1 Kongebok 2:43
Hvorfor har du da ikke holdt eden ved Herren og det budet jeg påla deg?
Hvorfor har du da ikke holdt eden ved Herren og det budet jeg påla deg?
Hvorfor har du da ikke holdt Herrens ed og det budet jeg påla deg?
«Hvorfor har du da ikke holdt Herrens ed og det påbudet jeg ga deg?»
Hvorfor har du da ikke holdt eden du sverget for HERREN og det budet jeg ga deg?
Kongen sa også til Sjimi: «Husker du ikke at jeg sverget til deg ved Herren og advarte deg og sa: 'På den dagen du drar ut og går noe sted som helst, skal du vite at du sannelig skal dø?' Og du sa til meg: 'Godt sagt. Jeg har hørt.'
Hvorfor har du da ikke holdt edsavtalen med Herren og det påbudet jeg gav deg?
Hvorfor har du da ikke holdt Herrens ed, og det budet som jeg har gitt deg?
Hvorfor har du ikke holdt Herrens ed og det budet jeg ga deg?
Hvorfor har du da ikke holdt din ed ved Herren og den befaling jeg ga deg?»
Hvorfor har du da ikke holdt Herrens ed og det budet jeg ga deg?
Hvorfor har du ikke holdt Herrens ed og det bud jeg har gitt deg?
Hvorfor har du da ikke holdt Herrens ed og det budet jeg ga deg?
Hvorfor har du da ikke holdt Herren ed og det budet jeg ga deg?
Why then did you not keep your oath to the LORD and obey the command I gave you?'
Hvorfor har du da ikke holdt Herrens ed og det bud jeg ga deg?
Hvorfor har du da ikke holdt Herrens Ed og det Bud, som jeg bød dig?
Why then hast thou not kept the oath of the LORD, and the commandment that I have charged thee with?
Hvorfor har du da ikke holdt Herrens ed og den befalingen som jeg ga deg?
Why then have you not kept the oath of the Lord, and the commandment that I have charged you with?
Why then hast thou not kept the oath of the LORD, and the commandment that I have charged thee with?
Hvorfor har du da ikke holdt Herren-edet og det som jeg befalte deg?
Hvorfor har du ikke holdt Herren ed og det påbud jeg gav deg?"
Hvorfor har du da ikke holdt Herren sin ed og det budet jeg ga deg?
Hvorfor har du da ikke holdt det du lovet Herren og befalingen jeg ga deg?
Why then hast thou not kept the oath of Jehovah, and the commandment that I have charged thee with?
Why then hast thou not kept the oath of the LORD, and the commandment that I have charged thee with?
Why hast thou not kepte the then acordinge to the ooth of the LORDE, and commaundement that I commaunded the?
Why then hast thou not kept the othe of the Lorde, and the commandement wherewith I charged thee?
Why then hast thou not kept the oth of the Lorde, and the commaundement that I charged thee withall?
Why then hast thou not kept the oath of the LORD, and the commandment that I have charged thee with?
Why then have you not kept the oath of Yahweh, and the commandment that I have charged you with?
and wherefore hast thou not kept the oath of Jehovah, and the charge that I charged upon thee?'
Why then hast thou not kept the oath of Jehovah, and the commandment that I have charged thee with?
Why then hast thou not kept the oath of Jehovah, and the commandment that I have charged thee with?
Why then have you not kept the oath of the Lord and the order which I gave you?
Why then have you not kept the oath of Yahweh, and the commandment that I have instructed you with?"
Why then have you broken the oath you made before the LORD and disobeyed the order I gave you?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
41Det ble meldt Salomo at Sjimi hadde gått fra Jerusalem til Gat og var kommet tilbake.
42Kongen sendte bud, kalte Sjimi til seg og sa til ham: «Satte jeg deg ikke under ed ved Herren og advarte deg og sa: Den dagen du går ut og drar hit eller dit, skal du for visst vite at du skal dø? Da sa du til meg: Det er godt, ordet har jeg hørt.»
