1 Samuelsbok 22:1
David dro derfra og slapp unna til Adullam-hulen. Da brødrene hans og hele hans fars hus fikk høre det, gikk de ned til ham der.
David dro derfra og slapp unna til Adullam-hulen. Da brødrene hans og hele hans fars hus fikk høre det, gikk de ned til ham der.
David dro derfor derfra og flyktet til hulen ved Adullam. Da brødrene hans og hele hans fars hus fikk høre det, gikk de ned dit til ham.
David dro derfra og kom seg unna til Adullams hule. Da brødrene hans og hele hans fars hus hørte det, gikk de ned til ham dit.
David drog derfra og flyktet til hulen ved Adullam. Da hans brodre og hele hans fars hus hørte det, drog de ned til ham der.
David dro fra stedet og søkte tilflukt i hulen Adullam. Da brødrene hans og hele farens hus hørte dette, kom de til ham der.
David dro derfor bort derfra og flyktet til hulen Adullam. Da hans brødre og hele hans fars hus fikk høre om det, kom de ned til ham.
David forlot derfor dette stedet og rømte til hulen i Adullam. Da brødrene hans og hele familien hans fikk høre det, kom de ned til ham dit.
David dro derfra og rømte til grotten ved Adullam. Da hans brødre og hele hans fars hus hørte om det, dro de ned dit til ham.
David dro fra der og rømte til hulen Adullam. Da hans brødre og hele hans fars hus hørte det, kom de ned til ham der.
David dro derfor videre og flyktet til hulen Adullam. Da hans brødre og hele hans fars hus hørte om det, dro de ned til ham.
David forlot derfor stedet og flyktet til hulen Adullam. Da hans brødre og alle i hans fars hus hørte det, dro de ned til ham.
David dro derfor videre og flyktet til hulen Adullam. Da hans brødre og hele hans fars hus hørte om det, dro de ned til ham.
David dro derfra og unnslapp til hulen ved Adullam. Da hans brødre og hele hans fars hus hørte om det, dro de ned til ham der.
David left from there and escaped to the cave of Adullam. When his brothers and all his father's household heard about it, they went down to him there.
David gikk derfra og flyktet til hulen ved Adullam. Da hans brødre og hele hans fars hus hørte om det, dro de ned til ham der.
Og David gik derfra og undkom til Hulen ved Adullam; og der hans Brødre og hans Faders ganske Huus det hørte, da kom, de derhen ned til ham.
David therefore departed thence, and escaped to the cave Adullam: and when his brethren and all his father's house heard it, they went down thither to him.
Da dro David derfra og flyktet til hulen Adullam. Da hans brødre og hele hans fars hus hørte dette, kom de ned til ham.
David therefore departed from there, and escaped to the cave Adullam: and when his brothers and all his father's house heard it, they went down there to him.
David therefore departed thence, and escaped to the cave Adullam: and when his brethren and all his father's house heard it, they went down thither to him.
David dro derfor bort derfra, og rømte til hulen ved Adullam. Da hans brødre og hele hans fars hus hørte det, kom de ned dit til ham.
David dro derfra og flyktet til hulen i Adullam. Da hans brødre og hele hans fars hus hørte det, kom de ned til ham der.
David dro derfor bort derfra og flyktet til hulen ved Adullam. Da brødrene hans og hele hans fars hus hørte det, dro de dit til ham.
Så dro David bort derfra og tok tilflukt i en trygg plass ved Adullam. Da hans brødre og hele hans fars hus hørte om det, dro de ned til ham der.
Dauid wente fro thence, & fled vnto the caue of Adullam. Whan his brethren and all his fathers house herde that, they came downe thither vnto him.
Dauid therefore departed thence, and saued him selfe in the caue of Adullam: & when his brethren & all his fathers house heard it, they went downe thither to him.
Dauid therfore departed thence, & escaped to the caue Adullam: Whe his brethren also & his fathers house heard it, they went downe thyther to him.
¶ David therefore departed thence, and escaped to the cave Adullam: and when his brethren and all his father's house heard [it], they went down thither to him.
David therefore departed there, and escaped to the cave of Adullam: and when his brothers and all his father's house heard it, they went down there to him.
