1 Samuelsbok 22:3
Derfra gikk David til Mispa i Moab. Han sa til kongen i Moab: «La, vær så snill, min far og min mor få komme over til dere, til jeg får vite hva Gud vil gjøre med meg.»
Derfra gikk David til Mispa i Moab. Han sa til kongen i Moab: «La, vær så snill, min far og min mor få komme over til dere, til jeg får vite hva Gud vil gjøre med meg.»
Derfra gikk David til Mispa i Moab og sa til Moabs konge: Jeg ber deg, la min far og min mor komme og være hos dere til jeg vet hva Gud vil gjøre med meg.
Derfra gikk David til Mispa i Moab. Han sa til kongen i Moab: La, jeg ber deg, min far og min mor få være hos dere, inntil jeg får vite hva Gud vil gjøre med meg.
Derfra drog David til Mispe i Moab og sa til Moabs konge: La min far og min mor få komme over til dere, til jeg får vite hva Gud vil gjøre med meg.
Deretter reiste David til Mispe i Moab, og han sa til Moabs konge: 'Ta imot min far og mor hos dere inntil jeg får vite hva Gud har planlagt for meg.'
David dro derfra til Mispe i Moab og sa til Moabs konge: «La min far og mor komme hit til deg til jeg vet hva Gud vil gjøre for meg.»
Deretter dro David videre til Mizpeh i Moab og sa til kongen av Moab: 'La min far og mor være hos dere, til jeg vet hva Gud vil gjøre med meg.'
David dro derfra til Mizpa i Moab og sa til kongen av Moab: "La min far og mor få bo hos dere til jeg vet hva Gud vil gjøre for meg."
David dro derifra til Mispe i Moab. Han sa til Moabs konge: "La min far og min mor få bo hos dere til jeg finner ut hva Gud vil gjøre for meg."
David dro derfra til Mizpeh i Moab. Han sa til kongen av Moab: 'La min far og min mor komme til dere, ber jeg, inntil jeg vet hva Gud vil gjøre for meg.'
David drog deretter til Mizpeh i Moab, og han sa til Moabs konge: «La, jeg ber deg, ut fane min far og mor, slik at de kan være med dere inntil jeg ser hva Gud vil gjøre for meg.»
David dro derfra til Mizpeh i Moab. Han sa til kongen av Moab: 'La min far og min mor komme til dere, ber jeg, inntil jeg vet hva Gud vil gjøre for meg.'
David dro derfra til Mispeh i Moab. Han sa til kongen av Moab: 'La nå min far og min mor komme og bli hos dere til jeg får vite hva Gud vil gjøre for meg.'
From there, David went to Mizpeh in Moab and said to the king of Moab, 'Please let my father and my mother come and stay with you until I know what God will do for me.'
David dro derfra til Mispe i Moab og sa til kongen av Moab: 'La min far og mor bli hos dere til jeg vet hva Gud vil gjøre med meg.'
Og David gik derfra til Mizpe i Moab, og sagde til de Moabiters Konge: Kjære, lad min Fader og min Moder gaae ud hos eder, indtil jeg fornemmer, hvad Gud vil gjøre med mig.
And David went thence to Mizpeh of Moab: and he said unto the king of Moab, Let my father and my mother, I pray thee, come forth, and be with you, till I know what God will do for me.
David dro derfra til Mispe i Moab og sa til kongen av Moab: "La min far og mor få være hos dere til jeg vet hva Gud vil gjøre for meg."
And David went from there to Mizpeh of Moab: and he said to the king of Moab, Let my father and my mother, I pray you, come out and be with you, until I know what God will do for me.
And David went thence to Mizpeh of Moab: and he said unto the king of Moab, Let my father and my mother, I pray thee, come forth, and be with you, till I know what God will do for me.
David dro derfra til Mispe i Moab og sa til Moabs konge: «La min far og min mor komme hit til dere, inntil jeg vet hva Gud vil gjøre for meg.»
David dro derfra til Mispe i Moab og sa til Moabs konge: «La min far og min mor få bli hos dere inntil jeg vet hva Gud vil gjøre for meg.»
Og David dro derfra til Mizpeh i Moab og sa til Moabs konge: La min far og min mor få komme og være hos dere til jeg vet hva Gud vil gjøre for meg.
Derfra dro David til Mispe i Moabs land og sa til Moabs konge: La min far og min mor komme og bo hos deg til jeg ser hva Gud vil gjøre for meg.
And Dauid wente from thence towarde Mispa in the londe of the Moabites, and sayde vnto the kynge of the Moabites: Let my father and my mother go out and in amonge you, tyll I se what God wil do with me.
