1 Kongebok 19:4
Selv gikk han en dagsreise ut i ørkenen. Han kom og satte seg under en gyvelbusk, ønsket seg døden og sa: «Det er nok. Nå, Herre, ta livet mitt! For jeg er ikke bedre enn fedrene mine.»
Selv gikk han en dagsreise ut i ørkenen. Han kom og satte seg under en gyvelbusk, ønsket seg døden og sa: «Det er nok. Nå, Herre, ta livet mitt! For jeg er ikke bedre enn fedrene mine.»
Men selv gikk han en dagsreise inn i ørkenen. Der kom han og satte seg under en gyvelbusk. Han ba om å få dø og sa: Det er nok. Nå, Herre, ta mitt liv, for jeg er ikke bedre enn fedrene mine.
Selv gikk han en dagsreise ut i ørkenen. Der satte han seg under en gyvelbusk og ba om å få dø. Han sa: 'Nå er det nok, Herre! Ta mitt liv, for jeg er ikke bedre enn fedrene mine.'
Selv gikk han en dagsreise ut i odemarken. Han kom og satte seg under en gyvelbusk og ønsket seg døden og sa: Det er nok! Ta mitt liv, HERRE, for jeg er ikke bedre enn mine fedre.
Så la han seg ned under gyvelbusken og ønsket at han skulle dø. Han sa: 'Nå er det nok, Herre. Ta livet mitt, for jeg er ikke bedre enn mine forfedre.'
Men selv vandret han en dagsreise inn i ørkenen. Han satte seg under en gyvelbusk og ba om å få dø: «Det er nok, Herre! Ta nå mitt liv, for jeg er ikke bedre enn mine fedre.»
Men han gikk selv en dags reise inn i ørkenen og kom og satte seg ned under et enebærtre; og han ba om at han måtte dø og sa: «Det er nok; nå, O HERRE, ta mitt liv, for jeg er ikke bedre enn mine fedre.»
Deretter gikk han en dagsreise inn i ørkenen. Han satte seg under en gyvelbusk og ba om å få dø. Han sa: Det er nok nå, Herre! Ta mitt liv, for jeg er ikke bedre enn mine fedre.
Så gikk han en dagsreise ut i ørkenen. Der satte han seg under en gyvelbusk og ba om å få dø. Han sa: "Det er nok nå, Herre; ta mitt liv, for jeg er ikke bedre enn mine fedre."
Men han selv dro en dagsreise inn i ørkenen, hvor han satte seg under en gyvelbusk og ønsket seg selv død. Han sa: "Det er nok. Nå, Herre, ta mitt liv, for jeg er ikke bedre enn mine fedre."
Han vandret imidlertid en dagsreise inn i ørkenen, og kom til et sted hvor han satte seg under et enbusktre. Der ba han om å få dø og sa: «Nok er nok; nå, Herre, ta mitt liv, for jeg er ikke bedre enn mine fedre.»
Men han selv dro en dagsreise inn i ørkenen, hvor han satte seg under en gyvelbusk og ønsket seg selv død. Han sa: "Det er nok. Nå, Herre, ta mitt liv, for jeg er ikke bedre enn mine fedre."
Han dro en dagsreise ut i ørkenen og satte seg under en gyvelbusk. Han ba om å få dø, og sa: «Det er nok nå, Herre. Ta mitt liv, for jeg er ikke bedre enn mine fedre.»
He went a day's journey into the wilderness. He came to a broom tree, sat under it, and prayed that he might die. 'Enough, LORD,' he said. 'Take my life, for I am no better than my ancestors.'
Han gikk videre en dagsreise ut i ørkenen, satte seg under en gyvelbusk og bad om å få dø. Han sa: «Nå er det nok, Herre! Ta mitt liv, for jeg er ikke bedre enn fedrene mine.»
Og han gik selv i Ørken en Dags Reise, og kom og satte sig under et Enebærtræ; og han bad, at hans Sjæl maatte døe, og sagde: Det er nok, tag nu min Sjæl, Herre! thi jeg er ikke bedre end mine Fædre.
