1 Samuelsbok 20:24
Så gjemte David seg ute på marken. Nymånedagen kom, og kongen satte seg ved bordet for å spise.
Så gjemte David seg ute på marken. Nymånedagen kom, og kongen satte seg ved bordet for å spise.
Så skjulte David seg ute på marken. Da nymånen kom, satte kongen seg til bords for å spise.
Så skjulte David seg ute på marken. Da nymånedagen kom, satte kongen seg til bords for å spise.
David gjemte seg på marken. Da nymånefesten kom, satte kongen seg til bords for å spise.
David gjemte seg i marken. Da nymånedagen kom, satte kongen seg ved bordet for å spise.
David skjulte seg på marken, og da nymånen kom, satte kongen seg ned for å spise.
Så David skjulte seg i marken; og da nymånen kom, satte kongen seg ned for å spise måltidet.
Så gjemte David seg ute på marken. Da det ble nymåne, satte kongen seg ved bordet for å spise.
Så skjulte David seg på marken. Da nymånen kom, satte kongen seg til bords for å spise.
Så skjulte David seg på marken. Da nymånen kom, satte kongen seg ned for å spise.
David gjemte seg derfor ute på marken, og da nymånen kom, lot kongen ham sitte til festmåltid.
Så skjulte David seg på marken. Da nymånen kom, satte kongen seg ned for å spise.
Så skjulte David seg på marken. Da nymånedagen kom, satte kongen seg til bords for å spise.
So David hid himself in the field, and when the new moon came, the king sat down to eat.
David skjulte seg på marken. Så kom nymånen, og kongen satte seg til bords for å spise mat.
Og David skjulte sig paa Marken; og det blev Nymaane, og Kongen satte sig tilbords at æde.
So David hid himself in the field: and when the new moon was come, the king sat him down to eat meat.
David skjulte seg på marken. Da nymånen kom, satte kongen seg til bords for å spise.
So David hid himself in the field: and when the new moon was come, the king sat down to eat food.
So David hid himself in the field: and when the new moon was come, the king sat him down to eat meat.
Så gjemte David seg på marken, og da nymånen kom, satte kongen seg til bords for å spise.
Så gjemte David seg på marken. Da nymånedagen kom, satte kongen seg til bords for å spise.
Så gjemte David seg på marken. Da nymånen kom, satte kongen seg til bords for å spise.
David gjemte seg på marken. Da nymånen kom, satte kongen seg til bords for å spise.
Dauid hid himself in the felde. And wha the new Mone came, the kynge sat him downe at the table to eate.
So Dauid hid him selfe in the field: and when the first day of the moneth came, the King sate to eate meate.
And so Dauid hid him selfe in the fielde: And when the newe moone was come, the king sate him downe to eate meate.
¶ So David hid himself in the field: and when the new moon was come, the king sat him down to eat meat.
So David hid himself in the field: and when the new moon was come, the king sat him down to eat food.
And David is hidden in the field, and it is the new moon, and the king sitteth down by the food to eat,
So David hid himself in the field: and when the new moon was come, the king sat him down to eat food.
So David hid himself in the field: and when the new moon was come, the king sat him down to eat food.
So David went to a secret place in the country: and when the new moon came, the king took his place at the feast.
So David hid himself in the field: and when the new moon was come, the king sat him down to eat food.
So David hid in the field. When the new moon came, the king sat down to eat his meal.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5David sa til Jonatan: «I morgen er det nymåne, og jeg skulle sikkert sitte til bords hos kongen for å spise. La meg gå, så kan jeg gjemme meg ute på marken til den tredje kvelden.
6Dersom din far savner meg, skal du si: ‘David ba meg innstendig om lov til å reise til Betlehem, byen sin, for der holder hele slekten et årlig offer.’»
25Kongen satte seg på plassen sin, som han pleide, plassen ved veggen. Jonatan reiste seg, og Abner satte seg ved siden av Saul. Davids plass var tom.
26Men Saul sa ikke noe den dagen; han tenkte: «Det er et uhell som har hendt ham; han er ikke ren – han er sannelig ikke ren.»
27Neste dag, den andre dagen av nymånen, var Davids plass tom igjen. Da sa Saul til sin sønn Jonatan: «Hvorfor har ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?»
28Jonatan svarte Saul: «David ba meg innstendig om lov til å gå til Betlehem.
29Han sa: ‘La meg gå, jeg ber deg, for familien vår har et offer i byen, og broren min har gitt meg beskjed. Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, la meg slippe, så jeg kan se brødrene mine.’ Derfor kom han ikke til kongens bord.»
18Jonatan sa til ham: «I morgen er det nymåne, og du vil bli savnet, for plassen din blir tom.
19På den tredje dagen skal du gå ned i største hemmelighet og komme til stedet der du skjulte deg den dagen dette hendte, og du skal sette deg ved steinen Esel.
33Da kastet Saul spydet mot ham for å slå ham i hjel. Da forsto Jonatan at hans far hadde bestemt seg for å drepe David.
34Jonatan sto opp fra bordet i brennende sinne. Han spiste ikke mat den andre dagen av nymånen, for han var bedrøvet for Davids skyld, fordi hans far hadde gjort ham skam.
35Neste morgen gikk Jonatan ut på marken til det møtestedet han hadde med David, og en liten gutt var med ham.
35Folket kom for å få David til å spise brød mens det ennå var dag. Men David sverget: Må Gud gjøre så mot meg og mer til om jeg smaker brød eller noe som helst før solen går ned!
1Saul talte med sønnen sin Jonatan og med alle tjenerne sine om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, var svært glad i David.
