1 Samuelsbok 22:2
Alle som var i nød, alle som hadde gjeld, og alle som var bitre til sinns, samlet seg om ham. Han ble leder for dem, og det var omkring fire hundre mann hos ham.
Alle som var i nød, alle som hadde gjeld, og alle som var bitre til sinns, samlet seg om ham. Han ble leder for dem, og det var omkring fire hundre mann hos ham.
Og hver den som var i nød, hver den som hadde gjeld, og hver den som var misfornøyd, samlet seg om ham; og han ble anfører over dem. Det var omkring fire hundre menn hos ham.
Alle som var i nød, alle som var i gjeld, og alle som var bitre til sinns, samlet seg om ham. Han ble anfører for dem; omkring fire hundre mann var sammen med ham.
Alle som var i nød, alle som hadde gjeld, og alle som var misfornøyde, samlet seg hos ham, og han ble deres hovding. Det var omkring fire hundre mann med ham.
Alle som var i nød, hadde gjeld, eller var bitre i sjelen, samlet seg til ham. Han ble deres leder, og det var omtrent fire hundre menn som fulgte ham.
Alle som var i nød, i gjeld eller ulykkelige samlet seg om ham, og han ble deres leder. Det var omkring fire hundre mann med ham.
Og alle som var i nød, de som var i gjeld, og de som var misfornøyde, samlet seg til ham; og han ble kaptein over dem. Det var omtrent fire hundre menn med ham.
Alle som var i nød, alle som hadde gjeld, og alle som var misfornøyde, kom til ham. Han ble deres leder, og det var om lag fire hundre menn med ham.
Alle som var i nød, alle som hadde gjeld, og alle som var bitre i hjertet samlet seg rundt ham. Han ble deres leder, og det var omkring fire hundre mann med ham.
Og alle som var i nød, alle som hadde gjeld, og alle som var misfornøyde, samlet seg om ham, og han ble deres leder. Det var omkring fire hundre menn med ham.
Alle som var i nød, alle som var i gjeld, og alle som var misfornøyde, samlet seg hos ham, og han ble deres leder. Rundt fire hundre menn fulgte ham.
Og alle som var i nød, alle som hadde gjeld, og alle som var misfornøyde, samlet seg om ham, og han ble deres leder. Det var omkring fire hundre menn med ham.
Alle som var i nød, alle som var tynget av gjeld, og alle som var bitre i sjelen samlet seg om ham, og han ble deres leder. Omkring fire hundre mann var med ham.
All those who were in distress, in debt, or bitter in spirit gathered to him, and he became their leader. About four hundred men were with him.
Alle som var i nød, alle som hadde gjeld, og alle som var bitre i sinnet samlet seg hos ham, og han ble deres leder. Det var omkring fire hundre menn med ham.
Og hver Mand, som var i Trang, og hver Mand, som havde (nogen) Aagerkarl, (der trængte ham,) og hver Mand, som var beskeligen bedrøvet i Sjælen, samlede sig til ham, og han var Høvedsmand over dem; og der vare ved fire hundrede Mænd hos ham.
And every one that was in distress, and every one that was in debt, and every one that was discontented, gathered themselves unto him; and he became a captain over them: and there were with him about four hundred men.
Alle som var i nød, alle som hadde gjeld, og alle som var misfornøyd, samlet seg omkring ham. Han ble deres leder, og det var omkring fire hundre menn med ham.
And everyone that was in distress, and everyone that was in debt, and everyone that was discontented, gathered to him; and he became a captain over them: and there were with him about four hundred men.
And every one that was in distress, and every one that was in debt, and every one that was discontented, gathered themselves unto him; and he became a captain over them: and there were with him about four hundred men.
Alle som var i nød, alle som hadde gjeld, og alle som var misfornøyde, samlet seg om ham, og han ble leder for dem. Det var omkring fire hundre menn med ham.
Alle som var i nød, alle som hadde gjeld, og alle som var bitre i sjelen, samlet seg hos ham, og han ble deres leder. Det var omkring fire hundre menn med ham.
Og alle som var i nød, alle som var i gjeld, og alle som var misfornøyd, samlet seg hos ham; og han ble deres fører, og det var omtrent fire hundre mann med ham.
Alle som hadde problemer, alle som hadde gjeld, og alle som var bitre i sjelen, samlet seg hos ham, og han ble leder for dem. Omtrent fire hundre mann sluttet seg til ham.
And there gathered vnto him all men that were in trouble and det, and sory of hert, and he became their heade, so that there were with him vpon a foure hundreth men.
And there gathered vnto him all men that were in trouble and all men that were in dette, and all those that were vexed in minde, and he was their prince, and there were with him about foure hundreth men.
And there gathered vnto him all men that were in combraunce, and in det, and troubled in their mindes, & he became a captayne ouer them: And there were with him vpon a foure hundred men.