But he himself went a day's journey into the wilderness, and came and sat down under a juniper tree: and he requested for himself that he might die; and said, It is enough; now, O LORD, take away my life; for I am not better than my fathers.
Men han selv gikk en dagsreise ut i ørkenen, og satte seg under en gyvelbusk. Der ba han om å få dø og sa: Nå er det nok, HERRE. Ta mitt liv, for jeg er ikke bedre enn mine fedre.
But he himself went a day's journey into the wilderness, and came and sat down under a juniper tree, and he requested for himself that he might die, and said, It is enough; now, O LORD, take away my life, for I am not better than my ancestors.
But he himself went a day's journey into the wilderness, and came and sat down under a juniper tree: and he requested for himself that he might die; and said, It is enough; now, O LORD, take away my life; for I am not better than my fathers.
Men han selv gikk en dagsreise inn i ødemarken, og satte seg under en gyvelbusk, og ba om å få dø. Han sa: "Det er nok; nå, Herre, ta livet mitt, for jeg er ikke bedre enn fedrene mine."
Men selv gikk han en dagsreise ut i ørkenen. Der satte han seg under en gyvelbusk og ønsket å dø. Han sa: 'Nå er det nok, Herre! Ta mitt liv, for jeg er ikke bedre enn mine fedre.'
Men han selv gikk en dagsreise ut i ørkenen, og han satte seg under en gyvelbusk og ba om å få dø og sa: Det er nok; ta nå mitt liv, Herre, for jeg er ikke bedre enn mine fedre.
Han selv fortsatte en dagsreise inn i ødemarken, satte seg under en gyvelbusk og ønsket å dø. Han sa: Det er nok nå, Herre, ta mitt liv, for jeg er ikke bedre enn fedrene mine.
But he him selfe wente a daies iourney in to ye wyldernes, & came in, & sat him downe vnder a Iuniper tre, & wy?shed vnto his soule yt he mighte dye, & sayde: It is now ynough LORDE, take my soule, for I am no better then my fathers.
But he went a dayes iourney into the wildernesse, and came and sate downe vnder a iuniper tree, and desired that he might die, and sayde, It is now ynough: O Lord, take my soule, for I am no better then my fathers.
But he him selfe went a dayes iourney into the wildernesse, and came and sat downe vnder a Iuniper tree, and desired for his soule that he might dye, and sayde: It is nowe enough O Lorde, take my soule, for I am not better then my fathers.
But he himself went a day's journey into the wilderness, and came and sat down under a juniper tree: and he requested for himself that he might die; and said, It is enough; now, O LORD, take away my life; for I [am] not better than my fathers.
But he himself went a day's journey into the wilderness, and came and sat down under a juniper tree: and he requested for himself that he might die, and said, It is enough; now, O Yahweh, take away my life; for I am not better than my fathers.
and he himself hath gone into the wilderness a day's Journey, and cometh and sitteth under a certain retem-tree, and desireth his soul to die, and saith, `Enough, now, O Jehovah, take my soul, for I `am' not better than my fathers.'
But he himself went a day's journey into the wilderness, and came and sat down under a juniper-tree: and he requested for himself that he might die, and said, It is enough; now, O Jehovah, take away my life; for I am not better than my fathers.
But he himself went a day's journey into the wilderness, and came and sat down under a juniper-tree: and he requested for himself that he might die, and said, It is enough; now, O Jehovah, take away my life; for I am not better than my fathers.
While he himself went a day's journey into the waste land, and took a seat under a broom-plant, desiring for himself only death; for he said, It is enough: now, O Lord, take away my life, for I am no better than my fathers.
