1 Krønikebok 19:5
Folk gikk av sted og fortalte David om mennene. Han sendte dem i møte, for mennene var svært vanæret. Kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, så kan dere komme tilbake.
Folk gikk av sted og fortalte David om mennene. Han sendte dem i møte, for mennene var svært vanæret. Kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, så kan dere komme tilbake.
Noen gikk og fortalte David hvordan mennene var blitt behandlet. Han sendte folk for å møte dem, for mennene skammet seg stort. Kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, så kan dere vende tilbake.
Da de kom og fortalte dette til David om mennene, sendte han noen for å møte dem, for mennene var dypt krenket. Kongen sa: «Bli værende i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, så kan dere komme tilbake.»
Noen gikk og fortalte David hvordan mennene var blitt behandlet. Han sendte bud for å møte dem, for mennene var dypt vanærete. Kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, og kom så tilbake.
Da de dro og fortalte David om mennene, sendte han bud til dem, fordi de følte seg svært skamfulle. Kongen sa: 'Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, så dere kan komme tilbake.'
Noen dro og fortalte David hvordan mennene hadde blitt behandlet. Og han sendte bud for å møte dem, for mennene var svært skamfulle. Og kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, og så kan dere vende tilbake.
Da gikk noen og fortalte David hvordan mennene ble behandlet. Han sendte for å møte dem, for mennene var svært skamfulle. Kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget deres vokser ut, og så kom tilbake.
Da David fikk høre om dette, sendte han noen for å møte dem, for mennene var alvorlig ydmyket. Kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget vokser ut igjen, og så kan dere komme tilbake.
Da David fikk høre om disse mennene, sendte han bud for å møte dem, for mennene var svært skamfulle. Kongen sa: "Bli værende i Jeriko til skjeggene deres er grodd ut igjen, så kan dere komme tilbake."
Noen drog og fortalte David om hvordan mennene var blitt behandlet. Da sendte han bud for å møte dem, for mennene var svært skamfulle. Kongen sa: Bli i Jeriko til skjeggene deres har vokst ut igjen, og kom så tilbake.
Så gikk noen og rapporterte til David hvordan mennene var blitt behandlet. David sendte budbringere for å møte dem, for de var dypt skamfulle. Kongen sa: «Bli i Jeriko til dere har fått skjegg, og kom deretter tilbake.»
Noen drog og fortalte David om hvordan mennene var blitt behandlet. Da sendte han bud for å møte dem, for mennene var svært skamfulle. Kongen sa: Bli i Jeriko til skjeggene deres har vokst ut igjen, og kom så tilbake.
Da de dro og fortalte David om mennene, sendte han bud for å møte dem, for de var svært skamfulle. Kongen sa: "Bli i Jeriko til skjegget deres har grodd ut igjen, så kan dere komme tilbake."
When this was reported to David, he sent messengers to meet them, because the men had been greatly humiliated. The king said, 'Stay in Jericho until your beards grow back, and then return.'
Da de dro av sted, ble David fortalt hva som hadde hendt mennene, og han sendte noen for å møte dem, for mennene var svært skamfulle. Kongen sa: 'Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, og kom så tilbake.'
Og (Nogle) gik og gave David tilkjende om de Mænd; da sendte han dem (Bud) imøde, thi Mændene vare saare forhaanede; og Kongen lod sige: Bliver i Jericho, indtil eders Skjæg voxer, og kommer (da) tilbage.
Then there went certain, and told David how the men were served. And he sent to meet them: for the men were greatly ashamed. And the king said, Tarry at Jericho until your beards be grown, and then return.
Noen kom og fortalte David hvordan mennene var blitt behandlet. Han sendte bud for å møte dem, for mennene var svært skamfulle. Og kongen sa: «Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, og så kom tilbake.»
Then certain people went and told David how the men were treated. And he sent to meet them, for the men were greatly ashamed. And the king said, Stay at Jericho until your beards have grown, and then return.
