2 Samuelsbok 19:25
Mefibosjet, Sauls sønn, kom ned for å møte kongen. Han hadde ikke stelt føttene sine, ikke stelt skjegget og ikke vasket klærne sine fra den dagen kongen dro bort til den dagen han kom hjem i fred.
Mefibosjet, Sauls sønn, kom ned for å møte kongen. Han hadde ikke stelt føttene sine, ikke stelt skjegget og ikke vasket klærne sine fra den dagen kongen dro bort til den dagen han kom hjem i fred.
Da han kom til Jerusalem for å møte kongen, sa kongen til ham: Hvorfor dro du ikke med meg, Mefibosjet?
Mefibosjet, Sauls sønn, kom ned for å møte kongen. Han hadde ikke stelt føttene sine, ikke trimmet skjegget og ikke vasket klærne sine fra den dagen kongen dro, til den dagen han kom tilbake i fred.
Da han kom til Jerusalem for å møte kongen, sa kongen til ham: Hvorfor dro du ikke med meg, Mefibasjet?
Mefibosjet, Sauls sønn, kom også ned for å møte kongen. Han hadde ikke stelt sine føtter, stelt sitt skjegg eller vasket sine klær siden dagen kongen dro, til han kom tilbake.
Da han kom til Jerusalem for å møte kongen, sa kongen til ham: Hvorfor gikk du ikke med meg, Mefibosjet?
Og han svarte: "Min herre, O konge, min tjener sviktet meg; for din tjener sa: Jeg vil sadle et esel slik at jeg kan ri på det og gå til kongen; fordi din tjener er lam."
Da han kom fra Jerusalem for å møte kongen, sa kongen til ham: Hvorfor ble du ikke med meg, Mefibosjet?
Mefibosjet, sønn av Saul, kom ned for å møte kongen. Han hadde verken stelt sine føtter eller sitt skjegg eller vasket sine klær fra den dagen kongen dro ut til den dagen han kom tilbake i fred.
Da han kom til Jerusalem for å møte kongen, sa kongen til ham: «Hvorfor dro du ikke med meg, Mefibosjet?»
Da han kom til Jerusalem for å møte kongen, spurte denne ham: «Hvorfor fulgte du ikke med meg, Mephiboshet?»
Da han kom til Jerusalem for å møte kongen, sa kongen til ham: «Hvorfor dro du ikke med meg, Mefibosjet?»
Mefiboset, Sauls sønn, kom ned for å møte kongen. Han hadde hverken stelt sine føtter, trimmet sitt skjegg eller vasket klærne sine fra den dagen kongen dro, til den dagen han kom tilbake i fred.
Mephibosheth, the son of Saul, also went down to meet the king. He had neither cared for his feet, nor trimmed his mustache, nor washed his clothes from the day the king left until the day he returned safely.
Mefibosjet, Sauls sønn, kom også ned for å møte kongen. Han hadde verken stelt føttene sine eller pleiet barten sin eller vasket klærne sine fra den dagen kongen dro til den dag han kom hjem i fred.
Og det skede, der han i Jerusalem kom imod Kongen, da sagde Kongen til ham: Hvorfor gik du ikke med mig, Mephiboseth?
And it came to pass, when he was come to Jerusalem to meet the king, that the king said unto him, Wherefore wentest not thou with me, Mephibosheth?
Da han kom til Jerusalem for å møte kongen, spurte kongen ham: Hvorfor fulgte du ikke med meg, Mefibosjet?
And it came to pass, when he came to Jerusalem to meet the king, that the king said to him, Why did you not go with me, Mephibosheth?
And it came to pass, when he was come to Jerusalem to meet the king, that the king said unto him, Wherefore wentest not thou with me, Mephibosheth?
Det skjedde, da han kom til Jerusalem for å møte kongen, at kongen sa til ham: Hvorfor dro du ikke med meg, Mefiboset?
Da han kom til Jerusalem for å møte kongen, sa kongen til ham: «Hvorfor ble du ikke med meg, Mefibosjet?»
Da han kom til Jerusalem for å møte kongen, spurte kongen ham: Hvorfor dro du ikke med meg, Mefiboset?
Da han kom fra Jerusalem for å møte kongen, spurte kongen ham: Hvorfor kom du ikke med meg, Mefiboset?
And it came to pass, when he was come to Jerusalem to meet the king, that the king said unto him, Wherefore wentest not thou with me, Mephibosheth?
And it came to pass, when he was come to Jerusalem to meet the king, that the king said unto him, Wherefore wentest not thou with me, Mephibosheth?
Now wha he came to Ierusalem for to mete the kynge, the kynge sayde vnto him: Mephiboseth, wherfore wentest thou not with me?
And when he was come to Ierusalem, and met the king, the king said vnto him, Wherefore wentest not thou with me, Mephibosheth?
And when he was come to Hierusalem and met the king, the king sayde vnto him: Wherfore wentest not thou with me Miphiboseth?
