1 Samuelsbok 20:27
Neste dag, den andre dagen av nymånen, var Davids plass tom igjen. Da sa Saul til sin sønn Jonatan: «Hvorfor har ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?»
Neste dag, den andre dagen av nymånen, var Davids plass tom igjen. Da sa Saul til sin sønn Jonatan: «Hvorfor har ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?»
Dagen etter, den andre dagen i måneden, var Davids plass tom igjen. Da sa Saul til sin sønn Jonatan: Hvorfor er ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?
Men dagen etter, den andre dagen av nymånen, var Davids plass tom igjen. Da sa Saul til sønnen Jonatan: «Hvorfor er ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?»
Men dagen etter, den andre dagen i måneden, var Davids plass tom. Saul sa til sin sønn Jonatan: Hvorfor har ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?
Men dagen etter, den andre dagen, var Davids plass fortsatt tom. Saul sa til Jonatan, sin sønn: 'Hvorfor har ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?'
Dagen etter, som var den andre dagen i måneden, var Davids plass fortsatt tom. Saul sa til Jonathan, sin sønn: «Hvorfor har ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?»
Og det skjedde den neste dagen, som var den andre dagen i måneden, at Davids plass var tom; og Saul sa til Jonatan, sin sønn: Hvorfor kommer ikke Jesse sin sønn til måltid, verken i går eller i dag?
Dagen etter, den andre nymånedagen, da Davids plass også var tom, spurte Saul Jonathan, sin sønn: Hvorfor har ikke Isais sønn vært til bords verken i går eller i dag?
Men dagen etter nymånen, da Davids plass fortsatt var tom, sa Saul til sin sønn Jonatan: 'Hvorfor har ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?'.
Men dagen etter, den andre dagen av måneden, var Davids plass fortsatt tom. Da sa Saul til Jonatan, sin sønn: Hvorfor har ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?
Den neste dagen, den andre i måneden, var fortsatt Davids sete tomt. Da spurte Saul sin sønn Jonathan: «Hvorfor kommer ikke Issajs sønn til festmåltid, verken i går eller i dag?»
Men dagen etter, den andre dagen av måneden, var Davids plass fortsatt tom. Da sa Saul til Jonatan, sin sønn: Hvorfor har ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?
Men på den andre dagen av nymånedagen, da Davids plass fortsatt var tom, spurte Saul sin sønn Jonatan: 'Hvorfor har Isais sønn ikke kommet til bordet, verken i går eller i dag?'
But on the second day of the month, David's place was still empty. So Saul asked Jonathan, 'Why hasn’t the son of Jesse come to the meal either yesterday or today?'
Men dagen etter nymånen, den andre dagen, var også Davids plass tom. Saul sa til Jonathan, sin sønn: Hvorfor er ikke Isais sønn kommet til måltidet, hverken i går eller i dag?
Og det skede Dagen efter Nymaane, den anden (Dag i Maaneden), der David blev savnet paa sit Sted, da sagde Saul til Jonathan, sin Søn: Hvorfor kom Isai Søn ikke til Maaltid hverken igaar eller idag?
And it came to pass on the morrow, which was the second day of the month, that David's place was empty: and Saul said unto Jonathan his son, Wherefore cometh not the son of Jesse to meat, neither yesterday, nor to day?
Neste dag, den andre dagen av måneden, var Davids plass fremdeles tom. Saul sa til Jonatan, sin sønn: "Hvorfor kommer ikke Jesses sønn til måltidet, verken i går eller i dag?"
And it came to pass on the next day, which was the second day of the month, that David's place was empty: and Saul said to Jonathan his son, Why doesn't the son of Jesse come to the meal, neither yesterday nor today?
And it came to pass on the morrow, which was the second day of the month, that David's place was empty: and Saul said unto Jonathan his son, Wherefore cometh not the son of Jesse to meat, neither yesterday, nor to day?
Det skjedde dagen etter nymånen, den andre dagen, at Davids plass fortsatt var tom; og Saul sa til Jonatan, hans sønn: "Hvorfor har ikke Isais sønn kommet til bordet, verken i går eller i dag?"
Men da det ble den andre dagen etter nymånen, var Davids plass fortsatt tom, og Saul spurte sin sønn Jonathan: «Hvorfor har ikke Isais sønn kommet til måltidet, hverken i går eller i dag?»
Men neste dag etter nymånen, den andre dagen, var Davids plass fortsatt tom. Da sa Saul til Jonatan, sin sønn: Hvorfor er ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?
Men på den andre dagen av nymånen, da Davids plass fortsatt var tom, spurte Saul sin sønn Jonatan: Hvorfor har ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?
On the seconde daye of the new Mone, whan Dauid was myssed in his place, Saul saide vnto Ionathas his sonne: Wherfore is not the sonne of Isai come to the table nether yesterdaye ner to daye?
