1 Samuelsbok 14:19
Mens Saul talte med presten, tiltok larmen som var i filisternes leir mer og mer. Da sa Saul til presten: Trekk hånden tilbake!
Mens Saul talte med presten, tiltok larmen som var i filisternes leir mer og mer. Da sa Saul til presten: Trekk hånden tilbake!
Mens Saul talte med presten, økte larmen i filisternes leir mer og mer. Da sa Saul til presten: Trekk hånden tilbake!
Mens Saul talte med presten, økte larmen i filisternes leir mer og mer. Da sa Saul til presten: Trekk hånden tilbake!
Mens Saul talte med presten, økte larmen i filistrenes leir mer og mer. Da sa Saul til presten: Trekk hånden tilbake.
Mens Saul snakket med presten, økte forvirringen i filisternes leir, og det ble mer og mer høylytt. Da sa Saul til presten: «Trekk din hånd tilbake.»
Og mens Saul snakket med presten, økte støyen i filisternes leir og ble høyere og høyere; og Saul sa til presten: "Trekk din hånd tilbake."
Og det skjedde mens Saul snakket med presten at lyden i filisternes leir økte og ble høyere. Saul sa til presten: "Trekk bort hånden din."
Mens Saul snakket med presten, økte larmen i filisternes leir. Saul sa til presten: «Trekke hånden tilbake.»
Mens Saul talte med presten, økte bråket i filistrenes leir, så Saul sa til presten: «Trekk din hånd tilbake.»
Mens Saul snakket med presten, økte støyen fra filisternes leir stadig mer. Saul sa til presten: Trekk hånden din tilbake.
Mens Saul talte med presten, økte lyden fra den filistinske hæren, og han sa til presten: «Trekk hånden tilbake.»
Mens Saul snakket med presten, økte støyen fra filisternes leir stadig mer. Saul sa til presten: Trekk hånden din tilbake.
Mens Saul snakket med presten, ble larmen i filisternes leir stadig høyere. Da sa Saul til presten: "Trekk tilbake hånden din!"
While Saul was talking to the priest, the commotion in the Philistine camp kept increasing. So Saul said to the priest, 'Withdraw your hand.'
Mens Saul talte til presten, økte opprøret i filisternes leir mer og mer. Da sa Saul til presten: «Trekk hånden tilbake.»
Og det skede, der Saul endnu talede med Præsten, at det Bulder, som var i Philisternes Leir, det fik Fremgang og blev stort; da sagde Saul til Præsten: Borttag din Haand.
And it came to pass, while Saul talked unto the priest, that the noise that was in the host of the Philistines went on and increased: and Saul said unto the priest, Withdraw thine hand.
Det skjedde mens Saul snakket med presten, at lyden fra filisternes leir økte, og Saul sa til presten: 'Trekk din hånd tilbake.'
While Saul talked to the priest, the tumult in the camp of the Philistines continued to increase, so Saul said to the priest, "Withdraw your hand."
And it came to pass, while Saul talked unto the priest, that the noise that was in the host of the Philistines went on and increased: and Saul said unto the priest, Withdraw thine hand.
Det skjedde mens Saul snakket med presten, at bulderet i filisternes leir økte. Saul sa til presten: Trekk din hånd tilbake.
Mens Saul talte med presten, ble larmen i filisternes leir større og større, og Saul sa til presten: «Trekk hånden tilbake!»
Mens Saul snakket med presten, fortsatte tumulten i filisternes leir å vokse og ble kraftigere. Saul sa til presten: Ta hånden tilbake!
Mens Saul snakket med presten, ble larmen fra filisternes leir sterkere og sterkere; Saul sa til presten: Trekk hånden tilbake.
And it came to pass, while Saul talked unto the priest, that the tumult that was in the camp of the Philistines went on and increased: and Saul said unto the priest, Withdraw thy hand.
And whyle Saul was yet speakynge to the prest, the multitude in the Philistynes hoost gat vp, ranne, and was greate. And Saul sayde vnto the prest: Withdrawe thine hande.
And while Saul talked vnto the Priest, the noyse that was in the hoste of the Philistims, spred farther abroade, and encreased: therefore Saul said vnto the Priest, Withdraw thine hand.
And while Saul talked vnto ye priest, the noyse that was in the hoaste of the Philistines spred farther abrode and encreased. And Saul sayd vnto the priest: Withdrawe thyne hande.
And it came to pass, while Saul talked unto the priest, that the noise that [was] in the host of the Philistines went on and increased: and Saul said unto the priest, Withdraw thine hand.