And Dauid went thence to Mizpeh in Moab, and said vnto the King of Moab, I pray thee, let my father & my mother come and abide with you, till I knowe what God wil doe for me.
And Dauid went thence to Mispah in the land of Moab, and sayde vnto the king of Moab: Let my father and my mother (I pray thee) come foorth vnto you, till I knowe what God wyl do for me.
And David went thence to Mizpeh of Moab: and he said unto the king of Moab, Let my father and my mother, I pray thee, come forth, [and be] with you, till I know what God will do for me.
David went there to Mizpeh of Moab: and he said to the king of Moab, Please let my father and my mother come forth, [and be] with you, until I know what God will do for me.
And David goeth thence to Mizpeh of Moab, and saith unto the king of Moab, `Let, I pray thee, my father and my mother go out with you, till that I know what God doth for me;'
And David went thence to Mizpeh of Moab: and he said unto the king of Moab, Let my father and my mother, I pray thee, come forth, `and be' with you, till I know what God will do for me.
And David went thence to Mizpeh of Moab: and he said unto the king of Moab, Let my father and my mother, I pray thee, come forth, [and be] with you, till I know what God will do for me.
And from there David went to Mizpeh in the land of Moab: and he said to the king of Moab, Let my father and mother come and make their living-place with you till it is clear to me what God will do for me.
David went there to Mizpeh of Moab, and he said to the king of Moab, "Please let my father and my mother come out with you, until I know what God will do for me."
Then David went from there to Mizpah in Moab, where he said to the king of Moab,“Please let my father and mother stay with you until I know what God is going to do for me.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Så førte han dem fram for kongen i Moab, og de ble hos ham hele den tiden David var i fjellborgen.
5Da sa profeten Gad til David: «Du skal ikke bli i fjellborgen. Gå og dra til Juda.» David gikk da og kom til skogen Heret.
1David dro derfra og slapp unna til Adullam-hulen. Da brødrene hans og hele hans fars hus fikk høre det, gikk de ned til ham der.
3Jeg går ut og stiller meg ved siden av faren min på marken der du er. Jeg skal tale om deg til ham. Ser jeg hvordan det ligger an, skal jeg si det til deg.
20«Du kom jo i går, og i dag skulle jeg få deg til å flakke omkring med oss? Jeg går dit jeg må gå. Vend tilbake, og ta dine brødre med deg! Må Herren vise deg godhet og troskap.»
1David flyktet fra Najot i Rama. Han kom og sa til Jonatan: «Hva har jeg gjort? Hva er min skyld, og hva er min synd mot din far, siden han vil ta livet mitt?»
10For om far og mor forlater meg, vil Herren ta meg til seg.
1Men David sa til seg selv: Nå kommer jeg en dag til å miste livet for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn at jeg flykter til filisterlandet. Da vil Saul gi opp å lete etter meg i hele Israels område, og jeg skal slippe unna hans hånd.
2Så brøt David opp og dro over, han og de seks hundre mennene som var hos ham, til Akisj, sønn av Maok, kongen i Gat.
6Dersom din far savner meg, skal du si: ‘David ba meg innstendig om lov til å reise til Betlehem, byen sin, for der holder hele slekten et årlig offer.’»
24David kom til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og alle Israels menn sammen med ham.
32Kong David sa: «Kall presten Sadok, profeten Natan og Benaja, Jojadas sønn!» De kom inn for kongen.
2Da spurte David Herren: Skal jeg gå og slå disse filisterne? Herren sa til David: Gå, slå filisterne og berg Kegila.
17Og det kom menn fra Benjamin og Juda helt til festningen til David.
3David spurte ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg har sluppet unna fra Israels leir.
15Men David gikk fram og tilbake mellom Saul og Betlehem for å gjete sin fars sauer.
16Kong David gikk inn, satte seg for Herrens ansikt og sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?»
15David forsto at Saul hadde dratt ut for å søke hans liv. David var i Sifs ørken, i skogen.
19Saul sendte bud med noen menn til Isai og sa: «Send til meg David, sønnen din, han som er hos småfeet.»
1Siden skjedde det at David spurte Herren: «Skal jeg dra opp til en av Judas byer?» Herren sa til ham: «Dra opp.» David sa: «Hvor skal jeg dra opp?» Han sa: «Til Hebron.»
21Da kom David til de to hundre mennene som hadde vært for utmattet til å følge ham, og som han hadde latt bli igjen ved Besor-bekken. De gikk David og folket som var med ham, i møte. David gikk fram mot folket og hilste dem og spurte hvordan de hadde det.