But on the morowe which was the second day of the moneth, Dauids place was emptie againe: and Saul sayde vnto Ionathan his sonne, Wherefore commeth not the sonne of Ishai to meate, neither yesterday nor to day?
But on the morowe, whiche was the second day of the newe moone, Dauids place was emptie againe: And Saul sayde vnto Ionathan his sonne, Wherfore commeth not that sonne of Isai to meate, neither yesterday nor to day?
And it came to pass on the morrow, [which was] the second [day] of the month, that David's place was empty: and Saul said unto Jonathan his son, Wherefore cometh not the son of Jesse to meat, neither yesterday, nor to day?
It happened on the next day after the new moon, [which was] the second [day], that David's place was empty: and Saul said to Jonathan his son, Why doesn't the son of Jesse come to meat, neither yesterday, nor today?
And it cometh to pass on the second morrow of the new moon, that David's place is looked after, and Saul saith unto Jonathan his son, `Wherefore hath the son of Jesse not come in, either yesterday or to-day, unto the food?'
And it came to pass on the morrow after the new moon, `which was' the second `day', that David's place was empty: and Saul said unto Jonathan his son, Wherefore cometh not the son of Jesse to meat, neither yesterday, nor to-day?
And it came to pass on the morrow after the new moon, [which was] the second [day], that David's place was empty: and Saul said unto Jonathan his son, Wherefore cometh not the son of Jesse to meat, neither yesterday, nor to-day?
And on the day after the new moon, that is, the second day, there was still no one in David's seat: and Saul said to his son Jonathan, Why has the son of Jesse not come to the feast yesterday or today?
It happened on the next day after the new moon, the second day, that David's place was empty. Saul said to Jonathan his son, "Why doesn't the son of Jesse come to eat, neither yesterday, nor today?"
But the next morning, the second day of the new moon, David’s place was still vacant. So Saul said to his son Jonathan,“Why has Jesse’s son not come to the meal yesterday or today?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Så gjemte David seg ute på marken. Nymånedagen kom, og kongen satte seg ved bordet for å spise.
25Kongen satte seg på plassen sin, som han pleide, plassen ved veggen. Jonatan reiste seg, og Abner satte seg ved siden av Saul. Davids plass var tom.
26Men Saul sa ikke noe den dagen; han tenkte: «Det er et uhell som har hendt ham; han er ikke ren – han er sannelig ikke ren.»
5David sa til Jonatan: «I morgen er det nymåne, og jeg skulle sikkert sitte til bords hos kongen for å spise. La meg gå, så kan jeg gjemme meg ute på marken til den tredje kvelden.
6Dersom din far savner meg, skal du si: ‘David ba meg innstendig om lov til å reise til Betlehem, byen sin, for der holder hele slekten et årlig offer.’»
28Jonatan svarte Saul: «David ba meg innstendig om lov til å gå til Betlehem.
29Han sa: ‘La meg gå, jeg ber deg, for familien vår har et offer i byen, og broren min har gitt meg beskjed. Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, la meg slippe, så jeg kan se brødrene mine.’ Derfor kom han ikke til kongens bord.»
30Da ble Saul brennende sint på Jonatan og sa til ham: «Din fordervede og opprørske sønn! Skjønner du ikke at du har valgt Isais sønn til din egen skam og til skam for din mors nakenhet?
31Så lenge Isais sønn lever på jorden, blir verken du eller ditt kongedømme fast. Send nå bud og hent ham hit til meg, for han er dødsens mann.»
32Men Jonatan svarte sin far Saul: «Hvorfor skal han drepes? Hva har han gjort?»
33Da kastet Saul spydet mot ham for å slå ham i hjel. Da forsto Jonatan at hans far hadde bestemt seg for å drepe David.
34Jonatan sto opp fra bordet i brennende sinne. Han spiste ikke mat den andre dagen av nymånen, for han var bedrøvet for Davids skyld, fordi hans far hadde gjort ham skam.
35Neste morgen gikk Jonatan ut på marken til det møtestedet han hadde med David, og en liten gutt var med ham.
18Jonatan sa til ham: «I morgen er det nymåne, og du vil bli savnet, for plassen din blir tom.
19På den tredje dagen skal du gå ned i største hemmelighet og komme til stedet der du skjulte deg den dagen dette hendte, og du skal sette deg ved steinen Esel.
1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes forpost på den andre siden der borte! Men han fortalte det ikke til sin far.
1Da David var ferdig med å tale til Saul, knyttet Jonatan seg til David, og Jonatan elsket ham som sitt eget liv.
2Samme dag tok Saul ham til seg og lot ham ikke vende tilbake til sin fars hus.
9Jonatan sa: «Det skal aldri skje! Om jeg virkelig får vite at min far har bestemt at ulykken skal komme over deg, skulle jeg da ikke si deg det?»
10Da sa David til Jonatan: «Hvem skal fortelle meg det, om din far svarer deg hardt?»
11Jonatan sa til David: «Kom, la oss gå ut på marken.» Så gikk de begge ut på marken.