And David goeth thence, and is escaped unto the cave of Adullam, and his brethren hear, and all the house of his father, and go down unto him thither;
David therefore departed thence, and escaped to the cave of Adullam: and when his brethren and all his father's house heard it, they went down thither to him.
David therefore departed thence, and escaped to the cave of Adullam: and when his brethren and all his father's house heard it, they went down thither to him.
So David went away from there and took cover in a strong place at Adullam; and his brothers and all his father's people, hearing of it, went down to him there.
David therefore departed there, and escaped to the cave of Adullam. When his brothers and all his father's house heard it, they went down there to him.
David Goes to Adullam and Mizpah So David left there and escaped to the cave of Adullam. When his brothers and the rest of his father’s family learned about it, they went down there to him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Alle som var i nød, alle som hadde gjeld, og alle som var bitre til sinns, samlet seg om ham. Han ble leder for dem, og det var omkring fire hundre mann hos ham.
3Derfra gikk David til Mispa i Moab. Han sa til kongen i Moab: «La, vær så snill, min far og min mor få komme over til dere, til jeg får vite hva Gud vil gjøre med meg.»
4Så førte han dem fram for kongen i Moab, og de ble hos ham hele den tiden David var i fjellborgen.
5Da sa profeten Gad til David: «Du skal ikke bli i fjellborgen. Gå og dra til Juda.» David gikk da og kom til skogen Heret.
1David dro opp derfra og slo seg ned i fjellfestningene ved En-Gedi.
2Da Saul kom tilbake etter å ha forfulgt filisterne, fikk han melding: «Se, David er i ørkenen ved En-Gedi.»
3Da tok Saul tre tusen utvalgte menn fra hele Israel og dro av sted for å lete etter David og mennene hans på klippene der steinbukkene holder til.
15Tre av de tretti lederne dro ned til klippen til David, til hulen i Adullam, mens en filisterleir lå i Refa’im-dalen.
16David var den gang i borgen, og filisternes garnison var i Betlehem.
12Da sa David: Vil borgerne i Kegila overgi meg og mennene mine i Sauls hånd? Herren sa: De vil overgi.
13Så brøt David og mennene hans opp, omkring seks hundre mann, og dro ut fra Kegila. De drev omkring dit de kunne. Saul fikk melding om at David hadde sluppet unna Kegila, og han avsto fra å dra ut.
14David oppholdt seg i ørkenen i festningene; han bodde i fjellene i Sifs ørken. Saul søkte ham hver dag, men Gud overgav ham ikke i hans hånd.
15David forsto at Saul hadde dratt ut for å søke hans liv. David var i Sifs ørken, i skogen.
7Han sa til mennene sine: «Herren fri meg fra å gjøre dette mot min herre, mot Herrens salvede, å rekke ut hånden mot ham; for han er Herrens salvede.»
8Med disse ordene holdt David mennene sine tilbake og lot dem ikke reise seg mot Saul. Saul sto opp, gikk ut av hulen og fortsatte på veien.
9Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: «Min herre kongen!» Da så Saul seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
20Men én sønn av Ahimelek, Ahitubs sønn, kom seg unna. Han het Abjatar, og han flyktet etter David.
13Tre av de tretti førstemennene gikk ned ved høsttiden og kom til David i Adullam-hulen, mens en flokk av filister lå leir i Refa'im-dalen.
14David var da i borgen, og filisternes garnison var da i Betlehem.
22Så sverg nå ved Herren for meg at du ikke vil utrydde min ætt etter meg og ikke vil utslette mitt navn fra min fars hus.
14Da sa David til alle tjenerne sine som var hos ham i Jerusalem: «Kom, la oss flykte! For det blir ingen redning for oss for Absalom. Skynd dere å dra, så han ikke snart når oss igjen, fører ulykke over oss og hugger ned byen med sverd.»
1Men David sa til seg selv: Nå kommer jeg en dag til å miste livet for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn at jeg flykter til filisterlandet. Da vil Saul gi opp å lete etter meg i hele Israels område, og jeg skal slippe unna hans hånd.
2Så brøt David opp og dro over, han og de seks hundre mennene som var hos ham, til Akisj, sønn av Maok, kongen i Gat.
10Presten sa: Sverdet til Goliat, filisteren som du slo i E-ladalen – se, det ligger innsvøpt i en kappe bak efoden. Vil du ta det, så ta det; for her er ikke noe annet enn det. David sa: Det finnes ikke maken til det; gi det til meg.
