1 Samuelsbok 14:20
Saul og hele folket som var med ham, samlet seg og kom fram til kampen. Og se, der var hver manns sverd vendt mot hans neste; det var en meget stor forvirring.
Saul og hele folket som var med ham, samlet seg og kom fram til kampen. Og se, der var hver manns sverd vendt mot hans neste; det var en meget stor forvirring.
Saul og alt folket som var med ham, samlet seg og kom fram til striden. Og se, hver manns sverd var vendt mot hans neste; det ble en meget stor forvirring.
Saul samlet sammen hele folket som var med ham, og de kom til striden. Og se, hver manns sverd var vendt mot hans egen neste; det var en meget stor forvirring.
Saul og alt folket som var med ham, samlet seg og kom til slaget. Og se, den enes sverd var vendt mot den andre, og forvirringen var svært stor.
Saul og alt folket som var med ham, samlet seg og gikk til slaget. Og se, der var det at hvert sverd var vendt mot sin neste, en veldig forvirring.
Saul og hele folket som var med ham samlet seg, og kom til striden; og se, hver mann vendte sitt sverd mot sin neste, og det var en veldig stor forvirring.
Og Saul og alt folket som var med ham, samlet seg, og de kom til kampen, og se, hver manns sverd var vendt mot sin neste, og det var stor forvirring.
Saul og alt folket med ham samlet seg og gikk til kamp, og se, de slo hverandre med sverdet, og det var stor forvirring.
Saul og alt folket som var med ham, ble samlet. Da de kom til kampen, se, var alle fiender i ferd med å slå hverandre med sverdet, en stor forvirring.
Saul og alt folket som var med ham, samlet seg og gikk til kampen, og se, hver mann var vendt mot sin neste, og det var en veldig forvirring.
Saul og alle som var med ham samlet seg og dro til slaget, og se, hvert sverd var vendt mot et annet, og det oppsto et stort sammenbrudd.
Saul og alt folket som var med ham, samlet seg og gikk til kampen, og se, hver mann var vendt mot sin neste, og det var en veldig forvirring.
Saul og hele folket som var med ham, samlet seg og gikk til slaget. Og se, hver manns sverd var vendt mot hans nabo, og det var en stor forvirring.
Then Saul and all his men assembled and went to the battle, and they found the Philistines in total confusion, striking each other with their swords.
Saul og alt folket som var med ham, samlet seg og dro til slagmarken, og se, hver manns sverd var rettet mot hans nabo i det store opprøret.
Og Saul og alt det Folk, som var hos ham, bleve sammenkaldte, og de kom til Krigen; og see, den Enes Sværd var imod den Andens, (og der var) en saare stor Forstyrring.
And Saul and all the people that were with him assembled themselves, and they came to the battle: and, behold, every man's sword was against his fellow, and there was a very great discomfiture.
Saul og alt folket med ham samlet seg, de kom til slaget, og se, hver manns sverd var mot hans neste; det ble en stor forvirring.
Then Saul and all the people with him assembled and went into battle; and behold, every man's sword was against his fellow, and there was very great confusion.
And Saul and all the people that were with him assembled themselves, and they came to the battle: and, behold, every man's sword was against his fellow, and there was a very great discomfiture.
Saul og hele folket som var med ham, samlet seg og dro til kampen, og se, hver manns sverd var vendt mot hans nabo, og det var en meget stor forvirring.
Saul og alt folket med ham ble kalt sammen til kamp, og se, hver mann hadde snudd sitt sverd mot sin neste, og det var en stor forvirring.
Saul og hele folket som var med ham, samlet seg og gikk til slaget. Se, alles sverd var vendt mot sin medmann, og det var en stor forvirring.
Saul og folket som var med ham samlet seg, og de gikk inn i slaget, og hver manns sverd var vendt mot hans sidemann, og det var stor forvirring.
And Saul cried, and all the people that was with him, and came to the battayll. And beholde, euery mans swerde was agaynst another, and there was a very greate rumoure.
And Saul was assembled with all the people that were with him, and they came to the battell: and behold, euery mans sworde was against his fellow, and there was a very great discomfiture.
And Saul ioyned him selfe vnto al the people that were with him, & they came to the battell, and behold euery mans sword was against his felow, and there was a very great discomfiture.
