Da kom David til de to hundre mennene som hadde vært for utmattet til å følge ham, og som han hadde latt bli igjen ved Besor-bekken. De gikk David og folket som var med ham, i møte. David gikk fram mot folket og hilste dem og spurte hvordan de hadde det.
Da David kom til de to hundre mennene som var så utmattet at de ikke hadde kunnet følge ham, og som han også hadde latt bli igjen ved bekken Besor, gikk de ut for å møte David og folket som var med ham. Da David nærmet seg folket, hilste han dem.
Da David kom til de to hundre mennene som hadde vært for utmattet til å følge ham, og som han hadde latt bli igjen ved bekken Besor, gikk de ut for å møte David og folket som var med ham. David gikk bort til folket og hilste dem.
David kom til de to hundre mennene som hadde vært for utmattet til å følge David, og som de hadde latt bli igjen ved Besor-bekken. De gikk ut for å møte David og folket som var med ham. Da David nærmet seg folket, hilste han dem.
David kom til de to hundre mennene som var for utmattet til å følge ham, og som de hadde latt bli igjen ved Besorbekken. De kom for å møte David og folket som var med ham, og David hilste dem.
Da David kom til de to hundre mennene som var for utmattet til å følge David, og som de hadde latt bli igjen ved bekken Besor, dro de ut for å møte David og folket som var med ham. Da David kom nær folket, hilste han dem.
Og David kom til de to hundre mennene, som var så utmattet at de ikke kunne følge David, og som de hadde latt bli ved bekken Besor; og de dro ut for å møte David, og møte folket som var med ham; og da David kom nær til folket, hilste han dem.
Da David kom til de to hundre mannene som hadde vært for slitne til å følge ham og var blitt igjen ved Besorbekken, gikk de ut for å møte David og folket som var med ham. David gikk bort til dem og hilste dem.
Da David kom til de to hundre mennene som hadde vært for utslitt til å følge ham og som var blitt etterlatt ved Besorbekken, gikk de ut for å møte David og folket med ham. David gikk frem til folket og hilste på dem.
David kom til de to hundre mennene som hadde vært for utmattet til å følge etter David, og som de hadde latt bli ved Besorelven. De gikk ut for å møte David og de folkene som var med ham. Da David nærmet seg folket, hilste han dem.
David kom så til de to hundre mennene, som var så utmattede at de ikke kunne følge ham, og som han hadde latt bli ved bekken Besor. De gikk ut for å møte David og folket hans, og da han nærmet seg, hilste han dem.
David kom til de to hundre mennene som hadde vært for utmattet til å følge etter David, og som de hadde latt bli ved Besorelven. De gikk ut for å møte David og de folkene som var med ham. Da David nærmet seg folket, hilste han dem.
Da David kom til de to hundre mennene som var blitt så slitne at de ikke hadde kunnet følge ham, og som var blitt igjen ved Besor-bekken, gikk de ut for å møte David og folket med ham, og David gikk fram til folket og hilste dem.
Then David returned to the two hundred men who had been too exhausted to follow him and had stayed behind at the Besor Valley. They came out to meet David and the troops with him, and David greeted them warmly.
David kom til de to hundre mennene som hadde vært for svake til å følge ham, og som derfor hadde vært igjen ved Besor-elven. De gikk ut for å møte David og folket som var med ham. David nærmet seg folket og hilste dem.
Der David kom til de to hundrede Mænd, som vare blevne for trætte til at gaae efter David og vare blevne ved Besors Bæk, da gik de ud imod David og imod det Folk, som var hos ham; og David gik frem til Folket og hilsede dem.
And David came to the two hundred men, which were so faint that they could not follow David, whom they had made also to abide at the brook Besor: and they went forth to meet David, and to meet the people that were with him: and when David came near to the people, he saluted them.
David kom til de to hundre menn som var for trette til å følge ham, de som de hadde latt bli igjen ved Besor-elven. De dro ut for å møte David og folket som var med ham. Da David nærmet seg folket, hilste han dem fredfullt.
