1 Samuelsbok 22:1

Norsk lingvistic Aug 2025

David dro derfra og slapp unna til Adullam-hulen. Da brødrene hans og hele hans fars hus fikk høre det, gikk de ned til ham der.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 57:1-9 : 1 Til korlederen. «Ødelegg ikke!» Av David. En miktam. Da han flyktet for Saul i hulen. 2 Vær meg nådig, Gud, vær meg nådig! For hos deg søker min sjel ly. I skyggen av dine vinger tar jeg min tilflukt til ulykken er over. 3 Jeg roper til Gud, Den Høyeste, til Gud som fullfører sin plan for meg. 4 Han sender fra himmelen og frelser meg, han gjør til skamme dem som jager meg. Sela. Gud sender sin miskunn og sin trofasthet. 5 Min sjel er blant løver; jeg må ligge blant mennesker som spruter ild. Tennene deres er spyd og piler, tungen deres et skarpt sverd. 6 Vis deg høy over himmelen, Gud! Din herlighet over hele jorden! 7 De la et nett for mine skritt, min sjel ble bøyd ned. De gravde en grop foran meg, de falt selv i den. Sela. 8 Mitt hjerte er trygt, Gud, mitt hjerte er trygt; jeg vil synge og spille. 9 Våkn opp, min sjel! Våkn opp, harpe og lyre! Jeg vil vekke morgengryet. 10 Jeg vil takke deg blant folkene, Herre, jeg vil lovsynge deg blant folkeslagene. 11 For din miskunn er stor, den når opp til himmelen, din trofasthet til skyene.
  • Sal 142:1-7 : 1 En læresalme av David. Da han var i hulen. En bønn. 2 Med min røst roper jeg til Herren, med min røst ber jeg Herren om nåde. 3 Jeg øser ut min klage for hans ansikt, jeg forteller om min nød for hans ansikt. 4 Når min ånd blir kraftløs i meg, kjenner du min sti. På den stien jeg går, har de skjult en felle for meg. 5 Se til høyre og se: Ingen kjenner meg; all tilflukt er borte for meg, ingen bryr seg om min sjel. 6 Jeg roper til deg, Herre, jeg sier: Du er min tilflukt, min del i de levendes land. 7 Lytt til mitt rop, for jeg er blitt svært nedbøyd. Fri meg fra mine forfølgere, for de er sterkere enn jeg.
  • Jos 12:15 : 15 Kongen i Libna, én; kongen i Adullam, én.
  • Jos 15:35 : 35 Jarmut, Adullam, Soko og Aseka,
  • 1 Krøn 11:15 : 15 Tre av de tretti lederne dro ned til klippen til David, til hulen i Adullam, mens en filisterleir lå i Refa’im-dalen.
  • Sal 34:1 : 1 Av David. Da han lot som om han var gal for Abimelek, som drev ham bort, og han gikk sin vei.
  • 1 Sam 21:10-15 : 10 Presten sa: Sverdet til Goliat, filisteren som du slo i E-ladalen – se, det ligger innsvøpt i en kappe bak efoden. Vil du ta det, så ta det; for her er ikke noe annet enn det. David sa: Det finnes ikke maken til det; gi det til meg. 11 Da brøt David opp og flyktet den dagen for Saul. Han kom til Akis, kongen i Gat. 12 Akis’ tjenere sa til ham: Er ikke dette David, landets konge? Var det ikke om ham de sang til dansen og sa: «Saul har slått sine tusen, men David sine titusener»? 13 David la disse ordene på hjertet og ble svært redd for Akis, kongen i Gat. 14 Han forandret sin adferd for øynene på dem og lot som om han var fra seg mens de holdt ham; han risset på portdørene og lot spyttet renne ned i skjegget. 15 Da sa Akis til tjenerne sine: Dere ser at mannen er gal. Hvorfor fører dere ham til meg?
  • 2 Sam 23:13-14 : 13 Tre av de tretti førstemennene gikk ned ved høsttiden og kom til David i Adullam-hulen, mens en flokk av filister lå leir i Refa'im-dalen. 14 David var da i borgen, og filisternes garnison var da i Betlehem.
  • Mika 1:3 : 3 For se, Herren drar ut fra sitt sted; han stiger ned og trår på jordens høyder.
  • Mika 1:15 : 15 Enda en gang bringer jeg en erobrer mot deg, du som bor i Maresja; til Adullam skal Israels herlighet komme.
  • Hebr 11:38 : 38 – verden var dem ikke verdig – de for omkring i ørkener og på fjell, og i huler og jordhuler.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    2Alle som var i nød, alle som hadde gjeld, og alle som var bitre til sinns, samlet seg om ham. Han ble leder for dem, og det var omkring fire hundre mann hos ham.

