1 Samuelsbok 27:2
Så brøt David opp og dro over, han og de seks hundre mennene som var hos ham, til Akisj, sønn av Maok, kongen i Gat.
Så brøt David opp og dro over, han og de seks hundre mennene som var hos ham, til Akisj, sønn av Maok, kongen i Gat.
Så brøt David opp og dro over med de seks hundre mennene som var med ham, til Akisj, sønn av Maok, kongen i Gat.
Da brøt David opp og gikk over, han og de seks hundre mennene som var hos ham, til Akisj, sønn av Maok, kongen i Gat.
David brøt opp og drog over med de seks hundre mennene som var med ham, til Akisj, sønn av Ma'ok, kongen i Gat.
David reiste så avsted, han og de seks hundre mennene som var med ham, og de dro til Akisj, sønn av Maok, kongen av Gat.
Da reiste David seg og dro over med de seks hundre mennene som var med ham til Akisj, sønn av Maok, kongen av Gat.
Og David stod opp, og han gikk over med de seks hundre mennene som var med ham til Akish, sønn av Maoch, kongen av Gat.
Så gjorde David seg klar og dro over med sine seks hundre menn til Akis, sønn av Maok, kongen i Gat.
David reiste seg og dro over med de seks hundre mennene som var med ham, til Akisj, sønn av Maok, kongen i Gat.
David brøt opp og dro med de seks hundre mennene som var med ham, til Akisj, sønnen til Maok, kongen av Gat.
David reiste seg, og sammen med de seks hundre mennene som var med ham, dro han til Achish, Maochs sønn, kongen av Gat.
David brøt opp og dro med de seks hundre mennene som var med ham, til Akisj, sønnen til Maok, kongen av Gat.
Så dro David avgårde, og han og de seks hundre mennene som fulgte ham, gikk til Akisj, Maoks sønn, kongen av Gat.
So David arose and went over with his six hundred men to Achish son of Maoch, king of Gath.
Så David sto opp og dro over til Akisj, sønn av Maok, kongen av Gat, sammen med de seks hundre mennene som var med ham.
Da gjorde David sig rede og gik over, han og sex hundrede Mænd, som vare med ham, til Achis, Maochs Søn, Kongen i Gath.
And David arose, and he passed over with the six hundred men that were with him unto Achish, the son of Maoch, king of Gath.
Og David dro av sted med de seks hundre mennene som var med ham, til Achis, sønn av Maok, kongen av Gat.
And David arose, and he passed over with the six hundred men who were with him to Achish, the son of Maoch, king of Gath.
And David arose, and he passed over with the six hundred men that were with him unto Achish, the son of Maoch, king of Gath.
David sto opp og dro over, han og de seks hundre mennene som var med ham, til Akisj, sønn av Maok, kongen i Gat.
Og David sto opp og dro over, han og de seks hundre mennene som var med ham, til Akisj, sønn av Maok, kongen av Gat.
David sto opp, og han og de seks hundre mennene som var med ham, dro til Akisj, sønnen av Maok, kongen av Gat.
Så dro David og de seks hundre mennene som var med ham til Akisj, sønn av Maok, kongen i Gat.
And he gat him vp, and wente ouer (with the sixe hundreth men that were with him) vnto Achis the sonne of Maoch kynge of Gath.
Dauid therefore arose, and he, and the sixe hundreth men that were with him, went vnto Achish the sonne of Maoch King of Gath.
And Dauid arose, and he and the sixe hundred men that were with him, went vnto Achis the sonne of Maoch, king of Gath.
And David arose, and he passed over with the six hundred men that [were] with him unto Achish, the son of Maoch, king of Gath.
David arose, and passed over, he and the six hundred men who were with him, to Achish the son of Maoch, king of Gath.
And David riseth, and passeth over, he and six hundred men who `are' with him, unto Achish son of Maoch king of Gath;
And David arose, and passed over, he and the six hundred men that were with him, unto Achish the son of Maoch, king of Gath.
And David arose, and passed over, he and the six hundred men that were with him, unto Achish the son of Maoch, king of Gath.
So David and the six hundred men who were with him went over to Achish, the son of Maoch, king of Gath.
David arose, and passed over, he and the six hundred men who were with him, to Achish the son of Maoch, king of Gath.
So David left and crossed over to King Achish son of Maoch of Gath accompanied by his six hundred men.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Presten sa: Sverdet til Goliat, filisteren som du slo i E-ladalen – se, det ligger innsvøpt i en kappe bak efoden. Vil du ta det, så ta det; for her er ikke noe annet enn det. David sa: Det finnes ikke maken til det; gi det til meg.