And David came to the two hundred men, who were so faint that they could not follow David, whom they had also made to stay at the brook Besor: and they went out to meet David, and to meet the people that were with him: and when David came near to the people, he greeted them.
And David came to the two hundred men, which were so faint that they could not follow David, whom they had made also to abide at the brook Besor: and they went forth to meet David, and to meet the people that were with him: and when David came near to the people, he saluted them.
Da David kom til de to hundre mennene som hadde vært så utmattet at de ikke kunne følge David, og som de også hadde latt bli igjen ved bekken Besor, gikk de ut for å møte David og folket som var med ham; da David kom nær folket, hilste han på dem.
Da David kom til de to hundre mennene som var for utmattet til å følge ham, og som var blitt igjen ved Besorelven, kom de ut for å møte David og folket med ham. Da David nærmet seg folket, hilste han dem.
Da David kom til de to hundre mennene som var for svake til å følge ham og som ble igjen ved Besor-bekken, gikk de ut for å møte David og folket som var med ham. Da David nærmet seg folket, hilste han dem vennlig.
Da David kom til de to hundre mennene som hadde blitt igjen ved Besorbekken fordi de var for utmattet til å følge med, gikk de ut for å møte David og folket med ham, og da David nærmet seg dem, hilste han på dem.
And David came to the two hundred men, who were so faint that they could not follow David, whom also they had made to abide at the brook Besor; and they went forth to meet David, and to meet the people that were with him: and when David came near to the people, he saluted them.
And David came to the two hundred men, which were so faint that they could not follow David, whom they had made also to abide at the brook Besor: and they went forth to meet David, and to meet the people that were with him: and when David came near to the people, he saluted them.
And whan Dauid came to the two hundreth men, which had bene slowe to folowe after Dauid, and abode at the ryuer of Besor, they wente forth to mete Dauid, and the people yt was with him. And Dauid came to the people, and saluted them frendly.
And Dauid came to the two hundreth men that were too wearie for to followe Dauid: whome they had made also to abide at the riuer Besor: and they came to meete Dauid, and to meete the people that were with him: so when Dauid came neere to the people, hee saluted them.
And Dauid came to the two hundred men, that were to weery for to folowe Dauid, whom they had made also to abyde at the ryuer Befor: And they came to meete Dauid & the people that were with him: And when Dauid came to the people, he saluted them.
¶ And David came to the two hundred men, which were so faint that they could not follow David, whom they had made also to abide at the brook Besor: and they went forth to meet David, and to meet the people that [were] with him: and when David came near to the people, he saluted them.
David came to the two hundred men, who were so faint that they could not follow David, whom also they had made to abide at the brook Besor; and they went forth to meet David, and to meet the people who were with him: and when David came near to the people, he greeted them.
And David cometh in unto the two hundred men who were too faint to go after David, and whom they cause to abide at the brook of Besor, and they go out to meet David, and to meet the people who `are' with him, and David approacheth the people, and asketh of them of welfare.
And David came to the two hundred men, who were so faint that they could not follow David, whom also they had made to abide at the brook Besor; and they went forth to meet David, and to meet the people that were with him: and when David came near to the people, he saluted them.
And David came to the two hundred men, who were so faint that they could not follow David, whom also they had made to abide at the brook Besor; and they went forth to meet David, and to meet the people that were with him: and when David came near to the people, he saluted them.
And David came to the two hundred men, who because of weariness had not gone with him, but were waiting at the stream Besor: and they went out, meeting David and the people who were with him; and when they came near them, they said, How are you?
David came to the two hundred men, who were so faint that they could not follow David, whom also they had made to stay at the brook Besor; and they went forth to meet David, and to meet the people who were with him. When David came near to the people, he greeted them.