And every one [that was] in distress, and every one that [was] in debt, and every one [that was] discontented, gathered themselves unto him; and he became a captain over them: and there were with him about four hundred men.
Everyone who was in distress, and everyone who was in debt, and everyone who was discontented, gathered themselves to him; and he became captain over them: and there were with him about four hundred men.
and gather themselves unto him do every man in distress, and every man who hath an exactor, and every man bitter in soul, and he is over them for head, and there are with him about four hundred men.
And every one that was in distress, and every one that was in debt, and every one that was discontented, gathered themselves unto him; and he became captain over them: and there were with him about four hundred men.
And every one that was in distress, and every one that was in debt, and every one that was discontented, gathered themselves unto him; and he became captain over them: and there were with him about four hundred men.
And everyone who was in trouble, and everyone who was in debt, and everyone who was bitter in soul, came together to him, and he became captain over them: about four hundred men were joined to him.
Everyone who was in distress, and everyone who was in debt, and everyone who was discontented, gathered themselves to him; and he became captain over them: and there were with him about four hundred men.
All those who were in trouble or owed someone money or were discontented gathered around him, and he became their leader. He had about four hundred men with him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1David dro derfra og slapp unna til Adullam-hulen. Da brødrene hans og hele hans fars hus fikk høre det, gikk de ned til ham der.
12Da snudde Davids unge menn og dro tilbake; de kom og fortalte ham alt dette.
13Da sa David til mennene sine: «Hver mann spenne sverdet sitt!» De spente hver sitt sverd, og også David spente sitt sverd. Omkring fire hundre mann gikk opp etter David, mens to hundre ble igjen ved utstyret.
21Da kom David til de to hundre mennene som hadde vært for utmattet til å følge ham, og som han hadde latt bli igjen ved Besor-bekken. De gikk David og folket som var med ham, i møte. David gikk fram mot folket og hilste dem og spurte hvordan de hadde det.
22Men alle de onde og fordervede blant mennene som hadde gått med David, tok til orde og sa: «Siden de ikke gikk med oss, skal vi ikke gi dem noe av byttet vi har berget, annet enn at hver mann får sin kone og sine barn; så kan de føre dem med seg og dra.»
13Så brøt David og mennene hans opp, omkring seks hundre mann, og dro ut fra Kegila. De drev omkring dit de kunne. Saul fikk melding om at David hadde sluppet unna Kegila, og han avsto fra å dra ut.
16Det var de som krysset Jordan i den første måneden, da elven sto over alle sine bredder. De drev alle i dalene på flukt, både mot øst og mot vest.
17Og det kom menn fra Benjamin og Juda helt til festningen til David.
18Da gikk David ut for å møte dem. Han svarte og sa til dem: «Kommer dere til meg i fred for å hjelpe meg, skal mitt hjerte være ett med dere. Men om det er for å svike meg og overgi meg til mine motstandere, enda det ikke er vold i mine hender, må våre fedres Gud se det og dømme.»
19Da kom Ånden over Amasai, høvdingen for de tretti, og han sa: «Vi er dine, David, og med deg, Isais sønn! Fred, fred til deg, og fred til dine hjelpere, for din Gud hjelper deg.» Da tok David imot dem og satte dem blant høvdingene for troppen.
20Fra Manasse gikk noen over til David da han kom med filisterne for å kjempe mot Saul. Men de hjalp dem ikke; for filisternes fyrster rådførte seg og sendte ham bort og sa: «Han kommer til å falle tilbake til sin herre Saul, til fare for hodene våre.»
21Da han dro til Siklag, falt disse fra Manasse over til ham: Adna, Josabad, Jediel, Mikael, Josabad, Elihu og Sillettai, høvdinger for tusenmannsavdelingene som hørte til Manasse.
22De hjalp David mot røverbandene; for alle var de tapre krigere, og de ble høvdinger i hæren.
23For dag etter dag kom det noen til David for å hjelpe ham, til det ble en stor leir, som en Guds leir.
1Dette er de som kom til David i Siklag, mens han ennå måtte holde seg unna Saul, sønn av Kisj. De var blant heltene som hjalp ham i krigen.
15Tre av de tretti lederne dro ned til klippen til David, til hulen i Adullam, mens en filisterleir lå i Refa’im-dalen.
2Så brøt David opp og dro over, han og de seks hundre mennene som var hos ham, til Akisj, sønn av Maok, kongen i Gat.
1David mønstret folket som var med ham og satte over dem førere over tusen og førere over hundre.
2David sendte ut folket: en tredjedel under Joab, en tredjedel under Abisjai, Serujas sønn, Joabs bror, og en tredjedel under Ittai gittitten. Kongen sa til folket: "Jeg vil også gå ut sammen med dere."