11Da brøt David opp og flyktet den dagen for Saul. Han kom til Akis, kongen i Gat.
12Akis’ tjenere sa til ham: Er ikke dette David, landets konge? Var det ikke om ham de sang til dansen og sa: «Saul har slått sine tusen, men David sine titusener»?
3David bodde hos Akisj i Gat, han og mennene hans, hver med sin familie; David også med sine to koner, Ahinoam fra Jisreel og Abigajil, Nabals kone, fra Karmel.
4Da Saul fikk melding om at David hadde flyktet til Gat, sluttet han å lete etter ham.
5David sa til Akisj: Dersom jeg har funnet velvilje i dine øyne, la meg få et sted i en av byene ute på landet, så jeg kan bo der. Hvorfor skal din tjener bo i kongebyen sammen med deg?
6Akisj gav ham den dagen Siklag. Derfor har Siklag tilhørt Judas konger til denne dag.
7Tiden David bodde i filisternes land, var ett år og fire måneder.
8David dro opp med mennene sine og herjet mot gesjurittene, girzittene og amalekittene; for de bodde i landet fra gammel tid, fra veien mot Sjur og helt til Egypts land.
9David slo landet og lot verken menn eller kvinner bli i live. Han tok småfe og storfe, esler og kameler og klær, og så vendte han tilbake og kom til Akisj.
10Da Akisj spurte: Hvor gjorde dere innfall i dag? svarte David: Mot Negev i Juda, mot Negev hos jerahmeelittene og mot Negev hos kenittene.
11David lot verken mann eller kvinne bli i live for å føre dem til Gat; for han tenkte: Ellers kan de fortelle om oss og si: Slik gjorde David. Slik var hans skikk alle de dagene han bodde i filisternes land.
12Akisj stolte på David og sa: Han har gjort seg forhatt hos sitt folk Israel; derfor skal han være min tjener for alltid.
2Filisternes høvdinger rykket fram i avdelinger på hundre og på tusen, og David og mennene hans gikk bakerst sammen med Akis.
3Da sa filisternes ledere: Hva gjør disse hebreerne her? Akis sa til filisternes høvdinger: Er det ikke David, tjeneren til Saul, Israels konge, som har vært hos meg en tid nå? Fra den dagen han gikk over til meg og til i dag har jeg ikke funnet noe å utsette på ham.
4Men filisternes høvdinger ble rasende på ham og sa: Send mannen tilbake; la ham dra tilbake til stedet du satte ham. Han må ikke gå med oss i krigen, så han ikke blir en motstander for oss under striden. Hvordan skulle han vel kunne vinne tilbake sin herres gunst? Jo, med hodene til disse mennene!
1På den tiden hendte det at filisterne samlet hæren for å føre krig mot Israel. Akisj sa til David: Du vet vel at du og mennene dine skal dra ut i felten med meg.
1Men David sa til seg selv: Nå kommer jeg en dag til å miste livet for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn at jeg flykter til filisterlandet. Da vil Saul gi opp å lete etter meg i hele Israels område, og jeg skal slippe unna hans hånd.
18Alle hans tjenere dro forbi ham, også alle kreterne og peletittene, og alle gittittene, seks hundre mann som hadde fulgt ham fra Gat, dro forbi foran kongen.
13Så brøt David og mennene hans opp, omkring seks hundre mann, og dro ut fra Kegila. De drev omkring dit de kunne. Saul fikk melding om at David hadde sluppet unna Kegila, og han avsto fra å dra ut.
24David kom til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og alle Israels menn sammen med ham.
39Men da tre år var gått, rømte to av Sjimís slaver til Akisj, Maakas sønn, kongen i Gat. De fortalte Sjimi: «Se, slavene dine er i Gat.»
40Da brøt Sjimi opp, salte eselet sitt og drog til Gat, til Akisj, for å lete etter slavene sine. Sjimi drog og hentet slavene sine fra Gat.
23Mens han snakket med dem, kom tvekjemperen fram, Goliat, filisteren fra Gat, opp fra filisternes rekker. Han talte de samme ordene som før, og David hørte det.
5Så brøt David opp og kom til stedet der Saul hadde slått leir. David fikk øye på stedet der Saul lå, og Abner, Ners sønn, hærføreren hans. Saul lå inne i vognborgen, og folket lå rundt ham.