And it came to pass, when he was come to Jerusalem to meet the king, that the king said unto him, Wherefore wentest not thou with me, Mephibosheth?
It happened, when he was come to Jerusalem to meet the king, that the king said to him, Why didn't you go with me, Mephibosheth?
and it cometh to pass, when he hath come to Jerusalem to meet the king, that the king saith to him, `Why didst thou not go with me, Mephibosheth?'
And it came to pass, when he was come to Jerusalem to meet the king, that the king said unto him, Wherefore wentest not thou with me, Mephibosheth?
And it came to pass, when he was come to Jerusalem to meet the king, that the king said unto him, Wherefore wentest not thou with me, Mephibosheth?
Now when he had come from Jerusalem to see the king, the king said to him, Why did you not come with me, Mephibosheth?
It happened, when he had come to Jerusalem to meet the king, that the king said to him, "Why didn't you go with me, Mephibosheth?"
When he came from Jerusalem to meet the king, the king asked him,“Why didn’t you go with me, Mephibosheth?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Kongen sa til Sjimi: «Du skal ikke dø.» Og kongen sverget det for ham.
26Da han kom til Jerusalem for å møte kongen, sa kongen til ham: «Hvorfor dro du ikke med meg, Mefibosjet?»
28Men han baktalte din tjener for min herre kongen. Min herre kongen er som en Guds engel; gjør derfor det som er godt i dine øyne.
29For hele min fars hus var ikke annet enn folk som fortjente døden for min herre kongen; men du satte din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva har jeg da ennå av rett til å klage eller rope til kongen?»
30Kongen sa til ham: «Hvorfor taler du mer om dette? Jeg har sagt: Du og Siba skal dele åkeren.»
31Da sa Mefibosjet til kongen: «La ham gjerne ta alt sammen, siden min herre kongen er kommet hjem i fred til sitt hus.»
2I Sauls hus var det en tjener som het Siba. De kalte ham inn til David, og kongen sa til ham: «Er du Siba?» Han svarte: «Din tjener.»
3Kongen sa: «Er det ikke lenger noen igjen av Sauls hus som jeg kan vise Guds godhet?» Siba svarte kongen: «Det er ennå en sønn av Jonatan; han er lam i begge føttene.»
4Kongen spurte: «Hvor er han?» Siba sa til kongen: «Se, han er i huset til Makir, sønn av Ammiel, i Lo-Debar.»
5Da sendte kong David bud og hentet ham fra huset til Makir, sønn av Ammiel, fra Lo-Debar.
6Mefibosjet, sønn av Jonatan, sønn av Saul, kom til David. Han kastet seg ned med ansiktet mot jorden og bøyde seg. David sa: «Mefibosjet!» Han svarte: «Her er din tjener.»
3Da sa kongen: Hvor er din herres sønn? Siba svarte kongen: Se, han blir i Jerusalem, for han sa: I dag vil Israels hus gi meg min fars kongedømme tilbake.
4Kongen sa til Siba: Se, alt som tilhører Mefibosjet, er ditt. Da sa Siba: Jeg kaster meg ned; måtte jeg finne nåde i dine øyne, min herre konge.
5Da kong David kom til Bahurim, kom det ut derfra en mann av Sauls slekt som het Sjim’i, sønn av Gera. Han kom ut i ett og forbannet.
9Kongen kalte på Siba, Sauls tjener, og sa til ham: «Alt som har tilhørt Saul og hele hans hus, har jeg gitt til din herres sønn.»
10«Du skal dyrke jorden for ham, både du, dine sønner og dine tjenere. Du skal bringe inn avlingen, så din herres sønn har mat å spise. Men Mefibosjet, din herres sønn, skal alltid spise ved mitt bord.» Siba hadde femten sønner og tjue tjenere.
11Siba sa til kongen: «Din tjener skal gjøre alt det min herre kongen befaler sin tjener.» Og Mefibosjet spiste ved kongens bord som en av kongens sønner.
12Mefibosjet hadde en liten sønn som het Mika. Alle som bodde i Sibas hus, var tjenere for Mefibosjet.
13Mefibosjet bodde i Jerusalem, for han spiste alltid ved kongens bord. Han var lam i begge føttene.
15Da vant han hjertene til alle Judas menn som én mann, og de sendte bud til kongen: «Vend tilbake, du og alle dine tjenere.»
16Kongen vendte tilbake og kom til Jordan. Juda kom til Gilgal for å gå kongen i møte og føre ham over Jordan.
17Sjimi, sønn av Gera, en benjaminitten fra Bahurim, skyndte seg og gikk ned sammen med mennene fra Juda for å møte kong David.
18Han hadde med seg tusen menn fra Benjamin, og Siba, tjeneren i Sauls hus, med sine femten sønner og tjue tjenere sammen med ham; de fór over Jordan foran kongen.