2Da fortalte Jonatan David: "Min far Saul søker å drepe deg. Vær nå på vakt i morgen tidlig; bli værende på et skjulested og gjem deg."
3Jeg går ut og stiller meg ved siden av faren min på marken der du er. Jeg skal tale om deg til ham. Ser jeg hvordan det ligger an, skal jeg si det til deg.
20Abner kom til David i Hebron, sammen med tjue menn. David laget et gjestebud for Abner og mennene som var med ham.
3Da tok Saul tre tusen utvalgte menn fra hele Israel og dro av sted for å lete etter David og mennene hans på klippene der steinbukkene holder til.
4Han kom til saueinnhegningene langs veien; der var en hule. Saul gikk inn for å gjøre sitt fornødne. David og mennene hans satt innerst i hulen.
24Kvinnen hadde en gjødd kalv i huset. Hun skyndte seg og slaktet den, tok mel, knadde deigen og bakte usyret brød.
25Så bar hun det fram for Saul og for tjenerne hans, og de spiste. Deretter sto de opp og gikk bort den natten.
11Jonatan sa til David: «Kom, la oss gå ut på marken.» Så gikk de begge ut på marken.
12Jonatan sa til David: «HERREN, Israels Gud, er vitne: Jeg skal undersøke min far i morgen eller i overmorgen. Og hvis det er til det gode for David, skal jeg da ikke sende bud til deg og la deg få vite det?
23Samuel sa til kokken: «Sett fram den porsjonen jeg ga deg, den jeg sa til deg: Legg den hos deg.»
24Da løftet kokken fram låret og det som var på det, og satte det foran Saul. Han sa: «Se, det som var holdt tilbake, er satt fram for deg. Spis! For til den fastsatte tid var det holdt av for deg, da jeg sa: Jeg har innbudt folket.» Den dagen spiste Saul sammen med Samuel.
22Så sverg nå ved Herren for meg at du ikke vil utrydde min ætt etter meg og ikke vil utslette mitt navn fra min fars hus.
24Israels menn var hardt utmattet den dagen, og Saul la folket under ed og sa: Forbannet være den som spiser mat før kvelden, før jeg har tatt hevn over mine fiender! Derfor smakte ingen av folket mat.
3Saul slo leir på Hakila-høyden, som ligger rett imot Jesjimon, ved veien. David holdt til i ødemarken; da han så at Saul var kommet etter ham ut i ødemarken,
4sendte David speidere og fikk for visst vite at Saul var kommet.
5Så brøt David opp og kom til stedet der Saul hadde slått leir. David fikk øye på stedet der Saul lå, og Abner, Ners sønn, hærføreren hans. Saul lå inne i vognborgen, og folket lå rundt ham.
25Saul og mennene hans gikk for å lete. Det ble fortalt David, og han gikk ned til klippen og ble i Maons ørken. Da fikk Saul høre det, og han satte etter David i Maons ørken.
26Saul gikk på den ene siden av fjellet, og David og mennene hans på den andre. David skyndte seg for å komme seg bort fra Saul, og Saul og mennene hans holdt på å omringe David og hans menn for å gripe dem.
13David kom over på den andre siden og stilte seg på toppen av fjellet, langt borte; det var stor avstand mellom dem.
18De to sluttet en pakt for Herrens ansikt. David ble værende i skogen, og Jonatan gikk hjem.
20Og nå: For alt det ditt hjerte ønsker, konge – kom ned! Vi skal overgi ham i kongens hånd.
20Straks falt Saul langstrakt til jorden, for han ble svært redd for Samuels ord. Han var også uten krefter, for han hadde ikke spist brød hele dagen og hele natten.
15David forsto at Saul hadde dratt ut for å søke hans liv. David var i Sifs ørken, i skogen.
13Saul sa til ham: «Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg, ved at du ga ham brød og sverd og søkte råd hos Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg for å ligge i bakhold, slik som i dag?»
20Da reiste David seg fra jorden, vasket seg, salvet seg og skiftet klær. Han gikk inn i Herrens hus og bøyde seg i tilbedelse. Så kom han hjem, ba om å få mat, og de satte fram brød for ham, og han åt.
7Jonatan kalte på David og fortalte ham alt dette. Så førte Jonatan David til Saul, og han var hos ham som før.
10Presten sa: Sverdet til Goliat, filisteren som du slo i E-ladalen – se, det ligger innsvøpt i en kappe bak efoden. Vil du ta det, så ta det; for her er ikke noe annet enn det. David sa: Det finnes ikke maken til det; gi det til meg.
9Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: «Min herre kongen!» Da så Saul seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
1David dro opp derfra og slo seg ned i fjellfestningene ved En-Gedi.
1David flyktet fra Najot i Rama. Han kom og sa til Jonatan: «Hva har jeg gjort? Hva er min skyld, og hva er min synd mot din far, siden han vil ta livet mitt?»
13David innbød ham, og han spiste og drakk i Davids nærvær, og David gjorde ham beruset. Men om kvelden gikk han ut for å legge seg på sengen sin sammen med sin herres tjenere; han gikk ikke hjem.
1Da brøt David opp og dro av sted; Jonatan gikk inn i byen.
10Saul prøvde å spidde David til veggen med spydet, men han dukket unna for Saul, så spydet slo inn i veggen. David flyktet og slapp unna den natten.
6David svarte presten: Ja, kvinner har vært holdt borte fra oss som i går og i forgårs, fra den dagen jeg dro ut. Mennenes kar er hellige, enda dette er en vanlig ferd; dessuten blir karene helliget i dag.
20Da det ble kveld, satte han seg til bords sammen med de tolv.
10Så sa David: Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul søker å komme til Kegila for å ødelegge byen for min skyld.