1 Kongebok 2:23
Da sverget kong Salomo ved Herren: «Må Gud gjøre mot meg både nå og siden—Adonja har med denne bønnen talt mot sitt eget liv!
Da sverget kong Salomo ved Herren: «Må Gud gjøre mot meg både nå og siden—Adonja har med denne bønnen talt mot sitt eget liv!
Da sverget kong Salomo ved Herren og sa: Måtte Gud gjøre slik med meg, ja enda verre, om ikke Adonija med dette ordet har talt mot sitt eget liv.
Da sverget kong Salomo ved Herren: «Må Gud gjøre så mot meg og mer til — sannelig, ved sitt eget liv har Adonja talt dette ordet!»
Da sverget kong Salomo ved HERREN og sa: Måtte Gud gjøre med meg både det ene og det andre: Adonja har talt dette ordet mot sitt eget liv.
Da sverget kong Salomo ved Herren: «Måtte Gud straffe meg hardt hvis Adonija ikke har sagt dette med henblikk på sitt eget liv.»
Da sverget kong Salomo ved Herren og sa: Gud må gjøre så mot meg, og mer til, hvis Adonja ikke har sagt dette mot sitt eget liv.
Da sverget kong Salomo ved Herren og sa: Må Gud gjøre slik med meg, og mer til, hvis ikke Adonija har talt dette ordet mot sitt eget liv.
Kong Salomo sverget ved Herren: Måtte Gud straffe meg både nå og i framtiden hvis Adonja ikke har talt dette mot sitt eget liv.
Kong Salomo sverget ved Herren, og sa: «Gud la det skje med meg, og verre enn det, om det ikke er Adonja som selv har talt dette imot sitt eget liv.
Så sverget kong Salomo ved Herren, og sa: Gud gjør slik mot meg, og enda mer, hvis ikke Adonja har talt dette ordet mot sitt eget liv.
Da sverget kong Salomon ved Herren og sa: ‘Må Gud gjøre så mot meg, og enda mer, hvis Adonijja ikke har sagt dette mot seg selv.’
Så sverget kong Salomo ved Herren, og sa: Gud gjør slik mot meg, og enda mer, hvis ikke Adonja har talt dette ordet mot sitt eget liv.
Så sverget kong Salomo ved Herren: 'Måtte Gud gjøre slik mot meg, ja, enda verre, hvis ikke Adonja har talt dette på bekostning av sitt eget liv!'
Then King Solomon took an oath by the LORD: 'May God punish me ever so severely if Adonijah has not made this request at the cost of his own life!
Kongen Salomo sverget ved Herren og sa: «Må Gud gjøre slik mot meg og enda mer, om Adonja ikke har uttalt dette mot sitt eget liv.
Og Kong Salomo svoer ved Herren og sagde: Gud gjøre mig saa og lægge saa dertil! Adonja skal have talet det Ord imod sit Liv.
Then king Solomon sware by the LORD, saying, God do so to me, and more also, if Adonijah have not spoken this word against his own life.
Da sverget kong Salomo ved Herren og sa: Gud la dette skje med meg, og enda mer, om ikke Adonja har talt dette mot sitt eget liv.
Then King Solomon swore by the Lord, saying, God do so to me, and more, if Adonijah has not spoken this word against his own life.
Then king Solomon sware by the LORD, saying, God do so to me, and more also, if Adonijah have not spoken this word against his own life.
Da sverget kong Salomo ved Herren og sa: Gud gjøre så mot meg, og enda mer, hvis ikke Adonja har talt dette ordet mot sitt eget liv.
Og kong Salomo sverget ved Herren og sa: "Må Gud gjøre mot meg, og mer til, hvis Adonja har sagt dette uten sell sitt eget liv.
Kong Salomo sverget ved Herren og sa: Må Gud gjøre slik mot meg og mer, dersom Adonja ikke har talt dette ordet mot sitt eget liv.
Da sverget kong Salomo ved Herren og sa: Måtte Gud straffe meg om ikke Adonja får betale for dette med sitt liv.
And the kynge sware by the LORDE, and sayde: God do this and that vnto me, Adonias shall haue spoken this agaynst his lyfe.
Then King Salomon sware by the Lorde, saying, God doe so to me and more also, if Adoniiah hath not spoken this worde against his owne life.