12Jonatan sa til David: «HERREN, Israels Gud, er vitne: Jeg skal undersøke min far i morgen eller i overmorgen. Og hvis det er til det gode for David, skal jeg da ikke sende bud til deg og la deg få vite det?
1Saul talte med sønnen sin Jonatan og med alle tjenerne sine om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, var svært glad i David.
2Da fortalte Jonatan David: "Min far Saul søker å drepe deg. Vær nå på vakt i morgen tidlig; bli værende på et skjulested og gjem deg."
3Jeg går ut og stiller meg ved siden av faren min på marken der du er. Jeg skal tale om deg til ham. Ser jeg hvordan det ligger an, skal jeg si det til deg.
4Jonatan talte vel om David til sin far Saul og sa til ham: "La ikke kongen gjøre seg skyldig mot sin tjener David. Han har ikke gjort urett mot deg, og det han har gjort, har vært til stor nytte for deg."
6Saul hørte på Jonatan, og han sverget: "Så sant Herren lever: Han skal ikke bli drept."
7Jonatan kalte på David og fortalte ham alt dette. Så førte Jonatan David til Saul, og han var hos ham som før.
13Saul sa til ham: «Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg, ved at du ga ham brød og sverd og søkte råd hos Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg for å ligge i bakhold, slik som i dag?»
17Da sa Saul til folket som var hos ham: Ta manntall og se hvem som har gått fra oss! De tok manntall, og se, Jonatan og våpenbæreren hans var borte.
17David sang denne klagesangen over Saul og over sønnen hans Jonatan.
1David flyktet fra Najot i Rama. Han kom og sa til Jonatan: «Hva har jeg gjort? Hva er min skyld, og hva er min synd mot din far, siden han vil ta livet mitt?»
2Han svarte: «Det skal aldri skje! Du skal ikke dø. Se, min far gjør ikke noe, verken stort eller lite, uten å la meg få vite det. Hvorfor skulle min far skjule dette for meg? Det er ikke slik.»
17Han sa til ham: Vær ikke redd! Min far Saul skal ikke få tak i deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være din nestkommanderende. Også min far Saul vet dette.
18De to sluttet en pakt for Herrens ansikt. David ble værende i skogen, og Jonatan gikk hjem.
22Slik var det på kampdagen at det ikke fantes sverd eller spyd i hånden på noen av folket som var hos Saul og Jonatan; bare hos Saul og hans sønn Jonatan ble det funnet.
20Straks falt Saul langstrakt til jorden, for han ble svært redd for Samuels ord. Han var også uten krefter, for han hadde ikke spist brød hele dagen og hele natten.
1Etter at Saul var død og David var kommet tilbake etter å ha slått amalekittene, ble David værende i Siklag i to dager.
2Den tredje dagen kom det en mann fra leiren hos Saul; klærne hans var sønderrevne, og jord var på hodet hans. Da han kom til David, falt han til jorden og kastet seg ned.
22Fra de falnes blod, fra heltenes fett, vek Jonatans bue ikke tilbake, og Sauls sverd vendte ikke tomt tilbake.
10Neste dag kom en ond ånd fra Gud over Saul, og han ravet inne i huset. David spilte på lyren med hånden, som han gjorde dag etter dag, og spydet var i Sauls hånd.
24Israels menn var hardt utmattet den dagen, og Saul la folket under ed og sa: Forbannet være den som spiser mat før kvelden, før jeg har tatt hevn over mine fiender! Derfor smakte ingen av folket mat.
28Da tok en av folket til orde og sa: Din far har strengt stilt folket under ed og sagt: Forbannet være den som spiser mat i dag! – og folket er utmattet.
4Da sa David til ham: Hva har hendt? Fortell meg! Han svarte: Folket har flyktet fra kampen, og mange av folket har falt og er døde. Også Saul og sønnen hans Jonatan er døde.
1Men David sa til seg selv: Nå kommer jeg en dag til å miste livet for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn at jeg flykter til filisterlandet. Da vil Saul gi opp å lete etter meg i hele Israels område, og jeg skal slippe unna hans hånd.
17Da kjente Saul Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» David svarte: «Det er min stemme, min herre konge.»
8Dagen etter kom filisterne for å plyndre de falne. Da fant de Saul og sønnene hans liggende falne på fjellet Gilboa.
10Presten sa: Sverdet til Goliat, filisteren som du slo i E-ladalen – se, det ligger innsvøpt i en kappe bak efoden. Vil du ta det, så ta det; for her er ikke noe annet enn det. David sa: Det finnes ikke maken til det; gi det til meg.
11Samuel sa: «Hva er det du har gjort?» Saul svarte: «Da jeg så at folket spredte seg bort fra meg, at du ikke kom til den fastsatte tiden, og at filisterne hadde samlet seg ved Mikmas,
12Saul ble redd for David, fordi Herren var med ham, men hadde vendt seg bort fra Saul.