Salmenes bok 89:35
Jeg bryter ikke min pakt, og det som gikk over mine lepper, det endrer jeg ikke.
Jeg bryter ikke min pakt, og det som gikk over mine lepper, det endrer jeg ikke.
Én gang har jeg svoret ved min hellighet: Jeg lyver ikke for David.
Jeg vil ikke bryte min pakt og ikke endre det som er gått ut av mine lepper.
En gang har jeg sverget ved min hellighet; jeg vil ikke lyve for David.
Jeg vil ikke bryte min pakt og ikke endre det som har gått ut av mine lepper.
En gang har jeg sverget ved min hellighet at jeg ikke vil lyve for David.
Jeg har sverget at jeg ikke vil ta til orde mot David.
Jeg vil ikke vanære min pakt, og ordet som har gått ut fra mine lepper, vil jeg ikke endre.
Jeg vil ikke bryte min pakt eller endre det som har gått ut av mine lepper.
En gang har jeg sverget ved min hellighet at jeg ikke vil lyve for David.
En gang har jeg sverget ved min hellighet at jeg ikke vil lyve for David.
En gang har jeg sverget ved min hellighet at jeg ikke vil lyve for David.
Jeg vil ikke vanhellige min pakt, og det som går ut fra mine lepper, vil jeg ikke forandre.
I will not violate my covenant or alter the word that has gone out of my lips.
Jeg vil ikke bryte min pakt, og det som går ut av mine lepper, vil jeg ikke endre.
Jeg vil ikke vanhellige min Pagt, og ikke forandre det, som gik ud af mine Læber.
Once have I sworn by my holiness that I will not lie unto David.
Én gang har jeg sverget ved min hellighet: Jeg vil ikke lyve for David.
Once have I sworn by my holiness that I will not lie to David.
Once have I sworn by my holiness that I will not lie unto David.
Én gang har jeg sverget ved min hellighet, jeg vil ikke lyve for David.
En gang har jeg sverget ved min hellighet, jeg lyver ikke til David.
En gang har jeg sverget ved min hellighet: Jeg vil ikke lyve for David.
Jeg har en gang sverget ved mitt hellige navn at jeg ikke vil svikte David.
My couenaunt wil I not breake, ner disanulle the thinge yt is gone out of my lippes.
I haue sworne once by mine holines, that I will not fayle Dauid, saying,
I haue sworne once by my holynesse: that I wyll not speake an vntrueth vnto Dauid.
Once have I sworn by my holiness that I will not lie unto David.
Once have I sworn by my holiness, I will not lie to David.
Once I have sworn by My holiness, I lie not to David,
Once have I sworn by my holiness: I will not lie unto David:
Once have I sworn by my holiness: I will not lie unto David:
I have made an oath once by my holy name, that I will not be false to David.
Once have I sworn by my holiness, I will not lie to David.
Once and for all I have vowed by my own holiness, I will never deceive David.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1En læresalme av Etan, esrahitten.
2Herrens miskunn vil jeg synge for evig, fra slekt til slekt vil jeg med min munn gjøre din trofasthet kjent.
3For jeg har sagt: Miskunn blir bygd for evig; du grunnfester din trofasthet i himmelen.
4Jeg har sluttet pakt med min utvalgte, jeg har svoret til David, min tjener:
33da vil jeg straffe deres overtredelse med staven og deres skyld med slag.
34Men min miskunn tar jeg ikke fra ham, og jeg svikter ikke min trofasthet.
10For Davids, din tjeners, skyld: avvis ikke din salvede.
11HERREN har sverget David en trofast ed, han går ikke tilbake på den: En av dine etterkommere vil jeg sette på din trone.
12Hvis sønnene dine holder min pakt og disse lovbudene som jeg vil lære dem, skal også deres sønner sitte på din trone til evig tid.
36Én gang har jeg svoret ved min hellighet: Jeg vil ikke lyve for David.
37Hans ætt skal være til evig tid, hans trone som solen for mitt ansikt.
38Som månen skal den stå fast til evig tid, et trofast vitne på himmelhvelvingen. Sela.
39Men du har forkastet og vraket, du har vært harm på din salvede.
29Kongen sverget og sa: «Så sant Herren lever, han som har fridd min sjel fra all nød,
30slik vil jeg gjøre i dag som jeg har sverget for deg ved Herren, Israels Gud: Din sønn Salomo skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone i mitt sted.»
27Han skal rope til meg: Du er min far, min Gud og klippen til min frelse.