But he himself went a day's journey into the wilderness, and came and sat down under a juniper tree: and he requested for himself that he might die, and said, "It is enough. Now, O Yahweh, take away my life; for I am not better than my fathers."
while he went a day’s journey into the wilderness. He went and sat down under a shrub and asked the LORD to take his life:“I’ve had enough! Now, O LORD, take my life. After all, I’m no better than my ancestors.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Så la han seg og sov under gyvelbusken. Men se, en engel rørte ved ham og sa: «Stå opp og spis.»
6Han så opp, og se: Ved hodet hans lå en brødkake bakt på varme steiner og en krukke med vann. Han spiste og drakk og la seg ned igjen.
7Herrens engel kom igjen for andre gang, rørte ved ham og sa: «Stå opp og spis, for veien er for lang for deg.»
8Da sto han opp, spiste og drakk. Og ved kraften i den maten gikk han i førti dager og førti netter til Guds fjell, Horeb.
9Der gikk han inn i en hule og overnattet der. Da kom Herrens ord til ham: «Hva gjør du her, Elia?»
10Han svarte: «Jeg har vært brennende nidkjær for Herren, hærskarenes Gud. For israelittene har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverd. Jeg alene er igjen, og de står meg etter livet for å ta det.»
2Da sendte Jesabel et bud til Elia og sa: «Så må gudene gjøre med meg og enda mer, om jeg ikke i morgen på denne tid gjør livet ditt som livet til en av dem.»
3Da ble han redd; han brøt opp og flyktet for livet. Han kom til Beersjeba i Juda, og der lot han tjeneren sin bli igjen.
3Og nå, Herre, ta livet mitt fra meg, for det er bedre for meg å dø enn å leve.
4Da sa Herren: Har du grunn til å være sint?
9Han sa: Hva har jeg syndet, siden du vil overgi din tjener i Akabs hånd, så han dreper meg?
9Da sa han til meg: Kom hit og ta livet av meg, for dødsangsten har grepet meg, enda er livet i meg.
8Da solen steg opp, sendte Gud en brennende østavind. Solen slo ned på Jonas hode, og han besvimte. Han ba om å få dø og sa: Det er bedre for meg å dø enn å leve.
15Hvis det er slik du vil gjøre mot meg, så drep meg heller straks, om jeg har funnet nåde i dine øyne, så jeg slipper å se min ulykkes nød.
13Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen, gikk ut og stilte seg i inngangen til hulen. Og se, en røst kom til ham og sa: «Hva gjør du her, Elia?»
14Han svarte: «Jeg har vært brennende nidkjær for Herren, hærskarenes Gud. For israelittene har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverd. Jeg alene er igjen, og de står meg etter livet for å ta det.»
18Han ble svært tørst og ropte til Herren: Du har gitt din tjener denne store frelse. Skal jeg nå dø av tørst og falle i hendene på de uomskårne?
19Da kløv Gud hulningen som er ved Lehi, og vann strømmet ut av den. Han drakk, og ånden hans kom tilbake, og han livnet til. Derfor kalte han kilden En-Hakkore, som er ved Lehi, den dag i dag.
3Herre, dine profeter har de drept, og dine altere har de revet ned. Jeg er blitt alene tilbake, og de står meg etter livet.
20Så ropte han til Herren og sa: Herre, min Gud, vil du også gjøre ondt mot enken som jeg bor hos, så du lar sønnen hennes dø?
4Derfor sier Herren: Sengen du har gått opp i, skal du ikke komme ned fra; du skal dø. Så gikk Elia.
42Akab gikk opp for å spise og drikke. Men Elia gikk opp til toppen av Karmel; der bøyde han seg mot jorden og la ansiktet mellom knærne.
25Derfor kastet jeg meg ned for Herren i de førti dagene og de førti nettene, slik jeg hadde gjort før, for Herren hadde sagt at han ville utslette dere.
19Han sa til faren: "Hodet mitt, hodet mitt!" Faren sa til tjeneren: "Bær ham til moren hans."
20Han bar ham og kom med ham til moren. Gutten satt på fanget hennes til midt på dagen; da døde han.