Then David approached the two hundred men who had been too exhausted to go with him, those whom they had left at the Wadi Besor. They went out to meet David and the people who were with him. When David approached the people, he asked how they were doing.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Så dro David av sted, han og de seks hundre mennene som var med ham. De kom til Besor-bekken, og de som ble igjen, stanset der.
10David fortsatte forfølgelsen med fire hundre menn. To hundre ble stående igjen; de var for utmattet til å gå over Besor-bekken.
12Da snudde Davids unge menn og dro tilbake; de kom og fortalte ham alt dette.
13Da sa David til mennene sine: «Hver mann spenne sverdet sitt!» De spente hver sitt sverd, og også David spente sitt sverd. Omkring fire hundre mann gikk opp etter David, mens to hundre ble igjen ved utstyret.
14Men en av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals kone: Se, David sendte budbærere fra ørkenen for å velsigne vår herre, men han skjelte dem ut.
22Men alle de onde og fordervede blant mennene som hadde gått med David, tok til orde og sa: «Siden de ikke gikk med oss, skal vi ikke gi dem noe av byttet vi har berget, annet enn at hver mann får sin kone og sine barn; så kan de føre dem med seg og dra.»
23Da sa David: «Slik skal dere ikke gjøre, mine brødre, med det Herren har gitt oss. Han har vernet oss, og han gav røverflokken som kom mot oss, i vår hånd.
22David satte fra seg utstyret hos utstyrsforvalteren, sprang bort til slagoppstillingen og kom fram og spurte brødrene sine hvordan det stod til.
20David tok også alle saueflokkene og kuflokkene. De drev dem foran den andre buskapen og sa: «Dette er Davids bytte.»
16Det var de som krysset Jordan i den første måneden, da elven sto over alle sine bredder. De drev alle i dalene på flukt, både mot øst og mot vest.
17Og det kom menn fra Benjamin og Juda helt til festningen til David.
13Så brøt David og mennene hans opp, omkring seks hundre mann, og dro ut fra Kegila. De drev omkring dit de kunne. Saul fikk melding om at David hadde sluppet unna Kegila, og han avsto fra å dra ut.
2Filisternes høvdinger rykket fram i avdelinger på hundre og på tusen, og David og mennene hans gikk bakerst sammen med Akis.
20Abner kom til David i Hebron, sammen med tjue menn. David laget et gjestebud for Abner og mennene som var med ham.
15Da sa David til ham: «Vil du føre meg ned til denne flokken?» Han svarte: «Sverg meg ved Gud at du ikke dreper meg og ikke overgir meg i min herres hånd, så skal jeg føre deg ned til flokken.»
14Kongen og alt folket som var med ham, kom fram utmattet, og der tok han seg igjen.
1Dette er de som kom til David i Siklag, mens han ennå måtte holde seg unna Saul, sønn av Kisj. De var blant heltene som hjalp ham i krigen.
1David dro derfra og slapp unna til Adullam-hulen. Da brødrene hans og hele hans fars hus fikk høre det, gikk de ned til ham der.
2Alle som var i nød, alle som hadde gjeld, og alle som var bitre til sinns, samlet seg om ham. Han ble leder for dem, og det var omkring fire hundre mann hos ham.
2Så brøt David opp og dro over, han og de seks hundre mennene som var hos ham, til Akisj, sønn av Maok, kongen i Gat.
9Davids unge menn kom og talte til Nabal etter alle disse ordene i Davids navn, og de ventet.
5Da sendte David ti unge menn og sa til dem: Gå opp til Karmel, og når dere kommer til Nabal, skal dere hilse ham i mitt navn.
1Etter at Saul var død og David var kommet tilbake etter å ha slått amalekittene, ble David værende i Siklag i to dager.
2Den tredje dagen kom det en mann fra leiren hos Saul; klærne hans var sønderrevne, og jord var på hodet hans. Da han kom til David, falt han til jorden og kastet seg ned.
3David spurte ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg har sluppet unna fra Israels leir.