It happened, while Saul talked to the priest, that the tumult that was in the camp of the Philistines went on and increased: and Saul said to the priest, Withdraw your hand.
And it cometh to pass, while Saul spake unto the priest, that the noise which `is' in the camp of the Philistines goeth on, going on and becoming great, and Saul saith unto the priest, `Remove thy hand.'
And it came to pass, while Saul talked unto the priest, that the tumult that was in the camp of the Philistines went on and increased: and Saul said unto the priest, Withdraw thy hand.
And it came to pass, while Saul talked unto the priest, that the tumult that was in the camp of the Philistines went on and increased: and Saul said unto the priest, Withdraw thy hand.
Now while Saul was talking to the priest, the noise in the tents of the Philistines became louder and louder; and Saul said to the priest, Take back your hand.
It happened, while Saul talked to the priest, that the tumult that was in the camp of the Philistines went on and increased: and Saul said to the priest, "Withdraw your hand!"
While Saul spoke to the priest, the panic in the Philistines’ camp was becoming greater and greater. So Saul said to the priest,“Withdraw your hand!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Da kom det skrekk i leiren, ute på marken og blant hele folket. Forposten og røverflokken skjelvet de også. Jorden skalv, og det ble til en skjelving fra Gud.
16Sauls vakter i Gibea i Benjamin så at mengden smeltet bort og løp hit og dit.
17Da sa Saul til folket som var hos ham: Ta manntall og se hvem som har gått fra oss! De tok manntall, og se, Jonatan og våpenbæreren hans var borte.
18Saul sa til Ahia: Kom hit med Guds ark! For Guds ark var den dagen hos israelittene.
36Saul sa: La oss dra ned etter filisterne i natt, plyndre dem til det lysner av morgenen og ikke la noen bli igjen! De svarte: Gjør det som er godt i dine øyne. Men presten sa: La oss tre fram for Gud her.
37Saul spurte Gud: Skal jeg dra ned etter filisterne? Vil du gi dem i Israels hånd? Men han svarte ham ikke den dagen.
38Da sa Saul: Kom hit, alle folkets ledere! Finn ut og se hvordan denne synden er oppstått i dag.
20Saul og hele folket som var med ham, samlet seg og kom fram til kampen. Og se, der var hver manns sverd vendt mot hans neste; det var en meget stor forvirring.
21Hebreerne som tidligere hadde vært hos filisterne og hadde dratt opp med dem i leiren rundt omkring, sluttet seg også til Israel – til dem som var med Saul og Jonatan.
46Deretter oppga Saul jakten på filisterne, og filisterne dro til sine steder.
8Kampen blusset opp igjen. David dro ut og kjempet mot filisterne, han påførte dem et stort nederlag, og de flyktet for ham.
9Da kom en ond ånd fra Herren over Saul mens han satt i huset sitt med spydet i hånden; David spilte på lyren.
4Filisterne samlet seg og kom og slo leir i Sjunem. Saul samlet hele Israel, og de slo leir på Gilboa.
5Da Saul så filisternes leir, ble han redd, og hjertet hans skalv sterkt.
15Samuel sa til Saul: Hvorfor har du uroet meg ved å kalle meg opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød. Filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke lenger, verken ved profeter eller ved drømmer. Derfor har jeg kalt på deg for at du skal gjøre kjent for meg hva jeg skal gjøre.
11Da Saul og hele Israel hørte filisterens ord, ble de motløse og svært redde.
19Saul, de og hele Israel var i Eladalen og kjempet mot filisterne.
1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes forpost på den andre siden der borte! Men han fortalte det ikke til sin far.
2Saul holdt til i utkanten av Gibea, under granatepletreet ved Migron. Med ham var omkring seks hundre mann.
3Ahia, sønn av Ahitub, bror til Ikabod, sønn av Pinehas, Elis sønn, var prest for Herren i Sjilo og bar efoden. Folket visste ikke at Jonatan var gått.
27Da kom en budbærer til Saul og sa: Skynd deg og kom, for filisterne har brutt inn i landet.
6Da filisterne hørte lyden av ropet, sa de: Hva er dette store ropet i hebrernes leir? Så forsto de at Herrens paktkiste var kommet inn i leiren.
11Kongen sendte da bud for å kalle til seg Ahimelek, Ahitubs sønn, presten, og hele hans fars hus, prestene som var i Nob. De kom alle til kongen.
12Saul sa: «Hør nå, Ahitubs sønn!» Han svarte: «Her er jeg, herre.»