And Saul and all the people that [were] with him assembled themselves, and they came to the battle: and, behold, every man's sword was against his fellow, [and there was] a very great discomfiture.
Saul and all the people who were with him were gathered together, and came to the battle: and, behold, every man's sword was against his fellow, [and there was] a very great confusion.
And Saul is called, and all the people who `are' with him, and they come in unto the battle, and, lo, the sword of each hath been against his neighbour -- a very great destruction.
And Saul and all the people that were with him were gathered together, and came to the battle: and, behold, every man's sword was against his fellow, `and there was' a very great discomfiture.
And Saul and all the people that were with him were gathered together, and came to the battle: and, behold, every man's sword was against his fellow, [and there was] a very great discomfiture.
And Saul and all the people with him came together and went forward to the fight: and every man's sword was turned against the man at his side, and there was a very great noise.
Saul and all the people who were with him were gathered together, and came to the battle: and behold, every man's sword was against his fellow, [and there was] a very great confusion.
Saul and all the army that was with him assembled and marched into battle, where they found the Philistines in total panic killing one another with their swords.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Hebreerne som tidligere hadde vært hos filisterne og hadde dratt opp med dem i leiren rundt omkring, sluttet seg også til Israel – til dem som var med Saul og Jonatan.
22Alle israelittene som hadde gjemt seg i Efraims fjell-land, hørte at filisterne flyktet. Også de satte etter dem i kampen.
15Da kom det skrekk i leiren, ute på marken og blant hele folket. Forposten og røverflokken skjelvet de også. Jorden skalv, og det ble til en skjelving fra Gud.
16Sauls vakter i Gibea i Benjamin så at mengden smeltet bort og løp hit og dit.
17Da sa Saul til folket som var hos ham: Ta manntall og se hvem som har gått fra oss! De tok manntall, og se, Jonatan og våpenbæreren hans var borte.
22Slik var det på kampdagen at det ikke fantes sverd eller spyd i hånden på noen av folket som var hos Saul og Jonatan; bare hos Saul og hans sønn Jonatan ble det funnet.
4Hele Israel hørte det sagt: «Saul har slått filisternes forpost, og nå er Israel blitt motbydelig for filisterne.» Da ble folket kalt sammen og fulgte Saul til Gilgal.
8Kampen blusset opp igjen. David dro ut og kjempet mot filisterne, han påførte dem et stort nederlag, og de flyktet for ham.
19Saul, de og hele Israel var i Eladalen og kjempet mot filisterne.
1Filisterne førte krig mot Israel. Israelittene flyktet for filisterne, og mange falt og døde på fjellet Gilboa.
2Filisterne forfulgte Saul og sønnene hans; de drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.
3Kampen ble hard mot Saul. Bueskytterne fant ham, og han ble hardt såret av dem.
4Da sa Saul til våpenbæreren sin: «Trekk sverdet ditt og stikk meg ned med det, så ikke disse uomskårne kommer og mishandler meg.» Men våpenbæreren ville ikke; han var svært redd. Da tok Saul sverdet og kastet seg over det.
5Da våpenbæreren hans så at Saul var død, kastet også han seg over sverdet og døde.
11Da Saul og hele Israel hørte filisterens ord, ble de motløse og svært redde.
4Filisterne samlet seg og kom og slo leir i Sjunem. Saul samlet hele Israel, og de slo leir på Gilboa.
5Da Saul så filisternes leir, ble han redd, og hjertet hans skalv sterkt.
16Saul og hans sønn Jonatan og folket som var hos dem, holdt til i Geba i Benjamin; filisterne lå i leir ved Mikmas.
1Filisterne var i krig med Israel, og Israels menn flyktet for filisterne; mange falt døde på Gilboa-fjellet.
2Filisterne kom tett innpå Saul og sønnene hans, og de drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.
3Kampen ble hard mot Saul, og bueskytterne kom over ham, menn med bue; han ble hardt såret av bueskytterne.
4Da sa Saul til våpenbæreren sin: «Trekk sverdet ditt og stikk meg ned med det, så ikke disse uomskårne kommer og stikker meg ned og mishandler meg.» Men våpenbæreren ville ikke, for han var svært redd. Da tok Saul sverdet og kastet seg over det.