15Da vant han hjertene til alle Judas menn som én mann, og de sendte bud til kongen: «Vend tilbake, du og alle dine tjenere.»
16Kongen vendte tilbake og kom til Jordan. Juda kom til Gilgal for å gå kongen i møte og føre ham over Jordan.
17Sjimi, sønn av Gera, en benjaminitten fra Bahurim, skyndte seg og gikk ned sammen med mennene fra Juda for å møte kong David.
20Mens hun red på eselet og kom ned i ly av fjellet, se, da kom David og hans menn ned imot henne, og hun møtte dem.
21David hadde sagt: «Sannelig, forgjeves har jeg vernet alt som denne eier, ute i ørkenen, så ingenting ble borte av det som tilhører ham. Han har gjengjeldt meg ondt for godt.
24David kom til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og alle Israels menn sammen med ham.
31til dem i Hebron og til alle stedene der David hadde ferdes, han og mennene hans.
1Da brøt David opp og dro av sted; Jonatan gikk inn i byen.
2David sendte ut folket: en tredjedel under Joab, en tredjedel under Abisjai, Serujas sønn, Joabs bror, og en tredjedel under Ittai gittitten. Kongen sa til folket: "Jeg vil også gå ut sammen med dere."
30Joab vendte tilbake etter å ha forfulgt Abner. Da han samlet hele folket, viste det seg at det blant Davids tjenere manglet nitten mann og Asael.
22Da brøt David opp, og alle som var med ham, og de gikk over Jordan. Da det lysnet av morgen, var det ikke en eneste som ikke hadde gått over Jordan.
15Det ble igjen krig mellom filisterne og Israel. David dro ned sammen med tjenerne sine og stred mot filisterne, men David ble utmattet.
20David sto tidlig opp om morgenen, overlot flokken til en vokter, tok med seg det han skulle og gikk som Isai hadde befalt ham. Han kom til vognborgen, akkurat da hæren dro ut til slagoppstillingen og hevet krigsropet.
17David slo dem fra morgengry til kvelden dagen etter. Ingen kom unna, bortsett fra fire hundre unge menn som satte seg på kamelene og flyktet.
3David førte også med seg mennene som var hos ham, hver med sitt hus, og de slo seg ned i byene rundt Hebron.
27Da David kom til Mahanaim, kom også Sjobi, sønn av Nahas, fra Rabba i ammonittenes land, og Makir, sønn av Ammiel, fra Lo-Debar, og Barsillai gileaditten fra Rogelim,
17Kongen dro ut, og alt folket fulgte til fots; de stanset ved det huset som lå langt borte.
18Alle hans tjenere dro forbi ham, også alle kreterne og peletittene, og alle gittittene, seks hundre mann som hadde fulgt ham fra Gat, dro forbi foran kongen.
1David hadde så vidt kommet forbi åskammen, da Siba, Mefibosjets tjener, kom ham i møte med et par salte esler. På dem var det to hundre brød, hundre rosinkaker, hundre sommerfrukter og en skinnsekk med vin.
2Da Saul kom tilbake etter å ha forfulgt filisterne, fikk han melding: «Se, David er i ørkenen ved En-Gedi.»
21Da han dro til Siklag, falt disse fra Manasse over til ham: Adna, Josabad, Jediel, Mikael, Josabad, Elihu og Sillettai, høvdinger for tusenmannsavdelingene som hørte til Manasse.
2Da brøt alle israelittene opp fra David og fulgte Sjeba, Bikris sønn. Men Judas menn holdt seg til sin konge, fra Jordan og helt til Jerusalem.
4Da brast David og folket som var med ham i gråt; de gråt til de ikke lenger hadde kraft til å gråte.
9David slo landet og lot verken menn eller kvinner bli i live. Han tok småfe og storfe, esler og kameler og klær, og så vendte han tilbake og kom til Akisj.
7Der ble Israelsfolket slått av Davids menn, og nedslaktingen ble stor den dagen: tjue tusen mann.