23Se etter og finn ut alle de skjulestedene hvor han gjemmer seg, og kom så tilbake til meg med sikre opplysninger; så skal jeg gå med dere. Er han i landet, skal jeg lete etter ham gjennom alle Judas tusener.
24De brøt opp og gikk i forveien for Saul til Sif. David og mennene hans var i Maons ørken, i Arabadalen, sør for Jesjimon.
25Saul og mennene hans gikk for å lete. Det ble fortalt David, og han gikk ned til klippen og ble i Maons ørken. Da fikk Saul høre det, og han satte etter David i Maons ørken.
18Da gikk kong David inn og satte seg for Herrens ansikt. Han sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg hit?»
37Din tjener skal bare følge kongen et lite stykke over Jordan. Hvorfor skulle kongen belønne meg med en slik belønning?
7David sa til presten Abjatar, sønn av Ahimelek: «Kom hit med efoden til meg.» Abjatar brakte efoden til David.
15Da sa David til ham: «Vil du føre meg ned til denne flokken?» Han svarte: «Sverg meg ved Gud at du ikke dreper meg og ikke overgir meg i min herres hånd, så skal jeg føre deg ned til flokken.»
5Da sendte kong David bud og hentet ham fra huset til Makir, sønn av Ammiel, fra Lo-Debar.
37Men Absalom flyktet og dro til Talmai, sønn av Ammihud, kongen i Gesjur. David sørget over sin sønn alle dagene.
22Da sa David til Itaj: «Gå og dra over!» Itaj gittitten gikk da over sammen med alle mennene sine og alle de små som var med ham.
28Jonatan svarte Saul: «David ba meg innstendig om lov til å gå til Betlehem.
29Han sa: ‘La meg gå, jeg ber deg, for familien vår har et offer i byen, og broren min har gitt meg beskjed. Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, la meg slippe, så jeg kan se brødrene mine.’ Derfor kom han ikke til kongens bord.»
2David sendte ut folket: en tredjedel under Joab, en tredjedel under Abisjai, Serujas sønn, Joabs bror, og en tredjedel under Ittai gittitten. Kongen sa til folket: "Jeg vil også gå ut sammen med dere."
13Må HERREN gjøre så mot Jonatan og mer til: Skulle min far ville gjøre deg ondt, og jeg ikke lar deg få vite det og sender deg bort, så du kan gå i fred – må da HERREN være med deg, slik han var med min far.
10Da spurte David Gud: «Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd?» Herren svarte ham: «Dra opp, så vil jeg gi dem i din hånd.»
25Mefibosjet, Sauls sønn, kom ned for å møte kongen. Han hadde ikke stelt føttene sine, ikke stelt skjegget og ikke vasket klærne sine fra den dagen kongen dro bort til den dagen han kom hjem i fred.
10Så sa David: Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul søker å komme til Kegila for å ødelegge byen for min skyld.
23David spurte Herren, og han sa: Du skal ikke dra opp. Gå rundt bak dem og kom på dem rett forfra ved balsamtrærne.
34For hvordan kan jeg dra opp til min far når gutten ikke er med meg? Jeg kan ikke se den ulykken som vil ramme min far.
18David flyktet og slapp unna. Han kom til Samuel i Rama og fortalte ham alt det Saul hadde gjort mot ham. Deretter gikk han sammen med Samuel og tok inn i Naiot.
2Når du i dag går bort fra meg, skal du finne to menn ved Rakels grav, i Benjamins område, ved Selsa. De skal si til deg: «Eslene som du gikk for å lete etter, er funnet. Nå har din far latt eslene være og er urolig for dere. Han sier: Hva skal jeg gjøre for min sønn?»
27Da David kom til Mahanaim, kom også Sjobi, sønn av Nahas, fra Rabba i ammonittenes land, og Makir, sønn av Ammiel, fra Lo-Debar, og Barsillai gileaditten fra Rogelim,
56Kongen sa: «Finn ut hvem denne unge mannen er sønn av.»
10Da sa David til Jonatan: «Hvem skal fortelle meg det, om din far svarer deg hardt?»
22Så sverg nå ved Herren for meg at du ikke vil utrydde min ætt etter meg og ikke vil utslette mitt navn fra min fars hus.
17Samuel kalte folket sammen for Herren i Mispa.
19David spurte Herren: Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd? Herren svarte David: Dra opp! For jeg vil helt sikkert gi filisterne i din hånd.
14Da spurte David Gud igjen, og Gud sa til ham: «Du skal ikke dra opp rett etter dem. Gå rundt bak dem, og kom mot dem rett imot balsamtrærne.»
1Etter at Saul var død og David var kommet tilbake etter å ha slått amalekittene, ble David værende i Siklag i to dager.