2 Kongebok 2:17
Men de presset ham så lenge at han skammet seg. Da sa han: "Send dem da." De sendte femti menn, og de lette i tre dager uten å finne ham.
Men de presset ham så lenge at han skammet seg. Da sa han: "Send dem da." De sendte femti menn, og de lette i tre dager uten å finne ham.
Da de presset ham så mye at han skammet seg, sa han: Send dem. Så sendte de femti mann; de lette i tre dager, men fant ham ikke.
Likevel presset de ham så han ble brydd, og han sa: Send dem da. De sendte femti mann, som lette i tre dager uten å finne ham.
Men de trengte inn på ham til han skammet seg, og han sa: Send dem. De sendte femti menn som lette i tre dager, men fant ham ikke.
Men de insisterte så mye at han til slutt ga etter og sa: 'Send dem.' Så sendte de femti menn, som lette i tre dager uten å finne ham.
Men da de presset ham til han skammet seg, sa han: "Send dem." Så sendte de femti menn, og de lette i tre dager, men fant ham ikke.
Og da de overtalte ham til det, til han følte seg presset, sa han: «Send.» Så sendte de femti menn; og de lette i tre dager, men fant ham ikke.
Men de insisterte, til han til slutt skammet seg og sa: Send dem da. Så de sendte femti menn, som lette i tre dager uten å finne ham.
De presset ham så lenge at han til slutt sa: "Send dem av sted." De sendte femti menn av sted, og de lette i tre dager, men fant ham ikke.
Da de presset ham til han ble skamfull, sa han: «Send dem.» Så sendte de femti menn, og de lette i tre dager, men fant ham ikke.
Da de presset ham til han ble flau, sa han: «Send.» Så de sendte ut femti menn, og de lette i tre dager, men fant ham ikke.
Da de presset ham til han ble skamfull, sa han: «Send dem.» Så sendte de femti menn, og de lette i tre dager, men fant ham ikke.
De ba ham innstendig til han skammet seg og sa: «Send dem!» Så de sendte femti mann, og de lette i tre dager uten å finne ham.
But they persisted until he was too ashamed to refuse. So he said, 'Send them.' And they sent fifty men, who searched for three days but did not find him.
Men de presset ham til han skammet seg og sa: "Send dem da." Så sendte de femti menn, og de lette i tre dager, men fant ham ikke.
Men de nødte ham, indtil at han bluedes (derved) og sagde: Lader dem gaae; og de udsendte halvtredsindstyve Mænd, og de ledte i tre Dage, men de fandt ham ikke.
And when they urged him till he was ashamed, he said, Send. They sent therefore fifty men; and they sought three days, but found him not.
Men de presset ham til han ble flau, og han sa: Send dem. De sendte derfor femti menn, og de lette i tre dager, men fant ham ikke.
And when they urged him till he was ashamed, he said, Send. They sent therefore fifty men; and they sought three days, but did not find him.
And when they urged him till he was ashamed, he said, Send. They sent therefore fifty men; and they sought three days, but found him not.
Men da de fortsatte å be ham til han følte seg ille til mote, sa han: Send dem. De sendte da femti menn, og de lette i tre dager, men fant ham ikke.
Men de presset på ham til han ble skamfull, og han sa: 'Send dem.' Så sendte de femti menn, som lette i tre dager uten å finne ham.
Men da de presset på ham til han skammet seg, sa han: Send dem. Så sendte de femti menn; de lette i tre dager, men fant ham ikke.
Da de fortsatte å be om det, følte han seg skamfull og sa: Send dem da. Så sendte de femti menn, men etter å ha lett i tre dager kom de tilbake uten å ha funnet ham.
Neuertheles they constrayned him, tyll he was ashamed, and sayde: Let them go. And they sent fiftye men, which soughte him thre dayes: but they founde him not,
Yet they were instant vpon him, til he was ashamed: wherefore he saide, Sende. So they sent fiftie men, which sought three dayes, but founde him not.
And when they laye vpon him tyll he was ashamed, he said: Send. They sent therefore fiftie men, which sought him three dayes, but found him not.