13Saul sa til ham: «Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg, ved at du ga ham brød og sverd og søkte råd hos Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg for å ligge i bakhold, slik som i dag?»
19Herren vil også overgi Israel sammen med deg i filisternes hånd. I morgen skal du og sønnene dine være hos meg. Også Israels leir vil Herren overgi i filisternes hånd.
12Saul ble redd for David, fordi Herren var med ham, men hadde vendt seg bort fra Saul.
13Da fjernet Saul ham fra seg og satte ham til øverste over tusen. Han gikk ut og kom inn foran folket.
27Mens de var på vei ned mot utkanten av byen, sa Samuel til Saul: «Si til tjeneren at han skal gå foran oss.» Han gikk forbi. «Men du, stå stille nå, så skal jeg la deg høre Guds ord.»
31Da de hørte ordene som David hadde sagt, fortalte de det for Saul, og han lot ham hente.
9David sa til Ahimelek: Finnes det her for hånden et spyd eller et sverd? For verken mitt sverd eller mine våpen tok jeg i hånden, for kongens ærend hastet.
10Neste dag kom en ond ånd fra Gud over Saul, og han ravet inne i huset. David spilte på lyren med hånden, som han gjorde dag etter dag, og spydet var i Sauls hånd.
3Da folket kom tilbake til leiren, sa Israels eldste: Hvorfor har Herren i dag slått oss foran filisterne? La oss hente Herrens paktkiste fra Sjilo, så den kan komme midt iblant oss og frelse oss fra våre fienders hånd.
11Samuel sa: «Hva er det du har gjort?» Saul svarte: «Da jeg så at folket spredte seg bort fra meg, at du ikke kom til den fastsatte tiden, og at filisterne hadde samlet seg ved Mikmas,
12da sa jeg: Nå kommer filisterne ned mot meg til Gilgal, og jeg har ikke søkt Herrens velvilje. Derfor tvang jeg meg og bar fram brennofferet.»
41Filisteren kom nærmere og nærmere mot David, og skjoldbæreren gikk foran ham.
23Hver gang den onde ånden fra Gud kom over Saul, tok David harpen og spilte. Da fikk Saul lindring; det ble godt for ham, og den onde ånden forlot ham.
16Da sa Samuel til Saul: Hold opp! Så vil jeg fortelle deg hva Herren sa til meg i natt. Han svarte: Tal!
2Filisterne kalte sammen prestene og spåmennene og sa: Hva skal vi gjøre med Herrens paktkiste? Si oss hvordan vi skal sende den tilbake til stedet den hører hjemme.
17Kongen sa til livvaktene som stod omkring ham: «Gå rundt og drep HERRENS prester! For også de holder med David; de visste at han var på flukt, og de fortalte meg det ikke.» Men kongens tjenere ville ikke rekke ut hånden for å slå HERRENS prester.
4Hele Israel hørte det sagt: «Saul har slått filisternes forpost, og nå er Israel blitt motbydelig for filisterne.» Da ble folket kalt sammen og fulgte Saul til Gilgal.
52Krigen mot filisterne var hard alle Sauls dager. Og hver gang Saul så en mektig mann eller en krigersk kar, tok han ham inn i sin tjeneste.
13Men filisterne kom igjen og bredte seg ut i dalen.
9Filisterne kom og bredte seg utover i Refaimdalen.
4Da sa Saul til våpenbæreren sin: «Trekk sverdet ditt og stikk meg ned med det, så ikke disse uomskårne kommer og stikker meg ned og mishandler meg.» Men våpenbæreren ville ikke, for han var svært redd. Da tok Saul sverdet og kastet seg over det.
2Saul og israelittene samlet seg og slo leir i Eladalen. De stilte opp slaglinjen mot filisterne.
21Kvinnen kom bort til Saul og så at han var svært skremt. Hun sa til ham: Se, din tjenestekvinne har lyttet til din røst. Jeg satte livet mitt på spill og gjorde det du sa til meg.
27Samuel vendte seg for å gå. Da grep Saul tak i kanten av kappen hans, og den revnet.
10Mens Samuel ofret brennofferet, rykket filisterne fram for å føre krig mot Israel. Men Herren tordnet med veldig drønn den dagen over filisterne, brakte dem i forvirring, og de led nederlag for Israel.
37Og David sa: «Herren, som berget meg fra løvens og fra bjørnens hånd, han skal berge meg fra denne filisterens hånd.» Da sa Saul til David: «Gå, og Herren være med deg.»