44Kongen sa videre til Sjimi: «Du vet selv, i ditt hjerte, all den ondskap du har gjort mot min far David. Nå lar Herren din ondskap komme tilbake på ditt eget hode.
36Deretter sendte kongen bud, kalte Sjimi til seg og sa til ham: «Bygg deg et hus i Jerusalem og bo der; gå ikke ut derfra, verken hit eller dit.
37Den dagen du går ut og krysser Kedronbekken, skal du vite for visst at du skal dø; ditt blod skal komme over ditt eget hode.»
38Sjimi sa til kongen: «Godt! Det er slik min herre kongen har sagt; slik vil din tjener gjøre.» Og Sjimi ble boende i Jerusalem i mange dager.
21For din tjener vet at jeg har syndet. Se, i dag er jeg den første av hele Josefs hus som er kommet for å gå min herre kongen i møte.»
22Da svarte Abisjai, sønn av Seruja: «Skal ikke Sjimi dø for dette? Han har jo forbannet Herrens salvede.»
23Men David sa: «Hva har jeg med dere å gjøre, sønner av Seruja, siden dere i dag vil være meg til motstand? Skulle noen i dag dø i Israel? Vet ikke jeg at jeg i dag er konge over Israel?»
8Se, hos deg er også Sjimi, Gera, en benjaminitten fra Bahurim. Han forbannet meg med en hard forbannelse den dagen jeg drog til Mahanaim. Men han kom ned til Jordan for å møte meg, og jeg sverget ved Herren at jeg ikke skulle drepe deg med sverd.
9Nå må du ikke holde ham uskyldig. Du er en klok mann, og du vet hva du skal gjøre med ham. La hans grå hår fare blodig ned i dødsriket.
2Jeg sier: Hold kongens ord, for Guds eds skyld.
19Hvorfor adlød du da ikke Herrens røst? Hvorfor styrtet du deg over byttet og gjorde det som er ondt i Herrens øyne?
21Han ropte til Guds mann som var kommet fra Juda: Så sier Herren: Fordi du har trosset Herrens ord og ikke holdt det budet Herren din Gud bød deg,
15Du har holdt det du lovte din tjener, min far David. Med din munn talte du, og med din hånd har du fullført det, slik det er i dag.
16Og nå, Herre, Israels Gud, hold for din tjener, min far David, det du lovte ham: Det skal ikke mangle en mann for deg som sitter på Israels trone, bare dine sønner passer på sin vei og vandrer etter min lov, slik du har vandret for mitt ansikt.
9Hvorfor har du foraktet Herrens ord og gjort det som er ondt i mine øyne? Hetitten Uria slo du i hjel med sverd; hans kone tok du til deg som kone, og ham drepte du med ammonittenes sverd.
24Du har holdt det du lovte din tjener, min far David. Det du talte til ham med din munn, har du oppfylt med din hånd, slik det er i dag.
25Og nå, Herre, Israels Gud, hold for din tjener David, min far, det du lovte ham da du sa: Det skal aldri mangle en mann for deg som sitter på Israels trone, bare dine sønner tar vare på sin vei, så de vandrer for mitt ansikt slik du har vandret for mitt ansikt.
19Ferja ble også satt inn for å føre kongens hus over og gjøre det som var godt i hans øyne. Sjimi, sønn av Gera, kastet seg ned for kongen da han skulle gå over Jordan,
13Gå inn til kong David og si: «Min herre konge, har ikke du sverget for din tjenestekvinne: Din sønn Salomo skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone? Hvorfor er da Adonja blitt konge?»
13Da sa Samuel til Saul: «Du har handlet uforstandig. Du holdt ikke det budet fra Herren din Gud som han ga deg. Ellers ville Herren nå ha stadfestet ditt kongedømme over Israel til evig tid.
14Men nå skal ditt kongedømme ikke bli stående. Herren har funnet seg en mann etter sitt hjerte og har satt ham til fyrste over sitt folk, fordi du ikke holdt det Herren bød deg.»
10Han hadde gitt ham påbud om denne saken, at han ikke skulle følge andre guder. Men han holdt ikke det Herren hadde befalt.