And when they urged him till he was ashamed, he said, Send. They sent therefore fifty men; and they sought three days, but found him not.
When they urged him until he was ashamed, he said, Send. They sent therefore fifty men; and they sought three days, but didn't find him.
And they press upon him, till he is ashamed, and he saith, `Send ye;' and they send fifty men, and they seek three days, and have not found him;
And when they urged him till he was ashamed, he said, Send. They sent therefore fifty men; and they sought three days, but found him not.
And when they urged him till he was ashamed, he said, Send. They sent therefore fifty men; and they sought three days, but found him not.
But when they kept on requesting him, he was shamed and said, Send, then. So they sent fifty men; but after searching for three days, they came back without having seen him.
When they urged him until he was ashamed, he said, "Send them." They sent therefore fifty men; and they searched for three days, but didn't find him.
But they were so insistent, he became embarrassed. So he said,“Send them out.” They sent the fifty men out and they looked for three days, but could not find Elijah.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16De sa til ham: "Se, vi har hos dine tjenere femti sterke menn. La dem gå og lete etter din herre; for kanskje Herrens ånd har løftet ham opp og kastet ham på et av fjellene eller i en av dalene." Men han sa: "Nei, dere skal ikke sende noen."
18Da de kom tilbake til ham, satt han i Jeriko. Han sa til dem: "Sa jeg ikke til dere: Gå ikke!"
22De gikk og kom opp i fjellene og ble der i tre dager, til forfølgerne var vendt tilbake. Forfølgerne lette etter dem langs hele veien, men fant dem ikke.
13Han sa: Gå og finn ut hvor han er, så skal jeg sende folk og ta ham. De meldte: Se, han er i Dotan.
16Hun sa til dem: «Gå opp i fjellene, så dere ikke støter på forfølgerne. Skjul dere der i tre dager til forfølgerne er vendt tilbake; deretter kan dere gå videre.»
22De spurte Herren igjen: Er mannen kommet hit? Herren svarte: Se, han har gjemt seg blant bagasjen.
5Sendebudene kom tilbake til ham. Han sa til dem: Hvorfor er dere kommet tilbake?
6De svarte: En mann kom oss i møte og sa til oss: Gå tilbake til kongen som sendte dere, og si til ham: Så sier Herren: Er det fordi det ikke er noen Gud i Israel at du sender for å spørre Baal-Sebub, guden i Ekron? Derfor skal du ikke komme ned fra sengen du har gått opp i, men du skal dø.
7Han spurte dem: Hvordan så mannen ut som kom dere i møte og talte disse ordene til dere?
13Igjen sendte han en tredje kaptein over femti, med hans femti. Den tredje kapteinen gikk opp, kom og falt på kne for Elia og bønnfalt ham og sa: Guds mann, måtte mitt liv og livet til disse dine tjenere, femti mann, være verdifullt i dine øyne.
4De dro gjennom Efraims fjell-land og gjennom landet Sjalisja, men de fant dem ikke. De dro gjennom landet Sja'alim, men de var ikke der. Så dro de gjennom Benjamins land, men de fant dem ikke.
12Faren spurte dem: Hvilken vei gikk han? Og sønnene viste ham veien som Guds mann, han som var kommet fra Juda, hadde gått.
14Da sa han: Gå nå og se hvordan det står til med brødrene dine og med småfeet, og kom tilbake og gi meg beskjed. Så sendte han ham av sted fra Hebrons dal, og han kom til Sikem.
15En mann fant ham der, og se, han streifet omkring på marken. Mannen spurte ham: Hva leter du etter?
9Han sa: Hva har jeg syndet, siden du vil overgi din tjener i Akabs hånd, så han dreper meg?
10Så sant Herren, din Gud, lever: Det finnes ikke et folk eller et rike som min herre ikke har sendt for å lete etter deg. Når de har sagt: Han er ikke her, har han tatt både riket og folket i ed på at de ikke fant deg.
11Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her!
12Men når jeg går fra deg, kan Herrens Ånd bære deg bort til et sted jeg ikke kjenner. Kommer jeg så og forteller Akab det, og han ikke finner deg, dreper han meg, enda jeg, din tjener, har fryktet Herren fra min ungdom av.