Then king Solomon sware by the Lord, saying: God do so and so to me, if Adonia haue not spoken this worde against his owne lyfe.
Then king Solomon sware by the LORD, saying, God do so to me, and more also, if Adonijah have not spoken this word against his own life.
Then king Solomon swore by Yahweh, saying, God do so to me, and more also, if Adonijah has not spoken this word against his own life.
And king Solomon sweareth by Jehovah, saying, `Thus doth God to me, and thus He doth add -- surely against his soul hath Adonijah spoken this word;
Then king Solomon sware by Jehovah, saying, God do so to me, and more also, if Adonijah hath not spoken this word against his own life.
Then king Solomon sware by Jehovah, saying, God do so to me, and more also, if Adonijah hath not spoken this word against his own life.
Then King Solomon took an oath by the Lord, saying, May God's punishment be on me if Adonijah does not give payment for these words with his life.
Then king Solomon swore by Yahweh, saying, "God do so to me, and more also, if Adonijah has not spoken this word against his own life.
King Solomon then swore an oath by the LORD,“May God judge me severely, if Adonijah does not pay for this request with his life!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Og nå, så sant Herren lever, han som har grunnfestet meg og satt meg på min far Davids trone og som har gjort meg et hus, slik han lovte: I dag skal Adonja dø.»
25Kong Salomo sendte Benaja, Jojadas sønn. Han gikk ut og slo ham i hjel, så han døde.
29Kongen sverget og sa: «Så sant Herren lever, han som har fridd min sjel fra all nød,
30slik vil jeg gjøre i dag som jeg har sverget for deg ved Herren, Israels Gud: Din sønn Salomo skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone i mitt sted.»
11Da sa Natan til Batseba, Salomos mor: «Har du ikke hørt at Adonja, Haggits sønn, er blitt konge, uten at vår herre David vet det?»
12Kom nå, la meg gi deg et råd, så kan du berge livet ditt og livet til din sønn Salomo.
13Gå inn til kong David og si: «Min herre konge, har ikke du sverget for din tjenestekvinne: Din sønn Salomo skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone? Hvorfor er da Adonja blitt konge?»
14Se, mens du ennå snakker der med kongen, skal jeg komme etter deg og bekrefte dine ord.
17Hun sa til ham: «Min herre, du har sverget ved Herren din Gud til din tjenestekvinne: Din sønn Salomo skal bli konge etter meg, og han skal sitte på min trone.»
18Men nå har Adonja blitt konge, og min herre kong David vet det ikke.
19Han har slaktet okser, gjøkalver og sauer i mengde og innbudt alle kongens sønner, presten Abiatar og Joab, hærføreren. Men din tjener Salomo har han ikke innbudt.
20Og nå, min herre konge, har hele Israel sine øyne rettet mot deg, for at du skal kunngjøre for dem hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham.
21Ellers, når min herre kongen går til hvile hos sine fedre, blir jeg og min sønn Salomo regnet som lovbrytere.
50Adonja ble redd for Salomo. Han sto opp, gikk av sted og grep tak i hornene på alteret.
51Det ble meldt Salomo: «Se, Adonja er redd for kong Salomo. Han har grepet tak i hornene på alteret og sier: La kong Salomo sverge til meg i dag at han ikke vil drepe sin tjener med sverd.»
52Salomo sa: «Hvis han viser seg å være en hederlig mann, skal ikke et hårstrå falle til jorden. Men blir det funnet noe ondt hos ham, skal han dø.»
22Kong Salomo svarte sin mor: «Hvorfor ber du om Abisjag, sjunamittinnen, til Adonja? Be heller om kongedømmet for ham—han er jo min eldre bror—ja, for ham og for presten Ebjatar og for Joab, Serujas sønn!»
42Kongen sendte bud, kalte Sjimi til seg og sa til ham: «Satte jeg deg ikke under ed ved Herren og advarte deg og sa: Den dagen du går ut og drar hit eller dit, skal du for visst vite at du skal dø? Da sa du til meg: Det er godt, ordet har jeg hørt.»
43Hvorfor har du da ikke holdt eden ved Herren og det budet jeg påla deg?
44Kongen sa videre til Sjimi: «Du vet selv, i ditt hjerte, all den ondskap du har gjort mot min far David. Nå lar Herren din ondskap komme tilbake på ditt eget hode.