    3Derfra gikk David til Mispa i Moab. Han sa til kongen i Moab: «La, vær så snill, min far og min mor få komme over til dere, til jeg får vite hva Gud vil gjøre med meg.»

    4Så førte han dem fram for kongen i Moab, og de ble hos ham hele den tiden David var i fjellborgen.

    5Da sa profeten Gad til David: «Du skal ikke bli i fjellborgen. Gå og dra til Juda.» David gikk da og kom til skogen Heret.

  • 78%

    1David dro opp derfra og slo seg ned i fjellfestningene ved En-Gedi.

    2Da Saul kom tilbake etter å ha forfulgt filisterne, fikk han melding: «Se, David er i ørkenen ved En-Gedi.»

    3Da tok Saul tre tusen utvalgte menn fra hele Israel og dro av sted for å lete etter David og mennene hans på klippene der steinbukkene holder til.

  • 15Tre av de tretti lederne dro ned til klippen til David, til hulen i Adullam, mens en filisterleir lå i Refa’im-dalen.

    16David var den gang i borgen, og filisternes garnison var i Betlehem.

  • 77%

    12Da sa David: Vil borgerne i Kegila overgi meg og mennene mine i Sauls hånd? Herren sa: De vil overgi.

    13Så brøt David og mennene hans opp, omkring seks hundre mann, og dro ut fra Kegila. De drev omkring dit de kunne. Saul fikk melding om at David hadde sluppet unna Kegila, og han avsto fra å dra ut.

    14David oppholdt seg i ørkenen i festningene; han bodde i fjellene i Sifs ørken. Saul søkte ham hver dag, men Gud overgav ham ikke i hans hånd.

    15David forsto at Saul hadde dratt ut for å søke hans liv. David var i Sifs ørken, i skogen.

  • 75%

    7Han sa til mennene sine: «Herren fri meg fra å gjøre dette mot min herre, mot Herrens salvede, å rekke ut hånden mot ham; for han er Herrens salvede.»

    8Med disse ordene holdt David mennene sine tilbake og lot dem ikke reise seg mot Saul. Saul sto opp, gikk ut av hulen og fortsatte på veien.

    9Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: «Min herre kongen!» Da så Saul seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.

  • 20Men én sønn av Ahimelek, Ahitubs sønn, kom seg unna. Han het Abjatar, og han flyktet etter David.

  • 75%

    13Tre av de tretti førstemennene gikk ned ved høsttiden og kom til David i Adullam-hulen, mens en flokk av filister lå leir i Refa'im-dalen.

    14David var da i borgen, og filisternes garnison var da i Betlehem.

  • 22Så sverg nå ved Herren for meg at du ikke vil utrydde min ætt etter meg og ikke vil utslette mitt navn fra min fars hus.

  • 14Da sa David til alle tjenerne sine som var hos ham i Jerusalem: «Kom, la oss flykte! For det blir ingen redning for oss for Absalom. Skynd dere å dra, så han ikke snart når oss igjen, fører ulykke over oss og hugger ned byen med sverd.»

  • 75%

    1Men David sa til seg selv: Nå kommer jeg en dag til å miste livet for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn at jeg flykter til filisterlandet. Da vil Saul gi opp å lete etter meg i hele Israels område, og jeg skal slippe unna hans hånd.

    2Så brøt David opp og dro over, han og de seks hundre mennene som var hos ham, til Akisj, sønn av Maok, kongen i Gat.

  • 10Presten sa: Sverdet til Goliat, filisteren som du slo i E-ladalen – se, det ligger innsvøpt i en kappe bak efoden. Vil du ta det, så ta det; for her er ikke noe annet enn det. David sa: Det finnes ikke maken til det; gi det til meg.