23Men han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Da trengte tjenerne hans og også kvinnen seg inn på ham, og han hørte på dem. Han reiste seg fra jorden og satte seg på sengen.
22Han svarte: Så lenge barnet ennå levde, fastet jeg og gråt, for jeg tenkte: Hvem vet? Kanskje Herren vil være meg nådig, så barnet får leve.
13Igjen sendte han en tredje kaptein over femti, med hans femti. Den tredje kapteinen gikk opp, kom og falt på kne for Elia og bønnfalt ham og sa: Guds mann, måtte mitt liv og livet til disse dine tjenere, femti mann, være verdifullt i dine øyne.
14Se, ild kom ned fra himmelen og fortærte de to første kapteinene over femti og deres femti. Men nå, la mitt liv være dyrbart i dine øyne.
15Da sa Herrens engel til Elia: Gå ned med ham; vær ikke redd for ham. Han reiste seg og gikk ned med ham til kongen.
16Han sa til ham: Så sier Herren: Fordi du har sendt sendebud for å spørre Baal-Sebub, guden i Ekron – er det fordi det ikke er noen Gud i Israel som du kan rådspørre? – derfor skal du ikke komme ned fra sengen du har gått opp i; du skal dø.
20Da forlot han oksene, løp etter Elia og sa: «La meg først få kysse min far og min mor farvel; så vil jeg følge deg.» Han sa til ham: «Gå tilbake! For hva har jeg gjort deg?»
21Så vendte han tilbake fra ham, tok et par okser og slaktet dem. Med plogutstyret kokte han kjøttet og ga det til folket, og de spiste. Siden sto han opp, fulgte Elia og tjente ham.
7En tid etter tørket bekken inn, for det var ikke kommet regn i landet.
8Da kom Herrens ord til ham:
19«Hør nå, min herre konge, din tjeners ord! Hvis det er Herren som har hisset deg opp mot meg, må han ta imot et offer; men er det mennesker, så er de forbannet for Herrens ansikt. For i dag har de drevet meg bort, så jeg ikke får ha del i Herrens arv. De sier: ‘Gå og tjen andre guder.’»
14Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her! – så dreper han meg.
14Han dro etter Guds mann og fant ham sittende under et eiketre. Han sa til ham: Er du Guds mann som kom fra Juda? Han svarte: Det er jeg.
20Er ikke mine dager få? La meg være, vend deg bort fra meg, så jeg kan få litt lindring.
17Men de presset ham så lenge at han skammet seg. Da sa han: "Send dem da." De sendte femti menn, og de lette i tre dager uten å finne ham.
4Akab kom hjem mismodig og opprørt over det ordet som Nabot fra Jisreel hadde talt til ham: Jeg vil ikke gi deg mine fedres arv. Han la seg på sengen, vendte ansiktet bort og ville ikke spise.
9At Gud ville være villig til å knuse meg, at han slapp sin hånd fri og gjorde ende på meg!
2Da kom Herrens ord til ham:
9Han sendte en kaptein over femti med hans femti til ham. Kapteinen gikk opp til ham, og se, han satt på toppen av fjellet. Han sa til ham: Guds mann, kongen sier: Kom ned!
17En tid etter hendte det at sønnen til kvinnen, husets frue, ble syk. Sykdommen hans ble så alvorlig at han til sist ikke pustet mer.
4La det bli hentet litt vann, så dere kan vaske føttene, og hvil dere under treet.
17De eldste i huset hans sto omkring ham for å få ham opp fra jorden, men han ville ikke og ville heller ikke ta til seg mat sammen med dem.
23Han sa: "Hvorfor vil du gå til ham i dag? Det er verken nymåne eller sabbat." Hun svarte: "Det går bra."
12Men når jeg går fra deg, kan Herrens Ånd bære deg bort til et sted jeg ikke kjenner. Kommer jeg så og forteller Akab det, og han ikke finner deg, dreper han meg, enda jeg, din tjener, har fryktet Herren fra min ungdom av.