Then there went certain, and told David how the men were served. And he sent to meet them: for the men were greatly ashamed. And the king said, Tarry at Jericho until your beards be grown, and then return.
Noen gikk og fortalte David hvordan mennene var blitt behandlet. Han sendte bud for å møte dem, for mennene var svært flau. Kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget har vokst ut igjen, og kom så tilbake.
Da noen rapporterte dette til David om mennene, sendte han bud for å møte dem, for mennene var svært skamfulle. Og kongen sa: 'Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, så kan dere komme tilbake.'
Da det ble fortalt David hvordan mennene var blitt behandlet, sendte han bud for å møte dem; for mennene var svært skamfulle. Og kongen sa: Bli i Jeriko til skjeggene deres har vokst ut igjen, og så kan dere vende tilbake.
Da noen menn kom og rapporterte til David om hva som var gjort med dem, sendte han bud for å møte dem; for mennene var svært skamfulle. Og kongen sa: Bli værende i Jeriko til håret deres har vokst ut igjen, og kom så tilbake.
And they wente their waye, & sent men to tell Dauid. Neuertheles he sent to mete them (for ye men were put to greate shame) and the kynge sayde: Abyde at Iericho, tyll youre beerdes be growne, and then come agayne.
And there went certaine and tolde Dauid concerning the men: and he sent to meete them (for the men were exceedingly ashamed) and the King saide, Tarie at Iericho, vntill your beardes be growen: then returne.
And there went certayne and told Dauid how the men were serued: And the king sent to meete them (for the men were exceedingly ashamed) and the king sayde: Tary at Iericho vntill your beardes be growen, and then returne.
Then there went [certain], and told David how the men were served. And he sent to meet them: for the men were greatly ashamed. And the king said, Tarry at Jericho until your beards be grown, and [then] return.
Then there went certain persons, and told David how the men were served. He sent to meet them; for the men were greatly ashamed. The king said, Stay at Jericho until your beards be grown, and then return.
And `some' go, and declare to David concerning the men, and he sendeth to meet them -- for the men have been greatly ashamed -- and the king saith, `Dwell in Jericho till that your beard is grown, then ye have returned.'
Then there went certain persons, and told David how the men were served. And he sent to meet them; for the men were greatly ashamed. And the king said, Tarry at Jericho until your beards be grown, and then return.
Then there went certain persons, and told David how the men were served. And he sent to meet them; for the men were greatly ashamed. And the king said, Tarry at Jericho until your beards be grown, and then return.
Then certain men went and gave David word of what had been done to them. And he sent out with the purpose of meeting them; for the men were greatly shamed. And the king said, Keep where you are at Jericho till your hair is long again, and then come back.
Then there went certain persons, and told David how the men were served. He sent to meet them; for the men were greatly ashamed. The king said, "Stay at Jericho until your beards have grown, and then return."
People came and told David what had happened to the men, so he sent messengers to meet them, for the men were thoroughly humiliated. The king said,“Stay in Jericho until your beards grow again; then you may come back.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2David sa: Jeg vil vise godhet mot Hanun, sønn av Nahasj, slik som hans far viste godhet mot meg. Så sendte David menn for å trøste ham i sorgen etter faren. Davids tjenere kom til ammonittenes land.
3Da sa ammonittenes ledere til sin herre Hanun: Tror du at David vil hedre din far fordi han har sendt trøstere til deg? Er det ikke for å undersøke byen, spionere i den og ødelegge den at David har sendt sine tjenere til deg?
4Da tok Hanun Davids tjenere, barberte av dem halve skjegget, skar av dem klærne på midten så baken ble blottet, og sendte dem bort.
5Da de fortalte det til David, sendte han folk for å møte dem, for mennene var svært vanæret. Kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, så kan dere komme tilbake.
