se: Ved hodet hans lå en brødkake bakt på varme steiner og en krukke med vann. Han spiste og drakk og la seg ned igjen.
8Da sto han opp, spiste og drakk. Og ved kraften i den maten gikk han i førti dager og førti netter til Guds fjell, Horeb.
9Der gikk han inn i en hule og overnattet der. Da kom Herrens ord til ham: «Hva gjør du her, Elia?»
10Han svarte: «Jeg har vært brennende nidkjær for Herren, hærskarenes Gud. For israelittene har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverd. Jeg alene er igjen, og de står meg etter livet for å ta det.»
11Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her!
12Men når jeg går fra deg, kan Herrens Ånd bære deg bort til et sted jeg ikke kjenner. Kommer jeg så og forteller Akab det, og han ikke finner deg, dreper han meg, enda jeg, din tjener, har fryktet Herren fra min ungdom av.
13Er det ikke blitt fortalt min herre hva jeg gjorde da Jesabel drepte Herrens profeter? Jeg skjulte hundre av Herrens profeter, femti i hver hule, og forsørget dem med brød og vann.
14Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her! – så dreper han meg.
1Akab fortalte Jesabel alt det Elia hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverd.
2Da sendte Jesabel et bud til Elia og sa: «Så må gudene gjøre med meg og enda mer, om jeg ikke i morgen på denne tid gjør livet ditt som livet til en av dem.»
4Derfor sier Herren: Sengen du har gått opp i, skal du ikke komme ned fra; du skal dø. Så gikk Elia.
9Han sa: Hva har jeg syndet, siden du vil overgi din tjener i Akabs hånd, så han dreper meg?
15Da sa Herrens engel til Elia: Gå ned med ham; vær ikke redd for ham. Han reiste seg og gikk ned med ham til kongen.
42Akab gikk opp for å spise og drikke. Men Elia gikk opp til toppen av Karmel; der bøyde han seg mot jorden og la ansiktet mellom knærne.
43Han sa til tjeneren sin: Gå opp, se ut mot havet! Han gikk opp, så og sa: Det er ingenting. Han sa: Gå tilbake sju ganger.
23Derfra dro han opp til Beersjeba.
45Imens ble himmelen mørk av skyer og vind, og det kom et stort regn. Akab steg opp i vognen og kjørte til Jisreel.
46Herrens hånd kom over Elia; han bandt opp kjortelen om livet og løp foran Akab helt til han kom til Jisreel.
13Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen, gikk ut og stilte seg i inngangen til hulen. Og se, en røst kom til ham og sa: «Hva gjør du her, Elia?»
14Han svarte: «Jeg har vært brennende nidkjær for Herren, hærskarenes Gud. For israelittene har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverd. Jeg alene er igjen, og de står meg etter livet for å ta det.»
13Igjen sendte han en tredje kaptein over femti, med hans femti. Den tredje kapteinen gikk opp, kom og falt på kne for Elia og bønnfalt ham og sa: Guds mann, måtte mitt liv og livet til disse dine tjenere, femti mann, være verdifullt i dine øyne.
2Elia sa til Elisja: "Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Betel." Men Elisja sa: "Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke." Så gikk de ned til Betel.
12Han brøt opp og dro av sted og reiste mot Samaria; på veien kom han til Saueklippernes hus.
19Så vendte Abraham tilbake til tjenerne sine. De brøt opp og dro sammen til Beersjeba. Abraham ble boende i Beersjeba.
4Elia sa til ham: "Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jeriko." Men han sa: "Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke." Så kom de til Jeriko.
20Da forlot han oksene, løp etter Elia og sa: «La meg først få kysse min far og min mor farvel; så vil jeg følge deg.» Han sa til ham: «Gå tilbake! For hva har jeg gjort deg?»
21Så vendte han tilbake fra ham, tok et par okser og slaktet dem. Med plogutstyret kokte han kjøttet og ga det til folket, og de spiste. Siden sto han opp, fulgte Elia og tjente ham.
21Jotam flyktet; han rømte og dro til Beer. Der ble han, av frykt for Abimelek, sin bror.
2Da kom Herrens ord til ham:
3Gå herfra, vend deg østover og gjem deg ved bekken Krit, som er øst for Jordan.
2Elia gikk for å vise seg for Akab. Hungersnøden var hard i Samaria.
9Han sendte en kaptein over femti med hans femti til ham. Kapteinen gikk opp til ham, og se, han satt på toppen av fjellet. Han sa til ham: Guds mann, kongen sier: Kom ned!
16Da gikk Obadja for å møte Akab og fortalte det for ham, og Akab gikk for å møte Elia.
25Derfra gikk han til Karmel, og derfra vendte han tilbake til Samaria.
40Men mens din tjener holdt på her og der, var han borte." Da sa Israels konge til ham: "Så lyder dommen din: Du har selv avsagt den."
6Elia sa til ham: "Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jordan." Men han sa: "Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke." Så gikk de videre, begge to.
16De sa til ham: "Se, vi har hos dine tjenere femti sterke menn. La dem gå og lete etter din herre; for kanskje Herrens ånd har løftet ham opp og kastet ham på et av fjellene eller i en av dalene." Men han sa: "Nei, dere skal ikke sende noen."
1Så brøt Israel opp med alt han eide. Han kom til Beersjeba og bar fram slaktoffer til sin far Isaks Gud.
7Mens Obadja var på veien, se, da kom Elia ham i møte. Han kjente ham igjen, falt ned på sitt ansikt og sa: Er det du, min herre Elia?
11Da de var nær Jebus, var dagen gått langt ned. Tjeneren sa til sin herre: Kom, la oss ta av og gå inn i denne jebusittiske byen og overnatte der.
17Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe:
8Da kom Herrens ord til ham:
28Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe:
5Han gikk og gjorde etter Herrens ord. Han gikk og slo seg ned ved bekken Krit, som er øst for Jordan.
13Han sa til tjeneren: Kom, la oss nærme oss et av disse stedene og overnatte i Gibea eller i Rama.
14Han dro etter Guds mann og fant ham sittende under et eiketre. Han sa til ham: Er du Guds mann som kom fra Juda? Han svarte: Det er jeg.