  • 17Da filisterne hørte at David var salvet til konge over Israel, dro alle filisterne opp for å lete etter David. David fikk høre det og gikk ned til borgen.

  • 18David flyktet og slapp unna. Han kom til Samuel i Rama og fortalte ham alt det Saul hadde gjort mot ham. Deretter gikk han sammen med Samuel og tok inn i Naiot.

  • 74%

    24De brøt opp og gikk i forveien for Saul til Sif. David og mennene hans var i Maons ørken, i Arabadalen, sør for Jesjimon.

    25Saul og mennene hans gikk for å lete. Det ble fortalt David, og han gikk ned til klippen og ble i Maons ørken. Da fikk Saul høre det, og han satte etter David i Maons ørken.

    26Saul gikk på den ene siden av fjellet, og David og mennene hans på den andre. David skyndte seg for å komme seg bort fra Saul, og Saul og mennene hans holdt på å omringe David og hans menn for å gripe dem.

  • 22David satte fra seg utstyret hos utstyrsforvalteren, sprang bort til slagoppstillingen og kom fram og spurte brødrene sine hvordan det stod til.

  • 3David spurte ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg har sluppet unna fra Israels leir.

  • 24David kom til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og alle Israels menn sammen med ham.

  • 6Da israelittene så at de var i trang, og at folket ble hardt trengt, skjulte de seg i huler, i kratt, blant klippene, i bergsprekker og i brønner og sisterner.

  • 15Men David gikk fram og tilbake mellom Saul og Betlehem for å gjete sin fars sauer.

  • 1Dette er de som kom til David i Siklag, mens han ennå måtte holde seg unna Saul, sønn av Kisj. De var blant heltene som hjalp ham i krigen.

  • 72%

    12Da snudde Davids unge menn og dro tilbake; de kom og fortalte ham alt dette.

    13Da sa David til mennene sine: «Hver mann spenne sverdet sitt!» De spente hver sitt sverd, og også David spente sitt sverd. Omkring fire hundre mann gikk opp etter David, mens to hundre ble igjen ved utstyret.

  • 28Da Eliab, hans eldste bror, hørte at han talte med mennene, ble Eliab brennende harm på David og sa: «Hvorfor er du kommet hit ned? Og hvem har du overlatt de få sauene der i ørkenen til? Jeg kjenner ditt overmot og ondskapen i hjertet ditt; du er kommet ned for å se på krigen.»

  • 3Men Davids menn sa til ham: Se, her i Juda er vi redde; hvor mye mer da om vi drar til Kegila mot filisternes slaglinjer!

  • 3David førte også med seg mennene som var hos ham, hver med sitt hus, og de slo seg ned i byene rundt Hebron.

  • 6David kom i stor nød, for folket snakket om å steine ham; hele folket var bittre i sjelen, hver mann for sine sønner og sine døtre. Men David styrket seg i Herren sin Gud.

  • 21Da kom David til de to hundre mennene som hadde vært for utmattet til å følge ham, og som han hadde latt bli igjen ved Besor-bekken. De gikk David og folket som var med ham, i møte. David gikk fram mot folket og hilste dem og spurte hvordan de hadde det.

  • 5Da dro David og mennene hans til Kegila, kjempet mot filisterne, førte bort buskapen deres og påførte dem et stort nederlag. Slik berget David innbyggerne i Kegila.

  • 16Det var de som krysset Jordan i den første måneden, da elven sto over alle sine bredder. De drev alle i dalene på flukt, både mot øst og mot vest.

  • 7David bosatte seg i borgen; derfor kalte de den Davidsbyen.

  • 6David tok til orde og sa til Ahimelek hetitten og til Abisjai, sønn av Seruja, Joabs bror: «Hvem vil gå ned med meg til Saul i leiren?» Abisjai svarte: «Jeg går ned med deg.»

  • 1Etter at Saul var død og David var kommet tilbake etter å ha slått amalekittene, ble David værende i Siklag i to dager.

  • 8Da filisterne fikk høre at David var salvet til konge over hele Israel, dro alle filisterne opp for å lete etter David. Da David hørte det, gikk han ut mot dem.

  • 3Saul slo leir på Hakila-høyden, som ligger rett imot Jesjimon, ved veien. David holdt til i ødemarken; da han så at Saul var kommet etter ham ut i ødemarken,