22Hun ropte på mannen sin og sa: "Send meg, vær så snill, en av tjenerne og en eselinne! Jeg vil skynde meg til Guds mann og komme tilbake."
5Folk gikk av sted og fortalte David om mennene. Han sendte dem i møte, for mennene var svært vanæret. Kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, så kan dere komme tilbake.
5Da de fortalte det til David, sendte han folk for å møte dem, for mennene var svært vanæret. Kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, så kan dere komme tilbake.
9Han sendte en kaptein over femti med hans femti til ham. Kapteinen gikk opp til ham, og se, han satt på toppen av fjellet. Han sa til ham: Guds mann, kongen sier: Kom ned!
5Da porten skulle lukkes ved mørkets frambrudd, gikk mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk. Sett etter dem i all hast, så tar dere dem igjen.»
2Når du i dag går bort fra meg, skal du finne to menn ved Rakels grav, i Benjamins område, ved Selsa. De skal si til deg: «Eslene som du gikk for å lete etter, er funnet. Nå har din far latt eslene være og er urolig for dere. Han sier: Hva skal jeg gjøre for min sønn?»
31Da de hørte ordene som David hadde sagt, fortalte de det for Saul, og han lot ham hente.
37Han fant en annen mann og sa: "Slå meg, vær så snill!" Mannen slo ham – han slo og såret ham.
14Han dro etter Guds mann og fant ham sittende under et eiketre. Han sa til ham: Er du Guds mann som kom fra Juda? Han svarte: Det er jeg.
12Da snudde Davids unge menn og dro tilbake; de kom og fortalte ham alt dette.
11Han sendte igjen en annen kaptein over femti, med hans femti. Denne tok til orde og sa til ham: Guds mann, så sier kongen: Kom straks ned!
19Elisa sa til dem: Dette er ikke veien, og dette er ikke byen. Følg etter meg, så skal jeg føre dere til mannen dere søker. Og han førte dem til Samaria.
45Da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem og lette etter ham.
43Han sa til tjeneren sin: Gå opp, se ut mot havet! Han gikk opp, så og sa: Det er ingenting. Han sa: Gå tilbake sju ganger.
3Da sa de eldste i Jabesj til ham: Gi oss sju dagers frist, så skal vi sende sendebud over hele Israels område. Finnes det ingen som berger oss, kommer vi ut til deg.
20Da Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset, sa de: Hvor er Ahimaas og Jonatan? Kvinnen svarte dem: De har gått over bekken. De lette, men fant dem ikke, og så vendte de tilbake til Jerusalem.
2Elia sa til Elisja: "Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Betel." Men Elisja sa: "Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke." Så gikk de ned til Betel.
20Da forlot han oksene, løp etter Elia og sa: «La meg først få kysse min far og min mor farvel; så vil jeg følge deg.» Han sa til ham: «Gå tilbake! For hva har jeg gjort deg?»
32De som var sendt ut, gikk av sted og fant det slik som han hadde sagt.
17Mannen sa: De har reist herfra, for jeg hørte dem si: La oss gå til Dotan. Josef gikk da etter brødrene sine og fant dem i Dotan.
3Da ble han redd; han brøt opp og flyktet for livet. Han kom til Beersjeba i Juda, og der lot han tjeneren sin bli igjen.
6Elia sa til ham: "Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jordan." Men han sa: "Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke." Så gikk de videre, begge to.
12De svarte dem: «Ja, han er her; se, han er like foran deg. Skynd deg nå, for i dag er han kommet til byen; i dag er det offer for folket på høyden.»
19Saul sendte bud med noen menn til Isai og sa: «Send til meg David, sønnen din, han som er hos småfeet.»
22Da dro han selv til Rama. Ved den store brønnen som er i Seku, spurte han: "Hvor er Samuel og David?" De svarte: "Se, de er i Naiot i Rama."
14De tok to vogner med hester. Kongen sendte dem etter arameernes leir og sa: «Dra av gårde og se!»