6Da ammonittene skjønte at de hadde gjort seg motbydelige for David, sendte de folk og leide arameerne fra Bet-Rehob og fra Soba, tjue tusen fotsoldater, dessuten kongen i Maaka med tusen mann og mennene i Tob, tolv tusen mann.
7Da David fikk høre det, sendte han Joab av sted med hele hæren, de tapre krigerne.
2Da sa David: Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahasjs sønn, for hans far hadde vist godhet mot meg. David sendte derfor sendebud for å trøste ham i sorgen over faren. Davids tjenere kom til ammonittenes land, til Hanun, for å trøste ham.
3Men lederne hos ammonittene sa til Hanun: Tror du at David vil ære din far i dine øyne fordi han har sendt trøstere til deg? Er det ikke for å undersøke, undergrave og speide ut landet at hans tjenere er kommet til deg?
4Da tok Hanun Davids tjenere, barberte dem, skar av dem klærne på midten, helt opp til baken, og sendte dem bort.
12Da snudde Davids unge menn og dro tilbake; de kom og fortalte ham alt dette.
13Da sa David til mennene sine: «Hver mann spenne sverdet sitt!» De spente hver sitt sverd, og også David spente sitt sverd. Omkring fire hundre mann gikk opp etter David, mens to hundre ble igjen ved utstyret.
14Men en av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals kone: Se, David sendte budbærere fra ørkenen for å velsigne vår herre, men han skjelte dem ut.
6Da ammonittene så at de hadde gjort seg motbydelige for David, sendte Hanun og ammonittene tusen talenter sølv for å leie seg vogner og ryttere fra Aram-Naharajim, fra Aram-Ma'aka og fra Soba.
24Kongen sa til Sjimi: «Du skal ikke dø.» Og kongen sverget det for ham.
25Mefibosjet, Sauls sønn, kom ned for å møte kongen. Han hadde ikke stelt føttene sine, ikke stelt skjegget og ikke vasket klærne sine fra den dagen kongen dro bort til den dagen han kom hjem i fred.
5Kongen dekket til ansiktet og ropte med høy røst: «Min sønn Absalom! Absalom, min sønn, min sønn!»
5Da kom det menn fra Sikem, fra Sjilo og fra Samaria, åtti i tallet, med skjegget barbert av, klærne revet i stykker og kutt på kroppen. De hadde grødeoffer og røkelse i hendene for å bære det til Herrens hus.
21Da kom David til de to hundre mennene som hadde vært for utmattet til å følge ham, og som han hadde latt bli igjen ved Besor-bekken. De gikk David og folket som var med ham, i møte. David gikk fram mot folket og hilste dem og spurte hvordan de hadde det.
17Men de presset ham så lenge at han skammet seg. Da sa han: "Send dem da." De sendte femti menn, og de lette i tre dager uten å finne ham.
15Da vant han hjertene til alle Judas menn som én mann, og de sendte bud til kongen: «Vend tilbake, du og alle dine tjenere.»
16Kongen vendte tilbake og kom til Jordan. Juda kom til Gilgal for å gå kongen i møte og føre ham over Jordan.
17Sjimi, sønn av Gera, en benjaminitten fra Bahurim, skyndte seg og gikk ned sammen med mennene fra Juda for å møte kong David.
8Da David fikk høre det, sendte han Joab av sted med hele hæren av tapre menn.
4David fikk høre i ørkenen at Nabal var i ferd med å klippe sauene sine.
5Da sendte David ti unge menn og sa til dem: Gå opp til Karmel, og når dere kommer til Nabal, skal dere hilse ham i mitt navn.
7Nå har jeg hørt at du har saueklipping. Dine gjetere har vært sammen med oss; vi krenket dem ikke, og ingenting ble borte for dem hele den tiden de var i Karmel.
8Spør dine unge menn, så vil de si deg det. La disse unge mennene finne velvilje i dine øyne, for vi er kommet på en god dag. Gi, vær så snill, det du har for hånden, til dine tjenere og til din sønn David.