45Men kong Salomo skal være velsignet, og Davids trone skal stå fast for Herrens ansikt til evig tid.»
46Kongen gav ordre til Benaja, Jojadas sønn. Han gikk ut, falt over ham og drepte ham. Slik ble kongedømmet styrket i Salomos hånd.
9Må Gud gjøre så mot Abner og mer til, om jeg ikke gjør mot David slik Herren har sverget ham,
24Natan sa: «Min herre konge, er det du som har sagt: Adonja skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone?»
25For i dag har han gått ned og slaktet okser, gjøkalver og sauer i mengde. Han har innbudt alle kongens sønner, hærførerne og presten Abiatar. Nå spiser og drikker de hos ham og sier: Leve kong Adonja!
26Men meg, din tjener, og presten Sadok og Benaja, Jojadas sønn, og din tjener Salomo har han ikke innbudt.
27Er dette skjedd på min herre kongens bud, uten at du har gjort dine tjenere kjent med hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham?»
43Jonatan svarte Adonja: «Tvert imot! Vår herre kong David har gjort Salomo til konge.»
36Da svarte Benaja, Jojadas sønn, kongen: «Amen! Må Herren, min herre kongens Gud, si det samme.»
37«Som Herren har vært med min herre kongen, slik være han med Salomo og gjøre hans trone større enn tronen til min herre kong David.»
23Men David sa: «Hva har jeg med dere å gjøre, sønner av Seruja, siden dere i dag vil være meg til motstand? Skulle noen i dag dø i Israel? Vet ikke jeg at jeg i dag er konge over Israel?»
31Han sa: Gud la det gå meg ille og verre til om Elisas, Sjafats sønns, hode blir sittende på ham i dag!
13Adonja, Haggits sønn, kom til Batseba, Salomos mor. Hun spurte: «Kommer du i fred?» Han svarte: «I fred.»
14Han sa: «Jeg har et ærend til deg.» Hun sa: «Tal!»
8Salomo sa til Gud: Du har vist stor godhet mot min far David og gjort meg til konge i hans sted.
16Og David sa til ham: Ditt blod komme over ditt eget hode! For din egen munn har vitnet mot deg da du sa at du hadde drept Herrens salvede.
8Se, hos deg er også Sjimi, Gera, en benjaminitten fra Bahurim. Han forbannet meg med en hard forbannelse den dagen jeg drog til Mahanaim. Men han kom ned til Jordan for å møte meg, og jeg sverget ved Herren at jeg ikke skulle drepe deg med sverd.
10Og David sa: «Så sant Herren lever: Enten slår Herren ham ned, eller dagen hans kommer og han dør, eller han går i krigen og omkommer.
13Ellers ville jeg ha satt mitt eget liv på spill, for ingenting blir skjult for kongen, og du ville ha holdt deg unna."
16Kongen sa: «Du skal dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.»
35Jeg bryter ikke min pakt, og det som gikk over mine lepper, det endrer jeg ikke.
18Batseba sa: «Godt, jeg skal tale med kongen for deg.»
11HERREN har sverget David en trofast ed, han går ikke tilbake på den: En av dine etterkommere vil jeg sette på din trone.
29Da det ble meldt kong Salomo at Joab hadde flyktet til Herrens telt og sto ved alteret, sendte Salomo Benaja, Jojadas sønn, med beskjed: «Gå og slå ham ned!»
1Da Davids dager nærmet seg slutten, gav han sin sønn Salomo dette påbudet og sa:
5Adonja, Haggits sønn, gjorde seg stor og sa: «Jeg skal være konge.» Han skaffet seg vogner og ryttere og femti mann som løp foran ham.
21Og nå, se, jeg vet at du skal bli konge, og at Israels kongedømme skal bli grunnfestet i din hånd.
47Og kongens tjenere er kommet for å velsigne vår herre kong David og har sagt: Må Gud gjøre Salomos navn større enn ditt navn og hans trone større enn din trone! Da bøyde kongen seg på sengen.
4Da vil Herren oppfylle det ordet han talte om meg: ‘Hvis dine sønner tar vare på sin vei og vandrer trofast for mitt ansikt av hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det aldri mangle en mann av deg på Israels trone.’
24Abraham sa: Jeg sverger.