28Også jeg gjør ham til den førstefødte, den høyeste blant jordens konger.
29Jeg vil bevare min miskunn mot ham til evig tid, og min pakt skal stå fast for ham.
30Jeg vil la hans ætt bestå til evig tid og hans trone som himmelens dager.
2Han som svor til HERREN og ga et løfte til Jakobs Mektige:
19For Herren er vårt skjold, den Hellige i Israel er vår konge.
20Den gang talte du i et syn til dine trofaste og sa: Jeg har gitt hjelp til en mektig, jeg har opphøyet en utvalgt mann av folket.
21Jeg fant David, min tjener; med min hellige olje har jeg salvet ham.
4Herren har sverget og angrer det ikke: Du er prest til evig tid på Melkisedeks vis.
49Hvem er den mannen som kan leve og ikke se døden, som kan fri sin sjel fra dødsrikets hånd? Sela.
106Jeg har svoret, og jeg vil holde det: å følge dine rettferdige rettsavgjørelser.
23Ved meg selv har jeg sverget; et rett ord har gått ut av min munn og skal ikke kalles tilbake: For meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge skal sverge.
5da vil jeg stadfeste tronen for ditt kongedømme over Israel til evig tid, slik jeg talte til David, din far: Det skal ikke mangle en mann av din slekt på Israels trone.
18så vil jeg stadfeste tronen for ditt kongedømme, slik jeg sluttet pakt med din far David og sa: Hos deg skal det aldri mangle en mann som hersker i Israel.
16og sa: Jeg sverger ved meg selv, sier Herren: Fordi du gjorde dette og ikke sparte sønnen din, den eneste,
9Dette er for meg som Noas dager: Slik jeg svor at Noas vann aldri mer skulle gå over jorden, slik har jeg nå sverget at jeg ikke mer vil bli vred på deg eller true deg.
14Derfor har jeg sverget ved Elis hus: Elis hus’ skyld skal aldri i evighet sones med slaktoffer eller grødeoffer.
21Og nå, se, jeg vet at du skal bli konge, og at Israels kongedømme skal bli grunnfestet i din hånd.
24Du har holdt det du lovte din tjener, min far David. Det du talte til ham med din munn, har du oppfylt med din hånd, slik det er i dag.
25Og nå, Herre, Israels Gud, hold for din tjener David, min far, det du lovte ham da du sa: Det skal aldri mangle en mann for deg som sitter på Israels trone, bare dine sønner tar vare på sin vei, så de vandrer for mitt ansikt slik du har vandret for mitt ansikt.
39Slik vil jeg ydmyke Davids ætt for dette, men ikke for alltid.
15Du har holdt det du lovte din tjener, min far David. Med din munn talte du, og med din hånd har du fullført det, slik det er i dag.
16Og nå, Herre, Israels Gud, hold for din tjener, min far David, det du lovte ham: Det skal ikke mangle en mann for deg som sitter på Israels trone, bare dine sønner passer på sin vei og vandrer etter min lov, slik du har vandret for mitt ansikt.
12«Han skal bygge et hus for meg, og jeg vil grunnfeste tronen hans til evig tid.»
13«Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn. Min miskunn skal jeg ikke ta fra ham, slik jeg tok den fra ham som var før deg.»
14«Jeg vil la ham stå fast i mitt hus og i mitt rike til evig tid, og tronen hans skal stå fast til evig tid.»
21da skal også min pakt med min tjener David brytes, så han ikke har en sønn som sitter på hans trone, og likeledes min pakt med de levittiske prestene, mine tjenere.
9Den han sluttet med Abraham, og sin ed til Isak.
34Og at han reiste ham opp fra de døde, så han ikke lenger skal vende tilbake til forråtnelse, har han sagt slik: Jeg vil gi dere de hellige og trofaste løftene til David.
17For så sier Herren: Det skal aldri mangle en mann av Davids ætt som sitter på tronen for Israels hus.
25Min trofasthet og min miskunn skal være med ham, og i mitt navn blir hans horn løftet.
17Der lar jeg et horn spire fram for David, jeg har gjort i stand en lampe for min salvede.
23Da sverget kong Salomo ved Herren: «Må Gud gjøre mot meg både nå og siden—Adonja har med denne bønnen talt mot sitt eget liv!
16«Ditt hus og ditt kongerike skal stå fast for alltid foran deg; din trone skal være grunnfestet til evig tid.»
25«Og nå, Herre Gud, la det ordet du har talt om din tjener og om hans hus, stå fast til evig tid, og gjør som du har talt.»