6David tok til orde og sa til Ahimelek hetitten og til Abisjai, sønn av Seruja, Joabs bror: «Hvem vil gå ned med meg til Saul i leiren?» Abisjai svarte: «Jeg går ned med deg.»
1David dro derfra og slapp unna til Adullam-hulen. Da brødrene hans og hele hans fars hus fikk høre det, gikk de ned til ham der.
2Alle som var i nød, alle som hadde gjeld, og alle som var bitre til sinns, samlet seg om ham. Han ble leder for dem, og det var omkring fire hundre mann hos ham.
1Deretter slo David filisterne og underla dem. Han tok Gat med småbyene omkring fra filisternes hånd.
22Da sa David til Itaj: «Gå og dra over!» Itaj gittitten gikk da over sammen med alle mennene sine og alle de små som var med ham.
6Da kalte Akis på David og sa til ham: Så sant Herren lever, du er rettskaffen, og det er godt i mine øyne at du går ut og kommer inn sammen med meg i leiren. For fra den dagen du kom til meg og til i dag har jeg ikke funnet noe ondt hos deg. Men i høvdingenes øyne er du ikke god.
8Da sa David til Akis: Men hva har jeg gjort? Hva har du funnet hos din tjener fra den dagen jeg stilte meg fram for deg og til i dag, siden jeg ikke skulle få dra ut og kjempe mot min herre kongens fiender?
9Akis svarte og sa til David: Jeg vet at du er god i mine øyne, som en Guds engel. Men filisternes høvdinger har sagt: Han skal ikke dra opp med oss i krigen.
10Stå derfor tidlig opp om morgenen, du og din herres tjenere som kom med deg. Stå tidlig opp om morgenen så snart det lysner, og dra av sted.
11Så sto David tidlig opp, han og mennene hans, og dro om morgenen for å vende tilbake til filisternes land. Men filisterne dro opp til Jisre’el.
21Da kom David til de to hundre mennene som hadde vært for utmattet til å følge ham, og som han hadde latt bli igjen ved Besor-bekken. De gikk David og folket som var med ham, i møte. David gikk fram mot folket og hilste dem og spurte hvordan de hadde det.
22Da brøt David opp, og alle som var med ham, og de gikk over Jordan. Da det lysnet av morgen, var det ikke en eneste som ikke hadde gått over Jordan.
13Da sa David til mennene sine: «Hver mann spenne sverdet sitt!» De spente hver sitt sverd, og også David spente sitt sverd. Omkring fire hundre mann gikk opp etter David, mens to hundre ble igjen ved utstyret.
2Da brøt Saul opp og dro ned til Sifs ødemark, og med ham tre tusen utvalgte menn av Israel, for å lete etter David i Sifs ødemark.
9Så dro David av sted, han og de seks hundre mennene som var med ham. De kom til Besor-bekken, og de som ble igjen, stanset der.
20David sto tidlig opp om morgenen, overlot flokken til en vokter, tok med seg det han skulle og gikk som Isai hadde befalt ham. Han kom til vognborgen, akkurat da hæren dro ut til slagoppstillingen og hevet krigsropet.
52Israels og Judas menn reiste seg, satte i et krigsrop og forfulgte filisterne til de kom til dalen og helt til portene i Ekron. Filistere falt drepte langs veien til Sjaarajim og helt til Gat og Ekron.
13David kom over på den andre siden og stilte seg på toppen av fjellet, langt borte; det var stor avstand mellom dem.
1Etter at Saul var død og David var kommet tilbake etter å ha slått amalekittene, ble David værende i Siklag i to dager.
20Men én sønn av Ahimelek, Ahitubs sønn, kom seg unna. Han het Abjatar, og han flyktet etter David.
48Da filisteren reiste seg og gikk fram og nærmet seg for å møte David, skyndte David seg, sprang fram mot slagoppstillingen for å møte filisteren
27sto David opp og dro av sted, han og mennene hans, og de slo to hundre filister. David kom med forhudene deres og leverte dem i fullt antall til kongen for å bli kongens svigersønn. Da ga Saul ham sin datter Mikal til kone.
2Da dro David opp dit, og med ham også hans to koner: Ahinoam fra Jisreel og Abigajil, Nabals hustru, fra Karmel.
2David sendte ut folket: en tredjedel under Joab, en tredjedel under Abisjai, Serujas sønn, Joabs bror, og en tredjedel under Ittai gittitten. Kongen sa til folket: "Jeg vil også gå ut sammen med dere."