5Da våpenbæreren så at Saul var død, kastet også han seg over sverdet sitt og døde sammen med ham.
2Saul og israelittene samlet seg og slo leir i Eladalen. De stilte opp slaglinjen mot filisterne.
40Da sa han til hele Israel: Dere stiller dere på den ene siden, og jeg og min sønn Jonatan stiller oss på den andre. Folket sa til Saul: Gjør det som er godt i dine øyne.
7Der ble Israelsfolket slått av Davids menn, og nedslaktingen ble stor den dagen: tjue tusen mann.
52Krigen mot filisterne var hard alle Sauls dager. Og hver gang Saul så en mektig mann eller en krigersk kar, tok han ham inn i sin tjeneste.
46Deretter oppga Saul jakten på filisterne, og filisterne dro til sine steder.
47Da Saul hadde tatt kongemakten over Israel, førte han krig på alle kanter mot alle sine fiender: mot Moab, mot ammonittene, mot Edom, mot kongene i Soba og mot filisterne. Overalt hvor han vendte seg, vant han seier.
48Han handlet tappert, han slo Amalek og berget Israel fra den som plyndret dem.
1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes forpost på den andre siden der borte! Men han fortalte det ikke til sin far.
2Saul holdt til i utkanten av Gibea, under granatepletreet ved Migron. Med ham var omkring seks hundre mann.
19Mens Saul talte med presten, tiltok larmen som var i filisternes leir mer og mer. Da sa Saul til presten: Trekk hånden tilbake!
10Så gikk filisterne til kamp, og Israel ble slått. De flyktet, hver til sitt telt, og tapet var svært stort. Tretti tusen fotsoldater av Israel falt.
16De grep hver sin mann i hodet, og hver stakk sverdet i siden på sin motpart, og de falt sammen. Det stedet fikk navnet Helkat-Hassurim, som er i Gibeon.
17Den dagen ble kampen svært hard, og Abner og Israels menn ble slått av Davids tjenere.
38Da sa Saul: Kom hit, alle folkets ledere! Finn ut og se hvordan denne synden er oppstått i dag.
7Da alle israelittene som var i dalen, så at de hadde flyktet og at Saul og sønnene hans var døde, forlot de byene sine og flyktet. Så kom filisterne og bosatte seg der.
8Dagen etter kom filisterne for å plyndre de falne. Da fant de Saul og sønnene hans liggende falne på fjellet Gilboa.
2Saul valgte seg tre tusen av Israel. To tusen var med Saul ved Mikmas og i fjellområdet ved Betel, og tusen var med Jonatan i Gibea i Benjamin. Resten av folket sendte han hjem, hver til sitt telt.
21Israel og filisterne stilte seg opp, linje mot linje.
4Da sa David til ham: Hva har hendt? Fortell meg! Han svarte: Folket har flyktet fra kampen, og mange av folket har falt og er døde. Også Saul og sønnen hans Jonatan er døde.
2Filisterne stilte seg opp mot Israel. Så brøt kampen løs, og Israel ble slått av filisterne. De felte omkring fire tusen mann på slagmarken.
26Saul gikk på den ene siden av fjellet, og David og mennene hans på den andre. David skyndte seg for å komme seg bort fra Saul, og Saul og mennene hans holdt på å omringe David og hans menn for å gripe dem.
7Han tok et par okser, stykket dem opp og sendte stykkene over hele Israels område med sendebud som sa: «Den som ikke drar ut etter Saul og Samuel, slik skal det gjøres med buskapen hans!» Da falt Herrens redsel over folket, og de dro ut som én mann.
13Jonatan klatret opp på hender og føtter, og våpenbæreren hans etter ham. De falt for Jonatan, og våpenbæreren drepte dem etter ham.
4Saul kalte folket sammen og mønstret dem i Telaim: to hundre tusen fotsoldater og ti tusen av Juda.
8Da kalte Saul sammen hele folket til krig for å dra ned til Kegila og beleire David og hans menn.
1Saul talte med sønnen sin Jonatan og med alle tjenerne sine om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, var svært glad i David.
30Hvor mye mer om folket hadde fått spise fritt i dag av byttet de fant hos fienden! Da ville ikke slaget mot filisterne vært så lite.