19Ferja ble også satt inn for å føre kongens hus over og gjøre det som var godt i hans øyne. Sjimi, sønn av Gera, kastet seg ned for kongen da han skulle gå over Jordan,
20og han sa til kongen: «Min herre, tilregn ikke din tjener skyld, og husk ikke det din tjener gjorde galt den dagen min herre kongen drog ut fra Jerusalem. La ikke kongen ta det inn over seg!
19Kongen sa til Itaj gittitten: «Hvorfor vil også du gå med oss? Vend tilbake og bli hos kongen! For du er en utlending, og dessuten en flyktning fra ditt hjemsted.»
20«Du kom jo i går, og i dag skulle jeg få deg til å flakke omkring med oss? Jeg går dit jeg må gå. Vend tilbake, og ta dine brødre med deg! Må Herren vise deg godhet og troskap.»
33Barsillai var svært gammel, åtti år. Han hadde sørget for kongens underhold under hans opphold i Mahanaim, for han var en meget rik mann.
4Jonatan, Sauls sønn, hadde en sønn som var lam i begge føtter. Han var fem år gammel da meldingen om Saul og Jonatan kom fra Jisreel. Ammen hans tok ham og flyktet; i hasten under flukten falt han og ble lam. Han het Mefibosjet.
19Hvorfor adlød du da ikke Herrens røst? Hvorfor styrtet du deg over byttet og gjorde det som er ondt i Herrens øyne?
7Men kongen sparte Mefibosjet, sønn av Jonatan, sønn av Saul, på grunn av den ed ved Herren som var mellom David og Jonatan, Sauls sønn.
36Jeg er åtti år i dag. Kan jeg kjenne forskjell på godt og ondt? Smaker din tjener lenger det jeg spiser og det jeg drikker? Hører jeg ennå sangen av sangere og sangerinner? Hvorfor skulle da din tjener være en byrde for min herre kongen?
5Folk gikk av sted og fortalte David om mennene. Han sendte dem i møte, for mennene var svært vanæret. Kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, så kan dere komme tilbake.
1David hadde så vidt kommet forbi åskammen, da Siba, Mefibosjets tjener, kom ham i møte med et par salte esler. På dem var det to hundre brød, hundre rosinkaker, hundre sommerfrukter og en skinnsekk med vin.
9Kongen sa til ham: «Gå i fred!» Han brøt opp og dro til Hebron.
17Kongen dro ut, og alt folket fulgte til fots; de stanset ved det huset som lå langt borte.
29Han sa: ‘La meg gå, jeg ber deg, for familien vår har et offer i byen, og broren min har gitt meg beskjed. Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, la meg slippe, så jeg kan se brødrene mine.’ Derfor kom han ikke til kongens bord.»
39Men da tre år var gått, rømte to av Sjimís slaver til Akisj, Maakas sønn, kongen i Gat. De fortalte Sjimi: «Se, slavene dine er i Gat.»
40Da brøt Sjimi opp, salte eselet sitt og drog til Gat, til Akisj, for å lete etter slavene sine. Sjimi drog og hentet slavene sine fra Gat.
41Det ble meldt Salomo at Sjimi hadde gått fra Jerusalem til Gat og var kommet tilbake.
24Joab gikk inn til kongen og sa: Hva er det du har gjort? Se, Abner kom til deg. Hvorfor lot du ham gå, så han gikk fritt sin vei?
2Den tredje dagen kom det en mann fra leiren hos Saul; klærne hans var sønderrevne, og jord var på hodet hans. Da han kom til David, falt han til jorden og kastet seg ned.
17Absalom sa til Husjai: Er dette din troskap mot din venn? Hvorfor gikk du ikke med din venn?
38La da din tjener få vende tilbake, så jeg kan dø i min by ved min fars og mors grav. Men se, din tjener Kimham kan gå over med min herre kongen. Gjør for ham det som er godt i dine øyne.»
27Neste dag, den andre dagen av nymånen, var Davids plass tom igjen. Da sa Saul til sin sønn Jonatan: «Hvorfor har ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?»
11Samuel sa: «Hva er det du har gjort?» Saul svarte: «Da jeg så at folket spredte seg bort fra meg, at du ikke kom til den fastsatte tiden, og at filisterne hadde samlet seg ved Mikmas,
17Da sa Saul til Mikal: "Hvorfor har du lurt meg slik og sluppet fienden min unna, så han kom seg bort?" Mikal svarte Saul: "Han sa til meg: La meg slippe, ellers dreper jeg deg."
19Saul sendte bud med noen menn til Isai og sa: «Send til meg David, sønnen din, han som er hos småfeet.»
43Hvorfor har du da ikke holdt eden ved Herren og det budet jeg påla deg?
5Og Saul kom nettopp inn fra marken etter buskapen. «Hva er i veien med folket siden de gråter?» spurte Saul. Da fortalte de ham hva mennene i Jabesj hadde sagt.