9Davids unge menn kom og talte til Nabal etter alle disse ordene i Davids navn, og de ventet.
9Joab sa til Amasa: Står det bra til, min bror? Og Joab tok med høyre hånd tak i Amasas skjegg for å kysse ham.
9David slo landet og lot verken menn eller kvinner bli i live. Han tok småfe og storfe, esler og kameler og klær, og så vendte han tilbake og kom til Akisj.
4Men filisternes høvdinger ble rasende på ham og sa: Send mannen tilbake; la ham dra tilbake til stedet du satte ham. Han må ikke gå med oss i krigen, så han ikke blir en motstander for oss under striden. Hvordan skulle han vel kunne vinne tilbake sin herres gunst? Jo, med hodene til disse mennene!
17Og det kom menn fra Benjamin og Juda helt til festningen til David.
15Kongens tjenere sa til kongen: «Her er dine tjenere, til alt det min herre kongen velger.»
43Da svarte alle Judas menn Israels menn: «Fordi kongen står oss nær. Hvorfor blir du da sint for dette? Har vi i det hele tatt spist noe av kongens? Eller har han gitt oss noen gave?»
19Da tjenerne til Hadadeser så at de var blitt slått av Israel, sluttet de fred med David og tjente ham. Arameerne ville ikke lenger hjelpe ammonittene.
15Mennene som var nevnt ved navn, reiste seg, tok seg av fangene og kledde alle som var nakne, av byttet. De kledde dem, skodde dem, ga dem mat og drikke, smurte dem med olje og lot alle de svake ri på esler. De førte dem til Jeriko, Palmebyen, til brødrene deres. Deretter vendte de tilbake til Samaria.
11«Og Absalom, som vi salvet til konge over oss, er død i krigen. Hvorfor er dere da stille og fører ikke kongen tilbake?»
12Kong David sendte bud til prestene Sadok og Abjatar og sa: «Si til Judas eldste: Hvorfor skal dere være de siste til å føre kongen tilbake til hans hus? Ordet fra hele Israel er allerede kommet til kongen om å føre ham hjem.»
24Sauls tjenere fortalte ham: «Slik talte David.»
20Da David kom hjem for å velsigne sitt hus, gikk Mikal, Sauls datter, ut for å møte David og sa: Hvor ærverdig Israels konge har vært i dag – han som i dag blottet seg for øynene på tjenestekvinnene til tjenerne sine, slik en av de lettsindige pleier å blotte seg!
3Da David kom hjem til huset sitt i Jerusalem, tok kongen de ti medhustruene som han hadde latt bli igjen for å vokte huset. Han satte dem i forvaring og forsørget dem, men han gikk ikke inn til dem. De levde som enker til sin dødsdag.
4Kongen sa til Amasa: Kall sammen Juda for meg innen tre dager, og møt selv opp her.
21David hadde sagt: «Sannelig, forgjeves har jeg vernet alt som denne eier, ute i ørkenen, så ingenting ble borte av det som tilhører ham. Han har gjengjeldt meg ondt for godt.
5Da kong David kom til Bahurim, kom det ut derfra en mann av Sauls slekt som het Sjim’i, sønn av Gera. Han kom ut i ett og forbannet.
7Så vend nå tilbake og gå i fred, så du ikke gjør noe som er ondt i filisternes høvdingers øyne.
2David kom til Nob, til presten Ahimelek. Ahimelek ble forferdet da han gikk David i møte og sa til ham: Hvorfor er du alene, og ingen er med deg?
4Han kom til saueinnhegningene langs veien; der var en hule. Saul gikk inn for å gjøre sitt fornødne. David og mennene hans satt innerst i hulen.
13Hvor skulle jeg da gå med min skam? Og du vil bli som en av de skamløse i Israel. Tal nå til kongen; han vil ikke nekte å gi meg til deg.
19Han ga budbringeren dette påbudet: Når du er ferdig med å fortelle kongen alt om krigen,