11Da sa Herren til Salomo: Fordi dette har hendt med deg, og du ikke har holdt min pakt og mine forskrifter som jeg påla deg, skal jeg rive riket fra deg og gi det til en av dine tjenere.
15Kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg ta deg i ed at du ikke sier meg annet enn sannhet i Herrens navn?»
23Da sverget kong Salomo ved Herren: «Må Gud gjøre mot meg både nå og siden—Adonja har med denne bønnen talt mot sitt eget liv!
11Derfor skal du holde budet, forskriftene og lovene som jeg i dag befaler deg å gjøre.
8og fordi jeg rev riket fra Davids hus og ga det til deg, men du ikke var som min tjener David, som holdt mine bud og fulgte meg av hele sitt hjerte og bare gjorde det som var rett i mine øyne,
16Da sa kongen til ham: «Hvor mange ganger skal jeg ta deg i ed på at du bare skal si meg sannheten i Herrens navn?»
7Vi har gjort svært ille mot deg og ikke holdt budene, forskriftene og lovene som du påla din tjener Moses.
18Fordi du ikke lød Herrens røst og ikke fullbyrdet hans brennende vrede mot Amalek, derfor har Herren gjort dette mot deg i dag.
15David sa til Abner: «Er ikke du en mann? Hvem er som du i Israel? Hvorfor har du ikke voktet din herre, kongen? For det kom en av folket for å ødelegge kongen, din herre.»
16«Det du har gjort, er ikke godt. Så sant Herren lever, dere har fortjent døden, fordi dere ikke har voktet deres herre, Herrens salvede. Se nå: Hvor er kongens spyd og vannkrukken som var ved hodet hans?»
4Da vil Herren oppfylle det ordet han talte om meg: ‘Hvis dine sønner tar vare på sin vei og vandrer trofast for mitt ansikt av hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det aldri mangle en mann av deg på Israels trone.’
30slik vil jeg gjøre i dag som jeg har sverget for deg ved Herren, Israels Gud: Din sønn Salomo skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone i mitt sted.»
21Jeg har sagt dere det i dag, men dere har ikke hørt på Herren deres Guds røst eller på alt det han sendte meg til dere med.
27Er dette skjedd på min herre kongens bud, uten at du har gjort dine tjenere kjent med hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham?»
2Men dere skal ikke inngå pakt med dem som bor i dette landet; deres altere skal dere rive ned. Men dere har ikke hørt på min røst. Hvorfor har dere gjort dette?
17Hun sa til ham: «Min herre, du har sverget ved Herren din Gud til din tjenestekvinne: Din sønn Salomo skal bli konge etter meg, og han skal sitte på min trone.»
10Du skal høre på Herren din Guds røst og gjøre hans bud og hans forskrifter som jeg befaler deg i dag.
8«For din tjener avla et løfte da jeg bodde i Gesjur i Aram og sa: Dersom Herren fører meg tilbake til Jerusalem, vil jeg tjene Herren.»
16Kongen sa: «Du skal dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.»
25Mefibosjet, Sauls sønn, kom ned for å møte kongen. Han hadde ikke stelt føttene sine, ikke stelt skjegget og ikke vasket klærne sine fra den dagen kongen dro bort til den dagen han kom hjem i fred.
16Og David sa til ham: Ditt blod komme over ditt eget hode! For din egen munn har vitnet mot deg da du sa at du hadde drept Herrens salvede.
24Joab gikk inn til kongen og sa: Hva er det du har gjort? Se, Abner kom til deg. Hvorfor lot du ham gå, så han gikk fritt sin vei?
35«Er ikke prestene Sadok og Abjatar der hos deg? Alt du hører fra kongens hus, skal du melde til prestene Sadok og Abjatar.»
17Og du: Hvis du vandrer for mitt ansikt slik din far David vandret, og gjør alt det jeg har befalt deg, og holder mine forskrifter og mine rettsregler,
2Moses talte til overhodene for Israels stammer og sa: Dette er det Herren har befalt.
13Ellers ville jeg ha satt mitt eget liv på spill, for ingenting blir skjult for kongen, og du ville ha holdt deg unna."