17Da filisterne hørte at David var salvet til konge over Israel, dro alle filisterne opp for å lete etter David. David fikk høre det og gikk ned til borgen.
18David flyktet og slapp unna. Han kom til Samuel i Rama og fortalte ham alt det Saul hadde gjort mot ham. Deretter gikk han sammen med Samuel og tok inn i Naiot.
24De brøt opp og gikk i forveien for Saul til Sif. David og mennene hans var i Maons ørken, i Arabadalen, sør for Jesjimon.
25Saul og mennene hans gikk for å lete. Det ble fortalt David, og han gikk ned til klippen og ble i Maons ørken. Da fikk Saul høre det, og han satte etter David i Maons ørken.
26Saul gikk på den ene siden av fjellet, og David og mennene hans på den andre. David skyndte seg for å komme seg bort fra Saul, og Saul og mennene hans holdt på å omringe David og hans menn for å gripe dem.
22David satte fra seg utstyret hos utstyrsforvalteren, sprang bort til slagoppstillingen og kom fram og spurte brødrene sine hvordan det stod til.
3David spurte ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg har sluppet unna fra Israels leir.
24David kom til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og alle Israels menn sammen med ham.
6Da israelittene så at de var i trang, og at folket ble hardt trengt, skjulte de seg i huler, i kratt, blant klippene, i bergsprekker og i brønner og sisterner.
15Men David gikk fram og tilbake mellom Saul og Betlehem for å gjete sin fars sauer.
1Dette er de som kom til David i Siklag, mens han ennå måtte holde seg unna Saul, sønn av Kisj. De var blant heltene som hjalp ham i krigen.
12Da snudde Davids unge menn og dro tilbake; de kom og fortalte ham alt dette.
13Da sa David til mennene sine: «Hver mann spenne sverdet sitt!» De spente hver sitt sverd, og også David spente sitt sverd. Omkring fire hundre mann gikk opp etter David, mens to hundre ble igjen ved utstyret.
28Da Eliab, hans eldste bror, hørte at han talte med mennene, ble Eliab brennende harm på David og sa: «Hvorfor er du kommet hit ned? Og hvem har du overlatt de få sauene der i ørkenen til? Jeg kjenner ditt overmot og ondskapen i hjertet ditt; du er kommet ned for å se på krigen.»
3Men Davids menn sa til ham: Se, her i Juda er vi redde; hvor mye mer da om vi drar til Kegila mot filisternes slaglinjer!
3David førte også med seg mennene som var hos ham, hver med sitt hus, og de slo seg ned i byene rundt Hebron.
6David kom i stor nød, for folket snakket om å steine ham; hele folket var bittre i sjelen, hver mann for sine sønner og sine døtre. Men David styrket seg i Herren sin Gud.
21Da kom David til de to hundre mennene som hadde vært for utmattet til å følge ham, og som han hadde latt bli igjen ved Besor-bekken. De gikk David og folket som var med ham, i møte. David gikk fram mot folket og hilste dem og spurte hvordan de hadde det.
5Da dro David og mennene hans til Kegila, kjempet mot filisterne, førte bort buskapen deres og påførte dem et stort nederlag. Slik berget David innbyggerne i Kegila.
16Det var de som krysset Jordan i den første måneden, da elven sto over alle sine bredder. De drev alle i dalene på flukt, både mot øst og mot vest.
7David bosatte seg i borgen; derfor kalte de den Davidsbyen.
6David tok til orde og sa til Ahimelek hetitten og til Abisjai, sønn av Seruja, Joabs bror: «Hvem vil gå ned med meg til Saul i leiren?» Abisjai svarte: «Jeg går ned med deg.»
1Etter at Saul var død og David var kommet tilbake etter å ha slått amalekittene, ble David værende i Siklag i to dager.
8Da filisterne fikk høre at David var salvet til konge over hele Israel, dro alle filisterne opp for å lete etter David. Da David hørte det, gikk han ut mot dem.
3Saul slo leir på Hakila-høyden, som ligger rett imot Jesjimon, ved veien. David holdt til i ødemarken; da han så at Saul var kommet etter ham ut i ødemarken,