13Tre av de tretti førstemennene gikk ned ved høsttiden og kom til David i Adullam-hulen, mens en flokk av filister lå leir i Refa'im-dalen.
1David rådførte seg med hærførerne over tusen og over hundre, med alle lederne.
2Da Saul kom tilbake etter å ha forfulgt filisterne, fikk han melding: «Se, David er i ørkenen ved En-Gedi.»
3Da tok Saul tre tusen utvalgte menn fra hele Israel og dro av sted for å lete etter David og mennene hans på klippene der steinbukkene holder til.
9Så dro David av sted, han og de seks hundre mennene som var med ham. De kom til Besor-bekken, og de som ble igjen, stanset der.
10David fortsatte forfølgelsen med fire hundre menn. To hundre ble stående igjen; de var for utmattet til å gå over Besor-bekken.
2Folkets høvdinger, alle Israels stammer, stilte seg i Guds forsamling: fire hundre tusen fotsoldater som dro sverd.
20Saul og hele folket som var med ham, samlet seg og kom fram til kampen. Og se, der var hver manns sverd vendt mot hans neste; det var en meget stor forvirring.
21Hebreerne som tidligere hadde vært hos filisterne og hadde dratt opp med dem i leiren rundt omkring, sluttet seg også til Israel – til dem som var med Saul og Jonatan.
26Saul gikk på den ene siden av fjellet, og David og mennene hans på den andre. David skyndte seg for å komme seg bort fra Saul, og Saul og mennene hans holdt på å omringe David og hans menn for å gripe dem.
2Filisternes høvdinger rykket fram i avdelinger på hundre og på tusen, og David og mennene hans gikk bakerst sammen med Akis.
6David kom i stor nød, for folket snakket om å steine ham; hele folket var bittre i sjelen, hver mann for sine sønner og sine døtre. Men David styrket seg i Herren sin Gud.
2Da brøt alle israelittene opp fra David og fulgte Sjeba, Bikris sønn. Men Judas menn holdt seg til sin konge, fra Jordan og helt til Jerusalem.
17David slo dem fra morgengry til kvelden dagen etter. Ingen kom unna, bortsett fra fire hundre unge menn som satte seg på kamelene og flyktet.
5Joab gav David tallet for folketellingen: Hele Israel, én million og hundre tusen menn som kunne trekke sverd, og Juda, fire hundre og sytti tusen menn som kunne trekke sverd.
1På den tiden hendte det at filisterne samlet hæren for å føre krig mot Israel. Akisj sa til David: Du vet vel at du og mennene dine skal dra ut i felten med meg.
2Da brøt Saul opp og dro ned til Sifs ødemark, og med ham tre tusen utvalgte menn av Israel, for å lete etter David i Sifs ødemark.
1David samlet alle Israels ledere – lederne for stammene, lederne for avdelingene som tjente kongen, befalingsmennene over tusen og over hundre og forvalterne for all eiendom og buskap som tilhørte kongen og hans sønner – sammen med hoffmennene, heltene og alle tapre krigere, i Jerusalem.
1David samlet igjen alle de utvalgte i Israel, tretti tusen mann.
38Og fra den andre siden av Jordan, fra rubenittene og gadittene og halvparten av Manasse stamme, med all slags krigsutrustning: hundre og tjue tusen.
4Så førte han dem fram for kongen i Moab, og de ble hos ham hele den tiden David var i fjellborgen.
17Sjimi, sønn av Gera, en benjaminitten fra Bahurim, skyndte seg og gikk ned sammen med mennene fra Juda for å møte kong David.
3David førte også med seg mennene som var hos ham, hver med sitt hus, og de slo seg ned i byene rundt Hebron.
32Hans brødre, dyktige menn, to tusen sju hundre, familieoverhoder. Dem satte kong David over rubenittene, gadittene og halve Manasses stamme for alle Guds saker og kongens saker.
8Da kalte Saul sammen hele folket til krig for å dra ned til Kegila og beleire David og hans menn.
15Da sa David til ham: «Vil du føre meg ned til denne flokken?» Han svarte: «Sverg meg ved Gud at du ikke dreper meg og ikke overgir meg i min herres hånd, så skal jeg føre deg ned til flokken.»
22Disse fire var av Rafa-slekten i Gat, og de falt for Davids og hans tjeneres hånd.
8Kampen blusset opp igjen. David dro ut og kjempet mot filisterne, han påførte dem et stort nederlag, og de flyktet for ham.
3Men Davids menn sa til ham: Se, her i Juda er vi redde; hvor mye mer da om vi drar til Kegila mot filisternes slaglinjer!
18Alle hans tjenere dro forbi ham, også alle kreterne og peletittene, og alle gittittene, seks hundre mann som hadde fulgt ham fra Gat, dro forbi foran kongen.
17Israels menn, uten Benjamin, ble mønstret til sammen 400 000 menn som dro sverd; alle disse var krigere.